Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasen som er for krevende.


Djervekvinnen

Recommended Posts

vel,jeg tror nok dobermann,border collie,malle og lignende brukshunder hadde blitt for krevende for meg akkurat nå. føler jeg verken har nok kunnskap eller tid til å gi en slik hund alt den trenger. har veldig lyst på en "skikkelig"brukshund en dag,men det blir nok en del år til enda.for å si det sånn er det flere dager jeg er glad for at jeg ikke har en sånn rase,enn de dagene jeg kunne tenkt meg å hatt en. :)

oi.så ikke før nå at det sto bare en.da må det nok bli dobermann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går greit det :wink: Sikker fler som blir å nevne fler. Jeg syns at en sånn hund som Per Olav her inne har kunne jeg ikke hatt. (sånn ulvehund) Fordi jeg syns man må være veldig erfaren og kunnskapsrik for å håndtrere en slik rase. Det føler ikke jeg at jeg har nok av.

Og for å nevne fler hehe. Så shæfer føler jeg også at man må ha god peil for å ikke få en problemhund, siden det finnes mange usikkre hunder fra før. Mye jobb med å finne gode linjer og gemytter.

Og de fleste typer jakthund føler jeg ikke at jeg har noe kunnskap om for å ha.

Og rottweiler er jeg litt usikker på, om jeg kan nok.

Altså kunne nok sikkert ha skaffet meg dem og hatt dem, men poenget er at hvordan de hundene blir tilslutt, om jeg kan håndtrere dem på "rett" måte og føle meg trygg på det, og det er det jeg ikke kan på de rasene nevnt over. (og noen fler)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for krevendes for meg, vet ikke helt jeg tror det er mangen som er for krevendes kan liksom ikke bare si en hund, men de fleste jakt/fulgehunder vil jeg tro.

vet liksom ikke helt jeg, har liksom aldri satt meg noe særlig mere inn i de forskjellige rasene siden jeg konsentrerer meg mest om japanerne.

etter å ha lest Per Olav sin side om hans rase så kan jeg si at jeg godt kunne tenkt meg noe slikt men da føler jeg at jeg trenger mere erfaring på baken og sette meg litt mere inn i ting slike hunder kan brukse til og lært mere på den måten først.

Det kommer sikkert med tiden når ungene blir større og ikke trenger så mye oppmerksomhet fra meg som de gjør nå(de er jo bare 6 og 8 år).

Vi har jo vært uheldig med samojeden vår som vi hadde tenkt å lære opp til trekk da siden hun har HD- E så er det liksom ikke så mye hun kan brukes til, forde om hun ikke viser noe tegn til smerter eller stivhet så er det jo begrenset hva hun kan brukes til.

Har no fått skryt av andre med samojeder om at hun er heldig som får lov å være med på utstillinger forde om hun har HD, for de synes det var synd at folk pensjonerte hundene med an gang de fikk vite at hundene deres har hd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå vil en husky være for krevende for meg, pga av mosjonsbehovet, igrunn samme med settere (Puma (BC) krever ikke så mye fysisk mosjon, jeg trener mye psykisk istedet). Dessuten vil nok en malle og en TSU være en smule krevende for meg nå.. Føler ikke jeg kan nok enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saarlos wolfhound, azawakh og hollandsk gjeterhund - Tre raser jeg har såååå lyst på, men som jeg ikke føler jeg ville taklet. Saarlos og azawakh fordi de er "primitive" og skeptiske/skye av natur og hollender fordi den krever for mye mental trim...

Meeen, en dag skal jeg ha de tre rasene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville vært mye mer bekymret for å ikke klare en hund som krever mye fysisk mosjon (sledehunder e.l.) enn en som krever mye mental "mosjon" eller er sær/primitiv, for mitt vedkommende.

Og hadde ikke fikset en gneldrete (yapp yapp yapp stress stress) hund over tid. Blir sprø av gneldring. :? Gjeterhundraser generelt kunne jeg aldri tenkt meg (untatt canaan som vel ikke er typisk gjeterhund) :) pga stresset og bjeffing på en del av de jeg har møtt. Har blitt sliten i hodet av å høre på de etter kun ti minutter på et hundejorde. Så det hadde jeg ikke holdt ut over tid. (Vet ikke om det er rasen eller eierne dog).

Og jeg orker ikke utsette meg for å ha en liten rar hund (spesielt midt i Oslo) igjen. Ikke på grunn av hunden, men på grunn av menneskene. Det er sinnsykt slitsomt i lengden å være sirkus hver gang man skal en tur ut på plenen for hunden skal tisse. Det er krevende, ja. :roll: Stor rar hund er ok, for folk har mer hemninger da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Vanskelig spørsmål egentlig. Jeg tror nemlig jeg fint hadde "overlevd" med en border collie, belger etc, men slik jeg bor nå kunne jeg i hvert fall aldri hatt en Alaskan Malaute hannhund. Jeg drømmer jo om den herlige rasen, men den hadde nok blitt for krevende for meg om jeg hadde hatt en 1 år gammel, svææær malamute hannhund i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste raser kunne jeg nok overlevd, har 2 krevende raser nå, så vet hvordan det er.. Men malle er en hard hund jeg ikke ville skaffet meg nå iallefall.. Men når jeg blir eldre og flytter ut så skal jeg ha mange store krevende brukshunder..*drømme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok hvor skal jeg begynne? :)

Settere - Fordi at disse er utrolig energi rike og fortjener å få jakte siden det er det disse rasene er skapt for. De er veldig vanskelig å få kontakt med hvis de ser en fugl f.eks kan de jo blokke hele verden ute (det kommer jo helt sikkert an på hvilke linjer de stammer fra også) og jeg har inntrykk av at disse blir lett stresset hvis de ikke får det de trenger

Dobermann - Krever masse mental trening og man må vite hva man holder på med for å ha en slik rase. Det samme gjelder rottweiler

Saarloos - Disse må man virkelig sette seg inn i for å ha og som krever masse

Border collie - Blir lett stresset og trenger masse mental og fysisk trim.

Belgere - Samme som BC

Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg og som jeg føler at jeg ikke kunne ha taklet pga rasens opprinnelige "gjøremål" sånn som BC som gjerne trenger å få gjete, settere som jakter osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde taklet de fleste raser egentlig, men det er noen få jeg styrer unna pga livssituasjonen.. (Bor for tiden i leilighet i Oslo - noe jeg ikke gidder særlig mye lenger)

Belgere generelt blir for voldsomme for min del. Siberian husky og alaska malamute passer dårlig foreløpig - bare vent til jeg flytter på småbruk, da vil jeg ha husky.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...