Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøre hard regime når det kommer til bur?


Sela
 Share

Recommended Posts

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunder er ikke burdyr, hunder skal ikke oppbevares i bur. Hva gjør hun når hun må bort? Putter hunden i bur da også? Hva når hun er på skole/jobb? Brått er hunden i bur både på dagtid og om natta - da

Lurer på om sonisene noengang tenker over det faktum at det finnes plenty med hundefolk som bruker bur, faktisk kun om natten? At man bruker bur, betyr ikke nødvendigvis at hunden BOR i bur. Alt med m

Akkurat nå skulle jeg ønske vi hadde en peace-tegn-smiley. Eller et fredsflagg. Dere må slutte å ta alt så personlig, og bite tilbake med like personlige kommentarer. ALLE har fått med seg hva DERE

Og forskjellen på oss er at jeg innser at valper kan rangere i alt fra ****** avkom til englenes stillhet, samt at mennesker kan ha forskjellig bosituasjon og kapasitet. Igjen - som med IDtagtråden - jeg skjønner ikke hvorfor det MÅ være sånn eller sånn.

Man MÅ ikke bruke bur, man må ikke IKKE bruke bur. Det er en lang liste med mellom-tilstander, hvor bur kan inngå i større eller mindre grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke jeg heller - helt uten bur.

x 2

Aldri kommet hjem til noe ødelagt jeg heller, og Selma sitter i bur kun i bil. Ser ingen grunn til å ha henne i bur inne i leiligheten. Men jeg hadde nok ikke hatt henne i bur selv om hun ødela ting, for jeg hadde ikke hatt samvittighet til det. Da måtte buret ha vært like stort som et rom i så fall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om hunden en dag finner ut at den vil bryte seg ut av buret når den er alene? Kan få fæle skader av sånt... Jeg hadde vært mer redd for det jeg enn at hunden skal ta salto ned ei trapp, kveles av en sokk eller stikke ut øyet på en strikkepinne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forskjellen på oss er at jeg innser at valper kan rangere i alt fra ****** avkom til englenes stillhet, samt at mennesker kan ha forskjellig bosituasjon og kapasitet. Igjen - som med IDtagtråden - jeg skjønner ikke hvorfor det MÅ være sånn eller sånn.

Jeg innser det fint jeg, men går ikke ut i fra at jeg har et djevelens avkom og plasserer bikkja i bur hver gang det passer meg frem til den bikker året?! Ville jeg hatt burdyr hadde jeg kjøpt et hamster. Jeg har en HUND. Tilogmed NKK har hatt bein nok i nesa til å skrive i sine etiske retningslinjer at ingen hund skal ha bur som sitt primære oppholdssted, sier ikke det noe? Inneburbruk har blitt såpass allmennt at NKK må spesifisere slikt i sine retningslinjer, da er det ganske ille i endel norske hundeeieres hjem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om natten har jeg tre hunder i senga, hvis de vil og Tinka ikke er oppe hos Ia. Tinka har flyttet inn i armkroken, Scilos og Fibi ligger i fotenden, eller i knehasene mine. Om dagen har jeg gjerne en i nakken og en på hver side, når jeg sitter i sofaen. Er det varmt, ligger de helst rett på det kalde gulvet. Det hender Fibi går opp og legger seg, også. Akkurat nå ligger hun på hundesenga. der er det skjelden noen ligger i det hele tatt. Når jeg lager mat, kommer vel en eller to av dem bortom kjøkkenet for å sjekke hva som skjer. Lager jeg mat til dem, er begge tispene flinke til å "hjelpe til". De er rundt der jeg er hele tiden, untatt når jeg vasker. Da er de plutselig et annet sted. Er det ikke sånn det er å ha hund? De liker å være der resten av flokken er. Jeg liker å være der de er. Så lenge alt er fredelig og koselig, blander jeg meg lite i hvor de er og hva de gjør innendørs, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det var en god ide, kan legge henne i gangen, har et avgrenset område der, kan fjerne alt av leker osv. Og legge hundesengen hennes der, buret og kanskje en dyne eller lignende med min lukt. Det skal jeg prøve!

Hvorfor? Jeg ville absolutt latt henne ha leker og tyggesaker jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller 6 mnd med burbruk om natt og ved alenetid, enn en livstid med problemer og som i trådstarters uttalelser: stress hos hund.

Men trådstarters hund har ligget i bur. Problemet er vell at den nå i ettertid har fått lov til og bli bortskjemt og nå vil den ligge i senga og dilte i hælene på mor. Den er jo hjemme alene uten stengt bur så det er jo ikke der problemet ligger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om hunden en dag finner ut at den vil bryte seg ut av buret når den er alene? Kan få fæle skader av sånt... Jeg hadde vært mer redd for det jeg enn at hunden skal ta salto ned ei trapp, kveles av en sokk eller stikke ut øyet på en strikkepinne.

Jeg innser det fint jeg, men går ikke ut i fra at jeg har et djevelens avkom og plasserer bikkja i bur hver gang det passer meg frem til den bikker året?!

Ehhhhhhhhh, det er ikke rart diskusjoner går gaiken når man står og snakker til hver sitt kosteskaft.

Det er absolutt INGEN som har sagt at man har en samlebåndsproduksjon hvor valper kommer inn døra og automatisk havner "bak lås og slå"? Har dere hørt om å bli kjent med valpen, se hvordan de første dagene går - og høre hva slags rutiner oppdretter innførte i de siste to ukene av valpens opphold hos oppdretter? Hele prinsippet bak å bruke et hjelpemiddel, det være grime, bur eller utstillingslenke oppunder halsen på en hund - så har man gjort en vurdering om behov før bruk (gitt at man er en oppegående hundeeier).

Men trådstarters hund har ligget i bur. Problemet er vell at den nå i ettertid har fått lov til og bli bortskjemt og nå vil den ligge i senga og dilte i hælene på mor.

Problemet er vel at trådstarters hund har opplevd manglende konsekvenser og manglende rutiner. Sånt kan det fort bli dårlige uvaner av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke jeg heller - helt uten bur.

Ja, for en bragd. Tror ikke jeg hadde vært så bekymret for å etterlate meg miniatyrhundvalper hjemme alene, som det å etterlate seg en obsternasig schæfervalp. Og faktisk så prøvde jeg uten bur noen ganger, ikke lenge om gangen heller og sammen med vår gamle hund. Foreldrene mine (som sov i etasjen under hundene) våknet av sagelyder fra rommet mitt. Det var en del treverk som ble herpet den natten og Venus måtte nok ligge i bur noen måneder til.

Hva om hunden en dag finner ut at den vil bryte seg ut av buret når den er alene? Kan få fæle skader av sånt... Jeg hadde vært mer redd for det jeg enn at hunden skal ta salto ned ei trapp, kveles av en sokk eller stikke ut øyet på en strikkepinne.

Eh, hvor kjøper du burene dine hen? Jeg vil heller ha valpen min, som gnager på ALT, innestengt i bur når hun er alene (nei, ikke om natten, for da sov hun i sengen min) enn å la henne vandre fritt rundt i huset. Mtp romløsning hos oss, så er det helt enkelt det som er mest gunstig for OG for hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hva om hunden en dag finner ut at den vil bryte seg ut av buret når den er alene?

Hva om hunden en dag finner ut at det er drita kult å bryte seg ut av huset og utforske verden på egenhånd?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for en bragd. Tror ikke jeg hadde vært så bekymret for å etterlate meg miniatyrhundvalper hjemme alene, som det å etterlate seg en obsternasig schæfervalp.

Vel.. Jeg forstår det jo slik at flere tror de må ha bur for at valpen/unghunden skal overleve alene hjemme uten å tygge istykker ledninger, falle ned fra sofaen og knekke nakken, spise sko og sette det fast i halsen og dø og så videre. Så.. De små burde da være like utsatte de?

Jeg kan vel juble jeg også da, som har klart "bragden", da med Riesenslamper og en rekke besøkshunder. Går helt fint å ha hund uten innebur for hunder flest. (Jeg sier dette som en motvekt for burbruken jeg ser rundt meg. Det har tatt ganske heftig av rundtom med burbruken. Inneburet anses blant mange som et must for å ha hund nå til dags..) Innebur føles kanskje ekstra unødvendig når man hører til en eldre generasjon, hva vet vel jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om hunden finner ut at det er drita kult å bryte seg ut av huset og utforske verden på egenhånd?

Ja, det er festlig det! Hadde en mastiff av et slag her hjemme noen uker. Han var visstnok vant med å være alene hjemme - nei. Første gangen han var alene her (og siste gangen utenfor buret) hadde han bokstavelig talt prøvd å ta seg ut gjennom døren, og deretter vinduet. Og med 70 kilo muskler satt i system, så så rommet han hadde vært i ut deretter. (For de som har sett Turner & Hooch, virkeligheten er ikke langt unna!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for en bragd. Tror ikke jeg hadde vært så bekymret for å etterlate meg miniatyrhundvalper hjemme alene, som det å etterlate seg en obsternasig schæfervalp. Og faktisk så prøvde jeg uten bur noen ganger, ikke lenge om gangen heller og sammen med vår gamle hund. Foreldrene mine (som sov i etasjen under hundene) våknet av sagelyder fra rommet mitt. Det var en del treverk som ble herpet den natten og Venus måtte nok ligge i bur noen måneder til.

Sorry, visste ikke at miniatyrhunder by default ikke ødelegger, spiser ledninger, faller ned trapper, eller generelt herper.

Men det er jo kjekt å vite - takk :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg forstår det jo slik at flere tror de må ha bur for at valpen/unghunden skal overleve alene hjemme uten å tygge istykker ledninger, falle ned fra sofaen og knekke nakken, spise sko og sette det fast i halsen og dø og så videre. Så.. De små burde da være like utsatte de?

Jeg kan vel juble jeg også da, som har klart "bragden", da med Riesenslamper og en rekke besøkshunder. Går helt fint å ha hund uten innebur for hunder flest. (Jeg sier dette som en motvekt for burbruken jeg ser rundt meg. Det har tatt ganske heftig av rundtom med burbruken. Inneburet anses blant mange som et must for å ha hund nå til dags..) Innebur føles kanskje ekstra unødvendig når man hører til en eldre generasjon, hva vet vel jeg.

Ja, for all del, jeg har klart det selv også, med min egen sankt bernhard, men det har en del å gjøre med at han var av et helt annet kaliber enn schæferen og dagene mine da var oppstykket mtp arbeid. Hvis du har LEST det jeg har skrevet så hadde du kanskje også sett at store mengder inventar ble ødelagt i løpet av min schæferhunds valpe-/unghundtid, og jeg er rimelig sikker på at en miniatyrhundvalp ikke hadde klart å gnage av sengeben og den slags med sin munn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen greier det uten bur, helt fint, beundringsverdig, og definitivt det beste. Andre greier ikke det. Andre greier ikke å ha en hund som kan gå løs overalt. Eller være alene. Eller legge seg på kommando. Folk har forskjellige forutsetning, individer, kunnskap og meninger. Alle har sin mening om hva som er fornuftig bruk av bur. Vi har hørt fleres mening nå, så kan de som vil la seg "omvende" gjøre det, og resten av oss være i fred?

Jeg har litt lyst til å hive hundene mine i bur hele døgnet utenom tur/trening bare på trass avogtil...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, visste ikke at miniatyrhunder by default ikke ødelegger, spiser ledninger, faller ned trapper, eller generelt herper.

Men det er jo kjekt å vite - takk :D

Det sier seg selv at skadene blir mindre med tanke på størrelse og krefter. Nei, oops, det er jo helt uvesentlig for denne diskusjonen. Tipper at dvergschnauzerne dine knuser vinduer hvis de hopper opp etter dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier seg selv at skadene blir mindre med tanke på størrelse og krefter. Nei, oops, det er jo helt uvesentlig for denne diskusjonen. Tipper at dvergschnauzerne dine knuser vinduer hvis de hopper opp etter dem.

Aha, så det er skadene hundene gjør som er relevant - ikke hundens egen sikkerhet. Takk for enda mer utdypende forklaring :D

Seriøst Emilie, nå gjør du deg dum...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, så det er skadene hundene gjør som er relevant - ikke hundens egen sikkerhet. Takk for enda mer utdypende forklaring :D

Seriøst Emilie, nå gjør du deg dum...

Eh, whatever, Line. Det har jo med BÅDE sikkerhet OG skader å gjøre. Som jeg har skrevet, hos meg - for ja, jeg har prøvet og feilet en del og vet nå pr i dag hva som funker for meg, uten at jeg skulle ha noen grunn til å føle meg DUM - jeg har både fått erfare hunder som har skadet seg og ødelagt inventar, og jeg VET at skadene hadde vært langt i fra så omfattende om det hadde vært en chihuahua som gikk løs i huset her. Er det så vanskelig å forstå? Hadde bare vært så utrolig interessant å se hvordan antiburfolk hadde taklet en lettere hysterisk hund på 40 kilo +, alene i huset i åtte timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, whatever, Line. Det har jo med BÅDE sikkerhet OG skader å gjøre. Som jeg har skrevet, hos meg - for ja, jeg har prøvet og feilet en del og vet nå pr i dag hva som funker for meg, uten at jeg skulle ha noen grunn til å føle meg DUM - jeg har både fått erfare hunder som har skadet seg og ødelagt inventar, og jeg VET at skadene hadde vært langt i fra så omfattende om det hadde vært en chihuahua som gikk løs i huset her. Er det så vanskelig å forstå? Hadde bare vært så utrolig interessant å se hvordan antiburfolk hadde taklet en lettere hysterisk hund på 40 kilo +, alene i huset i åtte timer.

Ok, så NÅ gjelder det hundens sikkerhet også - frem til nå har du kun ofret huset og materielle gjenstander en tanke. Selvfølgelig kan en større hund gjøre større skader på gjenstander enn en liten hund - det er derfor man valpesikrer, evt plasserer valpen i et annet rom om man har for åpen løsning. Si hva du vil, men alle hus eller leiligheter har et mindre rom hvor døren kan lukkes (tips: gang, bad). Men en hund som var så hysterisk hadde jeg ikke satt igjen hjemme alene i 8 timer jeg da...

Når det er sagt så er TS's sin hund mindre enn mine og er ikke valp - hvilken grunn mener du TS skal bruke for burbruken da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhhhhhhhh, det er ikke rart diskusjoner går gaiken når man står og snakker til hver sitt kosteskaft.

Det er absolutt INGEN som har sagt at man har en samlebåndsproduksjon hvor valper kommer inn døra og automatisk havner "bak lås og slå"? Har dere hørt om å bli kjent med valpen, se hvordan de første dagene går - og høre hva slags rutiner oppdretter innførte i de siste to ukene av valpens opphold hos oppdretter? Hele prinsippet bak å bruke et hjelpemiddel, det være grime, bur eller utstillingslenke oppunder halsen på en hund - så har man gjort en vurdering om behov før bruk (gitt at man er en oppegående hundeeier).

Problemet er vel at trådstarters hund har opplevd manglende konsekvenser og manglende rutiner. Sånt kan det fort bli dårlige uvaner av :)

Det er jo nettopp dette her vi ser mangelen av blant den gjengse hundeeier og som er grunnen til at Sverige så seg nødt til å innføre egen lov om bruk av bur, og at NKK fulgte etter med anbefaling om at bur ikke bør være hunders primære oppholdssted.

Eh, hvor kjøper du burene dine hen? Jeg vil heller ha valpen min, som gnager på ALT, innestengt i bur når hun er alene (nei, ikke om natten, for da sov hun i sengen min) enn å la henne vandre fritt rundt i huset. Mtp romløsning hos oss, så er det helt enkelt det som er mest gunstig for OG for hunden.

Jeg kjøper ikke bur, bruker det ikke :) De jeg vet av og som jeg har snakket med om bur har disse typiske sammenleggbare stålburene eller vari kennel kasser. Det er stort sett sånne man får i vanlige dyrebutikker.

Hva om hunden en dag finner ut at det er drita kult å bryte seg ut av huset og utforske verden på egenhånd?

De aller fleste hunder vil ha problemer med å bryte seg ut av et hus. Jeg har aldri hørt om (før nå) hvilket stort problem dette kan være for enkelte hundeeiere, men ser jo at man må ty til kreative løsninger/trening om man har en slik en. Heldigvis virker det å være et fåtall hunder som trenger slik type trening.

Noen greier det uten bur, helt fint, beundringsverdig, og definitivt det beste. Andre greier ikke det. Andre greier ikke å ha en hund som kan gå løs overalt. Eller være alene. Eller legge seg på kommando. Folk har forskjellige forutsetning, individer, kunnskap og meninger. Alle har sin mening om hva som er fornuftig bruk av bur. Vi har hørt fleres mening nå, så kan de som vil la seg "omvende" gjøre det, og resten av oss være i fred?

Jeg har litt lyst til å hive hundene mine i bur hele døgnet utenom tur/trening bare på trass avogtil...

Så du synes det er greit at mange, mange hunder tilbringer mellom 8-16 timer i bur hver dag? Vi skal ikke bry oss fordi eierne vet best? Ja, hun gjorde sikkert det damen fra valpekurset også, som helt uten grunn (eller oppdretter hadde jo anbefalt det, og som vi vet er oppdrettere de mest kunnskapsrike av oss hundefolk) satt valpen i bur over 2/3 av døgnet. Sikkert sunt for både kropp og sinn det :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har LEST det jeg har skrevet så hadde du kanskje også sett at store mengder inventar ble ødelagt i løpet av min schæferhunds valpe-/unghundtid

Jeg svarte på generelt grunnlag til din kommentar om "miniatyrhundevalper fint kan være uten bur"-kommentaren din. Etterpå måtte jeg jo være enig i at jeg også har klart det du kalte en "bragd" :sweat:

Værre var det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...