Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en liten japansk spisshund-tispe.

Den snilleste lille engelen i verden.

Problemet er at hun virker til å være mye ensom da jeg er mye ute av leiligheten og hun blir igjen alene.

Hun er veldig underdanig selv om hun er veldig teritoriell på matmor, altså meg.

Hun blir lett sjalu, spesielt på større hunder, men hun har i den forstand aldri skadet noen. hun er bare egenrådig.

Spørsmålet da er om det er smart for meg å skaffe en ny hund med tanke på at hun virker til å kjede seg mye og kan virke litt ensom. Isåfall vil det da bli en liten tispevalp slik at hun forstår at hun får være sjefen over den.

Jeg vil også prøve å låne en liten hund i en kortere periode for å se om dette vil fungere.

Men jeg henviser meg allikevel til dere med litt erfaring for råd slik at jeg kan lage den beste situasjonen for den lille jenta mi. <3

post-11247-0-63890400-1341518486_thumb.j

Skrevet

Det beste er jo om hun kan være mer sammen med deg. Er det bare når du er på jobb hun er alene, eller ellers også? Du sier du er mye ute av leiligheten, vil det si at hun er alene hele skole/arbeidsdagen, og så igjen på ettermiddag/kveld når du er med venner eller på andre ting?

Hvis du har mulighet er det nok bedre om hun får være med deg mer. En hund til vil ta mye mer tid, og det er ingen garanti for at det hjelper.

Skrevet

Nei, jeg synes ikke du skal skaffe deg en hund til hvis du er så mye borte. Da får du dårlig samvittighet for to istedet for en. Dessuten er det din jobb som hundeeier å sørge for at hunden din ikke kjeder seg, ikke en annen hund. Det er ikke sikkert de vil ha glede av hverandre, leke sammen eller underholde hverandre på noe vis, hva gjør du da?

  • Like 3
Skrevet

Hvor mye er du borte, og hvorfor kan du ikke ordne det slik at hun ikke er så mye alene? Ha henne med, eller noen passe henne? Eventuelt, hvorfor ha hund om du er så mye borte? Nå vet jeg ikke hvor mye du er borte, men det virker på slik du skrive at det er mye.

:)

Skrevet

Det jeg mente å si at hun er mye alene i noen timer. sjelden mer enn 8 timer, og jeg tar henne med overalt hvor hun kan taes med. butikken, parker, til venner, overnatting, familie osv. hun er mye ute å farter. Jeg er hjemmeværende, men det finnes likevel grenser for hvor mye oppmerksomhet jeg har å gi.

Men det jeg mener er de gangene jeg har liten tid til henne eller når det er tid for at jeg må prioritere andre ting enn å kaste ball..

hun virker tilfreds og er alltid lykkelig, men jeg legger merke til at med en gang jeg snur ryggen til for å gjøre andre ting legger hun seg ned, ser opp på meg og gir meg et stort sukk. som at hun bare venter på neste gang hun kan få litt oppmerksomhet.

Jeg mener ikke at en annen hund skal ta opp den tiden jeg ikke utfyller, men kanskje det vil hjelpe på at hun har noe annet å gjøre de gangene jeg ikke er like tilgjengelig.

Jeg forstår nå at det er bedre å utfylle en ordentlig forklaring mer enn å gi fra seg noen av bitene.

Hvis dere fremdeles mener jeg ikke burde skaffe en kompanjong skal jeg revurdere det :)

Skrevet

Med mindre hun har separasjonsangst klarer hun nok fint og være hjemme i 8 timer alene. De fleste hunder må jo faktisk være alene mens eierne er på jobb og det blir fort 9 timer hver dag 5 dager i uka. Er du borte mye mer enn det er det ikke rettferdig uansett. Jeg dropper ofte sosiale ting, spesielt på hverdagene for jeg vil ikke dra fra hundene mer når de allerede har vært hjemme mens jeg har vært på jobb, selv om jeg har to.. Det er jo ikke slik at de leker og herjer når jeg er vekke, de sover. Ellers så synes jeg det bare er fint at de er rolige. De får ikke herje inne, mosjon får de når vi er på tur og trening. Det skal ikke skje noe hele tiden.

Om du har lyst på to hunder så er det jo ikke noe i veien for det, men da ville jeg ha jobbet litt med de problemene du har med din nåværende hund først også vurdert det. Og kjøpe en hund til og tro at hun skal være sjefen over den er bare dumt. Hva om begge vil være sjef, da får du bare slossing. Her i huset er jeg sjef og de er like på rangen, fordi jeg sier det. De får ikke bråke og trykke ned hverandre.

En venninde av meg hadde to tisper sammen. Den eldste var litt usikker av seg, mens valpen var veldig selvsikker og trygg. Det ble bare slossing.

Skrevet

Det jeg mente å si at hun er mye alene i noen timer. sjelden mer enn 8 timer, og jeg tar henne med overalt hvor hun kan taes med. butikken, parker, til venner, overnatting, familie osv. hun er mye ute å farter. Jeg er hjemmeværende, men det finnes likevel grenser for hvor mye oppmerksomhet jeg har å gi.

Men det jeg mener er de gangene jeg har liten tid til henne eller når det er tid for at jeg må prioritere andre ting enn å kaste ball..

hun virker tilfreds og er alltid lykkelig, men jeg legger merke til at med en gang jeg snur ryggen til for å gjøre andre ting legger hun seg ned, ser opp på meg og gir meg et stort sukk. som at hun bare venter på neste gang hun kan få litt oppmerksomhet.

Jeg mener ikke at en annen hund skal ta opp den tiden jeg ikke utfyller, men kanskje det vil hjelpe på at hun har noe annet å gjøre de gangene jeg ikke er like tilgjengelig.

Jeg forstår nå at det er bedre å utfylle en ordentlig forklaring mer enn å gi fra seg noen av bitene.

Hvis dere fremdeles mener jeg ikke burde skaffe en kompanjong skal jeg revurdere det :)

Høres ut som hun får sin del av tiden din da (bare vær obs på at ikke alle synes det er like greit at hunder er med i butikker, og i matbutikker er det forbudt).

Hvor gammel er hun? Det er ikke uvanlig at unghunder kjeder seg lett og blir litt rastløse. Jeg holdt å å gå på veggen med min eldste da han var i puberteten...

Får hun noe mental aktivisering, noe som hun kan bruke hodet sitt på? Går du på kurs med henne eller trener noen hundesport? Det kan hjelpe å gi henne noe å tenke på, for eksempel godbitsøk (søk på forumet så får du noen tips) eller leker som krever litt tankearbeid.

Om du har tid, lyst og kapasitet til å ha en hund til så er det sikkert fint, men ikke kjøp en hund til for hennes skyld. :)

Skrevet

Må bare si at jeg har en golden retriver tispe som selv om hun får masse oppmerksomhet, masse kos og masse lek, så legger hun også på gulvet slik du beskriver en del. Ser kjempe trist ut, sukker og bare ser på meg med verdens tristeste øyne :) Men tro meg, min hund får det hun trenger, hun er bare så innmari glad i at det skjer noe, så hvis det er tidspunkt der hun ikke er trøtt og jeg ikke har tid til å finne på noe, så gjør hun slik :) Tror ikke du skal være så redd for at hun er så ensom, hvis du bruker tid på henne ellers, og hun er lykkelig og glad :) Bare pass på at hun får en del mental trening og lek :) Og det er nok mammahjertet vårt som gir oss dårlig samvittighet hele tiden :) For det er ikke lett å se de triste øynene! Men jeg tenker at så lenge jeg vet jeg har gitt henne mye og skal gi henne mer den dagen, så må hun lære seg at det ikke kan skje noe absolutt hele tiden! :)

Hadde nok ikke skaffet meg en til hund, når du ikke føler du får nok tid til den ene :) Da får du jo bare to hunder å ha dårlig samvittighet for, og selv om de kanskje vil ha hverandre, så vil de jo trenge deg like mye, bare at da er det TO hunder som trenger deg :)

Skrevet

Hunden min får oppmerksomhet, men er jo en del alene. Ikke hele dager og slikt, da jeg ikke går på skole eller jobber så altfor mye. Men når jeg er med henne liker hun å ligge for seg selv og leke med bamser eller andre tyggeleker. hun er en veldig selvstendig hund, så jeg føler ikke for å gi henne altfor mye oppmerksomhet, da jeg ikke ser behovet for det. men vil hun leke, så er det fullt fres i huset, og utenfor med hopp og spring.

Men det er da Cleo.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...