Gå til innhold
Hundesonen.no

Kulltreff med Manas søsken


pippin
 Share

Recommended Posts

Idag har vi vært på søskentreff! Det var kjempekoselig og alle gikk fint overens. Alle kunne desverre ikke komme, men det var mor og 3 av søsknene. Vi var på Havstein og fikk bruke området der. Var jo faktisk ganske fint der! :)

Tok MANGE bilder, og det ligger ca 100 på bloggen :whistle:

Her kommer noen:

Mana fant en tennisball og det var lykken selv

IMG_6571-1.jpg

Mana og bror Lobo

IMG_6604.jpg

Bearhug!

IMG_6609.jpg

Mor Tikaani

IMG_6622.jpg

IMG_6638-1.jpg

Søster Kamp kom

IMG_6692.jpg

IMG_6723.jpg

IMG_6734.jpg

IMG_6747.jpg

IMG_6827.jpg

IMG_6836.jpg

IMG_6864.jpg

IMG_6872.jpg

IMG_6896.jpg

IMG_6946.jpg

IMG_7011.jpg

IMG_7013.jpg

IMG_7019.jpg

Alle fremmøtte :)

IMG_6954.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De bærer ikke så mye preg av mammaen sin, disse lekre, blåøyde. Har du noe bilde av far? (bare nysgjerrig;-))

Faren er sorthvit ja, så ingen likner på mora egentlig :P Ligger et bilde av han på sida til Mana. Under kategorien "Mana": http://www.redferret.no/mana/mana.html

Fantastiske bilder som alltid Pippin! :P

Og jeg syns Mana er vakrest av dem, hun har noe spesielt ved seg som gjør henne så nydelig! :)

Takk! :) Jeg er helt enig :whistle::P

Fiiine! Enkelt å se søskenlikheten hvertfall. Jeg syns jo Mana er høy og stor, men broren er jo enda større? :lol: Kule!

Ja herregud, broren var ekstremt lang og høy! Haha! Ble litt sjokkert jeg! :lol: Folk sier Mana er så langbeint, de skulle sett Lobo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren Eine (kikket på bildet) ser jo nesten ut som en border collie :D Men det er tydelig hvem avkommet har arvet utseende og øyne fra, det var ikke mye "spor av mor" der i gården.

Nydelige voffser! ♥

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen! :) Elsker jo virkelig å ta slike bilder jeg :whistle:

Veldig morsomt å se de sammen! Jeg tror ikke de kjente igjen hverandre på den måten. Men mor og Mana, de kjente igjen hverandre! Det var helt nydelig å se på. Mana var ikke så ivrig som vanlig, men var tydelig annerledes i møtet, og Tikaani (mora) ble like glad og oppførte seg likens. Så de tror jeg kjente igjen hverandre. Veldig gøy og fascinerende!

Og ikke tvil om at de har arvet det meste fra faren. Hehe! Men noen som vet om fargegen som sort/hvit er veldig dominerende i slike kull? Er ikke sort/hvit veldig dominerende generelt eller tar jeg helt feil der? Noen som vet? Er jo veldig fascinerende å tenke på, samt at det interesserer meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...