Gå til innhold
Hundesonen.no

Tv-serie for to generasjoner?


breton
 Share

Recommended Posts

Jeg og datteren min har hatt som et lite prosjekt å se alle Harry Potter-filmene sammen, og koste oss veldig med det. Dessverre var det bare 8 stk :P , og nå er vi på jakt etter et nytt fellesprosjekt. Et nytt stort filmprosjekt ser jeg som helt usannsynlig, og da tenkte jeg vi kunne prøve å finne en tv-serie.

Hun er 13 og liker Disney channel. Jeg er ...litt eldre... og liker IKKE Disney channel. Er det noen som har noen gode forslag? Ta gjerne "selvfølgelige" serier, jeg er helt tom for ideer selv om jeg egentlig ser mye serier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Vet ikke med serier, da, som du jo egentlig spør om. Men har forslag på filmer som jeg iallefall liker som er voksen, og som min halvsøster også på din datters alder liker:

Pirates Of The Carribbean-filmene.

Istid-filmene.

Dr. Seuss The Lorax.

Despicable Me.

Nemo.

Og selvsagt de klassiske Disneyfilmene, synes jeg selv er veldig koselig.

Red: Kom på noen serier som kanskje kan passe begge:

One Three Hill.

Chuck.

The Big Bang Theory.

A Modern Family.

Awkward.

Once Upon A Time.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å se de klassiske Disney-filmene på engelsk? Eller de som kanskje ikke er så klassiske men fryktelig morsomme som The Emperor´s New Groove eller Hercules?

Serier er jeg nok ganske blank på. Da jeg var 13 likte jeg Monty Python´s Flying Circus utrolig godt (så det med pappa´n min og vi lo så vi gråt begge to...), men jeg har skjønt at det ikke er alle som setter like stor pris på den serien som meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Narniafilmene :heart:

Gossip girl

Weed (nei, tulla)

Alle "Bring it on" filmene

Twilightfilmene og bøkene

Se "Legally Blonde" filmen og musicalen og diskuter hvilken som er best (nei, det er visst her i huset vi gjør sånt :) )

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frustrerte fruer kanskje? :) eller vampire diaries!

Jeg synes Vampire Diaries kan fort bli litt for voksent for en 13-åring. Kommer helt ann på hvordan trådstarters datter er. Jeg ville ha synes det hadde vært kleint å se det med moren min i hvertfall! :P

Hva med The OC? Jeg husker jeg synes den var utrolig bra da jeg var yngre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid elsket alt av krim og var gjerne hjemme lørdagskvelden for å se på "Hjartet på rette staden" når jeg var mindre. :P Detective Frost er også en utrolig bra serie og ikke minst Dalziel and Pascoe. I hvert fall første sesongene når det var britisk TV produksjon, tapte seg en del når amerikanerne overtok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Friends, Once upon a time, Merlin, Veronica Mars, Judging Amy (jeg ELSKET den serien som 13-åring, men det er jo mye dystert der da). Jeg var også kjempeglad i Foyle jeg, uskyldig britisk krim fra 2. verdenskrig. Og så har du jo Narnia-serien som ble sendt på tv da vi var små ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Friends, Once upon a time, Merlin, Veronica Mars, Judging Amy (jeg ELSKET den serien som 13-åring, men det er jo mye dystert der da). Jeg var også kjempeglad i Foyle jeg, uskyldig britisk krim fra 2. verdenskrig. Og så har du jo Narnia-serien som ble sendt på tv da vi var små ...

Foyle er fantastisk!

ellers kan kanskje Scrubs være noe? Legeprogram med masse humor!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode forslag, her finner vi garantert noe vi begge kan like. Det var mange serier og filmer jeg ikke hadde tenkt på her, og noen av dem skal jeg definitivt se selv om datteren min eventuelt ikke vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...