Gå til innhold
Hundesonen.no

Skaffe katt? Hunden pleier og jage katter


mariannet
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi har en liten hund på 1,5 år. Den er dessverre veldig glad i og jage katter vekk fra tomten, og har aldri bodd med en katt før. Vi har lekt litt med tanken om å skaffe oss katt, men usikker på hvordan dette hadde gått. Lurer derfor på om noen har erfaringer med dette? Hvis vi skulle skaffet åss katt, ville vi skaffet en som har vokst opp sammen med hunder. Hunden vår er generelt forsiktig og snill, og har aldri angrepet katt før. Men som sagt, den liker og springe etter dem. Ser ut som hun vil leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt katt sammen med to jakthunder, og det gikk veldig fint, det. Hundene er veldig interessert i å jage katter ute, men de gjorde aldri det med vår katt. De sov sammen alle tre i hundesenga. Det fulgte jo med en ganske lang tilvenningsperiode før de fikk et godt forhold da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for erfaringer. :) Vi lar selvsagt ikke vår jage kattene heller. Langline brukes omtrent alltid. Men tomten er inngjerdet så der går hun løs. Så når hun ser kattene utenfor er hun kjapp med og springe mot dem. En gang traff hun en kattunge som tydeligvis var vandt med hunder, og når den ikke sprang bort ble hun med skeptisk og ikke så "tøff" lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jakthund sammen med katt, eller han er ikke trent på jakt da, men innstinktene ligger jo der. Han er oppvokst med 2 katter og ble nylig introdusert til en ny katt da jeg overtok ham igjen. Har gått helt fint. ;) Skal også nevnes at katten er vandt med hund fra før :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper veldig om katten er vant med hund. Men ellers er det bare å være tålmodig, la katta ha steder den kan komme seg opp og unna og konsekvent på at inne i det minste er det ikke lov å jage katt... mi jager kattene inne når hun er i bøllehumør, ute, også "sine" innimellom, men virker ikke som om kattene tar seg nær av det og kommer som regel svinsene like etter og gnir seg inntil bikkja :) Jeg passer også mange hunder som vil jage kattene mine, men de smetter bare under sofaen og rekker tunge til den dumme hunden :-p De lærer som regel fort at det ikke er noen vits...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det med hundevant katt tenkte jeg også var lurt, siden den da vil kanskje vil lettere "si fra" at den vil være i fred. Vi får kikke litt rundt, forhaster oss ikke. Men takk for alle fine svar, ser litt mer positivt på dette nå. :) Og hvis vi får oss katt skal vi lage en avtale om at den kan leveres tilbake hvis det ikke blir klaff. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skaffet oss katt rett før jul i fjor, da hadde vi tre jakthunder. Den ene dachsen var over middels interessert i katter, og om hun ikke ville ut en dag kunne vi bare si "nei se der er en pus" ved døra så kom hun løpende. Hadde vi reflektert veldig mye over valget hadde vi kanskje ikke skaffet en katt, men vi var litt impulsive.

Vi valgte å kjøpe en stor kattunge (3,5 mnd) som var vokst opp sammen med hunder, inkludert en valp. Tror det var en veldig fordel at katten ikke blir redd for hundene og løper vekk, for da vil jaktinstinktet vekkes hos hundene.

Vi brukte fire uker på at alle sammen kunne være i samme rom og vi slappet av. Vi trente først en og en sammen med katten, så to og til slutt alle hundene. Den vi trodde skulle være verst var den som roet seg først, mens den som vi trodde skulle være greiest var den som var mest intens.

Nå sover pus i hundesengene, er med oss på tisse-turene, "angriper" hundene på tur (lurer i busken og hopper på de), og spiser av hundeskålene. Så vil si at pus er godt integrert i flokken. I tillegg er hundene flinke til å holde plagsomme nabokatter borte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig historie. :) Våger dere som har katt og hund og la de være alene hjemme alene, på samme område?

Jeg gjorde det, men ikke før det var gått lang tid etter tilvenning, slik at jeg var sikker på at de kunne omgås uten å plage hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det også veldig greit å skaffe pus. Grim jagde gladelig katter før, men etter vi fikk en selv, har han blitt enklere å overtale til å la pusekattene i nabolaget være i fred. Jeg visste også at han hadde vært venn med katter før jeg fikk han, og fordi han unngikk katter som sto stille, tenkte jeg at dette ville gå fint. Og det gjorde det. Lillepus fikk klatrestativ som jeg plasserte matskålen på toppen av (den er der fremdeles, av praktiske årsaker. :P ), og han hadde flere steder å trekke opp i høyden. Pus var redd i starten, men innså at bikkja trakk seg unna med en gang han skøyt rygg eller fresa, og fikk ellers også være i fred. Etterhvert ble pus varmere i trøya og turte å gå i nærheten av Grim også gikk det seg bare til av seg selv. Nå leker de sisten, lekesloss og deler hundesenga. Eller, pus sniker seg oppi senga innimellom, og bikkja sukker tungt og høyt og legger seg på gulvet etter en liten stund. :P

http://i293.photobucket.com/albums/mm41/Electric_Ride/Frost%20og%20Grim/IMG_4830-1.jpg

"MIN ball". :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

En liten oppdatering. Katten er kommet i hus, og katt og hund fant fort tonen. :) Litt fresing og bjeffing ved første møte, men allerede første dag lå de fredelig og sov ikke langt fra hverandre. De leker sammen og bytter litt på og springe etter hverandre. Katten stryker seg mot hunden og maler, og hunden vasker katten. Så tror stemningen er god. ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd og få hunden til og sitte, og så belønne for at den ikke går etter katten? Begynn med katten på så lang avstand at hunden klarer og sitte i ro, og så flytte katten nærmere etter hvert. Kanskje ha hunden i bånd sånn at du kan styre den i tilfelle han prøver og løpe etter katten. Min hund gikk også etter katten de første dagene, men katten sa i fra når hunden kom for nær, og dermed respekterte hunden dette. Nå tåler den at hunden slikker på ham og leker med ham. :) Men hunden din er sikkert 30 kg tyngre enn min, så det blir kanskje ikke så lett for katten og si i fra da. Er katten redd, eller bare overser den hunden totalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...