Gå til innhold
Hundesonen.no

Deleier- fordel eller ulempe?


Guest Lilli22
 Share

Recommended Posts

Guest Lilli22

Jeg har noen spørsmål til dere gode hunde folk, angående det å deleie en hund.

Min søster skal kjøpe en Australsk terrier hannhund som de ønsker å stille ut.

Oppdretteren vil være deleier i hunden sånn at hun kan stille ut til rimeligere pris

(siden hun da har mer enn 3 hunder hun stiller ut)

Oppdretter sier at min søster er hovedeier/underskiftsberettiget og at hunden er fullt og helt deres.

Min søster er veldig usikker siden de aldri har gjort dette før og aner ikke hva dette går ut på.

De vil jo ha hunden selv, og de vil ikke at oppdretter kan kreve å ha hunden en periode for å stille

hunden ut i utlandet for eksempel.

De har fått beskjed om at de skal betale fullpris på hunden. Har de da mer rettigheter enn hvis de

bare skulle betalt halve summen?

Er det noe man må passe seg for angående deleie? Er det mer fordel for oppdretter eller kjøper?

Har du noen gode råd man må spørre om? Ting å tenke på? Fordeler og ulemper?

Takk på forhånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Opplagt utelukkende en fordel for oppdretter og hunden burde derfor gå for halv pris.

Jeg hadde holdt meg langt unna, dette er den perfekta oppskrifta på konflikter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høyrest for meg ut som ein svært snuskete måte å omgå systemet på, ein "falsk" deleigarkontrakt som gjev oppdrettarane fordelar dei ikkje har rett på. Og som andre har nemnt, har kvalpekjøpar èin einaste fordel med dette lureriet? Det ser ikkje slik ut for meg.

Useriøs oppdrettar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke sånn nå at det kun er EN ansvarlig eier som kan signere papirer/eierskifte, etc nå? I så fall vil jo hovedeieren (din søster) kunne overføre hunden på seg selv alene på hvilket som helst tidspunkt. (Det bør sjekkes med NKK!)

Da vil hun jo kunne nyte godt av rabattert pris på utst. hvor oppdretteren melder på flere hunder, hun kanskje også får inkl. gratis trimming/klipping av hunden, oppdr. kanskje viser hunden, tar den med rundt og får den promotert så den kanskje blir en attraktiv avlshund (som da din søster får penger for), osv. Eller er det kanskje kun oppdr. som skal få nyte godt av rabattert pris på utstilling?

Hunden hun får kan også være bedre (f.eks. 1.valget i kullet) - en som er så bra at den ikke vill bli solgt på annen måte. DET kan jo være moro i seg selv - enn å ha den dårligere hunden som får "deng" i ringen hele tiden..

Så det KAN faktisk være fordeler her som ikke er synlig sånn umiddelbart. Men ja, man bør såklart tenke seg fordeler og ulemper fra begge sidene. Er f.eks. gratis parring(er) involvert? Skal oppdr. kunne ta den med på utst. alene - evt. krav på dette? Vil din søster ha rettigheter til å låne den bort i avl, selv til oppdr. "bitreste fiende"?

Det er ikke alltid allt kun er sort eller hvitt. Og jeg synes det er direkte frekt å kalle oppdr. useriøs eller snuskete KUN med en info'en vi har fra startinnlegget...

Men som kjøper MÅ man så absolutt vise klart mer aktsomhet når det gjelder slike avtaler! Gjerne sette seg ned med noen som "kan hund" og notere ned fordeler og ulemper før man tar et seriøst valg på om dette er riktig eller feil.

Men personlig mener jeg jo at det er alltid enklest å eie selv, såklart. MIN hund, MINE avgjørelser er 100% og MITT ansvar. Men i starten av hunderiet satte jeg stooor pris på komme inn under "vingene" til en oppdretter som kunne og visste massevis. Og det er kanskje enklere hvis man har et nærmere forhold enn "bare" kjøper/selger. Kanskje lettere å få tilgang til info og kunnskap da...

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så det litt mer slik som Susanne jeg, det virker jo ikke som noe foravtale. Men ved å sette oppdretter som deleier så kan man oppnå rabatt på utstilling.

Personlig syntes jeg det virker som om oppdretter prøver å få til litt rabatt på utstilling, ikke ha noen rettigheter over hunden. Men likevel ville jeg ordnet en kontrakt som stadfester hvem som er offisiell eier av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid allt kun er sort eller hvitt. Og jeg synes det er direkte frekt å kalle oppdr. useriøs eller snuskete KUN med en info'en vi har fra startinnlegget...

Mens jeg syns det er frekt å selge en halv hund for full pris. At man får meldt på billigere på utstilling - da skal man være svært interessert i utstilling for at det skal være et gode, og er man så interessert i utstilling, så er man gjerne villig til å betale det det koster for å starte.

Jeg hadde ikke kjøpt en halv hund for full pris. Får jeg bare eie halve bikkja, så forventer jeg at jeg ikke betaler for mer enn det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri betalt full pris for en valp som bare skulle være halvveis min! No way.

Skal det være deleie, så deler man på valpens pris, det sier seg selv. En valp på deleie ville jeg kun betalt halv pris for!

Synes egentlig denne oppdretteren høres en smule frekk ut, som prøver å prakke på noen ferske hundeeiere en så egoistisk deal. Det blir en win-win situasjon for oppdretter, det der.

Jeg regner med at valpekjøperen betaler alle kostnader ellers også (valpens pris, fôring, veterinær, livsopphold generelt)....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Takk for svar.

Ifølge det oppdretteren skriver så får jeg også det til å høres ut som hun bare vil ha det billigere på utstilling og ikke helt vil gi slipp på en god hund i tilfelle den gjør det bra, men synes det virker litt rart å lage en slik avtale bare på grunn av dette.

Og ikke minst det at min søster skal betale fullpris på en halv hund virker også litt suspekt synes jeg. Nå vet jeg ikke så veldig mye mer om kontrakten og hva det stod på den, da min søster bare fikk en mail om det.

Og ja. Ifølge det jeg forsto så skulle min søster betale alt av utgifter siden min søster vil stå som hovedeier av hunden.

Men min søster har ihverfall takket nei til denne avtalen da hun fortsatt er alt for usikker rundt dette og vil ikke gå inn i noe hun føler har for mange fordeler for oppdretter.

Oppdretteren sa dette var helt greit.

Takk !

Edit: endret på teksten

Endret av Lilli22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...