Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet (endret)

Tydeligvis ikke hos oss. I fjor på denne tiden så snublet jeg over en nesten hverdag her i område om jeg gikk det de trives. Og jeg sykkler, går og trener der i år også. Har ikke sett en eneste en. Ikke har miljøet forandret seg heller.

Personlig er jeg mer redd for flått bitt på både meg og bikkjen enn huggorm. Men så har jeg vokst opp på en huggorm øy på Vestlandet.

Endret av Jonna
Skrevet

Æsj. glad det ikke er slik her! Hadde nok gått rundt med en hakke og hakket løs på hver eneste en jeg så. :P må være vanskelig å ferdes i skogen med hunder med slike liggende overalt!

Da får vi jo håpe ingen hadde sett deg, i.o.m at den er fredet :aww:

Og nei, det er ikke vanskelig å ferdes i skogen, for dette er som Jeanette sier, sterkt overdrevet. I år har jeg sett to stykker (på lang avstand) og da gikk jeg i en skog jeg vet det er mye orm - og derfor går jeg så og si aldri der på sommeren. Ellers har jeg sett hoggorm to ganger i løpet av mitt snart 48 år lange liv, så noe stort problem er det ikke

Igjen, som Jeanette sier, flåtten er mye verre.

Skrevet

Jeg henger meg på dem som synes flåtten er verre enn ormen. Jeg har nå bodd på Østlandet i 26 år, og jeg kan nok telle på to hender de gangene jeg faktisk har sett orm. Om de kan, så gjemmer de seg når vi kommer, og jeg tror at man unngår mange farefulle møter om man holder hundene i bånd når man vaser rundt i skogen også - om man er veldig redd for ormen. Jeg har sett orm to ganger her jeg nå bor i løpet av 13 år. Jeg kjenner at det ikke bekymrer meg alt for mye, egentlig.

Skrevet

Visste ikke at de var fredet. Men som dere sier, er det vel overdrevent skrevet i media. Uansett er det bra å slippe ha dem her jeg bor. Flåtten er noe drit. Den har kommet hit i vårt område. Ifjor satt det en på Nitro og jeg ble helt ifra meg :P Første flåtten jeg har sett. æsj

Skrevet

Dette bekymrer meg ikke. Jeg følger jo litt med, for jeg vil ikke at hundene skal bli bitt, men siden det er båndtvang er de jo i bånd... Har ikke sett noe hoggorm her jeg bor nå, men det er vel bare et spørsmål om tid :P

Skrevet

Det sier de jo hver sommer.. Ikke redd den heller, fine dyra :wub:

Nydelige! :wub: Men vil helst ikke møte dem med bikkjer eller hest. Men bare utstyrt med kamera er en liten drøm.
  • Like 1
Skrevet

Har ikke lagt merke til en eneste huggorm og vi er i skogen hver eneste dag. Har derimot lagt merke til en haug med stålorm, kattene drar de med hjem og ligger å kikker på dem. De er jo ikke farlige da..

Guest lijenta
Skrevet

Sist jeg så på en huggorm glemte jeg at den ville hugge og den hadde reist seg og veste. Da plutselig gikk det opp et lys for meg at du det er litt lurt å trekke seg litt unna for du må tross alt gå til bilen og ikke sikekrt det er så lurt

Ellers er også huggorm på spennede listen for min del

Skrevet

Har bare sett én i hele mitt liv, og den så jeg for halvannen uke sida. Ikke kjempebekymret, jeg vet at den er reddere meg enn jeg er for den, og at den skal være mulig å unngå. Syns også flåtten er verre, GRØSS.

Guest Yellow
Skrevet

Har ikke sett noen enda i år, kun døde stålorm langs veien.

Er ganske redd disse kjenner jeg, med tanken på hunden kun, for friske, voksne mennesker er det jo ikke noe skadelig med bitt. Men skal jo litt til for at de faktisk biter også, og så lenge en har bånd på hunden tror jeg det skal gå fint.

Guest Ulla-Britt
Skrevet

Jeg var ikke så bekymret for hoggorm før gamlehunden ble bitt i munnen (i bånd). Det hovnet sykt fort opp. Altså virkelig skremmende fort. Jeg har lest at det gjerne tar en stund, men det skjedde ikke her. Tunga ble så stor at hun ikke fikk lukket munnen, halsen var ei diger pølse, og hun skreik noe vederstyggelig og begynte å hive etter pusten ganske med en gang. Hun ble kastet inn i bilen og kjørt i hundre og ******* til veterinær, så det gikk bra, men jeg er uendelig glad jeg ikke var på skogtur med 30 kg hund da det skjedde.

Går med prednisolon-tabletter overalt nå. Hvis det kan hindre at det hovner opp noe, og ikke minst virke smertestillende, så synes jeg det er dumt å la være. De smerteskrikene gir meg fortsatt gåsehud av å tenke på.

Så jeg er ikke fullt så fascinert av hoggorm som jeg en gang var, og tenker litt mer over hvor vi går nå, men til å være så mye ute i skogen som vi er, er det jammen meg sjelden vi ser orm.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...