Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktgolden/jaktlab og helse?


Shlush
 Share

Recommended Posts

Labbis; Soft Rush, Hayley Bird (oppdretters navn, har ikke kennelnavn såvidt jeg vet), Carmals, Streamligths.

Golden; Jacklaine, Vassruggen, Solsvingen, Doubleuse.

Edit; helse har jeg ikke noe detaljert oversikt over, såvidt jeg vet er det hovedsakelig hd og noe allergi som forekommer. Så der tror jeg det er best å lese seg frem :)

Ellers så er det ikke helt uvanelig med lyd ift forventninger på jaktlinjene, så det bør man være obs på når man trener valpen/unghunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så luuurer jeg på hva hovedforskjellen mellom jaktgolden og jaktlab er? :) Er de begge like egna til LP f.eks?

Min oppfatning er at labben er hakket mer gærn, litt kelpie-like faktisk! :P

Men dette er kun basert på egne observasjoner. De goldene jeg har møtt har vært like arbeidssom, men noe mer nede på landejorden og ikke fullt så intense.

Imrekonkkurs.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning er at labben er hakket mer gærn, litt kelpie-like faktisk! :P

Men dette er kun basert på egne observasjoner. De goldene jeg har møtt har vært like arbeidssom, men noe mer nede på landejorden og ikke fullt så intense.

Jeg har hørt det samme som du har observert. De har kanskje et piiiittelite hakk ekstra i forhold til golden. Men generelt synes jeg det virker som om folk som står mellom de to ender opp med en av de helt tilfeldig - eller basert på feks pelslengde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På jaktlab kan jeg anbefale oppdretteren jeg har kjøpt Eine fra: Ringlets kennel. Veldig trivelige mennesker som har holdt på med jakt i massevis av år.

Takk :) Blir nok å sende en mail dit også ja.

Noe spesielt jeg bør være obs på ved disse rasene? Hva skal jeg se etter? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de er sosiale tar man kanskje som en selvfølge når det er retrievere, men det var noe jeg ble tipset om å være oppmerksom på da jeg var på utkikk. Det er visst noen som ikke er like sosiale og det tenker jeg ikke er så gunstig. En av de gode tingene med retrieverne, tenker jeg, er at de er sosiale (uten å være oversosial, da).

Ellers er det vel det vanlige: helse, meritter (jaktmeritter) osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de er sosiale tar man kanskje som en selvfølge når det er retrievere, men det var noe jeg ble tipset om å være oppmerksom på da jeg var på utkikk. Det er visst noen som ikke er like sosiale og det tenker jeg ikke er så gunstig. En av de gode tingene med retrieverne, tenker jeg, er at de er sosiale (uten å være oversosial, da).

Ellers er det vel det vanlige: helse, meritter (jaktmeritter) osv.

Til TS;

Helt enig med Poter, har sett et par miljøsvake/redde hunder. Kjenner og til en som er skuddredd, og 2 av disse 3 hundene kommer fra samme oppdretter.

Vil ikke legge ut kennelnavnet her, men send meg pm om du vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til TS;

Helt enig med Poter, har sett et par miljøsvake/redde hunder. Kjenner og til en som er skuddredd, og 2 av disse 3 hundene kommer fra samme oppdretter.

Vil ikke legge ut kennelnavnet her, men send meg pm om du vil :)

jeg vil gjerne vite :) send meg PM ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de er sosiale tar man kanskje som en selvfølge når det er retrievere, men det var noe jeg ble tipset om å være oppmerksom på da jeg var på utkikk. Det er visst noen som ikke er like sosiale og det tenker jeg ikke er så gunstig. En av de gode tingene med retrieverne, tenker jeg, er at de er sosiale (uten å være oversosial, da).

Ellers er det vel det vanlige: helse, meritter (jaktmeritter) osv.

Jeg liker den sosiale siden :) Jeg har fra før en oversosial en da, så vil ha litt mindre sosial. Men en av kvalitetene jeg liker er den sosiale og "happy go lucky"-siden. men skal være obs på det ja, takk :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Ser at denne posten er av det litt eldre slaget, men når jeg leste følgende: "Min oppfatning er at labben er hakket mer gærn, litt kelpie-like faktisk! :P Men dette er kun basert på egne observasjoner. De goldene jeg har møtt har vært like arbeidssom, men noe mer nede på landejorden og ikke fullt så intense" klarte jeg ikke å unngå å svare.

Min oppfattning er nemlig helt motsatt. Har sett flere golden i LP ringen (trener også med flere) og mener bombastisk at disse er mer "armer og ben" enn labbene. Altså IKKE mer nede på landejorden. Felles har de også en tendens til å løpe mer "oppover" enn "bortover" i fartsøvelsene. Kjøper man en goden må man ha dette i tankene i grunntreningen. Mye stepping/bevegelse på framlabber trekker poenger, det samme om en hund ikke løper raskeste veg-og på raskeste vis (mye "jumping" og høye galoppsteg)

Jeg syntes labben (har en jaktlabbe selv) er flinkere til å veksle mellom aktivitet og passivitet (fart vs konsentrasjon), men de er også mer "tenksomme" enn golden variantene. Mange er også vare på signaler fra fører (nesten født veloppdragen) noe som gjør at man ofte må jobbe litt i starten for å få fram GALSKAPEN. Vill og hemningsløs lek der hunden kan slå seg skikkelig løs uten å være opptatt av føreren sin. Jaktlabben ER nok noe mykere enn golden varianten, noe som gjør at man får jobbe med forstyrrelser i treningen etc helt fra start. Slik at du får en hund som syntes det er helt OK, ja til og med artig, å gå større stevner i krevende miljø etc.

Jeg har helt klart funnet min rase: etter å ha hatt 1 jaktlabbe kunne jeg ikke tenke meg annet!

PS: dersom valget faller på labben, vær obs på mentalitet. Som noen skriver over finnes det hunder med mye raservasjon og frykt. Jeg kjenner også til en skuddredd labbe (Ble MEGET overrasket når jeg oppdaget dette!) og en labbe med frykt for store åpne plasser! (?!???? ER det mulig??) Send meg en mail hvis du vil vite hvor disse kommer fra!

jeg vil anbefale Kennel Ringlets og Kennel Skybare

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at denne posten er av det litt eldre slaget, men når jeg leste følgende: "Min oppfatning er at labben er hakket mer gærn, litt kelpie-like faktisk! :P Men dette er kun basert på egne observasjoner. De goldene jeg har møtt har vært like arbeidssom, men noe mer nede på landejorden og ikke fullt så intense" klarte jeg ikke å unngå å svare.

Min oppfattning er nemlig helt motsatt. Har sett flere golden i LP ringen (trener også med flere) og mener bombastisk at disse er mer "armer og ben" enn labbene. Altså IKKE mer nede på landejorden. Felles har de også en tendens til å løpe mer "oppover" enn "bortover" i fartsøvelsene. Kjøper man en goden må man ha dette i tankene i grunntreningen. Mye stepping/bevegelse på framlabber trekker poenger, det samme om en hund ikke løper raskeste veg-og på raskeste vis (mye "jumping" og høye galoppsteg)

Jeg syntes labben (har en jaktlabbe selv) er flinkere til å veksle mellom aktivitet og passivitet (fart vs konsentrasjon), men de er også mer "tenksomme" enn golden variantene. Mange er også vare på signaler fra fører (nesten født veloppdragen) noe som gjør at man ofte må jobbe litt i starten for å få fram GALSKAPEN. Vill og hemningsløs lek der hunden kan slå seg skikkelig løs uten å være opptatt av føreren sin. Jaktlabben ER nok noe mykere enn golden varianten, noe som gjør at man får jobbe med forstyrrelser i treningen etc helt fra start. Slik at du får en hund som syntes det er helt OK, ja til og med artig, å gå større stevner i krevende miljø etc.

Jeg har helt klart funnet min rase: etter å ha hatt 1 jaktlabbe kunne jeg ikke tenke meg annet!

PS: dersom valget faller på labben, vær obs på mentalitet. Som noen skriver over finnes det hunder med mye raservasjon og frykt. Jeg kjenner også til en skuddredd labbe (Ble MEGET overrasket når jeg oppdaget dette!) og en labbe med frykt for store åpne plasser! (?!???? ER det mulig??) Send meg en mail hvis du vil vite hvor disse kommer fra!

jeg vil anbefale Kennel Ringlets og Kennel Skybare

Jeg trener bare med div labber og golden selv, både jakt og "ikkejakt" linjer, og jeg må si meg enig. Golden virker som mer halvgale og steppende hunder med mye bevegelse. Labbene er litt mer "seriøse" i arbeide, der golden er mer lykkelig over alt som skjer. Så får det bli opp til valpekjøper å bestemme hva en ønsker i sin hund. Jeg liker begge rasene veldig godt. Sykdommer kjenner jeg ikke så mye til, men ser, av begge raser, at dt er viktig å ha et øye på det sosiale samt redsler på rasene. Det finnes noe der som av og til dukker opp og som ikke er helt ønskelig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med mailind! :DJeg liker også begge raser fryktelig godt! Hva man ender på, disse to rasene tatt i betraktning, tror jeg til syvende og sist handler om hvilke "treningsmessige utfordringer" man ønsker. Jo mer jeg har sett av individer fra samme rase (og dette gjelder flere raser, jakt golden, jakt labrador, riesen, BC etc) jo mer har det slått meg at mange av individer innenfor en og samme rase ofte har likhetstrekk. Likhetstrekk ift hvordan de beveger seg, "nykker", sterke og svake sider ift LP trening etc. For all del, jeg sier ikke at alle individer innenfor en rase er like, det finnes klart mange variasjoner.. Meeen jeg syntes ofte jeg ser mange likhetstrekk!

Da helsen er stort sett lik på disse rasene (HD, AD, OCD og allergi) tror jeg man bare må bestemme seg for hva man har lyst til å jobbe mest med! Få fram den ekstra lille galskapen og jobbe med forstyrrelser fra start (jaktlabbe) eller jobbe med konsentrasjon, ro, det å lære hunden å holde bena på bakken og ta i FRAMOVER snarere enn oppover (jaktgolden). Hva man tenker seg er lettest av disse to avhenger av hvordan man anser seg selv som trener. jeg syntes helt klart det er lettere å skape forventning og ekstra galskap, og få mye av konsentrasjonen og vekslingen av sinnsstemning "gratis", snarere enn å jobbe med å "samle" hunden!

Der er bare å sende PM dersom det er noe jeg kan hjelpe til med! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...