Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen er tydeligvis mer tunglærte enn andre. 2,5-åringen her i huset har lært mange ganger at han ikke skal hoppe når han hilser, men lærdommen sitter visst ikke mange dagene om gangen. :icon_confused: Jeg har brukt belønning av god oppførsel som metode, dvs fire bein på bakken.

"Lærdommen" sitter kun et par dager om gangen. Når det kommer til stykket og han blir glad og skal hilse, så hopper han, nesten uten unntak. Han er generelt veldig god på selvbelønning, og det å hoppe er visst veldig artig å gjøre ifølge den pelskledde tullingen. Jeg har endelig innsett at han ikke kommer til å lære på denne måten.

På høy tid å byte metode! Men til hva?

Skrevet

Kan han nei? Bruk det evt. Alternativt be vedkommende han hopper på til å snu ryggen til og ignorere til han roer seg. Evt sette seg ned i hans høyde for at han slipper å hoppe..

Skrevet

Å snu ryggen til og ignorere-metoden fungerer ikke, den er godt utprøvd. Han er så voldsom i hilsesituasjonen at jeg ikke vil råde noen til å sitte på huk for å hilse :( Han eier ikke intimsone :P

Han kan nei, men det hjelper ikke stort. Han kan avbryte det ene hoppet på "nei!", men går ned og tar sats til nytt hilsehopp om jeg ikke strammer båndet og gjør det umulig for han.

Skrevet

Å snu ryggen til og ignorere-metoden fungerer ikke, den er godt utprøvd. Han er så voldsom i hilsesituasjonen at jeg ikke vil råde noen til å sitte på huk for å hilse :( Han eier ikke intimsone :P

Han kan nei, men det hjelper ikke stort. Han kan avbryte det ene hoppet på "nei!", men går ned og tar sats til nytt hilsehopp om jeg ikke strammer båndet og gjør det umulig for han.

Da går du inn, setter fra deg varer, gjør alt du normalt gjør, men ser rett forbi bikkja. Aldri, aldri gi han oppmerksomhet før han faktisk er ROLIG. Og da mener jeg ikke at han står rolig eller noe men at han faktisk virker rolig. Først da får han oppmerksomhet. Hauser han seg opp så gjentar du samme prosedyre.

Skrevet

Hmm.... selen så forsåvidt interessant ut, men skulle gjerne lært han å ikke hoppe generelt. En slik sele skjuler vel egentlig bare problemet.

Med den selen vil hunden lære at å hoppe er ubehagelig (for selen strammer og gjør det vanskelig),så forhåpentligvis vil hunden slutte automatisk etter en stund med selen på.

Er det samme som med anti-dra-selene. Hunden lærer at å dra er ubehagelig,og vil (mest sannsynlig) slutte med det etter en stund.

Hvis hopping er et veldig stort problem,og ingenting annet har funka,så ville jeg absolutt prøvd selen.

Skrevet

Hvor mange ganger har hopping vært selvforsterkende for ham? Å belønne alle fire poter på bakken er fint, men om det ikke hjelper å snu seg bort så hjelper neppe ignorering. Og for hver gang han har fått mulighet til å hoppe, så vil jo det gjøre det vanskeligere å få problemet bort.

Har du prøvd å rett og slett hindre ham i å hoppe, belønne når han har sluttet å prøve, og tatt ham bort fra den dere hilser på når han prøver å hoppe? I prinsippet mye det vi har gjort med vår ridgeback. Holder en hand under halsbåndet når det kommer besøk eller han skal hilse ute. Hvis han prøver å hoppe holder vi ham nede og hindrer ham, og tar ham så bort fra situasjonen. Når han har roet seg får han en ny sjanse, og enten belønning eller timout ettersom hva utfallet blir.

Han hopper kun når han blir giret, og det blir stadig sjeldnere.

  • Like 1
Skrevet

Ingen oppmerksomhet overhode før han sitter! Ingen ser på han, ingen tar på han før han sitter. Så fort han løfter rumpa fra bakken så er det tilbake til start og vente på at han sitter igjen. :) Eneste som fungerte med de evig lykkelige dyrene her i huset i hvert fall :)

Skrevet

Jeg hadde(og delvis har) en slik en. Ignorering var den beste løsningen for oss. Det tar tid og det krever noen tolmodige venner som kan stikke innom innimellom, men det sitter og det funker, om man bare orker og vente de ut. Jeg hadde ikke orka og snudd ryggen til og stått på en plass og venta, men heller bare gått inn, lat som bikkja ikke er der, etter beste evne, og en eller annen gang så blir den faktisk lei :)

Skrevet

Har/har hatt problemet selv.

Mitt tips er at du må lære hunden at det IKKE er han som bestemmer når det skal "hilses". Dette innebærer at du kasnskje må være litt "frekk" og be folk ikke gå bort til dere før hunden er HELT rolig. Jeg står utenfor butikken der folk går ut og inn hele tiden. Ser jeg noen kjente ber jeg dem ignorere hunden, fordi vi trener på å IKKE hilse :P Drar vi bort til folk og skal inn har jeg hunden i bånd og spør folk pent om de kan være så snille å ignorere hunden til den har roet seg. Har gitt stor framgang for oss:) Får du besøk kan du informere dem og hvordan du vil at dem skal opptre før de møter hunden. Ha på båndet og be dem ignorere hunden totalt til menneskene er så si uinteressante for hunden.

Lykke til:)

Skrevet (endret)

Yaris var svært ivrig når det kom besøk, da ba jeg han rett og slett gå på plassen sin. Dette kunne være veldig vanskelig for ham, men da var løsningen enten å holde han fast på plassen sin, eller hvis han rakk å reise seg, kommandere han dit igjen.

Dette er jo noe man først kan trene inn som en kommando uten besøk, og deretter øke vanskelighetsgraden.

Når det gjelder møte på tur, så er jo dekk-kommando også en fin ting der. Men det forutsetter igjen at den kommandoen sitter godt.

EDIT: også glemte jeg å legge til masse belønning for å bli liggende, ikke noe opphissende dog, så f.eks. å gi han noen godbiter er jo en god ide dersom han liker det.

Endret av Siri Eveline
Skrevet

Takk for svarene. Det var dessverre ingen nye tips, unntatt den selen da. Det er i det minste litt trøst i å se at andre har/ har hatt samme problem.

Det er vel ikke annet å gjøre enn å bite tenna sammen og fortsette... :gaah:

Jeg trenger en stor dose tålmodighetspulver om jeg skal fortsette med disse metodene, wish me luck! :whistle:

Skrevet

Granden min var fæl til å hoppe og jeg prøvde de fleste tipsene i boka. Hun hoppet riktignok kun på meg og folk hun var veldig glad i. Til slutt begynte jeg å klype henne i magen, det fungerte. Ikke akkurat den hyggeligste måten å gjøre det på, men 60 kg hoppende udyr var jeg rett og slett ikke interessert i å ha.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...