Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsforsikring som en del av hundeforsikringen?


MiO
 Share

Recommended Posts

Jeg betaler ca 1500 kr i året for hundeforsikringen min hos Agria. Jeg trodde (inntil i dag) at jeg hadde livsforsikring inkludert der. Men det viste seg at det hadde jeg ikke. Jeg spurte hva det ville koste å legge det til, og det var snakk om 600 kroner til i året. Altså vil forsikringen bli på over 2000 kr.... jeg sa jeg ville tenke på det, og gjorde ikke noen forandringer - ennå.

Så, dette vil kort fortalt si, at hvis hunden min stikker ut i trafikken, blir påkjørt og dør (for eksempel) så får jeg altså ikke igjen en krone på forsikringen...? Hm. Jeg begynte å gruble. Hvor vanlig er det å ha livsforsikring på hunden? Holder det ikke at man er dekket for veterinærutgifter ved sykdom osv? "Klarer jeg meg" uten den utbetalingen hvis hunden skulle dø av ulykke f.eks? Ville jeg ha ønsket å ha pengene så jeg kan kjøpe ny hund fort, eller ville jeg uansett ha ventet så lenge at jeg kan spare det opp selv?

Jeg vet ikke.

Kunne tenke meg å høre litt hva andre mener og hva andre har gjort mht forsikring.

Har du livsforsikring på din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har livsforsikring på mine hunder. Rett og slett fordi jeg har ikke økonomi til å legge ut for en ny hund sånn plutselig.. Sjansen for at jeg finner meg en valp jeg vil ha, hvis en av mine skulle dø sånn plutselig, er vel heller minimal, men det skal i alle fall ikke stå på pengene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva labradoren har er jeg ikke sikker på, det er pappa som administrerer hennes forsikring.

Jeg valgte ikke livsforsikring da jeg forsikret Geo i Agria nå i vår. Jeg har nok sparepenger til å kjøpe ny hund dersom han skulle dø brått. Og uansett ville det nok gått litt tid før jeg hadde kjøpt ny hund (jeg måtte jo ventet på en kombinasjon jeg ønsket å kjøpe fra), så jeg hadde fått litt tid til å spare opp om jeg ikke hadde hatt noe som helst på sparekontoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har livsforsikring på begge mine... Men jeg går stadig runder med meg sjøl for å vurdere om jeg egentlig trenger det! Har maks beløp på veterinærforsikringene, og det er jo selvfølgelig det viktigste. Om de blir sjuke, skal det IKKE stå på pengene for å få dem friske igjen i allefall... Har også Agria Spesial. Om noen av de dør, hadde det vært så vondt og ****** at det nesten bare hadde blitt en ekstra belastning å styre med forsikring i tillegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har livsforsikkring på våres. Og det var veldig fint på den forrige hunden, mastercardet hadde gått litt varmt med div egenandeler, så det var fint å få livsforsikkringen så vi kunne betale det tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg sankket med vår lokal dyrleger om å få dekket medisiner og vetrinærutgifter av forsikringen sa hun at det somreggel kostet mer enn det smakte, at det ikke lønnet seg.

Det kommer jo veldig an på hunden da.

Jeg har 4 hunder som alle sammen har både livsforsikring og veterinærforsikring.

Mens 3 av de aldri har brukt forsikringen, så har hund nr 4 fått dekket til sammen nesten 35 000 kr i veterinær på 3 år.

1000-lappene går utrolig fort om man er uheldig.

Så for min del synes jeg at veterinærdelen er langt viktigere enn livsforsikringa selv om jeg har en romslig bufferkonto til hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo veldig an på hunden da.

Jeg har 4 hunder som alle sammen har både livsforsikring og veterinærforsikring.

Mens 3 av de aldri har brukt forsikringen, så har hund nr 4 fått dekket til sammen nesten 35 000 kr i veterinær på 3 år.

1000-lappene går utrolig fort om man er uheldig.

Så for min del synes jeg at veterinærdelen er langt viktigere enn livsforsikringa selv om jeg har en romslig bufferkonto til hundene.

Jeg tror kanskje hun mente at livsforsikringa kostet mer enn det smakte? Selv om jeg ser at det kan leses annerledes. Veterinærforsikring er en selvfølge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje hun mente at livsforsikringa kostet mer enn det smakte? Selv om jeg ser at det kan leses annerledes. Veterinærforsikring er en selvfølge!

Jeg leser det motsatt...hahaha...

Men vi er jo enige da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har livsforsikring på de fleste av mine. Ikke på gamla, det dekkes vel ikke på bikkjer som dør av alderdom uansett. Og ikke på fleskedyret, hun blir mest sansynlig avlivet pga albuene (en gang i framtiden) og da vil det ikke dekkes.

Men resten har. Og jeg øker forsikringen ettersom de oppnår resultater, og får høyere verdi. Så summen her er fra 10000,- (valpepris) og opp til 40000,- Siden jeg er litt overtroisk på slikt, så er jeg sikker på at det er en god forsikring for at det IKKE skjer noe alvorlige ting med hundene. Hadde de vært uforsikret, er det garantert at de som er verdt mest hadde blitt overkjørt eller noe :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser det motsatt...hahaha...

Men vi er jo enige da.

Jeg mener at livsforsikringa er en selvfølge, og noe jeg gjerne betaler for. Men jeg snakket med vår lokale vetrinær om vetrinærforsikring og det mente hun var unødvendig, og at det kostet mer enn det smakte. Ser selfølgelig at flere kan se det som en nødvendighet, og det kommer gjerne nyttig med, men jeg har det ikke og har ikke trengt det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at livsforsikringa er en selvfølge, og noe jeg gjerne betaler for. Men jeg snakket med vår lokale vetrinær om vetrinærforsikring og det mente hun var unødvendig, og at det kostet mer enn det smakte. Ser selfølgelig at flere kan se det som en nødvendighet, og det kommer gjerne nyttig med, men jeg har det ikke og har ikke trengt det

Spørsmålet var om veterinæren din mente at det var livsforsikringa eller veterinærforsikringa som var unødvendig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke livsforsikring på mine. Det er jo ikke sånn at jeg ha en ny hund med en gang hvis en av dem skulle dø. Som Ingvild sier så ville jeg jo (etter at sorgen begynte å avta litt) ha brukt tid på å lete etter en valp jeg hadde lyst på. Jeg har veterinær- og ulykkesforsikring. Hvis en av dem blir syk eller skadet vil jeg ha penger til å gi dem den behandlingen de trenger med en gang, uansett hvordan økonomien min ser ut akkurat da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke hadde vet forsikring hadde begge mine vært avlivd alt. Amiga har på 2 leveår rundet vel 40-50 tusen og issi 20 snart.... Ulykke hunder har jeg :-P

Så hva jeg betaler i forsikring har jeg fått tilbake så mange ganger at det er glade penger jeg betaler hver mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veterinærforsikring med spesial, rehab og medisin, slik at jeg kan dekke utforutsette kostnader ved skade eller sykdom. Det er her de store og uventede beløpene kan komme. Om hunden dør så må jeg ikke punge ut med titusener på dagen uansett, så det trenger jeg ikke forsikring for. Da er det bedre å spare penger på egenhånd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Da er det nok bare jeg som har trodd jeg har laga en, men ikke gjort det. 😂
    • Uff, det høres fælt ut. Jeg vet ikke svaret på det du spør om, dessverre. Har du snakket med oppdretter? Hvordan er foreldrene og søsknene? Er noen av dem allergiske mot noe? Det er jo dessverre en del helsegreier på disse små "motehundene", og yorkien har vel en del allergi såvidt jeg husker. Men ja, jeg tenker jo det er fornuftig at magen er ganske stabil før det startes utprøving. Men jeg ser bla. at det er en del ris i hypoallergenfôret, jeg ville jo prøvd et allergifôr på kun kjøtt, for eksempel (men må da ha vitaminer og sånt i tillegg). Allergifôret til Hills ser ikke ut til å ha ris i det hele tatt. Ser at de færreste andre allergifôrene har det. Så jeg ville testet andre allergifôr eller rent kjøtt ihvertfall.
    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...