Gå til innhold
Hundesonen.no

Ensom hund, vil enda en hund hjelpe?


vivacious
 Share

Recommended Posts

Jeg har en liten japansk spisshund-tispe.

Den snilleste lille engelen i verden.

Problemet er at hun virker til å være mye ensom da jeg er mye ute av leiligheten og hun blir igjen alene.

Hun er veldig underdanig selv om hun er veldig teritoriell på matmor, altså meg.

Hun blir lett sjalu, spesielt på større hunder, men hun har i den forstand aldri skadet noen. hun er bare egenrådig.

Spørsmålet da er om det er smart for meg å skaffe en ny hund med tanke på at hun virker til å kjede seg mye og kan virke litt ensom. Isåfall vil det da bli en liten tispevalp slik at hun forstår at hun får være sjefen over den.

Jeg vil også prøve å låne en liten hund i en kortere periode for å se om dette vil fungere.

Men jeg henviser meg allikevel til dere med litt erfaring for råd slik at jeg kan lage den beste situasjonen for den lille jenta mi. <3

post-11247-0-63890400-1341518486_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er jo om hun kan være mer sammen med deg. Er det bare når du er på jobb hun er alene, eller ellers også? Du sier du er mye ute av leiligheten, vil det si at hun er alene hele skole/arbeidsdagen, og så igjen på ettermiddag/kveld når du er med venner eller på andre ting?

Hvis du har mulighet er det nok bedre om hun får være med deg mer. En hund til vil ta mye mer tid, og det er ingen garanti for at det hjelper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes ikke du skal skaffe deg en hund til hvis du er så mye borte. Da får du dårlig samvittighet for to istedet for en. Dessuten er det din jobb som hundeeier å sørge for at hunden din ikke kjeder seg, ikke en annen hund. Det er ikke sikkert de vil ha glede av hverandre, leke sammen eller underholde hverandre på noe vis, hva gjør du da?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye er du borte, og hvorfor kan du ikke ordne det slik at hun ikke er så mye alene? Ha henne med, eller noen passe henne? Eventuelt, hvorfor ha hund om du er så mye borte? Nå vet jeg ikke hvor mye du er borte, men det virker på slik du skrive at det er mye.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente å si at hun er mye alene i noen timer. sjelden mer enn 8 timer, og jeg tar henne med overalt hvor hun kan taes med. butikken, parker, til venner, overnatting, familie osv. hun er mye ute å farter. Jeg er hjemmeværende, men det finnes likevel grenser for hvor mye oppmerksomhet jeg har å gi.

Men det jeg mener er de gangene jeg har liten tid til henne eller når det er tid for at jeg må prioritere andre ting enn å kaste ball..

hun virker tilfreds og er alltid lykkelig, men jeg legger merke til at med en gang jeg snur ryggen til for å gjøre andre ting legger hun seg ned, ser opp på meg og gir meg et stort sukk. som at hun bare venter på neste gang hun kan få litt oppmerksomhet.

Jeg mener ikke at en annen hund skal ta opp den tiden jeg ikke utfyller, men kanskje det vil hjelpe på at hun har noe annet å gjøre de gangene jeg ikke er like tilgjengelig.

Jeg forstår nå at det er bedre å utfylle en ordentlig forklaring mer enn å gi fra seg noen av bitene.

Hvis dere fremdeles mener jeg ikke burde skaffe en kompanjong skal jeg revurdere det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre hun har separasjonsangst klarer hun nok fint og være hjemme i 8 timer alene. De fleste hunder må jo faktisk være alene mens eierne er på jobb og det blir fort 9 timer hver dag 5 dager i uka. Er du borte mye mer enn det er det ikke rettferdig uansett. Jeg dropper ofte sosiale ting, spesielt på hverdagene for jeg vil ikke dra fra hundene mer når de allerede har vært hjemme mens jeg har vært på jobb, selv om jeg har to.. Det er jo ikke slik at de leker og herjer når jeg er vekke, de sover. Ellers så synes jeg det bare er fint at de er rolige. De får ikke herje inne, mosjon får de når vi er på tur og trening. Det skal ikke skje noe hele tiden.

Om du har lyst på to hunder så er det jo ikke noe i veien for det, men da ville jeg ha jobbet litt med de problemene du har med din nåværende hund først også vurdert det. Og kjøpe en hund til og tro at hun skal være sjefen over den er bare dumt. Hva om begge vil være sjef, da får du bare slossing. Her i huset er jeg sjef og de er like på rangen, fordi jeg sier det. De får ikke bråke og trykke ned hverandre.

En venninde av meg hadde to tisper sammen. Den eldste var litt usikker av seg, mens valpen var veldig selvsikker og trygg. Det ble bare slossing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente å si at hun er mye alene i noen timer. sjelden mer enn 8 timer, og jeg tar henne med overalt hvor hun kan taes med. butikken, parker, til venner, overnatting, familie osv. hun er mye ute å farter. Jeg er hjemmeværende, men det finnes likevel grenser for hvor mye oppmerksomhet jeg har å gi.

Men det jeg mener er de gangene jeg har liten tid til henne eller når det er tid for at jeg må prioritere andre ting enn å kaste ball..

hun virker tilfreds og er alltid lykkelig, men jeg legger merke til at med en gang jeg snur ryggen til for å gjøre andre ting legger hun seg ned, ser opp på meg og gir meg et stort sukk. som at hun bare venter på neste gang hun kan få litt oppmerksomhet.

Jeg mener ikke at en annen hund skal ta opp den tiden jeg ikke utfyller, men kanskje det vil hjelpe på at hun har noe annet å gjøre de gangene jeg ikke er like tilgjengelig.

Jeg forstår nå at det er bedre å utfylle en ordentlig forklaring mer enn å gi fra seg noen av bitene.

Hvis dere fremdeles mener jeg ikke burde skaffe en kompanjong skal jeg revurdere det :)

Høres ut som hun får sin del av tiden din da (bare vær obs på at ikke alle synes det er like greit at hunder er med i butikker, og i matbutikker er det forbudt).

Hvor gammel er hun? Det er ikke uvanlig at unghunder kjeder seg lett og blir litt rastløse. Jeg holdt å å gå på veggen med min eldste da han var i puberteten...

Får hun noe mental aktivisering, noe som hun kan bruke hodet sitt på? Går du på kurs med henne eller trener noen hundesport? Det kan hjelpe å gi henne noe å tenke på, for eksempel godbitsøk (søk på forumet så får du noen tips) eller leker som krever litt tankearbeid.

Om du har tid, lyst og kapasitet til å ha en hund til så er det sikkert fint, men ikke kjøp en hund til for hennes skyld. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at jeg har en golden retriver tispe som selv om hun får masse oppmerksomhet, masse kos og masse lek, så legger hun også på gulvet slik du beskriver en del. Ser kjempe trist ut, sukker og bare ser på meg med verdens tristeste øyne :) Men tro meg, min hund får det hun trenger, hun er bare så innmari glad i at det skjer noe, så hvis det er tidspunkt der hun ikke er trøtt og jeg ikke har tid til å finne på noe, så gjør hun slik :) Tror ikke du skal være så redd for at hun er så ensom, hvis du bruker tid på henne ellers, og hun er lykkelig og glad :) Bare pass på at hun får en del mental trening og lek :) Og det er nok mammahjertet vårt som gir oss dårlig samvittighet hele tiden :) For det er ikke lett å se de triste øynene! Men jeg tenker at så lenge jeg vet jeg har gitt henne mye og skal gi henne mer den dagen, så må hun lære seg at det ikke kan skje noe absolutt hele tiden! :)

Hadde nok ikke skaffet meg en til hund, når du ikke føler du får nok tid til den ene :) Da får du jo bare to hunder å ha dårlig samvittighet for, og selv om de kanskje vil ha hverandre, så vil de jo trenge deg like mye, bare at da er det TO hunder som trenger deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min får oppmerksomhet, men er jo en del alene. Ikke hele dager og slikt, da jeg ikke går på skole eller jobber så altfor mye. Men når jeg er med henne liker hun å ligge for seg selv og leke med bamser eller andre tyggeleker. hun er en veldig selvstendig hund, så jeg føler ikke for å gi henne altfor mye oppmerksomhet, da jeg ikke ser behovet for det. men vil hun leke, så er det fullt fres i huset, og utenfor med hopp og spring.

Men det er da Cleo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...