Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsforsikring som en del av hundeforsikringen?


MiO
 Share

Recommended Posts

Jeg betaler ca 1500 kr i året for hundeforsikringen min hos Agria. Jeg trodde (inntil i dag) at jeg hadde livsforsikring inkludert der. Men det viste seg at det hadde jeg ikke. Jeg spurte hva det ville koste å legge det til, og det var snakk om 600 kroner til i året. Altså vil forsikringen bli på over 2000 kr.... jeg sa jeg ville tenke på det, og gjorde ikke noen forandringer - ennå.

Så, dette vil kort fortalt si, at hvis hunden min stikker ut i trafikken, blir påkjørt og dør (for eksempel) så får jeg altså ikke igjen en krone på forsikringen...? Hm. Jeg begynte å gruble. Hvor vanlig er det å ha livsforsikring på hunden? Holder det ikke at man er dekket for veterinærutgifter ved sykdom osv? "Klarer jeg meg" uten den utbetalingen hvis hunden skulle dø av ulykke f.eks? Ville jeg ha ønsket å ha pengene så jeg kan kjøpe ny hund fort, eller ville jeg uansett ha ventet så lenge at jeg kan spare det opp selv?

Jeg vet ikke.

Kunne tenke meg å høre litt hva andre mener og hva andre har gjort mht forsikring.

Har du livsforsikring på din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har livsforsikring på mine hunder. Rett og slett fordi jeg har ikke økonomi til å legge ut for en ny hund sånn plutselig.. Sjansen for at jeg finner meg en valp jeg vil ha, hvis en av mine skulle dø sånn plutselig, er vel heller minimal, men det skal i alle fall ikke stå på pengene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva labradoren har er jeg ikke sikker på, det er pappa som administrerer hennes forsikring.

Jeg valgte ikke livsforsikring da jeg forsikret Geo i Agria nå i vår. Jeg har nok sparepenger til å kjøpe ny hund dersom han skulle dø brått. Og uansett ville det nok gått litt tid før jeg hadde kjøpt ny hund (jeg måtte jo ventet på en kombinasjon jeg ønsket å kjøpe fra), så jeg hadde fått litt tid til å spare opp om jeg ikke hadde hatt noe som helst på sparekontoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har livsforsikring på begge mine... Men jeg går stadig runder med meg sjøl for å vurdere om jeg egentlig trenger det! Har maks beløp på veterinærforsikringene, og det er jo selvfølgelig det viktigste. Om de blir sjuke, skal det IKKE stå på pengene for å få dem friske igjen i allefall... Har også Agria Spesial. Om noen av de dør, hadde det vært så vondt og ****** at det nesten bare hadde blitt en ekstra belastning å styre med forsikring i tillegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har livsforsikkring på våres. Og det var veldig fint på den forrige hunden, mastercardet hadde gått litt varmt med div egenandeler, så det var fint å få livsforsikkringen så vi kunne betale det tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg sankket med vår lokal dyrleger om å få dekket medisiner og vetrinærutgifter av forsikringen sa hun at det somreggel kostet mer enn det smakte, at det ikke lønnet seg.

Det kommer jo veldig an på hunden da.

Jeg har 4 hunder som alle sammen har både livsforsikring og veterinærforsikring.

Mens 3 av de aldri har brukt forsikringen, så har hund nr 4 fått dekket til sammen nesten 35 000 kr i veterinær på 3 år.

1000-lappene går utrolig fort om man er uheldig.

Så for min del synes jeg at veterinærdelen er langt viktigere enn livsforsikringa selv om jeg har en romslig bufferkonto til hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo veldig an på hunden da.

Jeg har 4 hunder som alle sammen har både livsforsikring og veterinærforsikring.

Mens 3 av de aldri har brukt forsikringen, så har hund nr 4 fått dekket til sammen nesten 35 000 kr i veterinær på 3 år.

1000-lappene går utrolig fort om man er uheldig.

Så for min del synes jeg at veterinærdelen er langt viktigere enn livsforsikringa selv om jeg har en romslig bufferkonto til hundene.

Jeg tror kanskje hun mente at livsforsikringa kostet mer enn det smakte? Selv om jeg ser at det kan leses annerledes. Veterinærforsikring er en selvfølge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje hun mente at livsforsikringa kostet mer enn det smakte? Selv om jeg ser at det kan leses annerledes. Veterinærforsikring er en selvfølge!

Jeg leser det motsatt...hahaha...

Men vi er jo enige da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har livsforsikring på de fleste av mine. Ikke på gamla, det dekkes vel ikke på bikkjer som dør av alderdom uansett. Og ikke på fleskedyret, hun blir mest sansynlig avlivet pga albuene (en gang i framtiden) og da vil det ikke dekkes.

Men resten har. Og jeg øker forsikringen ettersom de oppnår resultater, og får høyere verdi. Så summen her er fra 10000,- (valpepris) og opp til 40000,- Siden jeg er litt overtroisk på slikt, så er jeg sikker på at det er en god forsikring for at det IKKE skjer noe alvorlige ting med hundene. Hadde de vært uforsikret, er det garantert at de som er verdt mest hadde blitt overkjørt eller noe :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser det motsatt...hahaha...

Men vi er jo enige da.

Jeg mener at livsforsikringa er en selvfølge, og noe jeg gjerne betaler for. Men jeg snakket med vår lokale vetrinær om vetrinærforsikring og det mente hun var unødvendig, og at det kostet mer enn det smakte. Ser selfølgelig at flere kan se det som en nødvendighet, og det kommer gjerne nyttig med, men jeg har det ikke og har ikke trengt det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at livsforsikringa er en selvfølge, og noe jeg gjerne betaler for. Men jeg snakket med vår lokale vetrinær om vetrinærforsikring og det mente hun var unødvendig, og at det kostet mer enn det smakte. Ser selfølgelig at flere kan se det som en nødvendighet, og det kommer gjerne nyttig med, men jeg har det ikke og har ikke trengt det

Spørsmålet var om veterinæren din mente at det var livsforsikringa eller veterinærforsikringa som var unødvendig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke livsforsikring på mine. Det er jo ikke sånn at jeg ha en ny hund med en gang hvis en av dem skulle dø. Som Ingvild sier så ville jeg jo (etter at sorgen begynte å avta litt) ha brukt tid på å lete etter en valp jeg hadde lyst på. Jeg har veterinær- og ulykkesforsikring. Hvis en av dem blir syk eller skadet vil jeg ha penger til å gi dem den behandlingen de trenger med en gang, uansett hvordan økonomien min ser ut akkurat da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke hadde vet forsikring hadde begge mine vært avlivd alt. Amiga har på 2 leveår rundet vel 40-50 tusen og issi 20 snart.... Ulykke hunder har jeg :-P

Så hva jeg betaler i forsikring har jeg fått tilbake så mange ganger at det er glade penger jeg betaler hver mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veterinærforsikring med spesial, rehab og medisin, slik at jeg kan dekke utforutsette kostnader ved skade eller sykdom. Det er her de store og uventede beløpene kan komme. Om hunden dør så må jeg ikke punge ut med titusener på dagen uansett, så det trenger jeg ikke forsikring for. Da er det bedre å spare penger på egenhånd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...