Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

"kommenter mitt profilbilde så kommenterer jeg ditt", "lik statusen min" og liknende synes jeg blir for dumt. Er det noe gøy å få kommentar på et bilde om man må be vennene sine om å kommentere?

Fjortissbilder, hvor de er oversminket og poserer på fæle måter :-P

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Noen ganger smeller jeg igjen lokket på pcn, bare fordi jeg blir sur. Det som gjør meg sur, er sånne oppdateringer: "Dette ble en trist dag" uten noe mer. Alle som vet hva det dreier seg om, sender kl

Er det bare jeg som finner det underholdende å bli irritert??? Det er en grunn til at jeg henger både i AN-tråden og på FB liksom *ler*.

"Legge meg ---> Skolen ---> Mate katten ---> Trening ---> Dusjen ---> Spise middag ---> Henge på senteret ---> Natta" Jeg syntes også at enkelte kan spare fødsels og gravi

Skrevet

Ja, hvorfor skal vi ta hensyn til de som har en diagnose, tross alt, vi som ikke har det bør få slippe å måtte irritere oss over de som sliter med å skrive riktig :shifty: .

Jeg har min andel diagnoser selv, og ja, jeg prøver da å sørge for at det går minst mulig utover andre, og bruker de hjelpemidlene jeg har for at det skal fungere bedre. Man kan kanskje ikke fikse alt, men det å ikke bruke de hjelpemidlene som faktisk er tilgjengelig synes jeg bare er dumt.

Skrevet

Jeg er ikke uenig i at f. eks innebygd stavekontroll i browseren er smart, men jeg syns det er rart å forvente at de som sliter med rettskriving alltid skal ha Word oppe for å kopiere alt over og sjekke der også.

Så lenge personen(e) gjør en innsats så får vi vel være fornøyde med det og heller leve med det lille som slipper gjennom ;) .

Skrevet

Sier som 2ne: tråder som dette..

Jeg er så heldig at jeg har flere typer venner og flere typer interresser + familie.

Jeg er sikker på at de av vennene mine som ikke har hund eller bryr seg om hund ( de er hyggelige mennesker de også faktisk), blir lei av hundeoppdateringene mine. De som ikke liker barn eller er i familie med barnet blir lei av oppdateringene om barnet. De som ikke bryr seg om politikk eller har et annet standpunkt ( forøvrig har ikke rasisme noe med politikk å gjøre, det har noe med menneskesynet og verdigrunnlaget å gjøre, bare for å skyte inn det også) blir sikkert møkk lei hvis jeg skriver noe rundt det temaet.

Mange har annen musikksmak enn meg osv...

Jeg skriver om det jeg er opptatt av, og regner med at de fleste vennene mine gjør det samme, selv om det ikke alltid er like spennende for meg.

De eksisterer ikke for min skyld liksom, jeg regner med de ikke poster bare for meg. Hva skal man inn på sosiale medier å gjøre hvis man hele tiden skal klage på ' programmet' og styre hva andre er opptatt av?

Men sånne request greier kan folk spare meg for...
Skrevet

Huff, man har det bra fælt i livet når man skal "slites og plages med å lese noe som er dårlig skrevet" altså.

Scroll. Fin sak om det er fælt å måtte lese seg igjennom noen skrivefeil/dysleksi feil.

  • Like 4
Skrevet

Jeg er forsåvidt enig i det, jeg bare tror jeg ser det mer fra "deres" perspektiv nå som jeg bor sammen med en.

Det er bare den sammen regla som alltid kommer, "de kan jo bare sjekke gjennom i Word", "de kan jo bare installere ordbok i browseren", "de kan jo bare lese over innlegget flere ganger". Ja, de KAN jo det, men det betyr ikke at det alltid er nok, og så får de pes og pirk uansett :P .

Noen kan jo rett og slett ikke skrive fordi de ikke lært det ordentlig på skolen, eller ikke bryr seg.

Det var vel ikke det som var greia. Så vidt jeg fikk med meg, så hadde RTL et lite anfall fordi at folk gadd å bry seg om skrivefeil, for det burde ikke være nødvendig (and I quote:)

MEN, jeg syns ikke det skal være ett krav at folk skal sitte med rettskrivingsprogram på ett forum, jeg syns ikke det er riktig å forlange slikt. Jeg kjenner flere som har dysleksi, å jeg vet at dette hindrer de veldig i hverdagen, jeg vet at dette setter en stopper for de, jeg vet de SLITER med det. Jeg forstår hva de skriver, jeg har ingen problemer med å skjønne hva de vil frem til, selv om det er feilstavinger her og der, det handler rett å slett om å legge litt godvilje til, å ikke dømme folk på bakgrunn av hvordan de former ordene. Det er enkelt for oss som ikke har dysleksi å sitte å si at det "er jo bare å kjøre gjennom rettskrivingsprogram", men helt ærlig, skal det måtte være nødvendig? Vi skjønner hva de skriver, ikke sant? Så hva **** er problemet, å hvorfor skal vi plage de med noe som allerede er ett stort problem for dem, i stedet for å støtte, å være greie med hverandre? Vi har alle ting vi sliter med, men hvorfor skal vi absolutt tråkke på folk som allerede ligger nede?

Og jeg tør hevde at det ikke er "å page" noen å foreslå rettskrivningsprogram. Det er ikke for å være ****** at man ønsker å forstå hva andre mener. Det er ikke å tråkke på noen å foreslå hjelpemidler.

Og. Jeg har også nær familie og venner som sliter med dysleksi. Jeg veit at de sliter, jeg veit de syns det er fælt når andre påpeker skrivefeilene deres - og jeg veit at rettskrivningsprogrammer hjelper de. Så sorry mac, jeg klarer ikke helt å se at det å foreslå rettskrivningsprogrammer skal være å fornærme noen. Hvis du brakk beinet, ville du ikke blitt furten om noen foreslo krykker, eller?

Skrevet

Nei, men så er jo heller ikke å brekke beinet noe som varer hele livet heller, da. Kanskje det koker ned til hva hver enkelt syns det er passende å påpeke eller foreslå for andre. :) Vi vet jo ikke om personen på andre siden av skjermen allerede bruker hjelpemidler eller ikke.

Skrevet

På et diskusjonsforum bør det være et poeng å gjøre seg forstått, ikke bare for mottakeren, men også for formidleren. Det er selvsagt ikke et krav, men det er et ørlite poeng.

Skrevet

Det er vel få medlemmer her (eller på lignende forum) som skriver SÅ dårlig at man ikke forstår dem eller hva de mener. :P

Jeg har sett noen som skriver en vegg av tekst uten avsnitt, eller de som ikke bruker tegnsetting i det hele tatt, og DET syns jeg er vanskelig å lese.

Ellers kjekt med en diskusjon som ikke handler om bur. :lol:

Guest Gråtass
Skrevet

Siden folk generelt irriterer meg, burde jeg egentlig ikke bruke tid på sosiale medier eller forum i det hele tatt, men jeg lar meg stadig underholde da.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...