Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Det slår meg, når jeg ser på en del bilder av såkalte pariahunder og landraser, fra Amerika til Afrika til Asia til Australia, at det er flere fellestrekk i utseende mellom disse hundene. Det er rett og slett mindre mangfold i fenotype enn i våre "kultiverte" rasehunder. Samtidig er disse hundenes genotype mer heterogen enn rasehundene. Hvordan forklarer vi dette? Jeg syns det er fascinerende.

EDIT: Fra en artikkel jeg leste tidligere i dag:

In general, diversity of aboriginal dogs increases from north to south, along with the increase of diversity of wild fauna. This is also evidence of their origin by evolutionary process. Thus, sled dogs of the polar desert zone are very similar everywhere around their circumpolar distribution range. Slightly further to the south, in the tundra zone, aboriginal dogs become more diverse, because of the presence of sled dogs, reindeer herding dogs and some hunting Laikas. Still further to the south, in the boreal forest zone, hunting

Laikas of northeastern Europe and Siberia are even more diverse in size and details of body structure. They are represented by dozens of breeds and sub-breeds associated with ethnic peoples of northeastern Europe and Siberia. Further to the south, in desert, mountain, subtropical and tropical landscapes of Eurasia and Africa, diversity among aboriginal dogs becomes maximal: Dingo-like feral dogs similar to hunting Laikas of different sizes, sight hounds of several types and livestock guarding dogs. In many areas, several types of aboriginal dogs of different purpose co-exist. Nevertheless, variation of the appearance is still not as great as it is among cultured breeds. A similar increase of variation from north to south can be traced in now extinct aboriginal dogs of the Americas. Aboriginal dogs found on small Pacific islands are similar to dogs of the nearest large islands and continental landmasses. Many of them became extinct, some nearly extinct and some still exist being more or less mixed with all kinds of imports. For example, the New Guinea Singing Dog is an island form of the Dingo, now extinct but for a few specimens bred in captivity. The so-called Telomian is another representative of a Dingo-like island dog. In Indonesia there are some never recognized, but are actually Dingo-like aboriginal dogs. They can be seen in pictures taken by travelers. Nobody cares how pure, or not, aboriginal dogs are. Some island dogs became smaller and obtained peculiar features, which is also in keeping with their origin by evolution.

Noen eksempler fra alle verdens hjørner:

Africanis, Sør-Afrika:

Africanis_(1).jpg

Kilde: http://upload.wikime...4b/Africanis_(1).jpg

Borneohund:

Borneo_dog.jpg

Kilde: http://upload.wikime.../Borneo_dog.jpg

Canaanhund, Israel:

CanaanDog3.jpg

Kilde: http://upload.wikime.../CanaanDog3.jpg

Carolinahund, USA:

800px-American_Dingo_aka_Carolina_Dog1.jpg

Kilde: http://upload.wikime...rolina_Dog1.jpg

Kintamanihund, Indonesia:

Kintamani.jpg

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Kintamani.jpg

Koreansk jindo:

Korean_Jindo_Dog.jpg

Kilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ea/Korean_Jindo_Dog.jpg

Dingo, Australia:

800px-Dingoes_Fraser_Island2.jpg

Kilde: http://upload.wikime...ser_Island2.jpg

Boranhund, Vietnam:

CPQHunglvq14.jpg

Kilde: http://s210.photobuc...PQHunglvq14.jpg

Kretahund:

800px-Kritikos_Lagonikos_02.jpg

Kilde: http://upload.wikime...agonikos_02.jpg

Ny-guinea syngehund:

New_Guinea_Singing_Dog_on_trail.jpg

Kilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fe/New_Guinea_Singing_Dog_on_trail.jpg

Santalhund, India:

800px-Santal1.jpg

Kilde: http://upload.wikime...0px-Santal1.jpg

Telomaihund, Malaysia:

telomian_1.jpg

Kilde: http://www.dogbreedworld.com/telomian

Endret av Hermes
Skrevet

Det er fascinerende ja :) Hvorfor? Vanskelig og si.. Kan ikke si jeg har masse peiling men noen tanker har jeg da. Kanskje fordi disse hundetypene ikke avles i hytt og pine, eller brukes i skjønnhetskonkurranse, og bare bekrefter hvor ille det egentlig er med utstilling og slike ting som baserer seg på en hunds utseende? De beholder mye av sin "opprinnelige" form og også det som er funksjonabelt i forhold til "bruksområde"? De har utviklet seg for sin egen vinning da for å si det sånn, og ikke på menneskers vegne. På en måte...! :P

Mulig jeg er helt på jordet da..

  • Like 1
Skrevet

Slik jeg ser det er disse hundene slik fordi dette er hundens "grunnform". Får hunder formere seg fritt med minimal innvirkning fra mennesker, så får de en slik form i varme strøk. Fordi denne formen, og størrelsen, er det mest opptimale tilpasningen til et liv der du først og fremst lever av menneskers søppel, forflytter deg en del i løpet av en dag (noen ganger sammen med mennesker på jakt) og det ille volumet i forhold til overflaten er gunstig for å kvitte seg med overflødig varme.

Tar du de med lengre nord får de en annen pels, og ofte blir de også større. Begge deler er tilpasning til et kaldere klima. Ser man bort fra de tyske spitzene, japansk spisshund og Eurasier i gr. 5 (+ noen få til) så har de aller fleste hundene i denne gruppen et "naturopphav" og har da også en form som ligner ganske mye på dette.

Alle jakthundene i denne gruppen kan fint gå inn under betegnelsen "Laika" i artikkelsitatet ditt (laika betyr bare bjeffende hund)

At de har et stort genetisk mangfold er heller ikke noe merkelig, det er en forsvinnende liten del av genene som går på å forme hunden. Mesteparten går på helt andre ting. Disse hundene er jo fra alle verdenshjørner, og er i stor grad "frittavlet" og den seleksjonen som foregår da vil alltid være "bedre" for hundenes genetiske helse enn det vi mennesker klarer å utøve. Uansett hvor mye vi prøver å mimikere naturen.

  • Like 6
Skrevet

Kanskje fordi disse hundetypene ikke avles i hytt og pine, eller brukes i skjønnhetskonkurranse, og bare bekrefter hvor ille det egentlig er med utstilling og slike ting som baserer seg på en hunds utseende? De beholder mye av sin "opprinnelige" form og også det som er funksjonabelt i forhold til "bruksområde"? De har utviklet seg for sin egen vinning da for å si det sånn, og ikke på menneskers vegne. På en måte...! :P

Tenker mye av det samme. Det virker å være stor individuell variasjon innad i populasjoner, mens forskjellene mellom populasjoner er mindre. Helt motsatt til våre rasehunder, der individuell variasjon innad i en rase er mindre, mens forskjellen mellom rasene er store.

Mye av avlen/forplantningen her er jo ikke en gang styrt av mennesker, da enkelte av disse hundene lever helt fritt. Dingoen er et eksempel på det.

Skrevet

Om laika:

Another example of way of life selection is with hunting Laikas of traditional Mansi families. Mansi keep two to five Laikas per family. The dogs live outside all the time and are allowed to wander loose. Certain pairs of Laikas are prone to wander for a day or two, having fun. During the hunting season, when dogs may be needed for work the next day, they are kept chained near the cabin; only one dog at a time is turned loose for exercise. If the hunting is successful, parts of the carcass unwanted by people are left to the dogs. If a big animal such as moose is killed, dogs have plenty to eat. The huntermay return home without dogs, leaving them to eat all they want. The dogs return home an hour or more later. When dogs are to be fed during the hunting trip, a Mansi hunter throws pieces of meat to his best/dominant dog first and then to subordinate individuals in a descending order to avoid dogfights. During the summer, dogs are not fed and have to hunt for themselves. The breeding selection is determined based on females proven best at hunting. This is because the female is the only known parent of puppies, although the dominant and best hunting male, running loose, is most likely sire of the puppies. However, other males may arrive from miles away to take part in the dog wedding. When the hunter has enough dogs, unwanted litters are killed. Lazy dogs and ones not very good at hunting are killed for making mittens and moccasins. A small group of Mansi families, living in log cabins in the wilderness is about ten to fifty miles from other such groups. Dogs of one family and group of families may become inbred for a few subsequent generations until the time when an opportunity emerges to trade dogs with neighbors. A good new Laika can be obtained at a trading post or at the regional fair. Mansi, Hanty, Evenks, Nanai and other Siberian people value dogs for their hunting qualities, but ignore variation in details of conformation as long as they do not impair physical performance. Their dogs retain a certain physical type only because isolation by space of roadless lands. Despite dogs being treated harshly by today’s standards, emotional attachment between individual Laikas and the hunter has its place. Dogs who had saved their master’s life from an attacking bear, received better care. Particularly talented hunting Laikas are remembered and accounts of their skills are told in hunting stories.
Skrevet

Om laika:

Ja, dette er vel en beskrivelse av et av flere Russiske folks jakthunder, laika'er. Men dette beskriver også hva en laika er:

The Russian word laika (Russian: лайка) is a noun derived from the verb layat' (Russian: лаять, to bark), and literally means barker. As the name of a dog variety, it is used in Russian cynological literature (not only in Russian, but sometimes in English as well) to refer to all varieties of hunting dogs traditionally kept by the peoples of the northern Russia and adjacent areas. This includes not only the three or four breeds known as Laikas in English, but also other standard breeds that FCI classifies together with them as the "Nordic Hunting Dogs" (Group 5, Section 2 of the FCI classification).[3]

Thus the Norwegian Elkhound (FCI 242 and 268) is known in Russian literature as Norwegian Elk Laika (норвежская лосиная лайка), and Finnish Spitz (FCI 49) as Finnish Bird Laika (финская птичья лайка).

  • Like 1
Skrevet

Du bør kanskje se litt mer på (og oppgi!) hvor du finner bildene dine. ;)

Noe spesielt du tenkte på? Rettigheter? Har lagt til kilde nå, det meste er fra Wiki, men er søkt opp gjennom Google.

Den eneste jeg var litt usikker på er boranhund, da den er veldig lik thai ridgeback, men dette skal være riktig hund.

Skrevet

Synes disse hundene er veldig fine :) Personlig regner jeg bare med at disse ligner så mye på hverandre fordi de ikke blir utsatt for selektiv avl, og "survival of the fittest" derfor blir hovedpåvirkningen til avlen. Synes ikke det er så rart at det finnes en viss "standardtype" blant hundene som overlever best sammen med oss. Det finnes jo forskjellige typer ulv, utifra hvor de lever og hvilke egenskaper som er mest gunstige, men du ser jo fortsatt mange likhetstrekk mellom ulven.. Hund er en og samme art, akkurat som ulven, og når vi ikke fikler med avlen går det jo samme vei. Selvom de er tamme er det vel som artikkelen sier: ingen bryr seg om disse hundene er "renrasa" eller ei. Dermed er det vel få som driver heftig selektiv avl på disse hundene.

Dette med genotypen derimot, er jeg enig i at er svært fascinerende, og jeg aner ikke hvorfor det er sånn, men kan jo gjette på at det har noe å gjøre med selektiv vs. "fri" avl dette også.

Kan jo ikke si noenting for sikkert, men utrolig interessant var det iallefall! :D

Skrevet

Hm, det gjør det ikke hos meg. Send meg gjerne en PM på hvilke bilder det gjelder, så skal jeg se om jeg får ordnet riktig.

PM sendt! :)

Skrevet (endret)

Har oppdatert de bildene det gjelder, med bilder fra Wiki.

OPPDATERING: Jeg kan jo legge til to raser som har blitt godkjente FCI-raser:

Azawakh, Mali og sentrale deler av Sahel:

343+Tiraout.JPG

Kilde: http://azawakh-nation.blogspot.no/2010_08_01_archive.html

Basenji, Sentralafrika:

erste_basenjis%20.jpg

Kilde: http://basenji-freunde.com/breeding_start.htm

Thai ridgeback vil være et tredje eksempel. Den er et resultat av boranhund, som i utgangspunktet har mye større variasjon enn thairidgen (boranhund finnes i tre hovedtyper, bl.a. uten pels som nakenhund).

Endret av Hermes
Skrevet

Noen jakt- og spisshunder med noe av det samme utseende. Det er ingen tvil hvilke rasehunder som ligger nærmest pariahundene og landrasene i utseende. Det slår meg derimot at de fleste av disse spisshundene og jakthundene er fra nordlige delen av vår jordklode, mens de fleste av pariahundene er fra den sørlige delen.

En mulig forklaring på dette: Jeg leste et sted at i nord var menneske og hund helt avhengig av hverandre. Jakten ble betydelig mer effektiv når menneske og hund samarbeider i disse områdene, og hver for seg var det vanskelig for mennesket og hundene å overleve. Derfor knyttet menneske og hund veldig nære bånd i disse områdene, og flere av de tradisjonelle jakthundene har blitt godkjente, relativt homogene raser i moderne tid. I sør derimot er det mer ressurser, løshunder vil lettere kunne overleve uten samarbeid med menneskene, og vice versa. Derfor ble båndene mellom mennesket og hund noe løsere, og pariahundene - de eierløse hundene - fikk leve fritt i landsbyene, levde på matrester, søppel, og jakt på skadedyr og annet vilt. Kun en gang i blant ble de med menneskene på jakt.

En annen ting. Flere av pariahundene i første innlegget lever i områder hvor ulven ikke har sitt naturlige område, i motsetning til hundene på bildene under her. Alt er hentet fra Wiki:

Finsk spets:

Finnish_Spitz_600.jpg

Norsk elghund, grå:

572px-Norwegian_Elkhound.jpg

Elghund, svart:

642px-BlackNorwegianElkhound.jpg

Samojed, ca. 1905:

Samoyed_from_1915.JPG

Vestsibirsk laika:

800px-West_Siberian_Laika.jpg

Østsibirsk laika:

800px-East_Siberian_Laika.jpg

Russisk-europeisk laika:

800px-Russo_European_Laika.jpg

Karelsk bjørnehund:

800px-Karelski_pies_na_nied%C5%BAwiedzie_sylwetka.JPG

Jämthund:

800px-J%C3%A4mthund.jpg

Shiba:

800px-Taka_Shiba.jpg

Hokkaido:

Hokkaidou_inu.jpg

Kai Ken:

Kai.jpg

Shikokuken:

Shikokuken.jpg

Akita:

800px-Akita_inu.jpeg

Skrevet

Det har slått meg før at dingoer ser helt ut som nedrøyta shibaer. Utrolig fascinerende at urhunder er så fenotypisk like over hele verden. Det gir de som forvalter oppdrettet av de mer domestiserte av rasene et stort ansvar for å bevare både utseendet og instinktene videre.

  • Like 2
Skrevet

Og drar du ennå litt lengre nord (selv om du tok med Samojed) finner du Grønlandshund, Alaskan Malamute, Siberian Husky, Canadian Eskimo Dog. Alle disse, med unntak av SH, er større. Men alle er bygd på samme måte.

Men dette skrev jeg jo også i mitt første innlegg.

Gronlandshund-TinkasNaesj2.jpg

Grønlandshund

DSC_0016-Denali4mai12.jpg

Siberian Husky

Alaskan-Malamute-hund.jpg

Alaskan Malamute (fra wiki)

Spoonsced.jpg

Canadian Eskimo Dog (fra wiki)

At det finnes ulv i områdene hvor de boreale til polare hundene finnes, har nok lite - hvis noe overhodet, med disse hundenes utseende å gjøre. De konkurrerer ikke med ulv om maten. Hundene lever stort sett av det vi mennesker etterlater oss, eller gir de + litt smågnager o.l. i sommerhalvåret. Ulvene kommer ikke nært nok mennesker som bor i slike "ubosetninger" til å utnytte den matkilden. Ellers så kommer de snikende når alt er stille og flykter ved første tegn på at den er oppdaget.

Men ja, de har nok vandret mindre på vinterhalvåret og vært mer avhengig av menneskene sine. På sommerhalvåret derimot har de vandret og klart seg selv. Veldig likt de sørlige, men i et annet klima.

Naturlig, hvis man kan kalle det det, så finnes det vel "polarhund", "nordlig gjeterhund (lapphundene blant annet)", og "nordlige jakthunder/laikaer". Så har man tatt disse hundetypene og delt de inn etter morfologi i ulike raser.

Men skulle min egen rase på noe tidspunkt havne i genetisk uføre å trenge input av gener, så har jeg null problem med å krysse inn en Grønlandshund, Alaskan Malemute eller Canadian Eskimodog. Om de ikke skulle være tilgjengelig så kunne jeg brukt en av de andre nordlige rasene, men ser det som mer uheldig da de har en svært ulikt adferdsmønster (de er gjetere eller jakthunder, med alt det medfører seg). Selv om De russiske laikaene ligner ganske mye i selve utseendet.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg har sett russere kalle gjeterhunder (på reinsdyr) for laika, altså at de skiller mellom jaktlaika og gjeterlaika.

Her er et par sider jeg har notert meg:

http://www.laikabreeds.com/content/ - Vladimir Beregovoy sin side. Russer som nå bor i USA, og har både laika og saluki/tazi som han driver jakt med (siden han også har saluki har jeg naturligvis vært i kontakt med han, hehe). Har skrevet en bok om jakt med laika som jeg har hatt lyst til å lese, og ellers skrevet en del artikler, deriblant den jeg har referert til ovenfor her.

http://www.laikaklubben.no/ - Norsk laikaklubb.

http://www.laikaforum.org/forum/ - The Laika Forum

Denne filmen ble postet av noen på dette forumet tidligere i år. Dokumentar fra 2010, kommentert av godeste Werner Herzog. Om pelsjegere i Sibir, med et meget nært forhold til laika. Anbefales!

http://www.youtube.com/watch?v=xiGo6Dy9eso

Happy_People_A_Year_in_the_Taiga_poster.jpg

Endret av Hermes
Skrevet

Naturlig seleksjon, tenker jeg? Som fører til at de individene med alleler som gir best tilpasning, har større sjanse til å vokse opp og bli så gamle at de får formert seg, og dermed fraktet genene sine videre til neste generasjon. Over tid så vil disse fordelaktige genene bli vanligere på bekostning av gener som ikke vil være like fordelaktige. I en stor populasjon vil det likevel være stor genetisk variasjon. Ufordelaktige alleler forsvinner ikke selv etter veldig lang tid. Sånn som flere mutasjoner vil f. eks være skadelige eller uten betydning, men en sjelden gang oppstår nye gener med egenskaper som kan vise seg til å ha en selektiv fordel for arten. Da vil de nye genene bli en del av en populasjon sin gensammensetning, og hvis genet har en selektiv fordel, vil genfrekvensen innen populasjonen endres.

Og sånn blir det vel når en art (hunden) får lov til å formere seg fritt, uten at vi blander oss for mye inn i det. Jeg tenker at det har noe med fortiden å gjøre, og hva som dro seg mest nytte da. Muligens går hundene i samme prinsipp som Macaca fuscata (japanske snøaper)?

  • Like 1
Skrevet

Nå blir dette litt OT - men siden det er en prat om bl.a laika'er tenkte jeg å høre litt her :) Min kjære var i snakk med en laikaentusiast(har hatt flere laikaer) forrige helg, og han kunne fortelle at i en del av typene (evt. greinene) til laikaene var det blandet inn en god del mynde. Har noen hørt noe om det før?

Skrevet

Jeg har sett russere kalle gjeterhunder (på reinsdyr) for laika, altså at de skiller mellom jaktlaika og gjeterlaika.

Jada, og de kaller også trekkhunder for laika.

Men det er ikke den opprinnelige meningen av en "laika" en laika betyr en "bjeffer". Bjeffere bruker man først og fremst til jakt (hund med los). Men ja, begrepet blir brukt upresist om både gjeterhunder og trekkhunder også. Enkelte kilder hevder f.eks. at Yakut Laika er et navn for Siberian Husky, noe jeg ikke er enig i. Dette er Yakutenes hunder, mens det er et annet folk, Chuckci'ene, som er Siberian Huskies "offisielle" folk. Men selvsagt ble nok disse til en viss grad blandet med andre nabofolk sine hunder, og hunder byttet på store markedsdager osv. Men "Chucki Laika" er ikke et begrep jeg har kommet over som brukt.

Red: Kan jo tillegge at de Laikaene vi har idag som godkjente raser, er raser som baserer seg på Sovjetunionens fullstedig kunstige inndeling av hunder fordi de skulle standardisere alt mulig. Det er også pga dette at de f.eks. nektet å ha noe med Siberian Husky å gjøre, og rasens hjemland ble satt til USA - istedet for Russland/Sibir. For sovjetene hadde en trekkhund - en oppkonstruert hund (som med laikaene) i Moskva. Og dette var en stor og kraftig hund. Denne rasen eksisterer ikke som registrert rase idag så vidt meg bekjent. Norden fikk jo bli "hjemlandet" til Samojeden som også er Russisk.

Blir litt samme som ordet "husky" det brukes også veldig upresist. En Husky er en polar trekkhund, ordet stammer fra et slangord for Eskimo - Eski/Esky. En Husky er slik sett en eskimohund. Så alle de polare spisshundene er "husky", mens en hund som den moderne AH'en vel strengt tatt ikke er det i ordets opprinnelige betydning. Ennå verre er det at man i USA kaller alle "Huskylignende" hunder for "husky" slik at f.eks ulvehybrider (uten spor av noen polarhundblod) ofte blir kalt husky.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Nå blir dette litt OT - men siden det er en prat om bl.a laika'er tenkte jeg å høre litt her :) Min kjære var i snakk med en laikaentusiast(har hatt flere laikaer) forrige helg, og han kunne fortelle at i en del av typene (evt. greinene) til laikaene var det blandet inn en god del mynde. Har noen hørt noe om det før?

Det er sikkert ikke umulig. Laika og tazi/borsoya har levd i de samme områdene i Russland/Sentralasia i århundreder. Den vestsibirske laika er jo mer langbeint og har relativt lang nese i forhold til en del andre hunder av samme type. Han jeg kjenner til, Beregovoy, har både tazi og vestsibirsk laika.

Tazi er er en salukilignende mynde fra Sentralasia, altså tidligere sovjetiske stater som Kazakhstan og Kirgisistan (hvor man også finner taigan, en noe kraftigere mynde enn tazi og med lengre pels), Tadjikistan, osv. samt noen russiske områder. De skiller seg noe ut fra borzoiene, som man ellers finner i de russiske områdene, ikke bare i utseende men også i måten de jaktes med. Borzoi jakter gjerne sammen med sporhunder som finner frem byttedyret, også slippes borzoien, mens tazi og taigan sporer og jager over store områder, i hovedsak på mindre dyr enn borzoi jakter (som er en ulvehund, og jakter storvilt), som hare, rev, osv.

EDIT: Det er heller ikke uvanlig å blande tazi og laika eller vokterraser (ovtcharka og andre raser som vokter bufe) for å få mer aggressive jegere til å jakte villsvin og grevling i en del Sentralasiatiske land, har jeg lest. Disse blandingene kalles Dureks.

Endret av Hermes
  • Like 1
Skrevet

Det er sikkert ikke umulig. Laika og tazi/borsoya har levd i de samme områdene i Russland/Sentralasia i århundreder. Den vestsibirske laika er jo mer langbeint og har relativt lang nese i forhold til en del andre hunder av samme type. Han jeg kjenner til, Beregovoy, har både tazi og vestsibirsk laika.

Han kunne forresten også fortelle at det var veldig forskjellig utseende på vestsibirsk laika (rasen han har) også, og at noen er som du sier veldig langbeint og lang nese, mens andre hadde det litt mer spisshundpreget (hvis du skjønner hva jeg mener).

Var visst ganske vanskelig å få til på norsk jakt, og det var visst lettere å få en norsk svarthund til å få en skikkelig stålos enn en laika (i tillegg til at de har en tendens til å jakte på mye rart vissnok).

En annen jeg kjenner har en laika som tok opp en diskusjon med ei gaupe for et par år tilbake - det ble en del rift av det ;)

Men nok OT :D Synes det bare er fasinerende med jakthunder, og vi (vel, spesielt gubben) er støtt og stadig og studerer andre raser, selv om vi nok aldri kommer til å velge bort gråbikkja (og shibaen), hadde det jo vært gøy med en rase til ;)

Skrevet

Jeg skal helt klart studere jakthundene og spisshundene litt nærmere, for skal ikke se bort ifra at jeg ender opp med en slik om noen år - men akkurat hvilken har jeg ikke peiling på, for jeg aner ikke hvilken type jakt jeg først og fremst vil satse på. Jeg sjarmeres av laikaene, de japanske hundene, og av elghund svart rent utseendemessig - men utseende er jo ikke det viktigste når man skal på jakt, hehe :)

Men per i dag er det kun mynder som virkelig gjelder :)

  • Like 1
Skrevet

Det slår meg, når jeg ser på en del bilder av såkalte pariahunder og landraser, fra Amerika til Afrika til Asia til Australia, at det er flere fellestrekk i utseende mellom disse hundene. Det er rett og slett mindre mangfold i fenotype enn i våre "kultiverte" rasehunder. Samtidig er disse hundenes genotype mer heterogen enn rasehundene. Hvordan forklarer vi dette? Jeg syns det er fascinerende.

Det er nærliggende å tenke at det er foregår en naturlig seleksjon som favoriserer et slikt utseende du illustrerer med middels størrelse, stående ører, kort til halvlang pels osv (i det minste i varmere områder). Hvordan de allikevel er er mer heterogene genetisk enn de foredlede hunderasene, med et svært homogent utseende innen rasen, kan forklares ved at det er relativt få gener som styrer hunders eksteriør, hvor pelsfarge, hårlengde og størrelse kan styres av enkeltgener.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...