Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjent HD-status, hvor viktig er det?


Ganzie
 Share

Recommended Posts

Jeg leter og leter etter "den perfekte valpen", og jeg innser etterhvert at jeg muligens må svelge noen kameler når det kommer til HD-rønting av foreldredyrene.

Rasen jeg skal ha er (selvsagt) sheltie, og dessverre er det enda altfor få som røntger avlsdyrene, og da særlig tispene. Det jeg lurer på, er hva sier forsikringsselskapene om å forsikre valper der foreldrene ikke er røntget?

Og hva ville dere gjort? Er jeg gal som faktisk vurderer å kjøpe valp etter urøntgede foreldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo som alt annet opptill deg :) Du får ikke noe igjen på forsikringen din om hunden har HD etter ikke røntget foreldre- etter det jeg har skjønt. Om den får direkte plager i forbindelse med HD'n så vet jeg ikke hvordan det er... Men det var kanskje AnetteH?

Hva jeg personlig ville ha gjort? Leitet enda litt mer etter røntget foreldre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 stk hunder der foreldrene ikke er røntget, og 1 hvor mor er røntget. Sånn er det med en rase hvor få røntger og det er så og si kun i norden det skjer. Så ja, jeg driter i det hvis det er en valp jeg vil ha :lol: Men jeg røntger mine egne da.

Red: Det er ikke noe stress å forsikkre en sånn valp, men forsikkringa dekker ikke HD plager der foreldrene ikke er fri røntget.

Endret av Trym&Tuva
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål av nysjerrighet?

Er helse mindre viktig enn utseende for deg da? Eller finnes ikke HD-problemer på rasen? (Ergo alle som røntges er fri)

Nei, helse er ikke mindre viktig enn utseende, men helse for meg er så mye mer enn bare HD. Og jo det er problemer med HD innen rasen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en rase hvor "ingenting" tradisjonelt har blitt sjekka, noe vi ser litt følgene av i dag, når flere og flere faktisk tar seg bryet med å undersøke hundene sine. Vi har ekstremt mange eksempler på at bikkjer blir 15-16 år uten noensinne å ha vært sjuke, så det er klart, rasen er frisk, men det betyr ikke at en ikke skal ta ansvar for å kartlegge helsa på rasen. "Leiter en etter feil", må en jo kunne stå for valgene som tas som følge av evt oppdagelser, og det er nok ganske vanskelig for mange. Vi har ikke engang krav om at avlshundene skal være hd-frie, bare at de skal ha kjent hd-status, så det er faktisk noen hunder med D på hoftene som går i avl, forstå det den som kan.

Jeg innser at ikke alle er så opptatte av å helsekartlegge bikkjene sine som jeg (det å leve med en daglig påminnelse om at det er noe fysisk galt med hunden din gjør gjerne noe med deg, hehe), men synes at enkle ting som øyelysning, hd- og ad-røntgen og patellasjekk kan folk godt gjøre. Jeg ville ikke kjøpt valp fra foreldredyr som ikke er sjekka, for jeg kjøpte en hund etter sunne og friske foreldre som har avla godt (og pent) på hver sin side, men som sammen ikke blei noe særlig, og da vil jeg i alle fall ikke ta sjansen på noe helt ukartlagt!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt en valp som ikke var røntget. Seriøse oppdrettere tar AD/HD - røntgen av hundene de vil avle på. Det er feil at jeg, som ikke engang er interessert i å avle, skal være mer interessert i å helseteste enn oppdretteren min.

Som Sandy nevner så er det mange oppdrettere som fortsatt ikke er så opptatt av å helseteste shibaen. Dette synes jeg er veldig synd, så ved å kjøpe valp fra oppdretter som er opptatt med sjekken, så gjør jeg ihvertfall det jeg kan for å støtte. Søsteren til Kuma skulle egentlig blitt avla på i fremtiden. Heldigvis havnet også hun hos en oppdretter som testa det mest grunnleggende, og da fant de plutselig ut at hun hadde patella luksasjon grad 2. Uten å ha vist noen symptomer på det. Hvis oppdretteren ikke hadde sjekka, så hadde nok hun blitt avla på, og det er vel ikke sånt man egentlig vil avle på?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga sine foreldre er en røntgen og en ikke (tispa) og jeg fikk brev fra agria om at alt relatert til amiga sin hd plager blir ikke dekket med mindre moren blir røntget med a eller b.

Jeg har lært og skygger unna urøntgede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar og innspill :flowers:

Jeg sitter og vurderer frem og tilbake, men det er så frustrerende, det er så skremmende få som røntger, og jeg må i såfall hoppe over mange hunder som jeg i lang tid har ønsket valp etter.

Vel vel, jeg får lete videre, jeg skal jo ikke ha valp med en gang heller, selv om jeg er så valpesjuk at jeg dør litt :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte valgt en annen rase hvis jeg skulle hatt etter røntgede foreldre. Det gjelder fortsatt i mange raser.

Så lenge de blir sjekket for det som er relevant i rasen er jeg ikke kategorisk selv om jeg selvfølgelig skulle ønsket at foreldredyrene var sjekket for alt i mellom himmel og jord. Samtidig er det ikke foreldredyrene alene som er relevante.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke valgt sheltie etter urønget foreldre,men det er meg da..Det er desverre mye hysj hysj i sheltie miljøet ang hd og de som har det blir gjerne hysjet ned og holdt hemmlig..Sheltien er jo så liten så de får jo selvsagt ikke hd sier altfor mange og gjemmer seg litt bak det utsagnet...Selvsagt er ikke en sheltie som er veldig plaget av hd,men samtidig kan man ikke si noe med sikkerhet siden det er så innmari få som røngter..

Hva med og kikke litt i Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er få som røntger sheltier og det gjør det litt vanskelig ja. Selv endte jeg opp med valp etter røntget mor, men urøntget far. Skulle ønske han også var det, men slik ble det nå ikke denne gangen. Uansett vet jeg ingenting om slekta bakover for kun en hund er røntget der.

Skjønner ikke at det skal være så vanskelig for sheltieoppdrettere å røntge hundene sine, men det er som Monica sier en del hysjhysj om det fordi det er en liten rase som ikke plages må vite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...