Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Eg er rimeleg fersk her inne, så veit ikkje om denne tråden høyrer heime her eller ikkje, men statsar på det sidan det trass alt heiter hundeprat ;)

Eg er litt nysgjerrig på rasen whippet, og håpar nokon som har denne rasen eller har erfaringar med den vil ta seg tida til å svara på nokre spørsmål :)

Eg og min kjære er begge veldig fasinerte av denne rasen og vurderer den som ein hund nr 2(me fekk for ein mnd sidan ei nydeleg lita boxertispa i hus, så ein eventuell hund nr 2 tilhøyrer uansett ei fjern framtid til. Me har foreløpig meir enn nok med ho tutta med har;) Men det stoppar oss ikkje i å drøyme for dét!:P) Men me er usikre på korleis ein whippet hadde gått saman med boxer, med tanke på størrelse/robusthet når hunden er kvalp og når den er vaksen. Er det nokon som har desse to rasane saman? I tillegg lurar me på korleis whippet er, sånn generelt, som kvalp og vaksen? Me har og lese at sjølv om whippet er mynde, så er den "mindre typisk mynde" enn mange av dei hine mynderasane, kva meinast med det? Kva vil det seie i praksis?

Det vart litt mange spørsmål her no, men håpar nokon tek seg tida til å svara:)

Skrevet

Boxerer og mynder leker litt ulikt, siden mynder løper mye, mens boxere er litt mer brytere og kroppslig. Jeg ville da ha vurdert en whippet hannhund, så blir det kanskje bedre match med en boxer tispe, siden hannene er litt større og kraftigere. Sånn forutenom det går det fint å ha to ulike raser sammen. De lærer hverandre å kjenne :)

Jeg har møtt endel whippet, og det er trivelige små hunder. Det at noen sier at de er "mindre typisk mynde" er nok det at de er mer omgjengelige enn andre type mynder, som de fra varmere strøk. Og det er jo bare en fordel :)

Skrevet

Sånn ved tanke på Boxer og whippet sammen, så ser jeg ikke problemet, en vennine av meg har en italiensk mynde og boxer sammen, og den er skjørere enn whippeten, og det fungerer visst helt fint :)

En whippetvalp har gjerne litt ADHD som valp, altså er overalt på null tid :P Men som voksne så vil du ikke merke no særlig til dem. Jeg har 2 whippeter, hvor den eldste var ADHD som valp, og ca 6mnd alder så merket jeg ikke no særlig til ho inne lengre, minstemann er ca 10uker, og han er myye roligere enn eldstemann da ho var liten. Så det er jo såklart indviduelt, men jeg har fått beskjed hele tiden at whippetvalper generelt er hypre :P

Whippeten er indviduelle sånn når det gjelder mynde-typiske også. Min eldste går de fleste øvelsene i lydighet (har ikke kommet så langt med treninga ennå), men søstra hennes igjen gidder ikke sånt no. Men de er utrolig flinke til å stjele mat! og liker veldig godt å ligge å dra seg på sofaen/senga :P

Lykke til med valget! :)

Skrevet

Ja, det er noe individuelt det der. Opplever selv at whippeten er mer sprikende i Norge nå enn for bare få år siden - pga økende popularitet. Vil anbefale deg å kjøpe fra en etablert oppdretter, med kunnskap om rasen og konkrete avlsmål.

Har selv to stk, som er rimelig forskjellige. Hanhunden var en rolig og snill valp, veldig førerorientert (har gått en haug kurs med han riktignok), og ganske lite myndete. Dog går "rullegardina" ned om jeg stiller for høye krav på en dårlig dag :innocent:

Tispa var klin gæærm fram til fylte to år - overalt hele tiden, og hun er fortsatt veldig aktiv. Dog er hun nå nærmest usynlig innendørs, ELSKER komfort (ligger f eks aldri på gulvet. Aldri.), supersnill og myk, men en ekstremt god jeger.

Begge er notoriske mat-tyver. De elsker å løpe så fort de kan, eller ta livet helt med ro. Lite nyanser imellom syns jeg.. Ville aldri nølt med å la dem vokse opp med boxer. Min første whippet vokste opp med dobermann (ikke samme hus, men de var veldig mye sammen) - og jeg så hvor lett de tilpasset seg hverandre selvom de hadde litt ulik stil. Whippeten liker jo jaktlek best :P

Det er min erfaring hvertfall!

Skrevet

Min erfaring med whippeten er at den er rolig inne og aktiv ute. Nå har han passert to år, og med noenlunde aktivitet ute om dagene merker man ikke en gang at han er hjemme... Han er grei å ha løs, men jakter på det som kan jaktes på. Dvs at jeg må være litt påpasselig med å slippe han... Jeg jobber på gård og han er ofte med på beiterunder for å se til sauene. Det går fint i bånd, men hadde forventet litt løping hvis han var løs:P

Han kan enkle kommandoer som sitt, dekk, legg deg osv. og er som regel relativt fokusert på meg, men han er ikke særlig lærevillig:)

Han har ikke lekt særlig mye med store hunder, så kan ikke si noe om den biten.

Skrevet

Tusen takk for svar! :) Inntrykket me hadde ser ut til å stemma med dykkar erfaringar ser me, det var kjekt! Merkar at me begge to berre vert meir og meir forelska i rasen :) I tillegg til boxeren sjølvsagt ;) Når det kjem til å eventuelt ha dei to rasane samen, så får me nok sjå an vetlevofsen vår når ho vert vaksen. Men trur nok det kjem til å gå bra, som mara sa, hundar er vanlegvis veldig flinke til å tilpassa seg kvarandre. Men dette er jo langt fram i tid endå, me får undersøka meir grundig når det vert aktuelt :) Takk for alle tips!

Skrevet

Jeg hadde ikke vært engstelig for å ha en whippet sammen med en boxer, uansett kjønn. Jeg kjenner til flere whippsefrøkner som er minst like tøffe i lek som hannhundene mine.

Whippeter er stort sett svært enkle sjeler, men sjekk ut oppdretter og foreldredyr nøye uansett, det hender det dukker opp hunder med utypisk whippetgemytt.

Som unge kan de være ganske aktive, men som voksne vil du ikke engang merke at de er i hus omtrent. Hvertfall så lenge de får et varmt og mykt sted å sove på, helst nærmest mulig noen som avgir enda mer varme :P

Ute freser de noen runder før de traver i nærheten av deg stort sett resten av turen. Det er ihvertfall min erfaring.

Skrevet

Dere har god tid. Spør om dere kan få besøke noen oppdrettere, prøv å få hilse på whippser, også med hunden deres.

Ellers kan jeg skrive under på det som er blitt sagt. Særlig det Tonje sier sist om å ikke være bekymret angående whippet og større, aktive hunder. Whippeter henger med på det meste i lek med andre hunder.

Skrevet

Jeg tenkte umidelbart at tynne whippetbein + gla'laks i bulleform var en risky combo. Men det går vel bra så lenge man er litt forsiktig spessielt før whippeten er ferdig utvokst. Er det ikke mange av disse mydene som brekker/forstuer bein og tråkker over? Mulig jeg ble litt traumatisert etter jeg hadde en greyhound på hundeleir som liten og bikkja ble halt av å stå stille. :P

Skrevet (endret)

Er det ikke mange av disse mydene som brekker/forstuer bein og tråkker over? Mulig jeg ble litt traumatisert etter jeg hadde en greyhound på hundeleir som liten og bikkja ble halt av å stå stille. :P

Syns erfaringen din med greyhounden høres veldig spesiell ut. Muskel og skjelett-skader på greyhound er så godt som ikke-eksisterende, de er veldig godt bygget. En whippet er også mye mer robust enn den ser ut, men det er dessverre flere som opplever korsbåndskader og lignende, noe som ikke var kjent tidligere. Jeg har selv opplevd det, og ja, jeg ville vært forsiktig med lek med store hunder til hunden er utvokst. Men en mynde skal i utgangspunktet være sterkt bygget selv om den har tynnere bein enn hunder flest. Godt utviklede muskler og beinstruktur er typisk for myndene. De skadene som forekommer er heller rifter og lignende når de løper løs i skog og mark, men den slags kan man fint leve med.

EDIT: Da vår hund røk korsbåndet var veterinæren som senere opererte han sjokket da det er så sjeldent på rasen, og ifølge henne ikke-eksisterende hos greyhound. I ettertid vet vi at skaden langt ifra er ikke-eksisterende på whippeten, og vi kjenner flere som dessverre har opplevd det samme med sin hund, men det er fortsatt sjeldent i forhold til de fleste andre middels store og store hunder. Beinbrudd har jeg i hovedsak kun hørt om italienere, men det blir nesten noe annet, det er veldig mye dårlig avl på italienerne. Mynden generelt skal være moderat og funksjonelt bygget, og tåler mye mer enn mange har inntrykk av. Vår whippet er på størrelse med en middels fuglehund, og det er sjelden folk tenker det samme om fuglehunden. Det skyldes vel at myndene er tynne, har noe spinklere beinbygning også, men først og fremst tror jeg nok det er mest fordommer.

Endret av Hermes
  • Like 2
Skrevet (endret)

OT: Men ja, det var merkelig. Hadde vært å gått en tur med bikkja, så satte jeg meg ned på et jorde og Dusty(som hun het) sto ved siden av meg. Hun forflyttet seg litt, peip til og begynte å halte - og jeg fikk en skikkelig skjennepreken for at jeg hadde vært så uforsiktig. Jeg var vel 10 år eller yngre, men husker det som det var i går. :lol:

Endret av Grim
  • 2 weeks later...
Skrevet

Min far har en dvergpinscher , Whippet & Samojed i samma hus å det er ikke nå problem, ..

Å det har ikke vært nå skade på verken liten eller stor hittil å de leker ganske voldsomt til tider :P

Så trur W & B skal gå bra :P

Skrevet

Whippeter tåler MYE i forhold til hva man først tror ved å se på dem. De er også lynkjappe og spretter unna de større hundene uten problemer under lek. Jeg ville dog, som andre her har sagt, kontrollert leken litt i begynnelsen mens valpen er liten og klumsete. Ellers, et lite tips(og reklame for "min" rase), sjekk ut etnahunden også. ;)

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...