Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk ulvehund vs Skotsk hjortehund vs Grand Danois ..


jlkm
 Share

Recommended Posts

Ja, vi har lyst på en gigant .. en gigantisk lekekamerat til Gaia!

Vi har altså ei OES tispe som nærmer seg to år nå, og begynner å innse at vi nok kunne tenkt oss til å ha enda en hund. Litt for vår del, og litt for Gaias del - vi liker å tro der kunne være noen fordeler med å gi henne en "søster" (eller bror??).

Kanskje kunne hun da kanalisere litt av energien hun øser over oss, på denne andre. Vi flytter nå, til et større hus med stor, inngjerdet hage (ca halvannet mål) og uante turmuligheter i terrenget rundt, så her skulle forholdene ligge til rette for et godt hundeliv for både en og to og kanskje tre hunder.

Og så er de jo så flotte da, disse sværingene. Spesielt er det ulvehunden eller hjortehunden vi spekulerer på, men GD er jo også flotte. GD virker dog å være en litt større håndfull enn de to andre, kan det stemme?

Hadde vært interessant å høre hva dere med erfaring med disse rasene tenker, hva er fordeler og baksider med de ulike, hvordan sammenlikner man dem?

Såvidt jeg skjønner er jo både ulvehunden og hjortehunden regnet som rolige, greie hunder som ikke nødvendigvis gjør veldig mye ut av seg. Men hvordan er valpetiden? Jeg ser for meg at det blir ikke småskvetter når giganten ikke rekker å komme seg ut for å tisse .. de blir vel temmelig raskt ganske store?

Og så er jo dette jakthunder da. Vi som er godt vant med at gjeterhunden Gaia ikke har behov for å ta lange turer på egen hånd og foretrekker å holde seg med "flokken" sin feks når vi går turer i fjellet, er jo litt redde for at en hund med mer jaktbehov kanskje vil være mer utfordring å holde styr på - eller kan man regne med at disse er såpass "familiekjære" at de ikke ut av det blå får lyst til å ta seg en tretimers tur på egen hånd?

Og kløv - det er vel ikke noe problem å henge kløv på disse store?

Og pels da. Nå har vi jo en pelshund, og er forsåvidt ikke ukjente med pelsstell sånn sett, men det er noe med å begrense mengdene litt. Vi trenger kanskje ikke en til hund med såpass stort behov for pelsstell. Og Gaia røyter ikke, det er fantastisk. Disse gigantene, røyter de mye? Må man børste og styre voldsomt, eller nøyer de seg med en dusj og en børst i ny og ne?

Jeg møtte en hjortehund for en tid tilbake, og denne sjarmerte stort. Så er det nok kanskje også disse vi skjeler mest til .. kanskje.

Uansett, input er velkomment! Her er det greit å ha alle eventualiteter på bordet før vi bestemmer oss - og vi har det ikke travelt ;)

Eventuelt - om der finnes andre raser, med litt av samme type "gemytt" og væremåte som disse gigantene, skulle det også være interessant å høre mer om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjortehunden lever litt lengre enn de to andre,men er også vanskligere å få tak i. Begge myndene ihvertfall bør du regne med at tar litt på inventar som unghunder,noe de er leeenge :)) Jeg hadde helt klart valgt hjortisen,men som sagt - få kull gjør dem litt vanskelige å få tak på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjortehunden lever litt lengre enn de to andre,men er også vanskligere å få tak i. Begge myndene ihvertfall bør du regne med at tar litt på inventar som unghunder,noe de er leeenge :)) Jeg hadde helt klart valgt hjortisen,men som sagt - få kull gjør dem litt vanskelige å få tak på.

Ja, der er ikke fryktelig mange oppdrettere. Men som sagt, vi har det ikke travelt, så om vi bestemmer oss så får det ta den tiden det tar - innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig.

Forstår det slik at de ikke regnes som voksne og fullvokste før de er ca 3 år, det er klart det er en lang unghundperiode der som nok kan være slitsomt for både eiere og inventar .. det er nok et poeng å ta med seg ja ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, der er ikke fryktelig mange oppdrettere. Men som sagt, vi har det ikke travelt, så om vi bestemmer oss så får det ta den tiden det tar - innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig.

Forstår det slik at de ikke regnes som voksne og fullvokste før de er ca 3 år, det er klart det er en lang unghundperiode der som nok kan være slitsomt for både eiere og inventar .. det er nok et poeng å ta med seg ja ;)

Hjortehunden jeg kjenner har vært veldig rolig og grei innendørs, og hun er vel 2 år. Veldig mynde. En flokk hjortehunder merker man ikke vistnok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjortehunden jeg kjenner har vært veldig rolig og grei innendørs, og hun er vel 2 år. Veldig mynde. En flokk hjortehunder merker man ikke vistnok :)

Beklager om spørsmålet er dumt, men .. hva legger du i "veldig mynde"?

Jeg har lite erfaring med mynder.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager om spørsmålet er dumt, men .. hva legger du i "veldig mynde"?

Jeg har lite erfaring med mynder.. ;)

Rolige og verdige inne. Ikke "tussete" liksom :) Hun jeg kjenner har mange portiser også, og DE merker man :P Hehe. Uten at de er urolige av den grunn, de bare gjør mere ut av seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette med pelsstell er interessant. Men napping? Her må jeg innrømme jeg er grønn, mulig fruen vet mer, men .. hva innebærer det?

Man plukker pelsen av hunden med fingre eller en spesiell kniv. Dette gjøres på denne måten for å opprettholde pelskvaliteten - man tar rett og slett noen hår i gangen og napper dem av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjortehunden skal vel ikke nappes? Ulvehunden skal :-)

De store myndene er ganske annerledes enn grander, så det spørs jo veldig hva man er ute etter. Hjortehundene jeg har møtt er noe "katteaktige" i sitt vesen, verdige, nærmest utilgjengelige for fremmede og myke hunder. Nyyydelige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg valgt Hjortehund, og er en lykkelig eier av to fantastiske skapninger. De er vidunderlige på alle områder.

Beste måten du kan danne deg et ordentlig inntrykk av de alternative rasene er å oppleve dem selv. Snakk med raseklubben og hør om de kan gi deg navn på noen som bor i nærheten av deg. Kontakt dem og spør om å få komme å hilse på hunden/rasen der. Da opplever du en hund som er rolig og avslappet i sitt hjemmemiljø. På de vedlagte hjemmesidene finner du også oversikt over oppdrettere i Norge og Sverige.

Vet ikke hvor du bor men er det i Oslo området så kontakt meg hvis du vil hilse på hundene mine. Legger ved linkene til

Hjortehundens rasebeskrivelse: http://www.hjortehund.no/?page_id=407

Hjortehundklubben i Norge: http://www.hjortehund.no/

Hjortehundklubben i Sverige: http://hjorthundklubben.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo ulvehund desidert mitt hjertebarn, og ut av de tre ville jeg blindt valgt ulvehund igjen (min døde i juni i fjor).

Siden du bekymrer deg for jaktinstinkt, det er veldig lite av det i ulvehundene, generelt instikter er det lite av. Ja, de kan finne på å løpe etter om de ser f. eks rådyr på andre siden av jordet, men det blir gjerne bare en liten sprint og så er interessen borte.

Inne er de helt fantastiske, du merker omtrent ikke at de er der (kanskje når du skal spise og et lite skjegg prøver å snike seg innover bordet..!). De krever ikke mengder med aktivisering, har du en OES så vil den helt fint klare seg med det dere gjør til vanlig. De liker å strekke ut i løpet av en tur, altså en liten sprint eller to, og så er de fornøyde. Jeg hadde aldri noen problemer med at min løp av stien eller innover i skogen, hun likte å være i nærheten og bare tusle i rolig tempo. Kan absolutt ikke se for meg en ulvehund på tretimerstur alene :) . Du kan fint kløve med dem når de er voksne i kroppen. Å trekke noe med dem (eks. på vinteren) tror jeg ikke de har interesse for, det blir for mye "jobb", hehe.

De spiser mindre enn du tror, noe som kanskje står i stil med det bedagelige livssynet de har.

En dusj i ny og ne er nok, vi nappet Mona sjelden og du "må" ikke nappe. Jeg syns de er fine når de er litt rufsete på enkelte steder og mer frisert på andre steder. Du kan børste med vanlig børste, da slipper du at alle hårene detter av i sofaen din ;) . Røyter mindre enn f. eks retrieverraser, men de er ikke røytefrie.

Fordeler: Ekstremt godt temperament, det skal nesten ikke gå an å få en ulvehund med dårlig gemytt. Jeg har hørt om èn tispe som ble aggressiv rett etter hun fikk et kull, og hun ble avlivet og valpene satt bort til en annen tispe. De er tvers gjennom snille.

Trenger ikke mengder med aktivisering, så de tilpasser seg veldig enkelt i huset.

Ulemper: Tar stor plass i bil, hvis du vil ha bur inne så må det være veldig stort. Du bør lete etter en oppdretter som fokuserer på helse da det finnes hjerteproblemer, kreft og noe HD.

Personlig syns jeg ulvehunden er mye finere enn hjortehund, men det er fordi jeg liker at de er prosenten kraftigere i hodet og kroppen. Smakssak!

GD'en har jeg inntrykk av at er "mer", litt skarpere, noe vokt?

Jeg vil ha en ulvehund igjen i fremtida, men det er enda for tidlig.

Her er noen bilder av Mona, både nappet og unappet:

agility0312.jpg

IMG_55492.jpg

mona12.jpg

1.jpg

mona2011.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ser jo ut som hun tramper ihjel Siri! Jeg har mange sånne bilder hvor det ser helt groteskt ut :lol:

NB: Det var som regel alltid den lille saken som ertet på seg den store, men den store lodne endte alltid med å se skyldig ut pga. størrelsesforskjellen! :P

Edit: For de som ikke vet det så var både ulvehunden og aussien min, og de skadet hverandre aldri, bare sånn tilfelle, hehe..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert ikke vanlig, men jeg nevner likevel at jeg kjenner til en irsk ulvehund som stakk etter hjort på fjellet og ble borte. Hun ble raskt "vill" og folkesky, og måtte avlives når de endelig fikk tak i henne fordi hun var så utsultet. Så i enkelte hunder er instinktene sterkere enn vettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert ikke vanlig, men jeg nevner likevel at jeg kjenner til en irsk ulvehund som stakk etter hjort på fjellet og ble borte. Hun ble raskt "vill" og folkesky, og måtte avlives når de endelig fikk tak i henne fordi hun var så utsultet. Så i enkelte hunder er instinktene sterkere enn vettet.

Klart det kan være jaktinstinkter i en ulvehund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro det, jeg har ikke personlig hørt om noen, men jeg tviler ikke på at det kan skje. Det er jo alltid en risiko med alle raser. De jeg har kjent og kjent over nett har vært mer som min, det er ikke så interessant å løpe langt avgårde når den første sprinten er unnagjort.

Det er ganske tydelig når en mynde ser noe langt der borte, du ser hele holdningen endrer seg og hodet går opp. Da er det greit å følge med :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke ulvehunden godt nok til å vite mye om jaktinstinktet deres. Det er helt sikkert noe blandet, men jeg ville ikke tatt lett på det og tro at det ikke finnes. I en av mine bøker om mynder står det blant annet: "I think it is relevant to recall here that, the Deerhound having been used in the creation of the Irish Wolfhound as we know it today, the exemplary temperameent of the Deerhound is in the blood of the Wolfhound too. A word of caution though. Irish Wolfhounds, and Deerhounds for that matter, because of their hunting instincts, have been known to chase and kill cats. In the heat of the chase he does not always give enough consideration to what his quarry actually is."

Er man bekymret for jaktinstinkter er kanskje GD et bedre valg, men jaktinstinktene til myndene (som er variert og individuelt, men generelt sett finnes det) er normalt ikke et problem for eierne. Jeg opplever det i hvert fall ikke som noe strevsomt, og jeg har en hund med ganske bra jakt i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Kommer nok an på hva slags typer man liker om man skal velge mellom hjortehund eller ulvehund. Hjortehunden er mindre og mer "snipete" i hodet, ulvehunden har jo et langt tyngre og kraftigere uttrykk.

Åhhh vil ha ulvehund igjen...det er lov å drømme :D .

irish_wolfhound_0035_phototheque.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...