Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hundeproblemer har vel også lett for å bli litt lokale? I "grenda mi" her i Oslo så er det ekstremt mye hundeproblemer. Det er nesten ingen som kan passere andre hunder uten å være idioter, og det ryker av og til sammen noen hunder her høres det ut som etter lydene. Derfor reiser jeg avgårde litt for å gå tur, for å komme unna disse bikkjene. Og jeg skal faktisk ikke så langt før det ikke er sånn. Da treffer jeg stort sett greie hunder. Av alle turene jeg har hatt rundt Sognsvann eksempel, så har jeg truffet på en stivbeint RR en gang, og det var bare å gå hvert til sitt og så gikk den og Nirm hvert til sitt fort. Går man litt i marka her, så treffer man jo nesten bare på løse settere synes jeg, og jeg kan ikke huske sist jeg traff en med hundeproblemer faktisk. Hundene her i "grenda" er aldri løse, selv om noen har forholdvis stor frihet i flexiline da...

  • Like 2
  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En ting er at det er flere hunder nå enn det var før (da jeg var ung f.eks). En annen ting er at folk på død og liv (virker det som) skal forstå seg ihjel på hunden og den skal adferdsgranskes i hu

Det du så var glansbildet, medaljens skinnende forside. Du så ikke baksiden. Den består nemlig av millioner av hjemløse streifhunder som avlives hvert eneste år i USA... Tallene er sykt høye. Mellom 3

Merkelig nok opplever jeg stadig at de som har minst kontroll i feks passeringssituasjoner der de som brøler og røsker i bikkja? Når jeg trente passeringer med min lille skeptiske bedliss oppsøkte je

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Sannsynligvis. Jeg bor på et sted med mange hunder, og jeg tror det er en eneste hund jeg helst ikke møter, og det er mer pga den skravlesjuke eieren enn bikkja. Jeg har aldri skjønt hvor alle idiotbikkjene folk treffer støtt bor hen, men det er tydeligvis en del rundt der du bor da.

Jeg har bodd flere steder i Norge, og har egentlig ikke opplevd at det er så fryktelig mye sinna hunder, før jeg flytta hit jeg bor nå. Så etter min erfaring er det veldig lokale variasjoner. Og det er egentlig ikke så rart? Om det har starta med noen få sinna hunder i et område og eiere som ikke har kontroll på dem, så er det ikke så rart at andre hunder begynner å bryske seg litt og heller være i forkant etter å ha blitt angrepet eller utagert på en del ganger. Og så sprer det seg? Spesielt når det er et område det bor fryktelig mange hunder.

Jeg syns forresten det er litt arti hvor flinke nordmenn skal være til å gå tur. Når jeg går oppover i marka møter jeg masse folk. Selv langt opp i marka er det en del folk på tur, joggere og terrengsykkelister. Men det er så godt som ingen hundeeiere med en gang du kommer mer enn en halvtimes gange fra parkeringsplass eller tett bebyggelse...

Skrevet

Jeg syns forresten det er litt arti hvor flinke nordmenn skal være til å gå tur. Når jeg går oppover i marka møter jeg masse folk. Selv langt opp i marka er det en del folk på tur, joggere og terrengsykkelister. Men det er så godt som ingen hundeeiere med en gang du kommer mer enn en halvtimes gange fra parkeringsplass eller tett bebyggelse...

En del av oss som går mer enn en halvtime ut holder oss på ubefolkede stier, vettu :) Jeg hater å gå i kø, og jeg hater å gå med bikkjene i bånd. Derfor treffer stort sett ingen oss på tur, hvis de "leter etter oss" på befolkede turveier. Det betyr ikke at vi ikke er der ute i skauen et sted :)

Skrevet

Jeg syns forresten det er litt arti hvor flinke nordmenn skal være til å gå tur. Når jeg går oppover i marka møter jeg masse folk. Selv langt opp i marka er det en del folk på tur, joggere og terrengsykkelister. Men det er så godt som ingen hundeeiere med en gang du kommer mer enn en halvtimes gange fra parkeringsplass eller tett bebyggelse...

Du trenger ikke å gå så langt engang for å bli "kvitt" de fleste hundeeierne her i byen. Litt utenfor de største stiene, og så er det nesten folketomt. Og dersom det regner, har man jo omtrent Sognsvann alene også...

Skrevet

Jeg syns forresten det er litt arti hvor flinke nordmenn skal være til å gå tur. Når jeg går oppover i marka møter jeg masse folk. Selv langt opp i marka er det en del folk på tur, joggere og terrengsykkelister. Men det er så godt som ingen hundeeiere med en gang du kommer mer enn en halvtimes gange fra parkeringsplass eller tett bebyggelse...

Joggere møter jeg stort sett hver tur. Hundeeiere er det betraktelig flest av når det er fint vær. :P

Skrevet

Jeg har flere slike erfaringer her fra Norge. Ikke i parker, men f.eks. på byfjellene. Husker særlig en god tur i fjor, det var vår og fint vær, solen skinte, og vi hadde hatt fellestur med myndeklubben i Bergen. Jeg gikk en lengre tur sammen med en venn som har to salukier. Vi gikk løse med hundene våre, til tross for at det var søndag, fullt med folk på fjellet, og ikke båndtvang. På turen traff vi alt fra rottweilere til chihuahua, noen i bånd, andre gikk løse. Det var ikke antydning til noe tull. Noen barn så vi var litt engstelige for de løse hundene, og da kalte vi inn hundene våre, alt gikk bra (hensyn skal man selvsagt ta, selv når vi i utgangspunktet bryter båndtvangen).

Jeg tror ikke vi skal svartmale situasjonen i Norge. For det fleste av oss går det jo normalt helt fint.

Vil egentlig bare signere denne litt.

Har gått flere turer i Bergen på folksomme steder med hunden løs. Ulrikken, Gullfjellet osv. Jeg har aldri fått noen klager. Blondie trasker rett forbi folk og de trasker rett forbi henne :)

Skrevet

Ja, da må det vel bare være noe feil med plassen jeg bor på da ;)

Noen flere som bor på den eneste plassen i Norge med utagerende hunder i bånd?

Da jeg bodde i Oslo møtte jeg sjelden på utagerende hunder. Hver dag slapp jeg hundene løse i diverse parker, eller i skogsområdene i utkanten.

Nå har jeg i mange år bodd på bygda. Hver sommer kommer det mange tilreisende med hunder. Jeg møter mange forskjellige hunder i et attraktivt turområdet som er den nordre inngangen til Nordmarka. Der pleier jeg å løpe 3 - 4 ganger i uka med tre av mine hunder i bånd. De siste årene har jeg møtt flere og flere utagerende hunder i bånd. Jeg ser panikken tar eierene når jeg kommer løpende, og de tjorer opp bikkjene, stiller seg i mellom sin hund og mine, setter sykkelen fremfor sin hund osv., osv. Samtidig iverksetter de ulike tiltak med godbiter osv. Mine hunder gir ikke lyd fra seg, eller på noen annen måte viser at de ikke liker andre hunder. De bare løper rett forbi.

Det har blitt mer og mer av disse utagerende hundene de siste årene. Og dette skyldes, og er et resultat av hva?

Skrevet

tja, jeg har nå møtt folk med veldig tro på lederskapsteorier med utagerende hunder jeg da :) , så vel som klikkertrenere med utagerende hunder. Så akkurat det har ikke med treningsmetode, men om man i det hele tatt klarer å trene vekk slikt. Uavhengig av metoder

Skrevet

Jeg tror svaret i de fleste tilfeller er såre enkelt jeg. Vi tenker for mye! Vi diller og daller, tenker og gjør, og alt skal gjøres så himla riktig hele tiden. Se på førstegangseiere som knapt viste foran og bak på en hund før de fikk seg en. De har stort sett de greieste bikkjene. De gjør det meste feil de *ler* Likevel går det strålende flott.

Også tenker jeg litt på om de som møter utagerende hunder, og som møter disse såpass ofte at vi andre lurer på hvilken utpost de bor på, kan det være deres egen hund som er problemet? Gir den hunden noen signaler i båndet som gjør at bråkmakeren i det andre båndet fyrer seg litt?

  • Like 1
Skrevet

Jeg har på følelsen at det er hunder som ikke blir sluppet løs og veldig giret på å treffe andre hunder, men blir forhindret dette. Da gjør hundene og drar. Dette er selvforsterkene fordi da blir eier nervøs for at hun ikke skal ha kontroll på hunden eller pinlig berørt, og da slipper eier i allefall ikke hunden løs.

Et problem som jeg syns noen ganger er når man har en stor hund så er det enkelte nervøse hundeeiere med mindre hunder som ikke har kontroll på sine egen hunder som stirrer stygt på deg og har opplevd noen ganger at noen roper til meg midt på et stor gressplen, KALL DIN HUND INN! DEN ER FOR STOR FOR MIN! He he he, da bare rister jeg på hodet, men gjør det sselvfølgelig, men hva med å kalle sin egen hund inn, hmm, kanskje det ikke var så lett for dem det. Det synde er jo at den mindre hunden blir redd for store.

Men generelt sett, syns jeg det er sjelden jeg opplever noe som irriterer meg med andre hunder på den måten at jeg ser på det som et problem.

Skrevet

Tja, ridgebacken min har vært jevnlig sosialisert med trygge hunder fra tidlig av (men også lært at vi ikke hilser på alle, og aldri på trening), men har vært hypersosial fra 5-6 mnd alder, og like giret på å komme bort til andre. Det er helt klart eksempler der hunder som utagerer aldri har fått lov til å være løs med andre hunder, men det finnes gode eksempler på det motsatte også...

Skrevet

Tja, ridgebacken min har vært jevnlig sosialisert med trygge hunder fra tidlig av (men også lært at vi ikke hilser på alle, og aldri på trening), men har vært hypersosial fra 5-6 mnd alder, og like giret på å komme bort til andre. Det er helt klart eksempler der hunder som utagerer aldri har fått lov til å være løs med andre hunder, men det finnes gode eksempler på det motsatte også...

Helt sikkert, det var ikke ment som et fasitsvar og at dette gjelder alle ville helt klart være feil å si. Jeg vet jo heller ikke hvordan det er i Oslomarka med hund;-)

Skrevet

tja, jeg har nå møtt folk med veldig tro på lederskapsteorier med utagerende hunder jeg da :) , så vel som klikkertrenere med utagerende hunder. Så akkurat det har ikke med treningsmetode, men om man i det hele tatt klarer å trene vekk slikt. Uavhengig av metoder

Stikkordet var: en økning.

Skrevet

Stikkordet var: en økning.

og jeg mener det ikke har noe som helst sammenheng. Dessuten: Tidligere (80 tallet feks, og tidligere) var det helt "normalt" at "bidske hunder" ikke likte andre hunder, eller fremmede folk. Nå stiller vi andre krav til dem.
Skrevet

Jeg tror at hunder fungerer bedre med andre hunder i land der det er friere hundehold. Fordi der er hundene med på mer, og blir vant fra de er små til at de må se på andre hunder uten å reagere på dem.

Jeg har vært endel i Tyskland, særlig i småbyer, (mannen min er på kurs der av og til, og da er vi der over lengre tid), og der er det veldig mange hunder ute og går i gatene. Stort sett alle går pent, og bryr seg ikke om andre. Er man på restaurant, ligger det gjerne en hund under annethvert bord (også innendørs). Er man i en klesbutikk, er det gjerne hunder der også. Jeg ble litt paff da jeg var i et prøverom, og plutselig oppdaget at gardina heiste seg, og det åpenbarte seg en liten hund fra naboprøverommet. Helt utenkelig i Norge.

Da vi var der sist, bodde vi i en leilighet ved siden av ei dame som var hundetrener. Hun trente også hunder på bytrening, så det er jo et behov der også. La merke til at hun trente hundene med grime, men også at hun brukte positive metoder utover akkurat det.

Det er helt sikkert hunder der også som ikke tas med ut i gatene fordi de ikke takler det, men jeg opplevde at hundetettheten er stor der, og at mange hunder (flere enn jeg ser i Norge), takler det helt fint.

Hunder er jo vanedyr, og fortsetter gjerne med det de har fått vane for å gjøre. Samt at hvis de har en forventning om noe, så girer de seg gjerne opp. Dette har jeg vært bevisst på i trening av min. Jeg ville at hun skal kunne passere alt og alle uten å ha en forventning om å hilse eller at det kan bli noe baluba. Jeg har lyktes fint med det, og hun passerer alt uten å annet enn se på, nettopp fordi hun er vant med det, og ikke har noen forventninger om hilsing eller annet. Og fordi hun er en trygg hund, som ikke har noen negative erfaringer.

Jeg har også hatt en hannhund, som jeg overtok i puberteten. Han utagerte lenge på både folk og hunder, men ble bra til slutt når det gjaldt folk, ikke hunder. Han var utrygg, det var liksom best å gå i forsvar. Når han skjønte at han slapp å forholde seg til folk på tur, så sluttet han å utagere. Han ble vant til at det gikk greit å passere.

Så min erfaring er at endel kommer an på mentaliteten til hunden, men mye kommer også an på trening, hva den er vant til og hvilke forventninger den har.

  • Like 1
Skrevet

og jeg mener det ikke har noe som helst sammenheng. Dessuten: Tidligere (80 tallet feks, og tidligere) var det helt "normalt" at "bidske hunder" ikke likte andre hunder, eller fremmede folk. Nå stiller vi andre krav til dem.

Selvsagt har dette en sammenheng. Metodikken påvirker så klart atferden. Et av mange eksempler: En av mine kollegaer har en ung Schæfer hanhund som utagerte. Jeg kikket på hunden, og mente at dette var egentlig en grei hund som bare manglet tydeligere grenser. Han hadde vært på 2 "ordinære" hundekurs, og et passeringskurs hos en "positiv" hundeskole. Det var forbudt å korrigere hunden. Man skulle ikke en gang si nei. Dette måtte gå som det gikk. Hunden hadde ikke blitt noe bedre, snarere tvert i mot.

Jeg anbefalte han kurs hos en meget dyktig hundeskole som også lærer elevene å korrigere riktig. I løpet av et helgekurs ble hunden 80 % bedre, og nå etter en drøy måned fungerer den veldig bra.

At samfunnet før aksepterte mer fra hunder er en annen ting.

Skrevet

Uansett hvordan man vrir og vender på det, så vil man få metodene til å passe sine meninger og synspunkt. Det finnes garantert mange hunder som har vært forsøkt positive metoder på som ikke fungerer på, men som endrer seg når man starter med å straffe de fysisk, og man finner garantert mange hunder som har vært trent med straff og som forandrer seg til det bedre etter man endrer metodene der.

Trur nok at problemet er litt mer omfattende enn at bare man har blitt mer positive i hundeholdet generelt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...