Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil bare komme med en varm anbefalning til alle som ser at de snart må følge sin hund på den siste reise. Vi måtte la vår kjære engelske setter få slippe da hun var gammel og stiv og livskvaliteten kraftig redusert. En dag vi alle hadde gruet oss til. Vi hørte om at det finnes en dyreklinikk i Oslo som kommer hjem så hunden kan sovne inn i vante omgivelser. Veterinæren fra Petvett Bygdøy dyreklinikk var helt fantastisk, vi fikk selv velge omgivelser, vi fikk god tid til å ta farvell og vår kjære hund ble fraktet videre til et krematorie for dyr. Det hele ble en fin opplevelse som absolutt kan anbefales!

Skrevet

Så bra at hunden deres fikk en fin avslutning på livet og takk for at dere anbefaler de dere brukte :) Er alltid trist å måtte gi slipp på en god venn men når man sitter igjen med en god følelse av at ting gikk riktig for seg når det er over er viktig synes jeg.

  • Like 1
Skrevet

Vår gamle syke hund fikk også slippe i sofaen hvor hun er trygg, isteeden for på en kald veterinær klinikk. Om noen dager skal vår 22 år gamle katt med nyresvikt avlives og da kommer også hjem så hun får dø der hun er trygg med familien sin rundt seg.

Anbefales på det sterkeste!

Skrevet

Høres ut som en fin løsning. Her vi bor er det ingen muligheter for det. De har ikke muligheter for oppbevaring engang, så da må vi grave ned selv. Det er ikke noe vi har muligheten til, siden vi ikke er bonde og har mark eller traktor/gravemaskin, så da må vi reise til nærmeste by uansett. Ikke noen koselig reise det, får å si det sånn.

Guest Belgerpia
Skrevet

Etter ønske så gjør vell alle det eller?

Tror nok det er flere dyreklinikker som tilbyr det...

Dette har jeg forstått er et vanlig tilbud hos de fleste klinikkene ja. Men det kan jo være greit å spre ordet om muligheten, i tilfelle noen ikke har fått det med seg :)

Dette er slett ikke vanlig - selv ikke ute på bygda.

Her ute er det bare en klinikk som tilbyr dette, og da bare den ene veterinæren. Du må selv sørge for viderebehandling av den døde hunden.

Min gamle Timo fikk sovne inn på stuegulvet hjemme, noe jeg lovte han da han var ung - det var en fin opplevelse selv om det var en trist dag.

Skrevet

Jeg vil bare komme med en varm anbefalning til alle som ser at de snart må følge sin hund på den siste reise. Vi måtte la vår kjære engelske setter få slippe da hun var gammel og stiv og livskvaliteten kraftig redusert. En dag vi alle hadde gruet oss til. Vi hørte om at det finnes en dyreklinikk i Oslo som kommer hjem så hunden kan sovne inn i vante omgivelser. Veterinæren fra Petvett Bygdøy dyreklinikk var helt fantastisk, vi fikk selv velge omgivelser, vi fikk god tid til å ta farvell og vår kjære hund ble fraktet videre til et krematorie for dyr. Det hele ble en fin opplevelse som absolutt kan anbefales!

Å det hørtes ut som en fin avsluttning på livet. Snille gode deg! Får tårer i øynene bare jeg tenker på det :cry:

Skrevet

Uff, vi er snart der med min gamle hund (familiehunden), og håper vi kan finne noen som vil komme hjem til oss. Hunden hater virkelig veterinaeren, og vi kommer antageligvis til å måtte enten baere eller "slepe" han inn etter oss.. Ikke noe trivelig tanke i det hele tatt, at han skal ende sine dager på et sted han misliker så sterkt, så håper virkelig vi finner en vet som er villig til å komme hjem til oss..

Vi bor forresten i Bergen, om noen har noen erfaring med å få veterinaerer i Bergensområdet til å komme hjem til seg..

Skrevet

Dette gjorde vi også med vår gamle BC som vi måtte avlive på hennes gamle dager for en 4-5 år siden. Var en veldig fin avslutning for oss menneskene også, siden vi slapp å dra henne med ut til dyrlegekontoret og stresse henne opp før dette skulle skje. Hun fikk ligge å passe på sauene sine i fjøset mens dyrlegen satte sprøyta, så sovnet hun stille inn :)

Skrevet

Uff, vi er snart der med min gamle hund (familiehunden), og håper vi kan finne noen som vil komme hjem til oss. Hunden hater virkelig veterinaeren, og vi kommer antageligvis til å måtte enten baere eller "slepe" han inn etter oss.. Ikke noe trivelig tanke i det hele tatt, at han skal ende sine dager på et sted han misliker så sterkt, så håper virkelig vi finner en vet som er villig til å komme hjem til oss..

Vi bor forresten i Bergen, om noen har noen erfaring med å få veterinaerer i Bergensområdet til å komme hjem til seg..

Jo som driver Fana dyreklinikk mener jeg gjør dette :):hug:

Skrevet

Valgte også det da jeg avlivet min første hund. Det var veldig riktig for meg i den situasjonen og den hunden der og da. Men har ikke gjort det på de andre jeg har avlivet av diverse grunner.

Skrevet

Hadde håpet det gikk da måtte avlive forrige hunden min for 5 år siden også da hun var så livredd dyrleger.Ei venninne ringte rundt til alle klinikkene i byen(jeg greide jo ikke ringe sev)men,dessverre var det ingen som gjorde det her.Håper det er endret nå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...