Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsforsikring som en del av hundeforsikringen?


MiO
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Jeg har livsforsikring på han nå, men har bestemt meg for at når jeg får en hund til, skal jeg droppe livsforsikring på dem begge. Hehe det er veldig logisk i mitt hode :lol: Nå som jeg bare har en vil jeg "trenge" å ha råd til å kjøpe en ny hund så snart jeg finner en jeg ønsker, men når jeg har to vil jeg ikke bli helt uten hund, selv om en av dem dør, og vil ikke ha like stort behov for å få meg ny hund med det første. Men å sitte lenger enn nødvendig uten hund i det hele tatt pga økonomi, det vil jeg ikke (ok, nå har jeg jo sparekonto og har spart opp til valp allerede, så jeg kunne sikkert droppa livsforsikringa allerede nå). Men veterinærforsikring blir det uansett. Jeg vil ikke risikere hunden min sitt liv for at jeg kanskje ikke har råd til livsviktig behandling akkurat når den trenger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mine forsikret. Jeg hadde min første forsikret, og min andre til han var 3-4 år. På 18 år har jeg hatt utgifter på ca. 10.000 som kunne blitt dekket av forsikringen (dersom knukken valpetann blir dekt, det er jeg ikke helt sikker på, om ikke det blir dekket er det bare 4.000 som jeg kunne fått noe tilbake av) (4.000 ble det, dette var på min første hund). Skulle jeg betalt forsikring i disse 18 årene så hadde jeg betalt rundt 30-40.000 pr idag.

Men jeg vurderer allikevel forsikring på mine nå, fordi jeg helt klart ser fordelen av en forsikring dersom uhellet skulle være ute.

Jeg har ikke bestemt meg om jeg da skal ha med eller uten livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg tegna forsikring hos Gjensidige så var livsforsikring et must for å kunne ha veterinærforsikring, men jeg ønsker egentlig ikke livsforsikring og har da satt en verdi på 1,500kr på Yaris.. om han skulle dø, så er det i pengene jeg vil ha. Og når jeg i så tilfelle er klar for ny hund så vil det rett og slett bare være en av punktene å få penger, det viktigste er jo kombinasjon og slikt. De fleste oppdrettere er jo greie med nedbetalingsplaner og slikt dersom man får et god forhold fra starten av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har livsforsikring på begge mine, men skal kutte den ut ved neste hovedforfall. Grunnen til det er at jeg føler de er dekka nok gjennom øvrige forsikringer, og dersom en av dem skulle dø, så klarer jeg nok å komme opp med penger til ny valp idet en interessant kombinasjon dukker opp, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere hva? Jeg lyver!

Jeg har veterinærforsikring på min hund, MEN ikke som dekker medisiner og materieller! DET var det min dyrlege sa at ikke var nødvendig! Ble så usikker at jeg ble nødt for å sjekke hvordan det stod til med forsikringen til Nokasen :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke livsforsikring, for meg er ny hund en ny "grunnutgift" som jeg tar den dagen det blir behov for det.

Jeg har heller brukt pengene på på en utfyllende veterinærforsikring med medikamenter og behandling.

Betaler over 2000,- for én hund uten livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivo har en livsforsikring på 16 000,-

For at jeg skal få en ny hund der om Ivo er nå så krever det ufattelig mye trening og kurs og om ikke mangen årene vil jeg begynne å tenke på ny hund og da samtidig spare opp til ny hund og spare opp en god del sånn at jeg kan gi den nye hunden den samme treningen og kursene den trenger for å komme der jeg vil ha den. Skal Ivo plutselig forsvinne nå så har jeg ikke penger til ny hund og heller ikke penger sånn at jeg er sikker på at den kan få alt det jeg ønsker at den skal få for å komme der jeg vil ha den og da er faktisk de 16 000kr et must... Har også elite forsikring på han for den samme summen så skal han plutselig bli skadet og miste evnen til å kunne være den konkurranse hunden og den redningshunden han skal være så sitter jeg igjen med mulighet til å starte med ny hund så fort jeg finner et passende kull.

Ellers så er han forsikret så godt han kan tror jeg. Veterinærforsikring på 45 000,- medisin 3000,- rehabelitering 5000,- og spesial

45 000,-. Han har egentlig ikke hatt de store skadene utenom en brukket klo men han har hatt god bruk for forsikringen sin for det om. Her tar vi en sjekk ekstra i steden for en for lite så han har mer enn 1 gang vært gjennom en grundig skjekk hos dyrlegen med røntgen og hele pakka etter at han har fått seg en smell på trening.

Minien har ikke livsforsikring. Han har en like god veterinærforsikring som Ivo men ingen livsforsikring. Den dagen han forsvinner så skal han ikke erstattes på noe vis. Han er her så lenge han er her men når han en dag forsvinner så har jeg ikke planer om en ny mini. Han er bare en kosehund og en turkamerat og det er ikke like mye arbeid som kreves for å finne en ny som han, det er heller ingen arbeid som kreves for å få en ny hund der han er i dag og dermed ikke et "økonomisk tap" hvis det skulle skje han noe.

Endret av Arielle
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...