Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk ulvehund vs Skotsk hjortehund vs Grand Danois ..


Recommended Posts

Skrevet

Ja, vi har lyst på en gigant .. en gigantisk lekekamerat til Gaia!

Vi har altså ei OES tispe som nærmer seg to år nå, og begynner å innse at vi nok kunne tenkt oss til å ha enda en hund. Litt for vår del, og litt for Gaias del - vi liker å tro der kunne være noen fordeler med å gi henne en "søster" (eller bror??).

Kanskje kunne hun da kanalisere litt av energien hun øser over oss, på denne andre. Vi flytter nå, til et større hus med stor, inngjerdet hage (ca halvannet mål) og uante turmuligheter i terrenget rundt, så her skulle forholdene ligge til rette for et godt hundeliv for både en og to og kanskje tre hunder.

Og så er de jo så flotte da, disse sværingene. Spesielt er det ulvehunden eller hjortehunden vi spekulerer på, men GD er jo også flotte. GD virker dog å være en litt større håndfull enn de to andre, kan det stemme?

Hadde vært interessant å høre hva dere med erfaring med disse rasene tenker, hva er fordeler og baksider med de ulike, hvordan sammenlikner man dem?

Såvidt jeg skjønner er jo både ulvehunden og hjortehunden regnet som rolige, greie hunder som ikke nødvendigvis gjør veldig mye ut av seg. Men hvordan er valpetiden? Jeg ser for meg at det blir ikke småskvetter når giganten ikke rekker å komme seg ut for å tisse .. de blir vel temmelig raskt ganske store?

Og så er jo dette jakthunder da. Vi som er godt vant med at gjeterhunden Gaia ikke har behov for å ta lange turer på egen hånd og foretrekker å holde seg med "flokken" sin feks når vi går turer i fjellet, er jo litt redde for at en hund med mer jaktbehov kanskje vil være mer utfordring å holde styr på - eller kan man regne med at disse er såpass "familiekjære" at de ikke ut av det blå får lyst til å ta seg en tretimers tur på egen hånd?

Og kløv - det er vel ikke noe problem å henge kløv på disse store?

Og pels da. Nå har vi jo en pelshund, og er forsåvidt ikke ukjente med pelsstell sånn sett, men det er noe med å begrense mengdene litt. Vi trenger kanskje ikke en til hund med såpass stort behov for pelsstell. Og Gaia røyter ikke, det er fantastisk. Disse gigantene, røyter de mye? Må man børste og styre voldsomt, eller nøyer de seg med en dusj og en børst i ny og ne?

Jeg møtte en hjortehund for en tid tilbake, og denne sjarmerte stort. Så er det nok kanskje også disse vi skjeler mest til .. kanskje.

Uansett, input er velkomment! Her er det greit å ha alle eventualiteter på bordet før vi bestemmer oss - og vi har det ikke travelt ;)

Eventuelt - om der finnes andre raser, med litt av samme type "gemytt" og væremåte som disse gigantene, skulle det også være interessant å høre mer om.

Skrevet

Hjortehunden lever litt lengre enn de to andre,men er også vanskligere å få tak i. Begge myndene ihvertfall bør du regne med at tar litt på inventar som unghunder,noe de er leeenge :)) Jeg hadde helt klart valgt hjortisen,men som sagt - få kull gjør dem litt vanskelige å få tak på.

Skrevet

Hjortehunden lever litt lengre enn de to andre,men er også vanskligere å få tak i. Begge myndene ihvertfall bør du regne med at tar litt på inventar som unghunder,noe de er leeenge :)) Jeg hadde helt klart valgt hjortisen,men som sagt - få kull gjør dem litt vanskelige å få tak på.

Ja, der er ikke fryktelig mange oppdrettere. Men som sagt, vi har det ikke travelt, så om vi bestemmer oss så får det ta den tiden det tar - innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig.

Forstår det slik at de ikke regnes som voksne og fullvokste før de er ca 3 år, det er klart det er en lang unghundperiode der som nok kan være slitsomt for både eiere og inventar .. det er nok et poeng å ta med seg ja ;)

Skrevet

Ja, der er ikke fryktelig mange oppdrettere. Men som sagt, vi har det ikke travelt, så om vi bestemmer oss så får det ta den tiden det tar - innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig.

Forstår det slik at de ikke regnes som voksne og fullvokste før de er ca 3 år, det er klart det er en lang unghundperiode der som nok kan være slitsomt for både eiere og inventar .. det er nok et poeng å ta med seg ja ;)

Hjortehunden jeg kjenner har vært veldig rolig og grei innendørs, og hun er vel 2 år. Veldig mynde. En flokk hjortehunder merker man ikke vistnok :)

Skrevet

Hjortehunden jeg kjenner har vært veldig rolig og grei innendørs, og hun er vel 2 år. Veldig mynde. En flokk hjortehunder merker man ikke vistnok :)

Beklager om spørsmålet er dumt, men .. hva legger du i "veldig mynde"?

Jeg har lite erfaring med mynder.. ;)

Skrevet

Ja, dette med pelsstell er interessant. Men napping? Her må jeg innrømme jeg er grønn, mulig fruen vet mer, men .. hva innebærer det?

Skrevet

Beklager om spørsmålet er dumt, men .. hva legger du i "veldig mynde"?

Jeg har lite erfaring med mynder.. ;)

Rolige og verdige inne. Ikke "tussete" liksom :) Hun jeg kjenner har mange portiser også, og DE merker man :P Hehe. Uten at de er urolige av den grunn, de bare gjør mere ut av seg.

  • Like 1
Skrevet

Ja, dette med pelsstell er interessant. Men napping? Her må jeg innrømme jeg er grønn, mulig fruen vet mer, men .. hva innebærer det?

Man plukker pelsen av hunden med fingre eller en spesiell kniv. Dette gjøres på denne måten for å opprettholde pelskvaliteten - man tar rett og slett noen hår i gangen og napper dem av hunden.

Skrevet

Jeg ville nok gått for hjortehunden, tror jeg. Helse, alder, og det at den er noe lettere bygd enn ulvehunden og de fleste grander, veier mest.

  • Like 1
Skrevet

Hjortehunden skal vel ikke nappes? Ulvehunden skal :-)

De store myndene er ganske annerledes enn grander, så det spørs jo veldig hva man er ute etter. Hjortehundene jeg har møtt er noe "katteaktige" i sitt vesen, verdige, nærmest utilgjengelige for fremmede og myke hunder. Nyyydelige!

Skrevet

Jeg har grande, definitivt en fantastisk rase:)

Skal slrive litt mer senere når jeg er på data. Men lurer på hva du vil ha i en hund, mynder er ganske annerledes enn grander

Skrevet

Selv har jeg valgt Hjortehund, og er en lykkelig eier av to fantastiske skapninger. De er vidunderlige på alle områder.

Beste måten du kan danne deg et ordentlig inntrykk av de alternative rasene er å oppleve dem selv. Snakk med raseklubben og hør om de kan gi deg navn på noen som bor i nærheten av deg. Kontakt dem og spør om å få komme å hilse på hunden/rasen der. Da opplever du en hund som er rolig og avslappet i sitt hjemmemiljø. På de vedlagte hjemmesidene finner du også oversikt over oppdrettere i Norge og Sverige.

Vet ikke hvor du bor men er det i Oslo området så kontakt meg hvis du vil hilse på hundene mine. Legger ved linkene til

Hjortehundens rasebeskrivelse: http://www.hjortehund.no/?page_id=407

Hjortehundklubben i Norge: http://www.hjortehund.no/

Hjortehundklubben i Sverige: http://hjorthundklubben.se/

Skrevet

Nå er jo ulvehund desidert mitt hjertebarn, og ut av de tre ville jeg blindt valgt ulvehund igjen (min døde i juni i fjor).

Siden du bekymrer deg for jaktinstinkt, det er veldig lite av det i ulvehundene, generelt instikter er det lite av. Ja, de kan finne på å løpe etter om de ser f. eks rådyr på andre siden av jordet, men det blir gjerne bare en liten sprint og så er interessen borte.

Inne er de helt fantastiske, du merker omtrent ikke at de er der (kanskje når du skal spise og et lite skjegg prøver å snike seg innover bordet..!). De krever ikke mengder med aktivisering, har du en OES så vil den helt fint klare seg med det dere gjør til vanlig. De liker å strekke ut i løpet av en tur, altså en liten sprint eller to, og så er de fornøyde. Jeg hadde aldri noen problemer med at min løp av stien eller innover i skogen, hun likte å være i nærheten og bare tusle i rolig tempo. Kan absolutt ikke se for meg en ulvehund på tretimerstur alene :) . Du kan fint kløve med dem når de er voksne i kroppen. Å trekke noe med dem (eks. på vinteren) tror jeg ikke de har interesse for, det blir for mye "jobb", hehe.

De spiser mindre enn du tror, noe som kanskje står i stil med det bedagelige livssynet de har.

En dusj i ny og ne er nok, vi nappet Mona sjelden og du "må" ikke nappe. Jeg syns de er fine når de er litt rufsete på enkelte steder og mer frisert på andre steder. Du kan børste med vanlig børste, da slipper du at alle hårene detter av i sofaen din ;) . Røyter mindre enn f. eks retrieverraser, men de er ikke røytefrie.

Fordeler: Ekstremt godt temperament, det skal nesten ikke gå an å få en ulvehund med dårlig gemytt. Jeg har hørt om èn tispe som ble aggressiv rett etter hun fikk et kull, og hun ble avlivet og valpene satt bort til en annen tispe. De er tvers gjennom snille.

Trenger ikke mengder med aktivisering, så de tilpasser seg veldig enkelt i huset.

Ulemper: Tar stor plass i bil, hvis du vil ha bur inne så må det være veldig stort. Du bør lete etter en oppdretter som fokuserer på helse da det finnes hjerteproblemer, kreft og noe HD.

Personlig syns jeg ulvehunden er mye finere enn hjortehund, men det er fordi jeg liker at de er prosenten kraftigere i hodet og kroppen. Smakssak!

GD'en har jeg inntrykk av at er "mer", litt skarpere, noe vokt?

Jeg vil ha en ulvehund igjen i fremtida, men det er enda for tidlig.

Her er noen bilder av Mona, både nappet og unappet:

agility0312.jpg

IMG_55492.jpg

mona12.jpg

1.jpg

mona2011.jpg

  • Like 6
Skrevet

Haha, ser jo ut som hun tramper ihjel Siri! Jeg har mange sånne bilder hvor det ser helt groteskt ut :lol:

NB: Det var som regel alltid den lille saken som ertet på seg den store, men den store lodne endte alltid med å se skyldig ut pga. størrelsesforskjellen! :P

Edit: For de som ikke vet det så var både ulvehunden og aussien min, og de skadet hverandre aldri, bare sånn tilfelle, hehe..

  • Like 2
Skrevet

Det er sikkert ikke vanlig, men jeg nevner likevel at jeg kjenner til en irsk ulvehund som stakk etter hjort på fjellet og ble borte. Hun ble raskt "vill" og folkesky, og måtte avlives når de endelig fikk tak i henne fordi hun var så utsultet. Så i enkelte hunder er instinktene sterkere enn vettet.

Skrevet

Det er sikkert ikke vanlig, men jeg nevner likevel at jeg kjenner til en irsk ulvehund som stakk etter hjort på fjellet og ble borte. Hun ble raskt "vill" og folkesky, og måtte avlives når de endelig fikk tak i henne fordi hun var så utsultet. Så i enkelte hunder er instinktene sterkere enn vettet.

Klart det kan være jaktinstinkter i en ulvehund!

Skrevet

Klart det kan være jaktinstinkter i en ulvehund!

Jeg kjenner ikke spesielt godt til rasen, det var ment som et innspill til IWs innlegg :) Det hører vel likevel til sjeldenhetene at de blir så heite at de faktisk stikker langt og blir borte?

Skrevet

Vil tro det, jeg har ikke personlig hørt om noen, men jeg tviler ikke på at det kan skje. Det er jo alltid en risiko med alle raser. De jeg har kjent og kjent over nett har vært mer som min, det er ikke så interessant å løpe langt avgårde når den første sprinten er unnagjort.

Det er ganske tydelig når en mynde ser noe langt der borte, du ser hele holdningen endrer seg og hodet går opp. Da er det greit å følge med :) .

Skrevet

Jeg kjenner ikke ulvehunden godt nok til å vite mye om jaktinstinktet deres. Det er helt sikkert noe blandet, men jeg ville ikke tatt lett på det og tro at det ikke finnes. I en av mine bøker om mynder står det blant annet: "I think it is relevant to recall here that, the Deerhound having been used in the creation of the Irish Wolfhound as we know it today, the exemplary temperameent of the Deerhound is in the blood of the Wolfhound too. A word of caution though. Irish Wolfhounds, and Deerhounds for that matter, because of their hunting instincts, have been known to chase and kill cats. In the heat of the chase he does not always give enough consideration to what his quarry actually is."

Er man bekymret for jaktinstinkter er kanskje GD et bedre valg, men jaktinstinktene til myndene (som er variert og individuelt, men generelt sett finnes det) er normalt ikke et problem for eierne. Jeg opplever det i hvert fall ikke som noe strevsomt, og jeg har en hund med ganske bra jakt i seg.

  • 7 months later...
Skrevet

Har dessverre ingen erfaringer å komme med. Men herregud, nå fikk jeg lyst på hjortehund! Se på den der, da: Skotsk-Hjortehund-tispe-300x199.jpg

Skrevet

Kommer nok an på hva slags typer man liker om man skal velge mellom hjortehund eller ulvehund. Hjortehunden er mindre og mer "snipete" i hodet, ulvehunden har jo et langt tyngre og kraftigere uttrykk.

Åhhh vil ha ulvehund igjen...det er lov å drømme :D .

irish_wolfhound_0035_phototheque.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...