Gå til innhold
Hundesonen.no

Såh, han hopper fortsatt ... :(


Floppis
 Share

Recommended Posts

Noen er tydeligvis mer tunglærte enn andre. 2,5-åringen her i huset har lært mange ganger at han ikke skal hoppe når han hilser, men lærdommen sitter visst ikke mange dagene om gangen. :icon_confused: Jeg har brukt belønning av god oppførsel som metode, dvs fire bein på bakken.

"Lærdommen" sitter kun et par dager om gangen. Når det kommer til stykket og han blir glad og skal hilse, så hopper han, nesten uten unntak. Han er generelt veldig god på selvbelønning, og det å hoppe er visst veldig artig å gjøre ifølge den pelskledde tullingen. Jeg har endelig innsett at han ikke kommer til å lære på denne måten.

På høy tid å byte metode! Men til hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å snu ryggen til og ignorere-metoden fungerer ikke, den er godt utprøvd. Han er så voldsom i hilsesituasjonen at jeg ikke vil råde noen til å sitte på huk for å hilse :( Han eier ikke intimsone :P

Han kan nei, men det hjelper ikke stort. Han kan avbryte det ene hoppet på "nei!", men går ned og tar sats til nytt hilsehopp om jeg ikke strammer båndet og gjør det umulig for han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å snu ryggen til og ignorere-metoden fungerer ikke, den er godt utprøvd. Han er så voldsom i hilsesituasjonen at jeg ikke vil råde noen til å sitte på huk for å hilse :( Han eier ikke intimsone :P

Han kan nei, men det hjelper ikke stort. Han kan avbryte det ene hoppet på "nei!", men går ned og tar sats til nytt hilsehopp om jeg ikke strammer båndet og gjør det umulig for han.

Da går du inn, setter fra deg varer, gjør alt du normalt gjør, men ser rett forbi bikkja. Aldri, aldri gi han oppmerksomhet før han faktisk er ROLIG. Og da mener jeg ikke at han står rolig eller noe men at han faktisk virker rolig. Først da får han oppmerksomhet. Hauser han seg opp så gjentar du samme prosedyre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.... selen så forsåvidt interessant ut, men skulle gjerne lært han å ikke hoppe generelt. En slik sele skjuler vel egentlig bare problemet.

Med den selen vil hunden lære at å hoppe er ubehagelig (for selen strammer og gjør det vanskelig),så forhåpentligvis vil hunden slutte automatisk etter en stund med selen på.

Er det samme som med anti-dra-selene. Hunden lærer at å dra er ubehagelig,og vil (mest sannsynlig) slutte med det etter en stund.

Hvis hopping er et veldig stort problem,og ingenting annet har funka,så ville jeg absolutt prøvd selen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger har hopping vært selvforsterkende for ham? Å belønne alle fire poter på bakken er fint, men om det ikke hjelper å snu seg bort så hjelper neppe ignorering. Og for hver gang han har fått mulighet til å hoppe, så vil jo det gjøre det vanskeligere å få problemet bort.

Har du prøvd å rett og slett hindre ham i å hoppe, belønne når han har sluttet å prøve, og tatt ham bort fra den dere hilser på når han prøver å hoppe? I prinsippet mye det vi har gjort med vår ridgeback. Holder en hand under halsbåndet når det kommer besøk eller han skal hilse ute. Hvis han prøver å hoppe holder vi ham nede og hindrer ham, og tar ham så bort fra situasjonen. Når han har roet seg får han en ny sjanse, og enten belønning eller timout ettersom hva utfallet blir.

Han hopper kun når han blir giret, og det blir stadig sjeldnere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen oppmerksomhet overhode før han sitter! Ingen ser på han, ingen tar på han før han sitter. Så fort han løfter rumpa fra bakken så er det tilbake til start og vente på at han sitter igjen. :) Eneste som fungerte med de evig lykkelige dyrene her i huset i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde(og delvis har) en slik en. Ignorering var den beste løsningen for oss. Det tar tid og det krever noen tolmodige venner som kan stikke innom innimellom, men det sitter og det funker, om man bare orker og vente de ut. Jeg hadde ikke orka og snudd ryggen til og stått på en plass og venta, men heller bare gått inn, lat som bikkja ikke er der, etter beste evne, og en eller annen gang så blir den faktisk lei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har/har hatt problemet selv.

Mitt tips er at du må lære hunden at det IKKE er han som bestemmer når det skal "hilses". Dette innebærer at du kasnskje må være litt "frekk" og be folk ikke gå bort til dere før hunden er HELT rolig. Jeg står utenfor butikken der folk går ut og inn hele tiden. Ser jeg noen kjente ber jeg dem ignorere hunden, fordi vi trener på å IKKE hilse :P Drar vi bort til folk og skal inn har jeg hunden i bånd og spør folk pent om de kan være så snille å ignorere hunden til den har roet seg. Har gitt stor framgang for oss:) Får du besøk kan du informere dem og hvordan du vil at dem skal opptre før de møter hunden. Ha på båndet og be dem ignorere hunden totalt til menneskene er så si uinteressante for hunden.

Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaris var svært ivrig når det kom besøk, da ba jeg han rett og slett gå på plassen sin. Dette kunne være veldig vanskelig for ham, men da var løsningen enten å holde han fast på plassen sin, eller hvis han rakk å reise seg, kommandere han dit igjen.

Dette er jo noe man først kan trene inn som en kommando uten besøk, og deretter øke vanskelighetsgraden.

Når det gjelder møte på tur, så er jo dekk-kommando også en fin ting der. Men det forutsetter igjen at den kommandoen sitter godt.

EDIT: også glemte jeg å legge til masse belønning for å bli liggende, ikke noe opphissende dog, så f.eks. å gi han noen godbiter er jo en god ide dersom han liker det.

Endret av Siri Eveline
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svarene. Det var dessverre ingen nye tips, unntatt den selen da. Det er i det minste litt trøst i å se at andre har/ har hatt samme problem.

Det er vel ikke annet å gjøre enn å bite tenna sammen og fortsette... :gaah:

Jeg trenger en stor dose tålmodighetspulver om jeg skal fortsette med disse metodene, wish me luck! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Granden min var fæl til å hoppe og jeg prøvde de fleste tipsene i boka. Hun hoppet riktignok kun på meg og folk hun var veldig glad i. Til slutt begynte jeg å klype henne i magen, det fungerte. Ikke akkurat den hyggeligste måten å gjøre det på, men 60 kg hoppende udyr var jeg rett og slett ikke interessert i å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...