Gå til innhold
Hundesonen.no

utroskap..


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Helt klart, biologien åpner seg mer og mer for at ting er mer komplekst enn bare gener gener gener, og det tror jeg er veldig bra. Ting ER komplekst, det være seg utroskap, vold, relasjoner, glede etc. Det er komplekst, og det henger sammen. At biologi, psykologi og antropologi er så adskilt som det er, ødelegger veldig mye. Hadde man samarbeidet i større grad, hadde man kommet mye lengre, mye fortere. Men jeg tror nok alle retningslinjene er på rett vei, både med åpenhet om at andre kan forklare ting de selv ikke har greid, og med faktisk kunnskap rundt de ulike temaene. Jeg føler fler og fler bruker vitenskap fra andre rettninger for å forklare sine studier. Jeg tror vi har en spennende tid foran oss, og jeg gleder meg til samfunnsviterne kommer seg ut av 70-tallet og sosiobiologi-debatten :D

Problemet med forskere er at de alle mener at DE har MEST rett :P Ikke rart samarbeid funker dårlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 119
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har høy takhøyde, jeg og jeg vet at det er mennesklig å feile og jeg gjør det selv osv, men u.t.r.o.s.k.a.p hører ikke til i kategorien tabber som kan godtas.

Om jeg ikke husker feil, har undersøkelser avslørt at 1/4 i parforhold er utro. Jeg kan heller ikke si at jeg er overrasket over det du har observert. Selv ser jeg ikke poenget med å være i et forhold

Har aldri vært utro og kommer aldri til å tenke tanken på å være det engang! I mitt hode er det ingen annen forklaring enn ekstremt dårlig selvfølelse og et enormt behov for "bekreftelse" som gjør at

det er skremmende mange som er ute på vift er min erfaring også..

Jobbet en del i en bar på et lite sted der man etterhvert blir kjent med de fleste som kommer innom, og jaggu har ikke de noen svinn på skogen titt og stadig :P

Har også selv blitt prøvd å lagt an på fra en tidligere kollega til gubben når jeg var med gubben på julebord. Kjerringa til vedkommende var også på julebord. Jeg sa klart ifra til fyren at han skulle la meg være i fred :P

Men som Marthe spør: nei, jeg sier ikke ifra. Spesielt ikke hvis jeg oppdager dette igjennom jobben. Ikke mitt bord, tenker jeg og vil ikke bli innblandet i noe. Oppdaget jeg derimot at typen til ei vennine eller noe er utro, ja da ville nok saken bli anderledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men som Marthe spør: nei, jeg sier ikke ifra. Spesielt ikke hvis jeg oppdager dette igjennom jobben. Ikke mitt bord, tenker jeg og vil ikke bli innblandet i noe. Oppdaget jeg derimot at typen til ei vennine eller noe er utro, ja da ville nok saken bli anderledes.

Det store spørsmålet er jo hvem man skal si det til. Jeg vet ganske sikkert at jeg mest sannsynlig hadde ødelagt forholdet til min bestevenninna om jeg oppdaget typen hennes og fortalte henne det direkte, hun hadde aldri klart å stole på ham igjen. Men dersom jeg hadde bedt han om å si det til henne, så tror jeg tilliten hadde kunnet bli reddet, for da hadde han jo tilstått selv (om enn fra litt press fra meg).

Jeg vet også at dersom jeg hadde funnet ut fra noen andre at min samboer var utro hadde jeg slitt mye. Men dersom han kom hjem fra en helg med f.eks. jobben og tilstår at han dreit seg ut og gikk til sengs med en annen, da hadde vi nok hatt en sjanse ihvertfall til å jobbe det ut i felleskap.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i et forhold med en som var utro – og jeg har vært utro selv. Da var jeg veldig ung, veldig dum, og jeg brant meg VELDIG på å gjøre noe sånt. Jeg ble syk av det, kastet opp, fikk ikke sove, bare gråt og gråt. Det var virkelig ille – og om jeg ikke kommer til å være utro noen gang av hensyn til min partner kommer jeg i alle fall ALDRI til å være det igjen av hensyn til meg selv! Jeg ønsker virkelig å være en sånn person som er fullstendig avslappet, full av tillit og aldri sjalu. Det er målet, og heldigvis er jeg ikke så VELDIG langt unna. Men jeg må nok innrømme at det jeg har opplevd har satt noen spor – jeg har lett for å gruble for mye på sånt, og da kan jeg bli både redd og sjalu. For min del hadde det derfor ikke vært aktuelt å tilgi en one night stand engang, selv om jeg er klar over at sånt kan skje uten at det betyr at man ikke elsker den personen man er sammen med, eller at man er et dårlig menneske. Jeg orker bare ikke utsette meg selv for det der igjen, orker ikke gå og lure på om jeg tør å reise fra han, om det egentlig er meg han vil være sammen med, hva han driver med når han er på byen og så videre. Heldigvis er han jeg er sammen med like streng på disse områdene som det jeg er.

Når det gjelder å si fra er vi ganske enige i venneflokken (iallefall jentene) om at vi går til den vi vet har vært utro, og snakker med han/henne om det. Jeg vil gi han/henne en viss tid til å snakke med partneren sin selv, og dersom han/hun ikke gjør det - særlig hvis det gjelder en nær venn - vil jeg si fra selv. Jeg ønsker ikke å ødelegge for noen, men mine venner hadde ikke vært mine venner lenger dersom de visste noe sånt uten å si fra til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder å si fra er vi ganske enige i venneflokken (iallefall jentene) om at vi går til den vi vet har vært utro, og snakker med han/henne om det. Jeg vil gi han/henne en viss tid til å snakke med partneren sin selv, og dersom han/hun ikke gjør det - særlig hvis det gjelder en nær venn - vil jeg si fra selv. Jeg ønsker ikke å ødelegge for noen, men mine venner hadde ikke vært mine venner lenger dersom de visste noe sånt uten å si fra til meg.

Det er jo en god løsning, slik gjorde min fetter og hans dame (som da var nærmeste vennenettverket mitt). Det var da min daværende kjæreste som hadde vært utro, og de sa at han måtte snakke med meg om det, og ga han en frist, hvis ikke kom de til å gå forbi ham og direkte til meg.

Og jeg ble uansett rimelig ødelagt av det, men jeg lot det jo skje. Jeg fortsatte å være sammen ham en god stund til selvom jeg ikke klarte å stole på ham, og det ble bare en lang bølgedal til det endte for god til slutt. Men dette var av den typen utroskap der han fortsatte å holde kontakten og som nevnt tidligere i tråden, heller satt og sendte meldinger med henne enn å være med meg, og når jente nr to dukket opp ett år senere gikk øynene mine opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det store spørsmålet er jo hvem man skal si det til. Jeg vet ganske sikkert at jeg mest sannsynlig hadde ødelagt forholdet til min bestevenninna om jeg oppdaget typen hennes og fortalte henne det direkte, hun hadde aldri klart å stole på ham igjen. Men dersom jeg hadde bedt han om å si det til henne, så tror jeg tilliten hadde kunnet bli reddet, for da hadde han jo tilstått selv (om enn fra litt press fra meg).

Jeg vet også at dersom jeg hadde funnet ut fra noen andre at min samboer var utro hadde jeg slitt mye. Men dersom han kom hjem fra en helg med f.eks. jobben og tilstår at han dreit seg ut og gikk til sengs med en annen, da hadde vi nok hatt en sjanse ihvertfall til å jobbe det ut i felleskap.

Det er helt sant, så derfor håper jeg at jeg ikke havner i en slik situasjon :P

Men det skal også sies at jeg hadde nok bare kommet til å sagt ifra hvis jeg hadde vært 100% sikker i min sak ang utroskap. Skulle det bare vært en mistanke, så ville ikke jeg ha blandet meg og evt gjort noe til en sak som egentlig bare hadde vært en misforståelse. Ikke minst kunne ødelagt et godt forhold pga jeg overtolket noe eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt sant, så derfor håper jeg at jeg ikke havner i en slik situasjon :P

Men det skal også sies at jeg hadde nok bare kommet til å sagt ifra hvis jeg hadde vært 100% sikker i min sak ang utroskap. Skulle det bare vært en mistanke, så ville ikke jeg ha blandet meg og evt gjort noe til en sak som egentlig bare hadde vært en misforståelse. Ikke minst kunne ødelagt et godt forhold pga jeg overtolket noe eller lignende.

Der er jeg helt enig, man skal faktisk vite det sikkert. Bare fordi man f.eks. ser ene partneren ute på middag med en annen, det kan jo faktisk være alt mellom himmel og jord, ikke nødvendigvis en date. Osv. så ja, man bør undersøke litt, mye også derfor det er lurt å snakke med "skyldig" part først.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri vært utro og kommer aldri til å tenke tanken på å være det engang! I mitt hode er det ingen annen forklaring enn ekstremt dårlig selvfølelse og et enormt behov for "bekreftelse" som gjør at folk blir utro. Noen venninner av meg har blitt helt ødelagt av utro kjærester, og jeg forstår ikke hvordan noen mennesker kan være så slem mot en de liksom skal være glad i? Er man så utrolig korttenkte og egoistiske?

Jeg hadde ALDRI godtatt en kjæreste som gjorde en "tabbe" (onenightstand, klina med en jente på byn etc) - da fortjener ikke fyren meg altså :huh:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri vært utro og kommer aldri til å tenke tanken på å være det engang! I mitt hode er det ingen annen forklaring enn ekstremt dårlig selvfølelse og et enormt behov for "bekreftelse" som gjør at folk blir utro. Noen venninner av meg har blitt helt ødelagt av utro kjærester, og jeg forstår ikke hvordan noen mennesker kan være så slem mot en de liksom skal være glad i? Er man så utrolig korttenkte og egoistiske?

Jeg hadde ALDRI godtatt en kjæreste som gjorde en "tabbe" (onenightstand, klina med en jente på byn etc) - da fortjener ikke fyren meg altså :huh:

Hva hun sier! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri vært utro og kommer aldri til å tenke tanken på å være det engang! I mitt hode er det ingen annen forklaring enn ekstremt dårlig selvfølelse og et enormt behov for "bekreftelse" som gjør at folk blir utro. Noen venninner av meg har blitt helt ødelagt av utro kjærester, og jeg forstår ikke hvordan noen mennesker kan være så slem mot en de liksom skal være glad i? Er man så utrolig korttenkte og egoistiske?

Jeg hadde ALDRI godtatt en kjæreste som gjorde en "tabbe" (onenightstand, klina med en jente på byn etc) - da fortjener ikke fyren meg altså :huh:

Holla at the girl! :frantics: Noen som har forstått det haha :D Prøver å banke dette inn i huet på vennene mine hele tia (er han ikke snill fortjener han ikke deg!), mye lettere om folk allerede veit det :cool::yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir stadig sjokkert over antall folk som er uttro, det er mange!

For å snu litt på saken, sier dere i fra i partneren til vedkommende? Eller lar dere ting ligge?

Jeg har sagt ifra en gang, da gjaldt det en venninde av meg som bedro min beste kompis.. Det ble et helvette.. Det hjalp jo ikke at dette var koleger og at hun bedro han med en annen kolega som også hadde dame på den bedriften.... Kaos, mildt sagt. Det var jo det eneste riktige, men jeg håper at jeg aldrig må gjøre det igjen.. Må jeg det så blir taktikken den samme, si ifra om at enten sier du det, ellers gjør jeg det.. One night stand vet jeg ikke.. Jeg vil ikke vite det om typen min hadde gjort en brøler. Folk jeg ikke kjenner partneren til legger jeg meg ikke borti over hodet, annet enn at jeg sier fra om de prøver seg på meg.

Det er antallet som sjokerer meg også.. Jeg vet jo at folk er utro liksom, men skal jeg ta utgangspunkt i de kursgruppene vil jeg si snittet ligger på 2/4-3/4.. Det er jo nesten alle sammen jo...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud :lol :lol:

Det MÅ være en spøk! :lol: :lol:

Det er masse slikt. Er ikke sålenge siden en annen amerikansk dame var med på tv i forbindelse med mannens hjemkomst. Hun gledet seg såå mye fordi de skulle ha barn snart.. Mannen hadde vært borte i et år... Ikke alle er like inteligente altså...

Edit: skriveleif

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vrenger meg innvendig om jeg tenker på min kjæreste sammen med noen annen, eller om han.skulle feks sende meldinger bak ryggen min. Han er tillitsverdig absolutt men jeg er litt usikker av meg så innimellom tenker jeg på det.

Man lærer definitivt av egne feil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg aldri kommer til å forstå hvorfor noen velger å være utro.

Hos meg er det ingen kjære mor. Jeg aksepterer ikke utroskap, og mannebeinet ville blitt kastet på huet og ræva ut hvis han noen gang er utro.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk diskutert dette med han jeg dater nå. Han sier at han aldri hadde hatt samvittighet til å holde det hemmelig, og jeg tror han. Samtidig tror jeg muligens at jeg hadde villet vite det hvis det var fylla og one night stand. Jeg aner ikke..

En kompis av x'n spurte om jeg ikke var redd han var utro når han plutselig forsvant på byen. Det var jeg ikke, jeg fantes faktisk ikke sjalu. Tror han ble litt sjokkert over svaret mitt som var "hvis ei dame er så despo at hun ligger med en så full fyr så er det ren u-hjelp".

Sånn i ettertid innser jeg at det muligens var et dårlig tegn :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en spennende og interessant tråd! Likte spesielt den biologiske debatten på sidene litt tidligere.

Selv har jeg alltid sagt at jeg kommer til dumpe typen om han er utro. Uansett hva. Men det er egentlig umulig å si før man er i situasjonen selv, da jeg kjenner flere som har tilgitt sine partnere etter utroskap. Jeg føler meg veldig trygg på meg selv at jeg aldri ville vært utro.

Jeg er en person som har veldig lite sjalusi i meg, og jeg tenker sjeldent eller aldri noe over hva partneren min gjør på uten meg tilstede. Jeg stoler på han, og det er deilig å slippe å bekymre seg over slikt hele tiden. Jeg vet ikke om det er bra å ha det slikt mtp det biologiske aspektet ved at partneren var mer forsiktig med utroskap om partneren var mer sjalu som dere hadde skrevet på de forrige sidene.

Det med å fortelle om at noen en kjenner har vært utro syns jeg er et vanskelig tema. Jeg syns det med å si til den som er utro at den må fortelle om det selv, ellers går man direkte til partneren å sier det er veldig lurt. Men hva om det er en av dine venner som er utro mot sin partner og du ikke kjenner partneren spesielt godt? Kan man risikere å ødelegge vennskapet ved å fortelle partneren om det da? Er det egentlig noe vi skal blande oss inn i? Mtp at Malamuten sier at hun kunne tilgitt one night stands og gått videre i forholdet, men hun vil ikke vite om at han har hatt det, er det da opp til oss å ødelegge det forholdet ved å fortelle det? Jeg syns slikt er vanskelig altså. Heldigvis har jeg ikke måtte ta stilling til det valget enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også synes utroskap er helt grusomt, men synes det er litt synd at om noe sånt skulle skje, så er det slutt uansett hva. Alle KAN gjøre tabber og om det var et helt ubetydelig engangstilfelle der han angrer grenseløst, så ser jeg ingen grunn til å slutte kontakten med en person som elsker meg og som jeg elsker. Særlig om det hadde vært barn inni bildet. Jeg synes det er viktigere å reparere forholdet enn å skulle beskytte min egen stolthet over alt i verden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er såpass svak for dette forholdet at jeg tror nok jeg ville prøvd å fikse det dersom han var utro og angret grenseløst etterpå. Men jeg kjenner også meg selv godt nok til å vite at jeg hadde hatt ekstreme problemer med tillitt etterpå. Vet ikke om jeg noen gang hadde kommet over den gnagende følelsen av å ALLTID måtte vite hvem han er ute med, snakker med, tenker på, hvorfor, hvem han har på Facebook, kan han gjøre det igjen osv.

Så en gang ett eller annet sted fra en psykolog at om en part var utro, så skulle den andre parten få lov til å sette en tidsfrist som han/hun skulle få lov til å reagere på, altså skrike og krangle, gråte, være opprørt osv, og etter en konkret dato så "måtte" man begynne å gå videre med forholdet om man ville det skulle fungere. Ellers hadde visstnok de fleste lett for å dra det med seg og inn i situasjoner hvor det overhodet ikke trengte å være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke fortsatt å være sammen med en som hadde vært utro, jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg aldri kunne latt det fare 100% og jeg hadde nok brukt det for hva det er verdt. Da blir det utrivelig for begge parter uansett. Men jeg stoler 99.9% på han jeg bor sammen med nå, så jeg er ikke redd for at det skal skje. Men skjer det så skjer det, og da er det over og ut.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...