Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje greit å ha tenkt på den problemstillingen før man er utro?

Det kan vel ikke jeg svare på, men jeg vil tro at en engangsaffære ikke er så særlig planlagt, og de er neppe så gjennomtenkte at det gjør noe heller...

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om jeg ikke husker feil, har undersøkelser avslørt at 1/4 i parforhold er utro. Jeg kan heller ikke si at jeg er overrasket over det du har observert. Selv ser jeg ikke poenget med å være i et forhold

Har aldri vært utro og kommer aldri til å tenke tanken på å være det engang! I mitt hode er det ingen annen forklaring enn ekstremt dårlig selvfølelse og et enormt behov for "bekreftelse" som gjør at

Syns dette passer veldig godt inn her nå:

Skrevet

Julnil, vet ikke om du bør fortelle dette til en eventuell partner, det gir jo en perfekt unnskyldning til å rettferdiggjøre et sidesprang i forholdet deres. Hvertfall med de ordene der :P

  • Like 1
Skrevet

Har en litt sær greie på det der, tror jeg. Om kjæresten min har seg med en kollega i fylla, på en firmafest, så blir jeg selvfølgelig både skuffa, såra og utrolig lei meg. Men jeg vil (og forlanger faktisk) at han skal fortelle det til meg så fort som mulig. Ikke nødvendigvis dagen etter, men innen et par dager. Hvis han viser at han angrer fryktelig, og at det var en tabbe, så kommer jeg til å gjøre det jeg kan for å få forholdet til å fungere videre.

Om jeg derimot får høre det av en kompis noen mnd senere, da er det ingenting å redde. For da er løpet kjørt uansett, når han greier å være utro og i tillegg fortsette som ingenting. Da mister jeg absolutt all respekt og tillit til han. Og da har ikke han spesielt med respekt for meg heller.

Så ja, en litt sær greie. Om han er utro en gang, og forteller det selv etterpå, så er det "greit". Om han er utro en gang, og jeg får høre det fra noen andre noen mnd senere, da er det på huet og ræva ut.

Guest Jonna
Skrevet

Det er ett vanskelig spørsmål det der. Sex hadde jeg aldri klart å håndtere.

Men jeg har en ting som jeg faktisk nesten tror hadde stukket dypere er mental utroskap, altså chatter/sms o.l. over lengre tid med en person som sitter i andre enden.

Jeg syns nesten det er, på mange måtet, verre og ville stukket meg dypere enn ett onnight stand med en tilfeldig person.

Skrevet
Julnil, vet ikke om du bør fortelle dette til en eventuell partner, det gir jo en perfekt unnskyldning til å rettferdiggjøre et sidesprang i forholdet deres. Hvertfall med de ordene der

Hehehe, ja det kan høres fristende ut.Nei, jeg er ikke redd for at min mening skal være en døråpner for min mann, og han vet min mening om slikt

Skrevet

jeg har heldigvis aldri vært borti utroskap selv. Men ei jeg kjenner, eksmannen hennes var utro mot henne, på bursdagsfesten hennes, med "venninnen" hennes... så, så ufyslige kan folk være... :no:

jeg hadde ALDRI holdt på med noen som har kjæreste.. det er utrolig respektløst..

Skrevet

I min uansvarlige ungdomstid hadde jeg noen "fling" med menn som var i et forhold. ikke for å ha et forhold til dem selv, var mer for litt spenning en kort periode.

Hvorfor? Ikke godt å si...spenningen, det å få noe som ikke er ditt, ung og dum..

Skrevet

Jeg vet med meg selv at jeg aldri kunne tilgitt utroskap. Aldri! Og det er av prinsipp. Selv er jeg en brutalt ærlig person og ville fortalt det med en gang om det hadde vært jeg som var idiot (noe jeg nekter å gjøre meg til, altså å være utro). Men jeg er ekstremt opptatt av tillitt og ærlighet og hadde ikke villet være sammen med en som ikke var som meg på det området. Sorry Mac!

Jeg er sammen med en fyr jeg stoler 100% på jeg faktisk. Den snilleste man man tenke seg. Og kommer det for en dag at han ikke er den jeg tror han er så får jeg heller få et slag i trynet. Jeg må ha den trygge følelsen hele tiden, og det har jeg nå. Jeg velger å heller være litt naiv. Og i mellomtiden er jeg den jeg vil han skal være. Det hender at jeg selv ser tilbake til en kveld med fest der jeg tenker at oi, jeg satt faktisk å snakket med samme fyr hele kvelden. Det kan jo oppfattes som at jeg er "keen". Da passer jeg på å alltid fortelle det til kjæresten min så han vet det i tilfelle noen skulle lure på noe. Folk slenger jo med leppa for det meste :P Ærlighet varer lengst!

Jækla rotete innlegg, Maria!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...