Gå til innhold
Hundesonen.no

Fire uker nok?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg får hund til høsten og skal være helt aleine om å ta vare på den. Er akkurat ferdig med studier så jeg har ingen karriere jeg må tenke på (skal utdanne meg litt mer seinere) og tenker å ta fire uker fri når valpen kommer sånn at jeg får litt tid til aleine-trening og sånt. Etter det er planen å ta en deltidsjobb i butikk eller noe en kort stund før jeg drar tilbake på jobb som vikar i hjemmetjenesten.

Høres det ut som god nok tid eller burde jeg endre litt på planene?

Leste også i Vi med Hund at man burde bruke en spesiell belønning til alenetrening (f.eks KONG) sånn at det blir den kule godbiten man kun får når man må være aleine, at det blir spesielt på en positiv måte og at hunden ikke blir desensitivert til hvor spennende KONGen er, men så har jeg lest tidligere at dette funker dårlig for hunder med separasjonsangst fordi de da skjønner hva som skal skje. Kan det å gi Kong kun når hunden skal være alene være med på å trigge separasjonsangst eller er det kun negativt når man allerede har utviklet et problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben elle

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel? Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-

Wow,det var nå et heftig bastant og krast svar i siste innlegg. Da er det jaggu mange som ikke burde kjøpt seg valp. Ingen av mine har hatt noen hjemme i mer enn 4 uker og alle har klart seg strålende

Synes det høres ut som en fin plan jeg. Man må jo trene på alene-hjemme ganske fort for å muligens få det til før man faktisk må på jobb. 4 uker er knapt, men tar du det i valpens tempo og trener en del på det, og gjør det til en positiv opplevelse kan det nok gå bra.

Kongen er et fint hjelpemiddel. Det er jo mest for å gi valpen noe annet å fokusere på når du trener på alene-hjemme. Ikke tenk på at valpen kanskje får separasjonsangst for da blir det et problem. Ta alle små skritt som en stor seier! :) Begynn smått med treningen etter at valpen har vært hos deg noen dager og blitt trygg og kjent i det nye hjemmet. Først i noen sekunder og øke deretter, smått!

Poenget er jo at du skal vise valpen at du alltid kommer tilbake, slik at valpen blir trygg på akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om 4 uker er nok eller ikke kommer helt an på valpen du får, allikevel er det litt lenge for en valp på 12 uker å være hjemme alene en 8-timers arbeidsdag synes jeg. Noen hunden tar det å være alene kjempelett, mens andre vil aldri kunne være hjemme alene. Jeg og samboer har tilsammen fri ca hele sommeren, og har satt av good tid til alene-hjemme trening. Så viser det seg at Melvin synes det er null stress å være hjemme alene... Men vi lar han ikke være alene i lange stunder fordet, han er jo så liten enda :)

Bare et par dager etter at han kom i hus begynte vi å gå MASSE inn og ut døren. For å vise han at dette er helt normalt og noe han ikke trenger bry seg om. Det fungerte supert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben eller gå ned i deltid for å få ein velfungerande hund...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fire uker var det vi hadde fri med Robert, og det gikk helt fint. Nå er han hjemme en hel arbeidsdag uten problemer :)

Det er sikkert veldig i individavhengig hvor smertefritt det går, da, men for oss var det ikke noe problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her har det vært ned i en uke som jeg har vært hjemme med valpen. Etter det så tok jeg med meg valpen i bilen og luftet han i pausene fungerte fin fint. Fire uker vil jeg tro holder til en valp som er normalt skruddsammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben eller gå ned i deltid for å få ein velfungerande hund...

Nei, men det går an å finne andre løsninger - en 12 uker gammel valp skal ikke behøve å være alene en hel dag.

Jeg synes det er altfor tidlig å dra fra en liten valp en full arbeidsdag - og jeg er så sær at folk som ikke har en annen løsning på det enn to-fire uker ferie for tilvenning de får faktisk ikke kjøpe valp hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde fire uker med min valp nå, og jeg synes det er litt knapt, jeg. Nå bor jeg 100 meter unna jobb, så han er hjemme halve dagen, så henter jeg han og er med han i pausen, så er han i bilen de siste timene. Veldig slitsomt å jobbe 8 timer hver dag, for så å komme hjem til en valp som er suuuperhyper. Nå jobber jeg bare 60%, og kunne ikke drømt om å jobbe 100% hver dag med en valp på 10-12 uker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben eller gå ned i deltid for å få ein velfungerande hund...

Enig med du. Men..! En normal tre mnd gammel valp har neppe fått blærekontroll nok til å klare seg en hel arbeidsdag uten å tisse. Så det kan nok gå ut over renslighetstreningen å ikke ha bedre tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Synes 4 uker høres for lite ut personlig, ville tatt meg minst fri noen ekstra uker, om det ikke er mulig, så kanskje noen du stoler på som kan passe valpen i de ukene mens du er på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow,det var nå et heftig bastant og krast svar i siste innlegg. Da er det jaggu mange som ikke burde kjøpt seg valp. Ingen av mine har hatt noen hjemme i mer enn 4 uker og alle har klart seg strålende. Og nå skriver TS at det kan bli aktuelt med en deltidsjobb til å begynne med,ergo så blir den ikke aleine hver dag og ei heller nødvendigvis i 7-8 timer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkar valpene mine. De har alltid måtte vært aleine hjemme i 3mnds alder. Noen ganger bare 3-5 timer, andre ganger lengre. Og alle har både overlevd og blitt stabile voksne hunder.

Er jo litt annerledes nå, for nå er de ikke aleine. De er med andre hunder de går bra sammen med og trives med, men de to første var noen timer aleine fra de var 3 mnd. (dog ikke 8-9 timer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Patricia, som Raia123 skrev er jo planen å begynne med en deltidsjobb først. Da med maks 4-timerskift, helst spredt rundt sånn at valpen blir vant til å være aleine hjemme på dagtid og kveldstid.

Har ønsket meg hund siden jeg var sju, men på grunn av allergi og greier har jeg ikke hatt mulighet før nå (har vokst det av meg og fått en del alternativ behandling mot det som ser ut til å ha hjulpet). Kommer til å ha fyllt 24 før valpen kommer i hus. Jeg kan ikke vente lenger. Jeg har to alternativer - være lutfattig utover høsten eller å vente til jeg blir pensjonist (har ingen planer om å bli NAVer). Da velger jeg det første. Er klar over at du ikke kjenner meg, men jeg kan fortelle deg at dyra mine alltid kommer først. Spørsmålet mitt er ikke "bør jeg få hund nå?", men "bør jeg ta mer fri for hunden jeg definitivt skal få?".

Alle dere andre, tusen takk for konstruktive svar! =) Det er mulig jeg allierer meg med noen jeg stoler på til å lufte hundbert etterhvert når jeg begynner som vikar i hjemmetjenesten igjen, men det kan også tenkes jeg jobber mye deltid utover høsten. Der ryker alle julegaver til venner og familie :P De får nøye seg med å kose på hundbert! Hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes dette høres flott ut jeg. Fire uker gir dere god tid til å "bonde", mens deltidsjobben er med på å trene voffsen at du er borte også. Om den blir for vant til at du alltid er hjemme i starten, er jo det med seperasjonsangst mye lettere å trigge imo.

Jeg ville rådet deg til å begynne med bur helt fra starten. Gjør buret til en trygg plass, der voffsen vet at h*n skal bruke tiden til å slappe av. Dette har ihvertfall vært gull vert for oss. Stormen vår springer med glede inn i buret sitt, og legger seg for å slappe av, om vi må bort, eller/og til natten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hjemme i 2 mnd fordi vi kunne, men hadde ikke trengt det :P Tassen vår ble raskt trygg, og alene hjemme-treninga gikk lett som bare det. Men, det kan jo ha noe med det at vi faktisk kunne ta oss god tid! Tror dette skal gå supert jeg, du virker forberedt. Men ikke fokuser så mye på problemene som kaan komme, det blir bare slitsomt for deg selv ;) Supert å ha back-up med pass forøvrig!

Vi brukte aldri bur, vil nemlig at hunden min skal se på hele huset som sin trygge plass jeg :) De færreste hunder trenger å bli innelåst for å klare å roe seg og slappe av, siden de tross alt ikke er huledyr ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hjemme en langhelg, hadde med valpen på jobb i tre uker, luftet i lunsjen til hun var 8 måneder. Ble ikke ordentlig husren før hun var 8 måneder faktisk.

Begynte tidlig med alenetrening. Det er mange måter å gjøre det på, men jeg hadde nok tenkt at 4 uker var nok, jeg da. Som andre også har påpekt kommer det jo an på hunden. Man kan jo gå på en smell, så det kan jo være greit å ha en backup i tilfelle rottefelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velle, som totalt uerfaren valpekjøper for 5år siden hadde vi kun en helg vi før dagene var tilbake til normalen, bikkja har jo endt opp godt han! Korteste dagen i uka han måtte være hjemme var 4 timer, ellers varierte dette fra 5 til 7 timer alene. Og han var bare 7uker når vi fikk ham! Uka etter reiste vi på 12 timers bilferie til Sunnmøre ei uke og så hjem igjen tilbake til normal hverdag igjen. Røff start? Absolutt.

Problemene vi fikk var:

Tok rimelig lang tid før han ble rolig på kvelden. (Han sov på badet, mest grunnet gulv som taklet fuktighet.)

Liker fremdeles den dag i dag ikke å bli avskilt fra familien, men aksepterer det. Hjemme alene går helt fint, har hele huset å tusle i.

Og det er i grunn det. Husren ble han også innen rimelighetens grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns 4 uker er et greit utgangspunkt. Er jo ikke alle som har ferie noe særlig lengere enn det uansett. Jeg tok 2 uker fri med begge valpene mine, og samboer tok 2 uker, da ble det 4 tilsammen. Men så jobbet vi jo til ulike tidspunkt den gang, så det ordnet seg slik at valpen slapp å være alene hjemme.

Får vi ny valp nå, så jobber jeg bare 50 %, og har mulighet til å ta med valpen på jobb. samt har en mor som kan passe den iblant. Så tror ikke det skal bli noe problem egentlig. Syns det er greit å ha med valpen/få pass de første par månedene etter omtrent. Til den klarer å holde seg litt, og kanskje blitt trent litt til å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi brukte aldri bur, vil nemlig at hunden min skal se på hele huset som sin trygge plass jeg :) De færreste hunder trenger å bli innelåst for å klare å roe seg og slappe av, siden de tross alt ikke er huledyr ;)

Det samme tenkte jeg på min forrige hund, men de fleste hunder får en bedre trygghetsfølelse når de har mindre plass rundt seg, f.eks i et bur når de skal sove. Med min forrige endte jeg opp med at han alltid ville krype under sengen min om natten, for å sove. Og hvis jeg hadde ham med steder der det ikke var mulig, vandret han ofte og stresset om natten, fordi han syntes at rommet rundt ham ble for stort.

Storm sitt bur er alltid bare lukket inntil, så om han skubber på døren, vil han klare å gå ut av det. Men han har aldri prøvd.

Når vi ser at han blir trøtt om natten, blir han lett rastløs og reagerer på lyder ute etc, åpner vi buret, springer han inn, og sover så rolig, uten å bry seg om lyder. Så vi er svært fornøyde med valget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme tenkte jeg på min forrige hund, men de fleste hunder får en bedre trygghetsfølelse når de har mindre plass rundt seg, f.eks i et bur når de skal sove. Med min forrige endte jeg opp med at han alltid ville krype under sengen min om natten, for å sove. Og hvis jeg hadde ham med steder der det ikke var mulig, vandret han ofte og stresset om natten, fordi han syntes at rommet rundt ham ble for stort.

Storm sitt bur er alltid bare lukket inntil, så om han skubber på døren, vil han klare å gå ut av det. Men han har aldri prøvd.

Når vi ser at han blir trøtt om natten, blir han lett rastløs og reagerer på lyder ute etc, åpner vi buret, springer han inn, og sover så rolig, uten å bry seg om lyder. Så vi er svært fornøyde med valget :)

Man trenger ikke å skape det behovet hos flere hunder enn nødvendig, vel? ;)

Edit: så lenge hunden selv kan styre om den vil inn eller ut av buret er det ikke burbruk i den forstand, da er det bare en seng med tak og vegger. Problemet starter når døren lukkes igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke negativ til bur, men jeg leste om noen som hadde mistet begge hundene i brann. De var i lukket bur. Jeg er fullt klar over at hunden ikke har massive sjanser om det begynner å brenne uansett, men jeg liker å tenke at det ser litt lysere ut som hunden er løs i huset. Dessuten flytter jeg inn i en ganske liten hybel så hundbert kan se hele "huset" fra sofakroken =) Spesielt om jeg lukker døra til "gangen" - det er det mulig jeg gjør. Merker selv at jeg slapper mye mer av når jeg er aleine hvis jeg kun har fire vegger å forholde meg til. Men så er ikke jeg en hund, da.

Takk for gode råd! Tror jeg skal godsnakke litt med mormor blant annet =) Og jeg begynner å søke på jobb med én gang jeg kommer hjem. Per nå er jeg vikar på andre siden av byen, men det er ingenting i veien for å finne et annet sted å jobbe (så lenge det er omsorgsrelatert for da har jeg det så bra!).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er mulig jeg er bastant, men det er min mening og den har jeg lov til å ha - og jeg har også lov til å velge bort valpekjøpere som ikke deler den oppfatningen. Det har gått utrolig greit, samtlige har hatt en ordning i forhold til valpen de første månedene sånn at de ikke har behøvd å gå fra valpen i mange timer mens den var bitteliten.

Det beste er at det kun er ett par stykker jeg har behøvd å oppfordre til å finne en annen løsning enn fjorten dager ferie - de andre har hatt andre løsninger av seg selv. Heldige valpene :).

Jeg vet at det er full akseptert å la valper helt ned i 8-9 ukers alder være alene en full arbeidsdag - men jeg forbeholder meg retten til å mene at det faktisk er slemt. Og det er slemt selv om bikkja vokser opp og blir "normal".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger ikke å skape det behovet hos flere hunder enn nødvendig, vel? ;)

Edit: så lenge hunden selv kan styre om den vil inn eller ut av buret er det ikke burbruk i den forstand, da er det bare en seng med tak og vegger. Problemet starter når døren lukkes igjen.

jaja så har jeg en kurv med vegger og tak da:p ser ihvertfall at boffen trives godt med den, og om andre passer ham en natt/helg, er det godt for ham å ha med seg den tryggheten dit :) som sagt har han fullt mulighet å gå ut når han selv vil, men han gjør det aldri^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...