Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva sier dere til folk som plutselig bare hilser?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et lite problem når jeg er ute og rusler med Melvin: folk spør VELDIG sjeldent om de kan få lov til å hilse. De aller fleste begynner å snakke med "nusselig" pipestemme ca 10 meter fra oss så han blir sånn passe gæren, før de bare setter seg ned og begynner å styre med han. Mange av de ser ikke på meg engang - de bare duller med Melvin og farter videre. Hallo?!

Har sett folk klage over det før, men litt folkeskikk trodde jeg folk hadde. Tydeligvis ikke :P

HVA sier dere til de? Jeg blir like satt ut hver gang og får ikke frem et eneste ord. Og jeg liker ikke være "slem", men nå må jeg, for detta er jo slitsomt, haha!

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er fint at det fremdeles finnes folk som vil hilse på fremmende hunder, jeg. I disse "farlige hunder" tiden vi er inne i, så mener jeg at jo flere av oss viser at hunder faktisk er gansk

Jeg lurer på om dette er med å gjør problemet større også, for de blir jo om mulig bare enda mer uimotstålige når det lyser lykke og valpesprell av de bare du titter på dem. Jeg kjenner jeg fikk lyst

Jeg pleier ikke å bry meg, har snille hunder og de eeeelsker å få oppmerksomhet, folk må gjerne hilse for min del.... Har jeg det travelt så sier jeg bare det "Vi får komme oss avgårde, har det litt t

Skrevet

Jeg løser det enkelt med å si "vi trener. Ikke snakk til henne er du snill." Så får folk som synes jeg er krass bare synes det - og ja, folk blir sure fordi "alle hunder må jo få sosialisere seg, det er jo så viktig, du må la henne hilse på alle i hele forbanna verden hver gang dere går en tur", menmen. De får styre på, de - jeg får iallefall litt mindre folk som henger rundt halsen på bikkja mi og er fornøyd med det! :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har flytta fra et område hvor hunder ikke er verdens navle akkurat, så all den positive oppmerksomhet vi får her vi bor nå tas imot med et gedigent smil. Jeg synes det er trivelig.

Jeg kan likevel forstå at det kan gå andre veien og at det kan oppleves som slitsomt for hundeeiere. Da hadde jeg nok valgt å trene hunden min til å gi meg kontakt i slike situasjoner. Krever litt (eller mye) trening og supre forsterkere som belønning til voffsen. Bruk gjerne figuranter etter hvert slik at du kan få trene litt i ekte miljø også. Når da folk ikke får kontakt med hunden din på avstand, heller ikke når de som setter seg på huk osv.. da gir de menneskene seg raskt, tenker jeg.. Slik trening gjør det også mye enklere for deg å gå i ring rundt dem for da følger hunden deg villig og oppmerksomt.

  • Like 1
Skrevet

Ignorerer så lenge det er mulig, er de veldig pågående får hunden frikommando og får lov til å hilse og vi tar en prat. Er jeg ikke i humør til det flytter jeg meg bare vekk mens jeg sier sorry, vi trener. Men stort sett får vi være i fred, da jeg velger treningssteder hvor vi slipper veldig mye folk per nå.

Skrevet

Ja, det hadde vært riktig så festlig faktisk, om han bare hadde oversett de, så sitter de der på huk da, dumme som brød :lol: Men ja, det trengs trening for å få det til, og vi er jo ikke helt der enda, så noe må jeg jo si i mellomtiden ;)

Skrevet

Haha, jeg har sjelden det problemet, skjønner ikke hvorfor :P Men hadde faktisk en episode her for et par dager siden, hvor en tydelig ruset fyr kom veltende over pelsen og klasket hånden rett ned på hodet hennes, mens han mumlet noe om "hund". Heldigvis har jeg en snill pels, som svarte med å slikke ham på hånden, men ja, det er søren ikke så lett å vri seg ut av slike situasjoner, i hvert fall ikke når de skjer før du har fått sukk for deg.

  • Like 1
Skrevet

Ja, det hadde vært riktig så festlig faktisk, om han bare hadde oversett de, så sitter de der på huk da, dumme som brød :lol: Men ja, det trengs trening for å få det til, og vi er jo ikke helt der enda, så noe må jeg jo si i mellomtiden ;)

Du kan ikke kjøpe ei lekefille som hunden din synes er FANTASTISK spennende? Bygg i tillegg masse verdi på filla. Da kan du raskt trene inn en kontaktlyd=filla (går jo å trene inn på ett par omganger det), og så kan dere leke dere forbi masete folk. For jeg tror det gjelder å bryte av hunden din sin erfaring i å få kosemose-oppmerksomhet fra hvemsomhelst, siden det virker som hunden din lar seg sjarmere litt i overkant (?).

Bytt filla med å bli passiv og deretter en kjekk godbit etter dere har passert menneskene ;) (Så slipper du negativ innlæring av slipp)

Skrevet

Jeg har blitt veldig flink å se veldig opptatt ut, så ser rett frem og går fort forbi folk om vi ikke ønsker hilse . Fungerer somregel veldig greit. Har litt problemer med å være krass til fremmede folk, så best å bare unngå dem hehe. Men om jeg måtte sagt noe ville jeg nok bare sagt på en fin måte at desverre vi trener nå.

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns det er koselig at folk tar kontakt eller vil hilse på hunden. Nitro er glad i folk så jeg trenger ikke se an folk heller. Han er også så stor at mindre unger automatisk holder litt avstand eller nøler litt før de hilser.

  • Like 1
Skrevet

Det er ganske greit å begynne å overse nå med en gang, Staffen fyrer seg jo relativt fort opp når dem ser noe på to bein, og jeg skal love deg at det er slitsom når man har 2 som ikke har lært seg å overse mennesker :lol: Tuva er jo dronning med stor d så hu lar seg ikke vippe av pinnen av folk, hu er ganske flink til å overse, men derimot Trym og Bodil er et kapittel for seg selv :lol: Og når Bodil går ned i lekestilling mens halen går i 200 så klarer ikke folk å ignorere hu heller, og jeg er altfor snill så jeg sier heller ikke ifra :ermm:

Skrevet

Jeg bryr meg heller ikke om folk vil klappe Oscar. Men de to små derimot..det prøver jeg unngå siden de girer seg så sjukt opp hehe.

Skrevet

Tja, snu og gå andre veien? Evt. så stopper jeg og jobber med kontakt med hunden (om det er mulig å få kontakt da) og ber dem om å la være, siden vi trener på å ikke hilse.

Skrevet

Når det er snakk om valp syns jeg ikke det er noe stort problem. Den har ikke vondt av å få hilse på masse fremmede mennesker, tvert imot vil jeg mene. Det kan bli slitsomt, men det roer seg normalt etter hvert som hunden blir eldre - det er i hvert fall vår erfaring (nå blir jeg heller stoppet fordi folk lurer på hvilken rase Hermes er, uten at de duller og diller særlig mye med han - han er ikke noe interessert i fremmede mennesker heller, og de skjønner folk fort, hehe).

Det har aldri vært så ille at jeg har følt jeg må si ifra. Det har skjedd noen ganger at jeg må fortelle barn at de må være litt roligere og ta ned armene sine når de vil hilse på hunden min, men de får lov til å hilse.

Skrevet

Har du hunden i bånd så har du ikke dette problemet.

Neivel? Jeg vil vel si at om du har hunden i bånd er problemet desto større, når disse menneskene lærer hunden din å trekke i båndet for å få hilse på fremmede...

Skrevet

Har du hunden i bånd så har du ikke dette problemet.

Hva mener du med det? Jeg har hunden i bånd og jeg har dette problemet. Vi går bortover, møter et menneske, og uansett hvor mye jeg holder Melvin borttil meg ved hjelp av båndet og prøver å få kontakt med han er det noen som ikke tar hintet og allikevel setter seg ned, løfter han opp i fanget sitt og duller.

Skrevet

Når det er snakk om valp syns jeg ikke det er noe stort problem. Den har ikke vondt av å få hilse på masse fremmede mennesker, tvert imot vil jeg mene. Det kan bli slitsomt, men det roer seg normalt etter hvert som hunden blir eldre - det er i hvert fall vår erfaring (nå blir jeg heller stoppet fordi folk lurer på hvilken rase Hermes er, uten at de duller og diller særlig mye med han - han er ikke noe interessert i fremmede mennesker heller, og de skjønner folk fort, hehe).

Det har aldri vært så ille at jeg har følt jeg må si ifra. Det har skjedd noen ganger at jeg må fortelle barn at de må være litt roligere og ta ned armene sine når de vil hilse på hunden min, men de får lov til å hilse.

Nja, må si meg uenig med deg her. Staffen eeeelsker alt på to bein, og da mener jeg elsker! Ser de en person som titter på dem klikker dem så og si i vinkel fordi de vil hilse :lol: Så nei, de trenger absolutt ikke mengdetrening med å hilse på fremmed folk, da får de store forventninger når de ser folk, selv som voksne ;) Det ligger latent i dem å like folk, så de trenger ikke "trene" på det.
  • Like 2
Skrevet

Nja, må si meg uenig med deg her. Staffen eeeelsker alt på to bein, og da mener jeg elsker! Ser de en person som titter på dem klikker dem så og si i vinkel fordi de vil hilse :lol: Så nei, de trenger absolutt ikke mengdetrening med å hilse på fremmed folk, da får de store forventninger når de ser folk, selv som voksne ;) Det ligger latent i dem å like folk, så de trenger ikke "trene" på det.

Ja, der sa du det før jeg greide å formulere noe fornuftig, hehe!

Tviler på at Melvin trenger noe mengdetrening i hilsing på mennesker jeg også. Har aldri sett han vise noen som helst skepsis over et eneste menneske, det er bare ren iver og glede hver eneste gang uansett om de er i rullestol eller har på hjelm, hvite eller brune :P

Skrevet

Staffen eeeelsker alt på to bein, og da mener jeg elsker! Ser de en person som titter på dem klikker dem så og si i vinkel fordi de vil hilse :lol:

Jeg lurer på om dette er med å gjør problemet større også, for de blir jo om mulig bare enda mer uimotstålige når det lyser lykke og valpesprell av de bare du titter på dem. Jeg kjenner jeg fikk lyst å mosekose en stykk sånnen bare med tanken :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg lurer på om dette er med å gjør problemet større også, for de blir jo om mulig bare enda mer uimotstålige når det lyser lykke og valpesprell av de bare du titter på dem. Jeg kjenner jeg fikk lyst å mosekose en stykk sånnen bare med tanken :P

Det kan virke sånn ja ;) Melvin har sitt eget lille hilserituale der han kryper langs bakken bort til mennesket foran han mens halen går i 160. Når han kommer bort vipper han over på ryggen for å bli kost på magen mens han grynter som en gæren gris :lol:

Skrevet

Det kan virke sånn ja ;)

Så da må du rett og slett bare HJELPE de stakkarene som skal passere det lekre dyret ditt med å ta kontroll allerede på avstand! He-he! Jeg hadde definitivt kjørt lekefille på kontaktlyd og lekt forbi alle som dåner over synet av sjarmtrollet mens dere trener på kontakt ;) Da slipper man å forklare seg for oftest døve ører uansett.

Skrevet

Jeg skjønner folk godt jeg, for det er da trivelig å få så stor respons bare du gir dem et blikk :lol: Når mine er sånn mot meg så måååå jeg jo bare kosemose dem, og jeg er vandt til det liksom :lol:

  • Like 2
Skrevet

Hundevennen:

Haha, jeg liker vinklingen din, at det er menneskene som må hjelpes gjennom dette ;) Men ja, yndlingslekeskinnet skal garantert med på neste tur :D

Skrevet

Har egentlig ikke dette problemet jeg. Folk pleier ikke å bare komme bort uten videre for å hilse. Derimot treffer jeg ofte folk som SPØR :) Og da er det helt greit at de får hilse, med mindre jeg ikke orker mennesker den dagen :P Da bare prøver jeg å se opptatt ut, har på musikk i ørene e.l.

MEN små unger har noen ganger en tendens til å komme stormende bort ;) Det går som regel bra for min del, og hundene er greie. Men noen ganger orker jeg bare ikke, og da sier jeg det.

Skrevet

Spør dem om de kan være så vennlig å ikke snakke til hunden fordi vi trener. Slutter de ikke snur jeg og går derfra. Kommer folk bare bort for å klappe uten å spørre, så stopper jeg dem rett og slett før de får muligheten. Tar de ikke hintet når jeg går mellom dem og hunden så gir jeg beskjed om at det ikke er aktuellt at de rører bikkjene. Det er ikke alltid like lett når ene er veeeeldig glad i å hilse.

Noe OT: Det var ei dama som var veldig glad i å hilse på den lille søte hunden. Og hun fikk jo selvsagt lov til å hoppe på henne, så liten og søt vet du, gjør ingen ting da. Selv om jeg pent ba dama flere ganger ikke la hunden hoppe og jeg stoppet bikkja gang på gang, så var svaret at det ikke gjorde noe, så liten som hun var. En dag, da damen var pent kledd i lyst tøy, klar for festivitas, sørget jeg for at bikkja ble ekstra sølete på labbene sine og lot henne få hoppe på dama. Hun ble sur gitt, og enda surere da jeg svare: men det gjør da ingen ting, hun er jo så liten :D Neste gang sa damen til bikkja at hun fikk sitte pent før hun hilste.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...