Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundemøte i slow motion


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

http://youtu.be/mSRQ9o22KG8

Her er en sakte film av et hundemøte. Veldig bra å kunne se det i slow motion. Sånn skulle alle som har problemhunder gjøre, så får man sett nøye på hva som egentlig skjer.

Den sorte hunden står stiv som en pinne, hele tiden. Det er vel et dårlig tegn? Hva hadde skjedd hvis eieren ikke hadde dratt den bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Her er en sakte film av et hundemøte. Veldig bra å kunne se det i slow motion. Sånn skulle alle som har problemhunder gjøre, så får man sett nøye på hva som egentlig skjer.

Den sorte hunden står stiv som en pinne, hele tiden. Det er vel et dårlig tegn? Hva hadde skjedd hvis eieren ikke hadde dratt den bort?

Klassisk, hva som hadde skjedd vet man vel ikke uten å kjenne hundene. Det er ikke de beste oddsene når de er i bånd, de kan jo ikke bare bli stående sånn og å oppfordre til og å starte lek er mye enklere uten bånd. "Flight" er ikke ett alternativ her. Jeg setter 50/50 på at det hadde smellt okke som i denne situasjonen. Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den brune hunden var flink og sende dempende signaler...men man kan se helt fra starten att den grå kommer til å "reagere" stygt både på halen som er krøllet stivt oppover ryggen (kan godt hende denne hundens hale er krølla fra før, men ihvertfall) og den er jo helt stiv. Snuser veldig lite på den brune også, den hadde nok glefset uansett om den hadde blitt dratt unna, men tror også att båndet påvirket den litt..er usikker på hvorfor det med att den blir dratt påvirker den, men hørte en gang att det hadde endel å si.

Dette møte kunne jo gått bra hadde de vært løse. kanskje den grå hunden hadde "løsnet" litt og slappet mer av, siden den brune var jo veldig dempende osv. :) + det kan jo hende den brune ikke hadde gått bort til den grå i det hele tatt også hvis de hadde vært løse, pga de truende signalene den sendte?? :)

RED: er gøy å studere slik i slow motion! Ser detaljer en ikke har tenkt på før liksom! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro går bort til hunder litt som den sorte, med stiv holdning og halen tilværs. Men han står bare sånn stivt litt, før han går i lekestilling. Hadde han hilset på den brune i filmen, hadde det blitt god match. Den sorte på filmen bare stod, og stod og stod. Helt avstivet. Syns også han hadde en litt jakt aktig måte å gå bort til den andre på. Hadde ikke villet ha hilst på den hunden der tror jeg. Syns den så litt truende ut. Jeg syns også det er litt rart at en hund kan reagere sånn på en hund som gir så tydelige dempende signaler, men mulig det var båndet som var problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også det er litt rart at en hund kan reagere sånn på en hund som gir så tydelige dempende signaler, men mulig det var båndet som var problemet.

En dårlig sosialisert hund kan vel kanskje reagere slik? Evnt en usikker hund...

Bikkja mi har fått juling tidligere, og kan reagere sånn på andre hunder (om de oppfører seg truende), uansett om båndet er på eller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har hatt to selv som ikke har vært særlig høflige sånn sett, så egentlig litt feil av meg å si at det var rart, men mente vel det sånn at da er det vel noe "galt" med hunden, og den bør ikke få hilset i det hele tatt på noen.

Mine utagerende hunder kom gjerne ikke så langt som på filmen, da de gjerne bjeffa og styra en god stund før. Men begge var mye bedre løse da, så ganske tydelig at båndet var et stort problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten hadde Mutten roet seg ned og sett at den brune var OK etter mer demping og snusing, eller så hadde den glefsa uansett. Men glefset kom der det kom pga at båndet strammet, det er jeg ikke mye i tvil om.

Skulle til å skrive ca akkurat det der, så tar meg den friheten å gjenta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den brune hunden var flink og sende dempende signaler...

Men den er også giret, halen går i ett. Hermes har en tendens til å gjøre det samme (dempende signaler, men samtidig litt giret) - ikke alle hunder vi møter, som han hilser på, som liker dette.

Vanskelig å si hva som ville skjedd om eier ikke dro bort hunden som glefser. Jeg syns hunden så veldig stiv ut, og den gikk rett på hele tiden, leet ikke et øye. Den andre hunden løfter hode litt for høyt, ser det ut til (løfter snuten sin over den andre hunden like før glefsingen), men det kan likevel være at eier trekker i bånden som er utløsende faktor.

Uansett hva som trigger glefsingen, hunden glefset helt unødvendig og har nok altfor lav terskel for å glefse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder som er usikre ter seg på den måten den sorte gjør. De overdriver kroppspråket for å vise at de har kontroll, noe som ikke alltid stemmer såklart. Den brune er veldig flink, ivrig men dempende. Jeg tror nok båndet hadde en påvirkning her, men jeg tror den sorte hadde glefsa uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Uansett hva som trigger glefsingen, hunden glefset helt unødvendig og har nok altfor lav terskel for å glefse.

Hva er da poenget med videoen? Skyt alle bikkjer som glefser når de blir presset i bånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Mange hunder som er usikre ter seg på den måten den sorte gjør. De overdriver kroppspråket for å vise at de har kontroll, noe som ikke alltid stemmer såklart. Den brune er veldig flink, ivrig men dempende. Jeg tror nok båndet hadde en påvirkning her, men jeg tror den sorte hadde glefsa uansett.

En dårlig sosialisert hund kan vel kanskje reagere slik? Evnt en usikker hund...

Bikkja mi har fått juling tidligere, og kan reagere sånn på andre hunder (om de oppfører seg truende), uansett om båndet er på eller ikke..

Hvorfor mener dere at det må være dårlig sosialisering eller usikkerhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig den også glefsa som en slags overslags-protest på å bli dratt vekk fra et møte den mente den ikke var ferdig med. Båndet utløste jo helt klart reaksjonen, men det er jo ikke umulig det hadde endt sånn uansett. Ikke alle hunder er greie løse heller. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke, jeg bare luktet en viss antydning til at "feilen" lå mer hos hunden enn eier ja.

Det er klin umulig for oss å dømme hund eller eier som helhet. Vi kan dømme situasjonen, og si at trekk i bånd nok trigger glefs (som de fleste virker enige i), men jeg vil også legge til at hvis det ikke skal mer til for å glefse så har da hunden meget lav terskel for å glefse. Men det kan være mye som ligger bak dette for hunden, for eksempel gjentakende trekking i bånd fra eieren som har gjort hunden mer usikker i hilsesituasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så ser det ut som om dette hadde kommet helt an på den brune hunden, faktisk. Jeg er enig i at den kanskje løftet nesa litt for høyt like før glefset - men da trakk jo mutten seg litt, og la ørene såvidt bakover. Så i mine øyne hadde dette møtet artet seg svært annerledes uten bånd - de hadde kanskje ikke kommet bort til hverandre i utgangspunktet. Men som andre har nevnt tidligere - man kan jo ikke VITE det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så forresten ikke siste delen første gangen. Du ser den brune hunden er mye mer sikker på seg selv i møtet med denne hunden, så jeg tror nok den brune hunden leste den første hunden ganske godt og tilpasset seg deretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det er trekkingen i båndet som utløser glefset, har selv opplevd det noen ganger, nøyaktig samme situasjon, Og idet jeg "blander meg inn" og sier at det er nok, så utagerer hunden.

Men det jeg lurer på, er hvorfor lar ikke hunder i den sortes situasjon her dempe av hunden som demper?

Hvorfor holder den sin stive posisjon?

Er dette normalt, eller snakker den sorte hunden dårlig "hundsk"?

Hvordan snu slike hunder om til å dempe seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor mener dere at det må være dårlig sosialisering eller usikkerhet?

Sier ikke at det MÅ være det, men for meg så virker det som om muttemixen ikke helt vet hvordan den skal fortsette etter at de møtes ansikt til ansikt. Derfor står den helt stiv og avventer situasjonen. Ikke usikker, som i usikker personlighet, men usikker i forhold til denne situasjonen. Hva hadde skjedd om den brune hadde gått ned i lekebue?

Jeg ser ikke en aggressiv, dominant hund. Men at den har tendenser til å skulle vise seg frem, tøffe seg, det ser jeg. Den er stram i munnviken og smatter flere ganger. Men det er bare basert på hva jeg ser og ikke noe annet. Ingen VET jo faktisk hvordan hunden er. Eller hvordan den ter seg i andre møter, med eller uten bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Så kommentaren til klippet nå;

"This is an incredible video of a Mal who is a wee bit tight in his dog to dog intros. It's at 1/10th speed, but just watch it unfold and look at the other dog's reaction! The small brown dog knows what's going to happen. Too bad the humans are clueless."

Særlig det siste og uthevede kunne ikke vært mer riktig. Hele situasjonen er idiotisk i utgangspunktet, de sku aldri hilst på det viset. Det er bare urettferdig mot begge. Demping meg her og demping meg der, hvordan skal hundeverden bli om alt skal omtales og analyseres utifra demping, demping er jo bare en av en million ting i hundespråket. Den brune dingsen er usikker den også, den kan liksom ikke grave seg ned i betongen eller, idiotiske eiere. Send dem til Cesar Milan. :D:yes::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En dårlig sosialisert hund kan vel kanskje reagere slik? Evnt en usikker hund...

Mange hunder som er usikre ter seg på den måten den sorte gjør. De overdriver kroppspråket for å vise at de har kontroll, noe som ikke alltid stemmer såklart. Den brune er veldig flink, ivrig men dempende. Jeg tror nok båndet hadde en påvirkning her, men jeg tror den sorte hadde glefsa uansett.

:rolleyes2:

Hvorfor mener dere at det må være dårlig sosialisering eller usikkerhet?

Takk!

Jeg synes det er veldig kunskapsløst å alltid hevde at grunnen til at en hund ikke vil ha fremmede oppi trynet, er at den er usikker eller dårlig sosialisert. Har dere tenkt på at noen hunder bare ikke er sosiale med artsfrender, noen har en veldig utprega flokkfølelse, men ønsker ikke kontakt med fremmede, noen føler ikke at livets mening er å stå snute til snute med fremmede, noen har stor intimsone, noen er strenge med andre som ikke oppfører seg "verdig" osv osv?

Men det jeg lurer på, er hvorfor lar ikke hunder i den sortes situasjon her dempe av hunden som demper?

Hvorfor holder den sin stive posisjon?

Er dette normalt, eller snakker den sorte hunden dårlig "hundsk"?

Hvordan snu slike hunder om til å dempe seg?

Hvorfor skal den dempe seg? Den går jo på gata og har åpenbart ingen som helst interesse av å få den andre smisken oppi trynet, men holder på posisjonen avventende i håp om at den skal fjerne seg, slik jeg leser situasjonen. Idet eier bestemmer seg for å avbryte, forstyrres hele balansen, og bikkja glefser. Jeg synes ikke spisshunden snakker dårlig hundsk i det hele tatt, jeg. Ikke alle hunder har et ønske om å treffe på andre hunder når det ikke er på egne premisser.
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, jeg ble helt anspent av den filmen; skikkelig ubehagelig stemning. Det var hunder med tydelig språk, begge to - dårlig sosialiserte hunder, har de så tydelig språk?

Akkurat hva de "sa" har jeg ikke god nok forståelse av hundespråk til å kunne tolke, men at begge syns situasjonen var dritt er jeg temmelig sikker på. Hadde de vært løs, tror jeg rett og slett de hadde unngått hverandre. Det hadde i alle fall begge to vunnet på :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal den dempe seg? Den går jo på gata og har åpenbart ingen som helst interesse av å få den andre smisken oppi trynet, men holder på posisjonen avventende i håp om at den skal fjerne seg, slik jeg leser situasjonen. Idet eier bestemmer seg for å avbryte, forstyrres hele balansen, og bikkja glefser. Jeg synes ikke spisshunden snakker dårlig hundsk i det hele tatt, jeg. Ikke alle hunder har et ønske om å treffe på andre hunder når det ikke er på egne premisser.

Enig! Den sorte sier i fra med store bokstaver at han vil den andre skal kutte ut smiskingen. Så jeg lurer litt på det motsatte. Hvorfor trekker ikke smiskehunder seg vekk når de møter slike fremoverhunder som omtrent brøler GÅ VEKK!! med hele kroppen sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...