Kan jeg virkelig bli anmeldt for dette?

[Mollymor]

Jeg skjønner at du er redd for å bli anmeldt jeg. Nå har vi hørt din side, og det høres jo IKKE ut som en truende situasjon. MEN politiet tar nok imot alle anmeldelser om hunder som er tilsynelatende truende. Jeg synes det blir for lettvindt å sitte her og le det bort... DE kan jo ikke vite at hunden din bare smilte. Damen trodde hunden din knurret, ble redd og følte seg truet. Politiet får jo høre damen side av saken, og de må vel ta alle slike situasjoner alvorlig. Bedre føre var... Tenk hvis dette virkelig var en truende situasjon, politiet nektet å undersøke saken, og så ble noen skadet?

Jeg tror derimot ikke hun kommer noen vei. Kanskje du må inn til et avhør, og kan hende dere møter i forliksrådet. Der får du iallefall mulighet for rolig å forklare litt om hundespråk og hva din hund egentlig uttrykket. Forhåpentligvis blir hun beroliget av det.

Jeg synes ikke vi skal sitte her og le av folk som ikke kan hundespråk. Jeg kunne heller ingenting om det da jeg fikk min første hund, og lærte mye av å gå på valpekurs (som inneholdt både teori og praksis) på 80-tallet. Jeg har lært mine barn det jeg kan (er ikke ekspert, selv etter 25 år med hund), men det er ikke alltid lett for en nybegynner eller helt ukynnig når det gjelder hundespråk å se forskjell på smiling og flekking av tenner...

[simira]

I mine øyne handler det ikke om hvorvidt de kunne hundespråk. Om de var så panisk redde for hunder som historien kan tyde på (når de ble livredde og truet med anmeldelse på en hund som ikke har rørt dem?), så burde de ha signalisert det eller gått i en bue rundt eller noe. Ifølge TS tok hun kontroll over sin hund under møtet.

Dette handler om hvorvidt noen skade har skjedd, og i verste fall er det morens panikk som har skremt ungen, om noe i det hele tatt. De kan overhode ikke bevise at hunden har forvoldt noen skade som helst. De kan anmelde til de blir blå, men noe reaksjon for TS del blir det neppe.

[tm100021]

Jeg er helt enig med deg at man skal vise forståelse, og jeg forstår godt at folk kan bli skremt av f.eks. Yaris som kommer smilende og møter folk ved døra. Derfor slipper jeg han ikke til døra med mindre jeg vet hvem som kommer (og at de ikke blir redd).

Men her holdt heldigvis TS hund i bånd, og tett inntil seg, og etter hva hun har skrevet var hun også imellom barn og hunden. Jeg tviler sterkt på at TS blir anmeldt, men at barnemamma ville vise at hun ikke likte situasjonen slik at hundeeier kanskje holder mer avstand neste gang.

Eller at mammaen holder mer kontroll på ungen sin og tar selv avstand neste gang...

[Guest 2ne]

Det var da svært, da. Så vidt jeg vet var hunden i bånd og ikke i nærheten av verken barn eller dame, Da er det bittelitt komisk å true med anmeldelse, er det ikke? "Fettern min er politi" er omtrent i samme gate som da jeg sa, etter fjorten dager på Lillehammer: "Pass dekk, ell så kjæm bror min å tæk dekk". Ikke dårlig av ei Bærumsjente på fem De jeg trua ble bestevenner siden, så som regel er slike trusler ganske tomme. Og bittelitt morsomme. Bare litt

Jeg er helt enig med deg at man skal vise forståelse, og jeg forstår godt at folk kan bli skremt av f.eks. Yaris som kommer smilende og møter folk ved døra. Derfor slipper jeg han ikke til døra med mindre jeg vet hvem som kommer (og at de ikke blir redd).

Men her holdt heldigvis TS hund i bånd, og tett inntil seg, og etter hva hun har skrevet var hun også imellom barn og hunden. Jeg tviler sterkt på at TS blir anmeldt, men at barnemamma ville vise at hun ikke likte situasjonen slik at hundeeier kanskje holder mer avstand neste gang.

Idag var jeg ute å gikk tur. Jeg gikk på et fortau,og så at det kom en dame,og et barn mot meg. Fikk hunden inn på høyre siden, kortet kobbelen, og Zebra gikk fint ved fot. Zebra er ikke kjempeglad i barn,og lar ho aldri hilse på fremmede barn sånn i forbifarten. Jeg har godt grep i kobbelet,og ho kommer ingen vei.

Når barnet som gikk og holdt sin mor i håndet. Barnet gikk da så jeg var imellom barn og Zebra. Når barnet var ca 1,5 meter unna, lo den høyt, pekte og skravlet. Barnet kan ha vært 3-4 år. Zebra kikket, logret litt og smilte... og jeg vet jo at det kan se skremmende ut.

Barnet hylte, jeg skvatt. Mora hylte og dro ungen opp i armene.

Mora hylte: bikkja di er syk i hodet, den skremte barnet, hold den farlige hunden unna, jeg har en fetter som er politi du skal bli anmeldt. Jeg vet jo hvem du er.

Mens dette pågikk hadde Z satt seg, jeg måpte og innså at jeg visste hvem damen også var. Nabo fra barndomshjemmet.

Jeg svarte unnskyld, men moren bare løp fra meg. Jeg ristet litt på hodet,og synes vel det var litt overdrevet.

Men kan jeg bli anmeldt for dette???

Og hva skal jeg si til mitt forsvar?

Hvor her står det at barnet og hunden ikke var i nærheten av hverandre? Snarere tvert i mot, så står det at de er halvannen meter i fra når hunden smiler, ungen hyler og DA blir mor redd.

Greit at VI veit at dalmiser pleier å smile, greit at VI veit at smil ikke er et utslag av aggresjon, men forventer vi virkelig at hele ***** resten av verden skal vite det? Og jeg syns ikke det er noe å le av, sorry. Det er sånt som var morsomt når jeg var fjorten, og bikkjer fortsatt hadde et visst rettsvern.

Sannheten er at man kan bli anmeldt for sånt, selv om hundesonen syns at det er latterlig. Hundeloven er mer eller mindre bygget på at folk skal føle seg trygge for kjøterene våre, og i dette tilfellet så følte tydeligvis hverken barn eller mor seg trygge - selv om VI veit at Zebra ikke er farlig. Men det var ikke VI som møtte Zebra og Debbie, var det vel?

Og bare så det er sagt. Man er ikke psyko selv om man er redd hunder. Like lite som at man er psyko om man er redd veps eller edderkopper (hvilket er redseler jeg ikke forstår), eller orm, for den saks skyld.

Når det er sagt, så tror jeg ikke at dama kommer så langt med en anmeldelse, om hun faktisk går så langt at hun anmelder. Du får ikke gjort så mye annet enn å fortelle din side av saken, Debbie, og evt ta med Zebra så politiet får se at hun smiler. Jeg krysser fingrene for at det bare var et utslag av redsel.

[ida]

Jeg forstår at folk kan være redd hunder, jeg. Det jeg ikke forstår er at vi som hundefolk ikke kan få møte TS sin frykt for tøysete konsekvenser med litt humor og varme. Det er ikke sånn at folk kan få lov til å oppføre seg som idioter og ture fram med trusler, fordi de blir redde. Noe annet hadde det selvsagt vært om hunden hadde hoppet opp etter ungen, eller noe. Vel, folk som er skrekkelig redde pleier jo å gå utenom hunder, gjør de ikke? Skulle TS gjette at her kommer det ei dame og en unge som er redd hunder? Så fordi du har hund, skal verden få lov til å hyle og true med anmeldelse og oppføre seg ufint fordi du går langs veien? Nei, det er bedre å tøyse litt med det, enn å bli lei seg og redd. Men TS har min fulle støtte, åkke som.

[Guest 2ne]

Jeg forstår at folk kan være redd hunder, jeg. Det jeg ikke forstår er at vi som hundefolk ikke kan få møte TS sin frykt for tøysete konsekvenser med litt humor og varme. Det er ikke sånn at folk kan få lov til å oppføre seg som idioter og ture fram med trusler, fordi de blir redde. Noe annet hadde det selvsagt vært om hunden hadde hoppet opp etter ungen, eller noe. Vel, folk som er skrekkelig redde pleier jo å gå utenom hunder, gjør de ikke? Skulle TS gjette at her kommer det ei dame og en unge som er redd hunder? Så fordi du har hund, skal verden få lov til å hyle og true med anmeldelse og oppføre seg ufint fordi du går langs veien? Nei, det er bedre å tøyse litt med det, enn å bli lei seg og redd. Men TS har min fulle støtte, åkke som.

Fordi svaret er feil, Ida. Ja, man kan bli anmeldt for sånt. Hvor latterlig vi enn syns at det måtte være. Jeg veit, jeg har vært gjennom noe lignende selv, og det hjalp ikke bittelitt engang at alle sa at det var tullete å bli anmeldt for "sånt". Og det var før innstramminga av hundeloven, til og med.

TS har min fulle støtte, om det skulle være noen tvil om det. Men svaret er allikevel "ja, man kan virkelig bli anmeldt for sånt".

[mara]

Alle kan jo anmelde hva de vil, men det vil jo ikke skje noen verdens ting. Kjip dame da..

[ida]

Fordi svaret er feil, Ida. Ja, man kan bli anmeldt for sånt. Hvor latterlig vi enn syns at det måtte være. Jeg veit, jeg har vært gjennom noe lignende selv, og det hjalp ikke bittelitt engang at alle sa at det var tullete å bli anmeldt for "sånt". Og det var før innstramminga av hundeloven, til og med.

TS har min fulle støtte, om det skulle være noen tvil om det. Men svaret er allikevel "ja, man kan virkelig bli anmeldt for sånt".

Man kan da anmelde for hva som helst, men det er ikke dermed sagt at det får noen konsekvenser. Politiet har ikke all verdens tid til å henge seg opp i tull.

[madam mim]

Fordi svaret er feil, Ida. Ja, man kan bli anmeldt for sånt. Hvor latterlig vi enn syns at det måtte være. Jeg veit, jeg har vært gjennom noe lignende selv, og det hjalp ikke bittelitt engang at alle sa at det var tullete å bli anmeldt for "sånt". Og det var før innstramminga av hundeloven, til og med.

TS har min fulle støtte, om det skulle være noen tvil om det. Men svaret er allikevel "ja, man kan virkelig bli anmeldt for sånt".

Ja, det er riktig at man kan blir anmeldt for det. Man kan bli anmeldt for alt mulig og man kan bli straffet for alt det er lovhjemler for. Men som jeg ihvertfall skrev:

Omsåfremtifall en eller annen muuuuuligens skulle ta i mot en anmeldelse (det er veldig tvilsomt!) så vil den bli lest gjennom og kvalitetskontrollert og den saken vil aldri bli gjort noe mer med.

[Mollymor]

I mine øyne handler det ikke om hvorvidt de kunne hundespråk. Om de var så panisk redde for hunder som historien kan tyde på (når de ble livredde og truet med anmeldelse på en hund som ikke har rørt dem?), så burde de ha signalisert det eller gått i en bue rundt eller noe. Ifølge TS tok hun kontroll over sin hund under møtet.

Dette handler om hvorvidt noen skade har skjedd, og i verste fall er det morens panikk som har skremt ungen, om noe i det hele tatt. De kan overhode ikke bevise at hunden har forvoldt noen skade som helst. De kan anmelde til de blir blå, men noe reaksjon for TS del blir det neppe.

De var ikke panisk redde for hunder, etter det jeg kan lese. Barnet og moren gikk forbi en hund og fører, barnet ler og prater... De er ikke redde. Så titter hunden bort mens den logrer, og smiler. Barnet, som er 3-4 år og dermed ikke så veldig høy ifht en dalmis, ser en hund som snur seg mot seg og viser tenner. Nesten i øyehøyde, og hunden er storr i fht en 3-4 åring. Tenk deg selv en hund som når deg til halsen mens den står på alle fire stå og vise tenner til deg. (Et nanosekund, du ser ikke etter om den smiler og logrer eller er stiv og truende og flekker tenner) Barnet kvekker til og hyler (meget forståelig, selv om hun tar feil), hvorpå mor (som sikkert ikke har sett hva hunden gjorde) hyler til og løfter barnet, får hetta og kjefter. Jeg regner med at hunden kanskje også kvekker til, eller beveger litt på seg når barnet hyler... Det kan være nok til at mor får bekreftet at hunden "angriper". De kan ikke hundespråk, og jeg mener det er vesentlig for misforståelsen.

OM TS blir anmeldt, mener jeg det er veien å gå for å forklare hva som egentlig skjedde. Hun bør fortelle om hundespråk, og forklare at tenner ikke nødvendigvis betyr trussel.

[Hermes]

Enkelte med barnevogn blir litt hysterisk rundt hunder. Har hørt om noen spesielt overbeskyttende menn i slike situasjoner

[SiriEveline]

Eller at mammaen holder mer kontroll på ungen sin og tar selv avstand neste gang...

Syntes egentlig det er således greit jeg, man skal ikke nødvendigvis bli tvunget til å være nære hunder. Sånn som samfunnet er nå, bør vi faktisk være litt forsiktige med hundeholdet vårt slik at vi unngår helårsbåndtvang i hele Norge og slikt. Rett og slett vise respekt, slik at vi selv blir respektert.

Hvor her står det at barnet og hunden ikke var i nærheten av hverandre? Snarere tvert i mot, så står det at de er halvannen meter i fra når hunden smiler, ungen hyler og DA blir mor redd.

"Fikk hunden inn på høyre siden, kortet kobbelen," "Barnet gikk da så jeg var imellom barn og Zebra"

Der sto det

Altså var hunden godt under kontroll og slik, så derfor er jeg forholdsvis sikker på at en anmeldelse ikke hadde ført noe sted.. meeen det er ord mot ord. Dog velger jeg å tolke moren til barnet som en skremt mor som var redd for ungen sin og da sa noe hun ikke helt mente, og at hun egentlig bare ville få frem at hun ikke likte situasjonen.

[Guest 2ne]

Man kan da anmelde for hva som helst, men det er ikke dermed sagt at det får noen konsekvenser. Politiet har ikke all verdens tid til å henge seg opp i tull.

Igjen. Hva du syns er tull, er ikke nødvendigvis hva alle andre syns er tull.

Ja, det er riktig at man kan blir anmeldt for det. Man kan bli anmeldt for alt mulig og man kan bli straffet for alt det er lovhjemler for. Men som jeg ihvertfall skrev:

Omsåfremtifall en eller annen muuuuuligens skulle ta i mot en anmeldelse (det er veldig tvilsomt!) så vil den bli lest gjennom og kvalitetskontrollert og den saken vil aldri bli gjort noe mer med.

De var åpenbart dårlig på kvalitetskontroller på det lokale lensmannskontoret her i området i forrige årtusen en gang.. Jeg måtte i avhør og forsvare min hund, som kom brått på et ektepar og skremte frua så hun falt på stumpen og bristet et ledd i fingeren sin. Jeg er forholdsvis sikker på at den episoden også ville vært "tull" her på sonen, men anmeldt ble vi like fullt. Jeg ble sterkt anmodet om å erstatte skadene hunden hadde påført damen også, av den samme instansen du mener har en kvalitetskontroll og aldri ville gjort noe med sånt tull..

"Fikk hunden inn på høyre siden, kortet kobbelen," "Barnet gikk da så jeg var imellom barn og Zebra"

Der sto det

Når barnet var ca 1,5 meter unna, lo den høyt, pekte og skravlet. Barnet kan ha vært 3-4 år. Zebra kikket, logret litt og smilte... og jeg vet jo at det kan se skremmende ut.

[Guest Kåre Lise]

Kjerringspetakkelet er tydeligvis selv livredd hunder og gjør en utmerket jobb i å påføre frykten til sitt barn.

De var åpenbart dårlig på kvalitetskontroller på det lokale lensmannskontoret her i området i forrige årtusen en gang.. Jeg måtte i avhør og forsvare min hund, som kom brått på et ektepar og skremte frua så hun falt på stumpen og bristet et ledd i fingeren sin. Jeg er forholdsvis sikker på at den episoden også ville vært "tull" her på sonen, men anmeldt ble vi like fullt. Jeg ble sterkt anmodet om å erstatte skadene hunden hadde påført damen også, av den samme instansen du mener har en kvalitetskontroll og aldri ville gjort noe med sånt tull..

At du har en dårlig opplevelse med politiet i forrige årtusen er da totalt irrelevant hva angår det juridiske i denne saken. Endret 5. Juni 2012 av Kåre Lise

[madam mim]

De var åpenbart dårlig på kvalitetskontroller på det lokale lensmannskontoret her i området i forrige årtusen en gang.. Jeg måtte i avhør og forsvare min hund, som kom brått på et ektepar og skremte frua så hun falt på stumpen og bristet et ledd i fingeren sin. Jeg er forholdsvis sikker på at den episoden også ville vært "tull" her på sonen, men anmeldt ble vi like fullt. Jeg ble sterkt anmodet om å erstatte skadene hunden hadde påført damen også, av den samme instansen du mener har en kvalitetskontroll og aldri ville gjort noe med sånt tull..

2ne, du kan vel ikke sammenlikne denne med historien i startinnlegget?

Disse to historiene vil ihvertfall ikke jeg sette et likhetstegn mellom og dersom vi skulle forholde oss til ovennevnte historie så hadde ikke jeg ikke gitt samme svar, gitt.

[Guest 2ne]

2ne, du kan vel ikke sammenlikne denne med historien i startinnlegget?

Disse to historiene vil ihvertfall ikke jeg sette et likhetstegn mellom og dersom vi skulle forholde oss til ovennevnte historie så hadde ikke jeg ikke gitt samme svar, gitt.

Hvorfor kan vi ikke det, Madam Mim? Fordi at min hund ikke smilte? Nei, han sov, og de rundet et hjørne, han skvetter opp, de skvetter fordi han plutselig står i veien for dem, og hun ramler. Det var ingen trussel eller en blek etterligning av en trussel, eller noe som kan minne om en trussel i den historien, han skremte dem fordi han plutselig var der, og så ut som han gjorde. Han sto bundet på et sted hvor man burde forvente at hunder står bundet (hundeparkering utenfor butikken - skiltet, til og med).

[madam mim]

Hvorfor kan vi ikke det, Madam Mim? Fordi at min hund ikke smilte? Nei, han sov, og de rundet et hjørne, han skvetter opp, de skvetter fordi han plutselig står i veien for dem, og hun ramler. Det var ingen trussel eller en blek etterligning av en trussel, eller noe som kan minne om en trussel i den historien, han skremte dem fordi han plutselig var der, og så ut som han gjorde. Han sto bundet på et sted hvor man burde forvente at hunder står bundet (hundeparkering utenfor butikken - skiltet, til og med).

Det er så mye lettere å få inntrykk av hva som skjedde dersom man får hele historien med det samme, slik trådstarter gjorde i sitt åpningsinnlegg.

I mine øyne er ikke det du skriver over her det samme som jeg leste i stad.... Jeg måtte i avhør og forsvare min hund, som kom brått på et ektepar og skremte frua så hun falt på stumpen og bristet et ledd i fingeren

..så nå trekker jeg meg stille og rolig ut.

[Guest 2ne]

Det er så mye lettere å få inntrykk av hva som skjedde dersom man får hele historien med det samme, slik trådstarter gjorde i sitt åpningsinnlegg.

I mine øyne er ikke det du skriver over her det samme som jeg leste i stad.... Jeg måtte i avhør og forsvare min hund, som kom brått på et ektepar og skremte frua så hun falt på stumpen og bristet et ledd i fingeren

..så nå trekker jeg meg stille og rolig ut.

Det står ikke noe sted i det du siterer heller at han angrep de, gjør det vel? Det står at han skremte dem - akkurat som Zebra gjorde her, sant? Forskjellen er at her var det ingen som datt.

Enden på visa var forøvrig henleggelse av saken pga bevisets stilling. Den kåpa hunden min visstnok hadde ødelagt, som jeg ble pålagt å erstatte, hørte jeg ikke noe mer om når jeg ba om å få kåpa (en rett man har, i følge politimannen jeg var i avhør hos en sen søndag kveld - såpass ressurser gadd de faktisk å bruke på sånt tull) han hadde ødelagt - da går jeg ut fra at han ikke hadde ødelagt den, jeg. Jeg var forøvrig med ekteparet til legevakta, hun hadde ingen bittskade som de påsto først, men en fallskade, og betalte for legeundersøkelsene hennes og prøvde å være ansvarlig hundeeier og gjøre opp for meg. Det forhindret hverken anmeldelse eller avhør, selv om hunden ikke ble begjært avlivet og levde i 10 år etter det (uten å noen gang bli bundet utenfor en butikk igjen, btw. Ikke fikk han sjansen til å skremme noen bare ved å dukke opp heller etter det).

[Siri]

Når man ikke kjenner hele historien, så kan jo dette: "...og forsvare min hund, som kom brått på et ektepar og skremte frua så hun falt på stumpen og bristet et ledd i fingeren" fort forstås dithen at HUNDEN kom brått på ekteparet og skremte kjærringa, og ikke slik det faktisk var.... bare for å spikke litt fliser .

[Guest 2ne]

Når man ikke kjenner hele historien, så kan jo dette: "...og forsvare min hund, som kom brått på et ektepar og skremte frua så hun falt på stumpen og bristet et ledd i fingeren" fort forstås dithen at HUNDEN kom brått på ekteparet og skremte kjærringa, og ikke slik det faktisk var.... bare for å spikke litt fliser .

Tja.. Jeg burde kanskje skrevet at ekteparet kom brått på min hund istedet? Han lå tross alt og sov..

Jeg er dog forholdsvis sikker på at om man spurte det samme ekteparet om hva som skjedde, så ville de fortsatt påstått at han angrep de. Det har noe med hvilket perspektiv man ser det i å gjøre, sant? Denne mammaen ser det neppe fra vårt perspektiv, det hun så var en hund som flekka tenner til datteren hennes.

[Debbie]

Takk for innspill fra flere sider. Og jeg håper at jeg ikke blir anmeldt, hvis jeg blir det får jeg ta det derfra. Jeg har stor respekt for at folk kan være redd for hunder,og jeg skrev jo selv også at smilet til Z kan misforstås. Dette var et kjedelig uhell så får vi håpe det ikke får etterspill.

[SiriEveline]

Når barnet var ca 1,5 meter unna, lo den høyt, pekte og skravlet. Barnet kan ha vært 3-4 år. Zebra kikket, logret litt og smilte... og jeg vet jo at det kan se skremmende ut.

Men de fleste mennesker er jo heller ikke 1,5m bred da

Du spurte bare om hvor det sto at fører sto mellom barnet og hunden, det var det jeg svarte på. At det da var 1,5m imellom er jo helt forståelig, de fleste fotgjengerfelt er vel rundt to meter brede.

[Guest 2ne]

Men de fleste mennesker er jo heller ikke 1,5m bred da

Du spurte bare om hvor det sto at fører sto mellom barnet og hunden, det var det jeg svarte på. At det da var 1,5m imellom er jo helt forståelig, de fleste fotgjengerfelt er vel rundt to meter brede.

Nei, det var ikke det jeg spurte om:

Hvor her står det at barnet og hunden ikke var i nærheten av hverandre? Snarere tvert i mot, så står det at de er halvannen meter i fra når hunden smiler, ungen hyler og DA blir mor redd.

[Djervekvinnen]

Folk kan få ganske så overdrevne reaksjoner når de blir redde. Jeg har selv opplevd dette 2 ganger. Ene gangen var Chanti som løp bort til ei med en hund (min feil selvsagt) og Chanti bjeffa mot dem, men ikke noe mer enn det. Etterpå kom jeg på facebook og så at hun hadde skrevet at de hadde blitt angrepet av en vill hund og hun selv hadde blitt bitt i armen. Den historien fortsatte hun å fortelle til folk, og det eskalerte tilog med med tiden. Tilslutt ble det til at hennes hund var blitt nervevrak pga hunden var blitt skambitt av min hund. Helt utrolig.. Jeg selv hevdet meg over det og lot henne selv grave sin egen grav med sladderet. Heldigvis så de fleste på henne som den tullete, og ikke meg.

Den andre gangen var for ikke så lenge siden da Nitro var på verandanen med moren min. (jeg kom også ut) Ei dame kom gående på veien med en mindre hund (type cocker), og hunden hennes var løs. Den kom opp innkjørselen vår, opp veien vår og opp på trappen på verandaen(!). Nitro så hunden og løp bort for å hilse, den andre hunden ble veldig redd og stakk avgårde mot eieren med Nitro løpende etter seg. Damen kom løpende og var så fortvilet og løften den opp, siden hunden hennes var redd og Nitro var så stor. Jeg ropte Nitro tilbake med en gang.

To dager etterpå møtte jeg en nabo som hadde hatt denne damen på besøk. Og hun fortalte at hun hadde sagt at min hund hadde kommet med hennes hund i kjeften, og hun hadde blitt sååå redd. Jeg ble bare sånn og så lo jeg og fortalte det som egentlig hadde skjedd.

Så man blir jo litt satt ut av sånnt. Folk har en tendens å overdrive når de blir redde, men synd å overdrive slik at det kan ødelegge for noen.

Jeg tenker selv at hvis folk har problemer med noe angående mine hunder (i fremtiden), så tar de kontakt med meg. Hvis ikke bryr jeg meg ikke noe om det. Jeg kan ikke gjøre noe mer så lenge jeg ikke vet om problemet. Jeg forventer også at folk ville ha tatt kontakt med meg før en evnt. anmeldelse også, slik at man kan løse problemet på egenhånd først. Slik som hun første som fortalte om det såkalte angrepet fra Chanti. Hun skulle tatt kontakt med en gang, jeg skulle ha betalt evnt. veterinærregninger for sammenlapping av den skambitte hunden, sett bilder av sår på både eier og hund, ja og så ville avlivet hunden hvis hun hadde bitt. Men neida, istedet blir det bare sladder og tull. Da tar jeg det ikke seriøst.

Skremmer min hund noen, beklager jeg så mye. Men jeg sørger også for at han ikke skal få sjangs til å hoppe frem eller noe slikt, for å unngå det. (men Nitro en jo bare snill og god mot folk, så det har vel aldri skjedd, men min første var en utagrerer, så der ble det mer beklagelse) Samtidig har jeg rett å ferdes på offentlige plasser jeg også, så er folk veldig redde, så kan de gå litt unna, ikke gå klint borti oss, vil jeg da tro!

[SiriEveline]

Nei, det var ikke det jeg spurte om:

Ok, for jeg sa heller aldri at de ikke sto i nærheten av hverandre

Men vi er vel forholdsvis enige i hvor barn og hund var i forhold til hverandre, så det er vel ikke vits å diskutere noe videre. Jeg syntes uansett at TS har tatt normale forhåndsregler, men i dette tilfellet var ikke det nok for mor og barn som opplevde situasjonen som skummel.