Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmeavlivning


Nikoline
 Share

Recommended Posts

Jeg vil bare komme med en varm anbefalning til alle som ser at de snart må følge sin hund på den siste reise. Vi måtte la vår kjære engelske setter få slippe da hun var gammel og stiv og livskvaliteten kraftig redusert. En dag vi alle hadde gruet oss til. Vi hørte om at det finnes en dyreklinikk i Oslo som kommer hjem så hunden kan sovne inn i vante omgivelser. Veterinæren fra Petvett Bygdøy dyreklinikk var helt fantastisk, vi fikk selv velge omgivelser, vi fikk god tid til å ta farvell og vår kjære hund ble fraktet videre til et krematorie for dyr. Det hele ble en fin opplevelse som absolutt kan anbefales!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at hunden deres fikk en fin avslutning på livet og takk for at dere anbefaler de dere brukte :) Er alltid trist å måtte gi slipp på en god venn men når man sitter igjen med en god følelse av at ting gikk riktig for seg når det er over er viktig synes jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår gamle syke hund fikk også slippe i sofaen hvor hun er trygg, isteeden for på en kald veterinær klinikk. Om noen dager skal vår 22 år gamle katt med nyresvikt avlives og da kommer også hjem så hun får dø der hun er trygg med familien sin rundt seg.

Anbefales på det sterkeste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en fin løsning. Her vi bor er det ingen muligheter for det. De har ikke muligheter for oppbevaring engang, så da må vi grave ned selv. Det er ikke noe vi har muligheten til, siden vi ikke er bonde og har mark eller traktor/gravemaskin, så da må vi reise til nærmeste by uansett. Ikke noen koselig reise det, får å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Etter ønske så gjør vell alle det eller?

Tror nok det er flere dyreklinikker som tilbyr det...

Dette har jeg forstått er et vanlig tilbud hos de fleste klinikkene ja. Men det kan jo være greit å spre ordet om muligheten, i tilfelle noen ikke har fått det med seg :)

Dette er slett ikke vanlig - selv ikke ute på bygda.

Her ute er det bare en klinikk som tilbyr dette, og da bare den ene veterinæren. Du må selv sørge for viderebehandling av den døde hunden.

Min gamle Timo fikk sovne inn på stuegulvet hjemme, noe jeg lovte han da han var ung - det var en fin opplevelse selv om det var en trist dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare komme med en varm anbefalning til alle som ser at de snart må følge sin hund på den siste reise. Vi måtte la vår kjære engelske setter få slippe da hun var gammel og stiv og livskvaliteten kraftig redusert. En dag vi alle hadde gruet oss til. Vi hørte om at det finnes en dyreklinikk i Oslo som kommer hjem så hunden kan sovne inn i vante omgivelser. Veterinæren fra Petvett Bygdøy dyreklinikk var helt fantastisk, vi fikk selv velge omgivelser, vi fikk god tid til å ta farvell og vår kjære hund ble fraktet videre til et krematorie for dyr. Det hele ble en fin opplevelse som absolutt kan anbefales!

Å det hørtes ut som en fin avsluttning på livet. Snille gode deg! Får tårer i øynene bare jeg tenker på det :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, vi er snart der med min gamle hund (familiehunden), og håper vi kan finne noen som vil komme hjem til oss. Hunden hater virkelig veterinaeren, og vi kommer antageligvis til å måtte enten baere eller "slepe" han inn etter oss.. Ikke noe trivelig tanke i det hele tatt, at han skal ende sine dager på et sted han misliker så sterkt, så håper virkelig vi finner en vet som er villig til å komme hjem til oss..

Vi bor forresten i Bergen, om noen har noen erfaring med å få veterinaerer i Bergensområdet til å komme hjem til seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjorde vi også med vår gamle BC som vi måtte avlive på hennes gamle dager for en 4-5 år siden. Var en veldig fin avslutning for oss menneskene også, siden vi slapp å dra henne med ut til dyrlegekontoret og stresse henne opp før dette skulle skje. Hun fikk ligge å passe på sauene sine i fjøset mens dyrlegen satte sprøyta, så sovnet hun stille inn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, vi er snart der med min gamle hund (familiehunden), og håper vi kan finne noen som vil komme hjem til oss. Hunden hater virkelig veterinaeren, og vi kommer antageligvis til å måtte enten baere eller "slepe" han inn etter oss.. Ikke noe trivelig tanke i det hele tatt, at han skal ende sine dager på et sted han misliker så sterkt, så håper virkelig vi finner en vet som er villig til å komme hjem til oss..

Vi bor forresten i Bergen, om noen har noen erfaring med å få veterinaerer i Bergensområdet til å komme hjem til seg..

Jo som driver Fana dyreklinikk mener jeg gjør dette :):hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde håpet det gikk da måtte avlive forrige hunden min for 5 år siden også da hun var så livredd dyrleger.Ei venninne ringte rundt til alle klinikkene i byen(jeg greide jo ikke ringe sev)men,dessverre var det ingen som gjorde det her.Håper det er endret nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...