Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen er tydeligvis mer tunglærte enn andre. 2,5-åringen her i huset har lært mange ganger at han ikke skal hoppe når han hilser, men lærdommen sitter visst ikke mange dagene om gangen. :icon_confused: Jeg har brukt belønning av god oppførsel som metode, dvs fire bein på bakken.

"Lærdommen" sitter kun et par dager om gangen. Når det kommer til stykket og han blir glad og skal hilse, så hopper han, nesten uten unntak. Han er generelt veldig god på selvbelønning, og det å hoppe er visst veldig artig å gjøre ifølge den pelskledde tullingen. Jeg har endelig innsett at han ikke kommer til å lære på denne måten.

På høy tid å byte metode! Men til hva?

Skrevet

Kan han nei? Bruk det evt. Alternativt be vedkommende han hopper på til å snu ryggen til og ignorere til han roer seg. Evt sette seg ned i hans høyde for at han slipper å hoppe..

Skrevet

Å snu ryggen til og ignorere-metoden fungerer ikke, den er godt utprøvd. Han er så voldsom i hilsesituasjonen at jeg ikke vil råde noen til å sitte på huk for å hilse :( Han eier ikke intimsone :P

Han kan nei, men det hjelper ikke stort. Han kan avbryte det ene hoppet på "nei!", men går ned og tar sats til nytt hilsehopp om jeg ikke strammer båndet og gjør det umulig for han.

Skrevet

Å snu ryggen til og ignorere-metoden fungerer ikke, den er godt utprøvd. Han er så voldsom i hilsesituasjonen at jeg ikke vil råde noen til å sitte på huk for å hilse :( Han eier ikke intimsone :P

Han kan nei, men det hjelper ikke stort. Han kan avbryte det ene hoppet på "nei!", men går ned og tar sats til nytt hilsehopp om jeg ikke strammer båndet og gjør det umulig for han.

Da går du inn, setter fra deg varer, gjør alt du normalt gjør, men ser rett forbi bikkja. Aldri, aldri gi han oppmerksomhet før han faktisk er ROLIG. Og da mener jeg ikke at han står rolig eller noe men at han faktisk virker rolig. Først da får han oppmerksomhet. Hauser han seg opp så gjentar du samme prosedyre.

Skrevet

Hmm.... selen så forsåvidt interessant ut, men skulle gjerne lært han å ikke hoppe generelt. En slik sele skjuler vel egentlig bare problemet.

Med den selen vil hunden lære at å hoppe er ubehagelig (for selen strammer og gjør det vanskelig),så forhåpentligvis vil hunden slutte automatisk etter en stund med selen på.

Er det samme som med anti-dra-selene. Hunden lærer at å dra er ubehagelig,og vil (mest sannsynlig) slutte med det etter en stund.

Hvis hopping er et veldig stort problem,og ingenting annet har funka,så ville jeg absolutt prøvd selen.

Skrevet

Hvor mange ganger har hopping vært selvforsterkende for ham? Å belønne alle fire poter på bakken er fint, men om det ikke hjelper å snu seg bort så hjelper neppe ignorering. Og for hver gang han har fått mulighet til å hoppe, så vil jo det gjøre det vanskeligere å få problemet bort.

Har du prøvd å rett og slett hindre ham i å hoppe, belønne når han har sluttet å prøve, og tatt ham bort fra den dere hilser på når han prøver å hoppe? I prinsippet mye det vi har gjort med vår ridgeback. Holder en hand under halsbåndet når det kommer besøk eller han skal hilse ute. Hvis han prøver å hoppe holder vi ham nede og hindrer ham, og tar ham så bort fra situasjonen. Når han har roet seg får han en ny sjanse, og enten belønning eller timout ettersom hva utfallet blir.

Han hopper kun når han blir giret, og det blir stadig sjeldnere.

  • Like 1
Skrevet

Ingen oppmerksomhet overhode før han sitter! Ingen ser på han, ingen tar på han før han sitter. Så fort han løfter rumpa fra bakken så er det tilbake til start og vente på at han sitter igjen. :) Eneste som fungerte med de evig lykkelige dyrene her i huset i hvert fall :)

Skrevet

Jeg hadde(og delvis har) en slik en. Ignorering var den beste løsningen for oss. Det tar tid og det krever noen tolmodige venner som kan stikke innom innimellom, men det sitter og det funker, om man bare orker og vente de ut. Jeg hadde ikke orka og snudd ryggen til og stått på en plass og venta, men heller bare gått inn, lat som bikkja ikke er der, etter beste evne, og en eller annen gang så blir den faktisk lei :)

Skrevet

Har/har hatt problemet selv.

Mitt tips er at du må lære hunden at det IKKE er han som bestemmer når det skal "hilses". Dette innebærer at du kasnskje må være litt "frekk" og be folk ikke gå bort til dere før hunden er HELT rolig. Jeg står utenfor butikken der folk går ut og inn hele tiden. Ser jeg noen kjente ber jeg dem ignorere hunden, fordi vi trener på å IKKE hilse :P Drar vi bort til folk og skal inn har jeg hunden i bånd og spør folk pent om de kan være så snille å ignorere hunden til den har roet seg. Har gitt stor framgang for oss:) Får du besøk kan du informere dem og hvordan du vil at dem skal opptre før de møter hunden. Ha på båndet og be dem ignorere hunden totalt til menneskene er så si uinteressante for hunden.

Lykke til:)

Skrevet (endret)

Yaris var svært ivrig når det kom besøk, da ba jeg han rett og slett gå på plassen sin. Dette kunne være veldig vanskelig for ham, men da var løsningen enten å holde han fast på plassen sin, eller hvis han rakk å reise seg, kommandere han dit igjen.

Dette er jo noe man først kan trene inn som en kommando uten besøk, og deretter øke vanskelighetsgraden.

Når det gjelder møte på tur, så er jo dekk-kommando også en fin ting der. Men det forutsetter igjen at den kommandoen sitter godt.

EDIT: også glemte jeg å legge til masse belønning for å bli liggende, ikke noe opphissende dog, så f.eks. å gi han noen godbiter er jo en god ide dersom han liker det.

Endret av Siri Eveline
Skrevet

Takk for svarene. Det var dessverre ingen nye tips, unntatt den selen da. Det er i det minste litt trøst i å se at andre har/ har hatt samme problem.

Det er vel ikke annet å gjøre enn å bite tenna sammen og fortsette... :gaah:

Jeg trenger en stor dose tålmodighetspulver om jeg skal fortsette med disse metodene, wish me luck! :whistle:

Skrevet

Granden min var fæl til å hoppe og jeg prøvde de fleste tipsene i boka. Hun hoppet riktignok kun på meg og folk hun var veldig glad i. Til slutt begynte jeg å klype henne i magen, det fungerte. Ikke akkurat den hyggeligste måten å gjøre det på, men 60 kg hoppende udyr var jeg rett og slett ikke interessert i å ha.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...