Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsforsikring som en del av hundeforsikringen?


MiO
 Share

Recommended Posts

Jeg betaler ca 1500 kr i året for hundeforsikringen min hos Agria. Jeg trodde (inntil i dag) at jeg hadde livsforsikring inkludert der. Men det viste seg at det hadde jeg ikke. Jeg spurte hva det ville koste å legge det til, og det var snakk om 600 kroner til i året. Altså vil forsikringen bli på over 2000 kr.... jeg sa jeg ville tenke på det, og gjorde ikke noen forandringer - ennå.

Så, dette vil kort fortalt si, at hvis hunden min stikker ut i trafikken, blir påkjørt og dør (for eksempel) så får jeg altså ikke igjen en krone på forsikringen...? Hm. Jeg begynte å gruble. Hvor vanlig er det å ha livsforsikring på hunden? Holder det ikke at man er dekket for veterinærutgifter ved sykdom osv? "Klarer jeg meg" uten den utbetalingen hvis hunden skulle dø av ulykke f.eks? Ville jeg ha ønsket å ha pengene så jeg kan kjøpe ny hund fort, eller ville jeg uansett ha ventet så lenge at jeg kan spare det opp selv?

Jeg vet ikke.

Kunne tenke meg å høre litt hva andre mener og hva andre har gjort mht forsikring.

Har du livsforsikring på din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har livsforsikring på mine hunder. Rett og slett fordi jeg har ikke økonomi til å legge ut for en ny hund sånn plutselig.. Sjansen for at jeg finner meg en valp jeg vil ha, hvis en av mine skulle dø sånn plutselig, er vel heller minimal, men det skal i alle fall ikke stå på pengene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva labradoren har er jeg ikke sikker på, det er pappa som administrerer hennes forsikring.

Jeg valgte ikke livsforsikring da jeg forsikret Geo i Agria nå i vår. Jeg har nok sparepenger til å kjøpe ny hund dersom han skulle dø brått. Og uansett ville det nok gått litt tid før jeg hadde kjøpt ny hund (jeg måtte jo ventet på en kombinasjon jeg ønsket å kjøpe fra), så jeg hadde fått litt tid til å spare opp om jeg ikke hadde hatt noe som helst på sparekontoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har livsforsikring på begge mine... Men jeg går stadig runder med meg sjøl for å vurdere om jeg egentlig trenger det! Har maks beløp på veterinærforsikringene, og det er jo selvfølgelig det viktigste. Om de blir sjuke, skal det IKKE stå på pengene for å få dem friske igjen i allefall... Har også Agria Spesial. Om noen av de dør, hadde det vært så vondt og ****** at det nesten bare hadde blitt en ekstra belastning å styre med forsikring i tillegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har livsforsikkring på våres. Og det var veldig fint på den forrige hunden, mastercardet hadde gått litt varmt med div egenandeler, så det var fint å få livsforsikkringen så vi kunne betale det tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg sankket med vår lokal dyrleger om å få dekket medisiner og vetrinærutgifter av forsikringen sa hun at det somreggel kostet mer enn det smakte, at det ikke lønnet seg.

Det kommer jo veldig an på hunden da.

Jeg har 4 hunder som alle sammen har både livsforsikring og veterinærforsikring.

Mens 3 av de aldri har brukt forsikringen, så har hund nr 4 fått dekket til sammen nesten 35 000 kr i veterinær på 3 år.

1000-lappene går utrolig fort om man er uheldig.

Så for min del synes jeg at veterinærdelen er langt viktigere enn livsforsikringa selv om jeg har en romslig bufferkonto til hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo veldig an på hunden da.

Jeg har 4 hunder som alle sammen har både livsforsikring og veterinærforsikring.

Mens 3 av de aldri har brukt forsikringen, så har hund nr 4 fått dekket til sammen nesten 35 000 kr i veterinær på 3 år.

1000-lappene går utrolig fort om man er uheldig.

Så for min del synes jeg at veterinærdelen er langt viktigere enn livsforsikringa selv om jeg har en romslig bufferkonto til hundene.

Jeg tror kanskje hun mente at livsforsikringa kostet mer enn det smakte? Selv om jeg ser at det kan leses annerledes. Veterinærforsikring er en selvfølge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje hun mente at livsforsikringa kostet mer enn det smakte? Selv om jeg ser at det kan leses annerledes. Veterinærforsikring er en selvfølge!

Jeg leser det motsatt...hahaha...

Men vi er jo enige da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har livsforsikring på de fleste av mine. Ikke på gamla, det dekkes vel ikke på bikkjer som dør av alderdom uansett. Og ikke på fleskedyret, hun blir mest sansynlig avlivet pga albuene (en gang i framtiden) og da vil det ikke dekkes.

Men resten har. Og jeg øker forsikringen ettersom de oppnår resultater, og får høyere verdi. Så summen her er fra 10000,- (valpepris) og opp til 40000,- Siden jeg er litt overtroisk på slikt, så er jeg sikker på at det er en god forsikring for at det IKKE skjer noe alvorlige ting med hundene. Hadde de vært uforsikret, er det garantert at de som er verdt mest hadde blitt overkjørt eller noe :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser det motsatt...hahaha...

Men vi er jo enige da.

Jeg mener at livsforsikringa er en selvfølge, og noe jeg gjerne betaler for. Men jeg snakket med vår lokale vetrinær om vetrinærforsikring og det mente hun var unødvendig, og at det kostet mer enn det smakte. Ser selfølgelig at flere kan se det som en nødvendighet, og det kommer gjerne nyttig med, men jeg har det ikke og har ikke trengt det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at livsforsikringa er en selvfølge, og noe jeg gjerne betaler for. Men jeg snakket med vår lokale vetrinær om vetrinærforsikring og det mente hun var unødvendig, og at det kostet mer enn det smakte. Ser selfølgelig at flere kan se det som en nødvendighet, og det kommer gjerne nyttig med, men jeg har det ikke og har ikke trengt det

Spørsmålet var om veterinæren din mente at det var livsforsikringa eller veterinærforsikringa som var unødvendig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke livsforsikring på mine. Det er jo ikke sånn at jeg ha en ny hund med en gang hvis en av dem skulle dø. Som Ingvild sier så ville jeg jo (etter at sorgen begynte å avta litt) ha brukt tid på å lete etter en valp jeg hadde lyst på. Jeg har veterinær- og ulykkesforsikring. Hvis en av dem blir syk eller skadet vil jeg ha penger til å gi dem den behandlingen de trenger med en gang, uansett hvordan økonomien min ser ut akkurat da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke hadde vet forsikring hadde begge mine vært avlivd alt. Amiga har på 2 leveår rundet vel 40-50 tusen og issi 20 snart.... Ulykke hunder har jeg :-P

Så hva jeg betaler i forsikring har jeg fått tilbake så mange ganger at det er glade penger jeg betaler hver mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veterinærforsikring med spesial, rehab og medisin, slik at jeg kan dekke utforutsette kostnader ved skade eller sykdom. Det er her de store og uventede beløpene kan komme. Om hunden dør så må jeg ikke punge ut med titusener på dagen uansett, så det trenger jeg ikke forsikring for. Da er det bedre å spare penger på egenhånd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...