Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen er tydeligvis mer tunglærte enn andre. 2,5-åringen her i huset har lært mange ganger at han ikke skal hoppe når han hilser, men lærdommen sitter visst ikke mange dagene om gangen. :icon_confused: Jeg har brukt belønning av god oppførsel som metode, dvs fire bein på bakken.

"Lærdommen" sitter kun et par dager om gangen. Når det kommer til stykket og han blir glad og skal hilse, så hopper han, nesten uten unntak. Han er generelt veldig god på selvbelønning, og det å hoppe er visst veldig artig å gjøre ifølge den pelskledde tullingen. Jeg har endelig innsett at han ikke kommer til å lære på denne måten.

På høy tid å byte metode! Men til hva?

Skrevet

Kan han nei? Bruk det evt. Alternativt be vedkommende han hopper på til å snu ryggen til og ignorere til han roer seg. Evt sette seg ned i hans høyde for at han slipper å hoppe..

Skrevet

Å snu ryggen til og ignorere-metoden fungerer ikke, den er godt utprøvd. Han er så voldsom i hilsesituasjonen at jeg ikke vil råde noen til å sitte på huk for å hilse :( Han eier ikke intimsone :P

Han kan nei, men det hjelper ikke stort. Han kan avbryte det ene hoppet på "nei!", men går ned og tar sats til nytt hilsehopp om jeg ikke strammer båndet og gjør det umulig for han.

Skrevet

Å snu ryggen til og ignorere-metoden fungerer ikke, den er godt utprøvd. Han er så voldsom i hilsesituasjonen at jeg ikke vil råde noen til å sitte på huk for å hilse :( Han eier ikke intimsone :P

Han kan nei, men det hjelper ikke stort. Han kan avbryte det ene hoppet på "nei!", men går ned og tar sats til nytt hilsehopp om jeg ikke strammer båndet og gjør det umulig for han.

Da går du inn, setter fra deg varer, gjør alt du normalt gjør, men ser rett forbi bikkja. Aldri, aldri gi han oppmerksomhet før han faktisk er ROLIG. Og da mener jeg ikke at han står rolig eller noe men at han faktisk virker rolig. Først da får han oppmerksomhet. Hauser han seg opp så gjentar du samme prosedyre.

Skrevet

Hmm.... selen så forsåvidt interessant ut, men skulle gjerne lært han å ikke hoppe generelt. En slik sele skjuler vel egentlig bare problemet.

Med den selen vil hunden lære at å hoppe er ubehagelig (for selen strammer og gjør det vanskelig),så forhåpentligvis vil hunden slutte automatisk etter en stund med selen på.

Er det samme som med anti-dra-selene. Hunden lærer at å dra er ubehagelig,og vil (mest sannsynlig) slutte med det etter en stund.

Hvis hopping er et veldig stort problem,og ingenting annet har funka,så ville jeg absolutt prøvd selen.

Skrevet

Hvor mange ganger har hopping vært selvforsterkende for ham? Å belønne alle fire poter på bakken er fint, men om det ikke hjelper å snu seg bort så hjelper neppe ignorering. Og for hver gang han har fått mulighet til å hoppe, så vil jo det gjøre det vanskeligere å få problemet bort.

Har du prøvd å rett og slett hindre ham i å hoppe, belønne når han har sluttet å prøve, og tatt ham bort fra den dere hilser på når han prøver å hoppe? I prinsippet mye det vi har gjort med vår ridgeback. Holder en hand under halsbåndet når det kommer besøk eller han skal hilse ute. Hvis han prøver å hoppe holder vi ham nede og hindrer ham, og tar ham så bort fra situasjonen. Når han har roet seg får han en ny sjanse, og enten belønning eller timout ettersom hva utfallet blir.

Han hopper kun når han blir giret, og det blir stadig sjeldnere.

  • Like 1
Skrevet

Ingen oppmerksomhet overhode før han sitter! Ingen ser på han, ingen tar på han før han sitter. Så fort han løfter rumpa fra bakken så er det tilbake til start og vente på at han sitter igjen. :) Eneste som fungerte med de evig lykkelige dyrene her i huset i hvert fall :)

Skrevet

Jeg hadde(og delvis har) en slik en. Ignorering var den beste løsningen for oss. Det tar tid og det krever noen tolmodige venner som kan stikke innom innimellom, men det sitter og det funker, om man bare orker og vente de ut. Jeg hadde ikke orka og snudd ryggen til og stått på en plass og venta, men heller bare gått inn, lat som bikkja ikke er der, etter beste evne, og en eller annen gang så blir den faktisk lei :)

Skrevet

Har/har hatt problemet selv.

Mitt tips er at du må lære hunden at det IKKE er han som bestemmer når det skal "hilses". Dette innebærer at du kasnskje må være litt "frekk" og be folk ikke gå bort til dere før hunden er HELT rolig. Jeg står utenfor butikken der folk går ut og inn hele tiden. Ser jeg noen kjente ber jeg dem ignorere hunden, fordi vi trener på å IKKE hilse :P Drar vi bort til folk og skal inn har jeg hunden i bånd og spør folk pent om de kan være så snille å ignorere hunden til den har roet seg. Har gitt stor framgang for oss:) Får du besøk kan du informere dem og hvordan du vil at dem skal opptre før de møter hunden. Ha på båndet og be dem ignorere hunden totalt til menneskene er så si uinteressante for hunden.

Lykke til:)

Skrevet (endret)

Yaris var svært ivrig når det kom besøk, da ba jeg han rett og slett gå på plassen sin. Dette kunne være veldig vanskelig for ham, men da var løsningen enten å holde han fast på plassen sin, eller hvis han rakk å reise seg, kommandere han dit igjen.

Dette er jo noe man først kan trene inn som en kommando uten besøk, og deretter øke vanskelighetsgraden.

Når det gjelder møte på tur, så er jo dekk-kommando også en fin ting der. Men det forutsetter igjen at den kommandoen sitter godt.

EDIT: også glemte jeg å legge til masse belønning for å bli liggende, ikke noe opphissende dog, så f.eks. å gi han noen godbiter er jo en god ide dersom han liker det.

Endret av Siri Eveline
Skrevet

Takk for svarene. Det var dessverre ingen nye tips, unntatt den selen da. Det er i det minste litt trøst i å se at andre har/ har hatt samme problem.

Det er vel ikke annet å gjøre enn å bite tenna sammen og fortsette... :gaah:

Jeg trenger en stor dose tålmodighetspulver om jeg skal fortsette med disse metodene, wish me luck! :whistle:

Skrevet

Granden min var fæl til å hoppe og jeg prøvde de fleste tipsene i boka. Hun hoppet riktignok kun på meg og folk hun var veldig glad i. Til slutt begynte jeg å klype henne i magen, det fungerte. Ikke akkurat den hyggeligste måten å gjøre det på, men 60 kg hoppende udyr var jeg rett og slett ikke interessert i å ha.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...