Gå til innhold
Hundesonen.no

Stabyhoun Amigo - livet som veteran


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hipp hurra for godgutten min som fyller 10 år i dag :wub: Du og jeg har opplevd sååå mye på disse årene! I 2006 ble du godkjent ettersøkshund som aller første stabijhoun I 2007 ble du N UCH og N

I dag har Amigo feiret 11-årsdagen sin med en herlig skogstur i nydelig påskevær   

Amigo holder koken i skogen enda; vi gikk ordinær blodsporprøve i dag og han suste inn til en solid 1 premie - den 18:de i rekken! Matmor er superglad i pensjonisten sin

Posted Images

  • 3 weeks later...
  • 2 weeks later...

Selv om Amigo begynner å bli litt grå i barten så er det ingenting å si på luktesansen hans i alle fall :) For vi var på ordinær blodsporprøve hos Norsk Retrieverklubb avd. Bergen og Omegn på søndag og der stilte han i kamp mot 21 andre ekvipasjer.

Det var fryktelig varmt på søndag og det ble noen timer å vente før det var vår tur, men det så ikke ut for å hefte gamlingen.

Han startet på sporet i sitt sedvanlige rolige tempo og det hele fløt fint og jevnt. Et sted var han ute på tapsarbeid, ellers så gikk det hele rimelig greit følte jeg.

Det ble maaaaaaaaange timer å vente på resultatene - Amigo fikk seg en velfortjent badetur i den nærliggende sjøen og det satte han umåtelig stor pris på :) Ellers lå han stort sett i skyggen og purksov mens vi andre satt i solsteiken og ble både solbrente og øre i hodet.

Det er alltid like spennende når man leser opp kritikkene - man starter med alle nullene for så å jobbe seg oppover mot de som har fått 1 premie. Storm var også med på prøven - og han jobbet virkelig hardt i varmen - og ble belønnet med en fin 2 premie.

En etter en ble ramset opp av 1 premiene og enda hadde ikke Amigo blitt ropt opp. Jeg så at "min" dommer holdt igjen Amigo sin kritikk mens de andre leste opp sine - da visste jeg at han kom til å bli en av topp tre...

I alle fall - Amigo blir lest opp som prøvens tredje beste hund av 22 deltakere og i tillegg til 1 premien fikk han også HP! Det er stort for en HP skal henge veldig høyt :)

retrieverklubben-av-bergen-sporpr%C3%B8v

Kritikken hans - 6 x utmerket:

“Starter i et utmerket tempo. Går tidlig av sporet, men finner greit tilbake – fortsetter etter litt rundering i 1.vinkel. Ellers uten stopp og finner sporslutt etter 16 minutter. God ekvipasje, dyktig fører som leser hunden godt”.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå krysses alt som heter fingre og tær for at Amigo skal bli far!

En laaaaaaang reise fra Bergen via København og Brussel før mini-Amigoene var framme i Moerbeke-Waas i Nederland i dag tidlig for å bli inseminert i Nieske, som er en brun stabij. De er ganske uvanlige og det blir spennende å se hvordan eventuelle valper vil se ut. Amigo bærer også på det brune genet fra sine besteforeldre.

Nieske sin oppdretter er også oppdretter av Amigo sin far (som døde for noen måneder siden i kreft, 13 år gammel). Det er litt stas å bli spurt da Amigo er første utenlandske hann som blir brukt i Nederland. Meeeen - det er mye som kan skje enda og jeg tør ikke puste engang før det har gått en måneds tid (? noe sånt ?) og de vet relativt sikkert om det er bebiser på vei.

Her er Nieske:

Nieske_zpsb857dd88.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Gamlingen har vært på ny blodsporkonkurranse; denne gang på Voss. Og han er i siget som aldri før han og gikk inn til en flott 1 premie :) Matmor ble akutt syk med migrene under sporgåingen men Amigo var "førerhund slash sporhund" så det gikk strålende :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 8 months later...

Hipp hurra for godgutten min som fyller 10 år i dag :wub: :wub: Du og jeg har opplevd sååå mye på disse årene!

I 2006 ble du godkjent ettersøkshund som aller første stabijhoun
I 2007 ble du N UCH og N VCH
I 2008 ble du S VCH
I 2009 ble du F VCH og dermed også NORD VCH som eneste stabijhoun i VERDEN
I 2011 vant du The Hell of Leuvenum - første og eneste stabijhoun EVER til å ha klart det!
I 2012 ble du DK UCH
I 2012 ble du pappa til 8 herlige Ålenninger og Storm bor sammen med oss nå :wub:
I 2013 klinka du til med 4 vinnertitler på EN helg - Helsinki Vinner, Helsinki Veteranvinner, Nordisk Veteranvinner og Finsk Veteranvinner - wow!!

10 år er en anseelig alder men det viser ikke mye på deg at du er blitt pensjonist. Litt skranten i ryggen til tider men ellers er du sprek som en fole.
Du deltar fortsatt på blodsporprøver ( i fjor gikk du til 3 førstepremier hvorav ene med HP) og på de 9 utstillingene du var med på i fjor fikk du 6 CK :)

Du er min aller beste venn og pelsterapeut Amigo. Hva skulle jeg vel gjort uten deg...?

IMG_3073_zpsk2hjmj4z.jpg

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...