Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Du vil nok ikke ha noen garanti for at hunden ikke vil vise jaktinstinkt, men såkalte selskapshunder mops, bulldog, papillion, chi, tibetansk spaniel etc. er vel de som har minst sånn i utgangspunktet. Men det er mange mange hunder som fint kan gå løse i skog og mark, uansett rase, også de med jakthunder. det gjelder bare å trene fra de er små. Jeg har en rase som har mye jaktinnstinkt, men jeg har min løs på tur i marka og har god innkalling. Andre som har samme rase, kan ikke ha sin løs fordi da stikker de hvis de ser noe, så det er veldig ulikt mellom individer.

Skrevet

Du vil nok ikke ha noen garanti for at hunden ikke vil vise jaktinstinkt, men såkalte selskapshunder mops, bulldog, papillion, chi, tibetansk spaniel etc. er vel de som har minst sånn i utgangspunktet. Men det er mange mange hunder som fint kan gå løse i skog og mark, uansett rase, også de med jakthunder. det gjelder bare å trene fra de er små. Jeg har en rase som har mye jaktinnstinkt, men jeg har min løs på tur i marka og har god innkalling. Andre som har samme rase, kan ikke ha sin løs fordi da stikker de hvis de ser noe, så det er veldig ulikt mellom individer.

Papilloner har MYE jaktinnstinkt slik jeg kjenner dem, så jeg synes ikke det er et godt forslag hvis man ikke vil ha jaktinnstinkt altså. Selv om de er små er det ikke allright at de løper etter vilt. Leja blir gal når hun ser andre dyr, enten det er katter eller fugler..

Tror jaktinnstinkt er ganske individavhengig jeg også. Og at oppdragelse og god innkalling er helt essensielt. Jeg ville satset på å finne en rase som er førerorientert. En hund som bryr seg veldig om å holde seg med eieren vil kunne klare å beherske jaktinteresse dersom det betyr mer for den å "være trofast". Vannhunden min er sånn. Men min venninnes vannhunder er stikk motsatt. Så vanskelig å vite hva man får. Men som djervekvinnen sa, typiske selskapshunder med unntak kan jo være et alternativ. Eller kanskje en stor, vennlig rase som f.eks. berner sennen (koriger meg gjerne om det er et dårlig forslag)? Og det er kan jo være en fordel å velge raser som aldri egentlig er vært avlet for å jakte.

Du må ha flere kriterier å gå etter også tror jeg. Størrelse, aktivitetsnivå, erfaring du har fra før osv. er viktige ting å ta med i betraktningen.

Guest Yellow
Skrevet

Ville først og fremst kikket på selskapsrasene. Selvom det aldri er noen garanti, og sosialisering på forskjellige dyr fra ung alder kan atpåtil sikkert ha en del å si.

Min er iallefall oppvokst med alt av smådyr, og ville aldri funnet på å skade så mye som en liten rottebaby. Men er nok også sikkert medfødt med generelt lite jaktinstinkt.

Skrevet

Mange av selskapshundene, retrieverne(?) og andre raser som er kjent for og være førerorienterte. Det må selvfølgelig trenes på, men min erfaring er at det er lettere og bryte jakt på en førerorientert rase enn en spisshund feks, fordi de er mer trenbare og er skrudd sammen på forskjellige måter. Noen garanti har man vell sjeldent når det er snakk om hunder, uansett hvilke egenskaper man er ute etter, men noen raser, og linjer innenfor rasen, gir ivertfall et bedre utgangspunkt og en større sannsynlighet for at man får det man vil ha.

Hva annet enn lite jaktinnstinkt ønsker du deg i en hund? Størrelse, pelstype/grad av pelsstell, noe du vil bruke hunden til utenom tur, hvor mye tur ser du for deg at du har lyst til og gå hver dag osv.

Skrevet

De fleste hunder har vel en form for jaktinstinkt uansett rase. Tibetansk terrier holder seg Veldig tett til eier, men du skal like å stelle pels om du ikke klipper den ned. Mange som klipper "bamseklipp" når de ikke skal stilles :)

Skrevet

Og jage duer :aww::P

...og svaler, og blader, og mus og rotter og elg og rev og katter og rådyr og skygger og vanndråper og -bobler og frosker og vepser og humler og fluer og lemen og kaniner og harer og høner og mindre hunder og og... :rolleyes2:
  • Like 1
Skrevet

...og svaler, og blader, og mus og rotter og elg og rev og katter og rådyr og skygger og vanndråper og -bobler og frosker og vepser og humler og fluer og lemen og kaniner og harer og høner og mindre hunder og og... :rolleyes2:

Høres ut som Leja, altså papillon. Har virkelig aldri vært borti en hund som konstant skal ta noe og fange det. Alt som flyr forbi på bakken av løv og grus tilogmed. :P 100% ulik Chessea der.

Skrevet

Du har jo de gjeterhundene som drar ut på jakt og løper og løper og løper, også har du de som holder seg nærme deg, som Grumpy og du har de midt imellom. Så det er jo ingen fasit :) Border collien jeg hadde før var den minst førerorienterte hunden jeg har hatt, mens han jeg har nå er helt på den andre siden av skalaen igjen.

Også synes jeg det er en viss forskjell på det å stikke for å finne dyr å jage og det å holde seg i nærheten og løpe etter et dyr når det dukker opp. Det gjør vel alle hunder utenom de helt daue :P

Skrevet

Flere nevner retrievere her, og jeg ville nok ikke gått for det om jeg skulle ha en rase som var så og si jaktfri. Jeg har møtt flere golden med jaktinstingt på plass. Min egen kan jeg omtrent ikke ha løs, for da stikker hun etter spor, eller bare for å finne spor. Kommer det et dyr og hun er løs kan jeg bare glemme å rope henne tilbake.

Mange golden er førerorienterte og stort sett greie å ha løs, men det finnes også mange som ikke er det. Derfor ville jeg ikke tatt sjansen på det. Kan jo selvfølgelig se litt på linjer osv, men det er ikke noen garantier.

Ville nok også sett på selskapshundrasene, evt noen gjeterhundraser, men du kan være "uheldig" å få jaktinstingt i alle raser vil jeg tro.

Skrevet

Du har jo spurt om det samme i en annen tråd med litt annen vinkling :) Litt artig å se at du får likelydende svar her. En hund er jo i utgangspunktet et rovdyr med et rovdyrs drifter og instinkter. Poenget er vel at man i utgangspunktet må ha en funksjonell innkalling på hunden sin. Selv da har man ingen garantier for at bikkja hører den dagen rådyret krysser stien med alle sine fristende dufter og fluktatferd ... Ingen av hundene jeg har eller har hatt er likeglade til vilt. Den minste vi har nå, syntes plutselig en rådyrkalv var en passende lekekamerat og jammen meg ble hun akutt døv. Det gikk jo bra, jeg fikk tak i henne, kalven fant mammaen sin (mora kom) og vi gikk fulle av skam (meg) ut av skogen igjen. Dette er en hund som alltid hører, aldri stikker av, er svært veloppdragen og har aldri brydd seg om rådyr før. Så under de rette betingelser, kan selv verdens enkleste hund forvandles til et jagende villdyr (altså, hun skulle "bare" leke og de løp ved siden av hverandre litt rundt ved stien, men det var garantert en urettferdig lek). I den andre tråden ville du ikke ha svar som "alle hunder kan gå løs om du trener den til det" eller noe sånt. Men altså, det finnes ingen jaktfri hunderase. Noen har mer drifter enn andre, selvfølgelig. Noen er "enklere" å dressere enn andre. Det koker nå ned til oppdragelse og kontroll, uansett hvordan du snur og vender på det.

  • Like 3
Skrevet

Gjeterhunder har vel generelt sett ikke så mye av den typen jaktinstinkt, og holder seg ofte nærme fører.

Gjeterhundene er bare førerorienterte. Men en gjeterhund drives jo av jaktinnstinktet... Og selv om de mangler det siste leddet i kjeden; å drepe, så kan de gjøre mye skade på vilt og dyrebabyer med å "gjete" dem slitne og/eller vekk fra mammadyret. My har mye gjeterinnstinkt OG jaktinnstinkt. Er ikke jeg obs når hun er løs, så flyr hun etter fugler, katter og alt som beveger på seg. Eneste som stopper henne da er min sint-stemme. :P Hun gjør ikke dyrene noe, men om hun får muligheten kan hun jo slite dem skikkelig ut og jage dem langt avgårde

Skrevet

Papilloner har MYE jaktinnstinkt slik jeg kjenner dem, så jeg synes ikke det er et godt forslag hvis man ikke vil ha jaktinnstinkt altså. Selv om de er små er det ikke allright at de løper etter vilt. Leja blir gal når hun ser andre dyr, enten det er katter eller fugler..

Hva med at det faktisk er individ forskjeller, Tinka er heeelt ulik Leja på det punktet og det tror jeg IA og Ida også kan signere på. Hun er 100% problemfri og ha løs, og det gjelder så godt som OVERALT.

Har tilogmed kalt henne inn når hun lekte med noen jacker som skulle jage rådyr, og hun kom tilbake til meg som en kule. MEEN mulig det er en forskjell der på papillon og phalene som jeg ikke visste om, for andre phalener jeg har møtt har vært like greie å gå løse med.

  • Like 1
Skrevet

Hva med at det faktisk er individ forskjeller, Tinka er heeelt ulik Leja på det punktet og det tror jeg IA og Ida også kan signere på. Hun er 100% problemfri og ha løs, og det gjelder så godt som OVERALT.

Har tilogmed kalt henne inn når hun lekte med noen jacker som skulle jage rådyr, og hun kom tilbake til meg som en kule. MEEN mulig det er en forskjell der på papillon og phalene som jeg ikke visste om, for andre phalener jeg har møtt har vært like greie å gå løse med.

Jeg tror Tinka er ganske unik, jeg :heart: Hun har nok fått en god oppdragelse i barndomshjemmet sitt, skal du se :D

  • Like 1
Skrevet

Som det ble sagt på chatten i går når du spurte der:

Ingen raser kommer med en slik garanti, du blir faktisk nødt til å trene hunden for å få det til. I tillegg er det individavhengig. Man har med andre ord ingen garanti basert på rase på at man kan ha hunden løs, så derfor bør du finne ut hvilke andre egenskaper du ønsker deg i en hund. Stor, liten? Korthår/langhår? Pelsstell? Aktivitetsnivå?

Men det er generell båndtvang mellom 1. april og 20. august, og da skal hunden din være i bånd uansett. I tillegg finnes det noen kommuner som har helårs båndtvang, og noen har utvidet båndtvang til 1. oktober. Denne båndtvangen er laget for å beskytte vilt og sau, og skal overholdes selv om det ikke er politi i skogen der du bor.

  • Like 1
Skrevet

Hva med at det faktisk er individ forskjeller, Tinka er heeelt ulik Leja på det punktet og det tror jeg IA og Ida også kan signere på. Hun er 100% problemfri og ha løs, og det gjelder så godt som OVERALT.

Har tilogmed kalt henne inn når hun lekte med noen jacker som skulle jage rådyr, og hun kom tilbake til meg som en kule. MEEN mulig det er en forskjell der på papillon og phalene som jeg ikke visste om, for andre phalener jeg har møtt har vært like greie å gå løse med.

Leja er også helt problemfri å ha løs over alt, sålenge vi ikke treffer på noe hun vil jakte på. Kommer alltid når jeg roper og holder seg i nærheten. Dessuten er hun først og fremst bare nysgjerrig. Så at hun er heeeelt motsatt av Tinka, I don't think so. Selv Chessea, som aldri jakter på noe, kan finne på å løpe etter ei katte i ny og ne. Ida skrev jo nettopp at det har skjedd at sel Tinka (regner med det var henne Ida mente) kan få teften av vilt.

Kjenner en oppdretter av pap som i våres hadde et "uhell" mens hundene var løse. En satte etter et rådyr og resten løp etter. Men alle er allikevel førerorienterte. Er jo derfor vi har båndtvang, siden ingen hunder er 100% til å stole på. :)

Individer fremfor rase er cluet her ja. Og trening. Masse trening! En hund må ha trening i å gå løs og å komme på innkalling. Sånn er det uansett rase :) Jeg kunne sagt at portis ikke har jaktinnstinkt med Chess som utgangspunkt. Men siden jeg kjenner hundene til Silje_M_H kan jeg ikke si det :P

  • Like 1
Skrevet

Leja er også helt problemfri å ha løs over alt, sålenge vi ikke treffer på noe hun vil jakte på. Kommer alltid når jeg roper og holder seg i nærheten. Dessuten er hun først og fremst bare nysgjerrig. Så at hun er heeeelt motsatt av Tinka, I don't think so. Selv Chessea, som aldri jakter på noe, kan finne på å løpe etter ei katte i ny og ne. Ida skrev jo nettopp at det har skjedd at sel Tinka (regner med det var henne Ida mente) kan få teften av vilt.

Kjenner en oppdretter av pap som i våres hadde et "uhell" mens hundene var løse. En satte etter et rådyr og resten løp etter. Men alle er allikevel førerorienterte. Er jo derfor vi har båndtvang, siden ingen hunder er 100% til å stole på. :)

Individer fremfor rase er cluet her ja. Og trening. Masse trening! En hund må ha trening i å gå løs og å komme på innkalling. Sånn er feet uansett rase :)

Poenget mitt var bare at jeg faktisk ser hvorfor papillon ble foreslått, men nå skjønner jeg litt mer hva du mente. I første innlegget hørtes det ut som om du til stadighet måtte ha Leja i bånd (utenfor båndtvangen altså). Og ja, individforskjell og også oppdragelse har så utrolig mye å si.

  • Like 1
Skrevet

Styr unna en del av spisshundene, da mange av dem krever en god del trening for å kunne gå fritt uten problemer. Som det er nevnt tidligere koker det til syvende og sist ned til trening på det å ikke stikke av, men det er klart at enkelte raser har lavere terskel for å stikke enn andre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...