Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook!

Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror kjempe bra, og hun blir mer oh mer seg selv for hver dag som går. Igår begynte hun å strekke seg forsiktig igjen, og sparke i bakken etter hun har risset/bajset. :D

Natt til tirsdag var første gangen hun skulle prøve å bæsje siden angrepet natt til søndag (Wow, det et jo bare noen dager siden!) og ble plaget med sterk forstoppelse. Hun hylte å skrek, og hvis jeg prøvde å se på rumpa hennes ble hun rene villkatta. Det satte seg helt fast i åpningen, og til slutt ringte vi dyrlegen som ba oss gi henne matolje. 1 time senere kom bajsen ut, og siden da har hun bare blitt bedre og bedre for hver dag. Spiser og drikker godt, og er flink å passe på seg selv når jeg lufter henne (løs). Hun bare rusler eller jogger rolig rundt, og gjør det hun skal. Nabohundene titter hun bare rolig bort på uten å engang tenke på å bli ivrig eller redd. :) Hun er litt skvetten for plutselige litt høye lyder, men det er jo ikke rart.

Så marerittet våknet vi vel ganske fort ifra, takk gud for det. Jeg er så glad hun kom seg så fort til dyrlege som hun gjorde. Det sa dyrlegen også, at det var nok utslagsgivende for lille Emma. En slik skade på en stor hund ville vært helt sinnsyk sa dyrlegen som lappet henne sammen. Hun var forresten ung, men hun må ha gjort en veldig god jobb med Emma. Pga henne så blir ikke all llshuden å råtne bort, noe som ville tatt tid, vært vondt og dyrt. Og Emma er kanskje enda tøffere enn vi trodde som takler alt så bra og enda har humør... Lille terriertrollet <3

  • Like 13
  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke so

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook! Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en g

Skrevet

Go, Emma! :cheer:

Er de ikke helt utrolige vesener disse hundene våre? Så hardføre når alt kommer til alt, og de ser seg liksom aldri tilbake. En kilde til inspirasjon egentlig. :)

  • Like 2
Skrevet

åh, for en historie, og opplevelse det må ha vært for dere! :/

Men godt å høre at hun viser stor framgang! Hunder er fantastiske sånn! :D god bedring videre til lille Emma! :)

Skrevet

For en forferdelig opplevelse! Har selv opplevd noe lignende, men hunden kom seg etter skadene og fikk ikke noe varige mèn :) Heldigvis! Masse god bedring videre til Lille Emma :):hug:

Skrevet

Igår var vi hos veterinær for å ta stingene til Emma. Pga dårlig råd, kjørte vi ikke helt til byen, men til Fauske. Derfor måtte vi bruke en veterinær som ikke visste så mye om skadene til Emma enn det man ser "utenifra", som gjorde meg litt nervøs..

Veterinæren ville ikke gi henne beroligende, og tok heller på henne en munnkurv (som hun aldri har hatt på før i sitt liv). Emma enset ikke munnkurven noe særlig før veterinæren begynte å holde henne fast og ta på stingene... Da klikket hun på munnkurven, og klorte mye for å få den av.

De fleste stingene nederst hvor det var sydd fra den ene siden av kroppen hennes, over ryggen og til andre siden er fjernet. Er bare noen få igjen nede på sidene hvor hun har slikket og klødd litt av og til. Ovenfor gror det kjempe fint selv uten sting :)

På neste "remse" med som er i nakken over muskelen, var det endel dypere sår og der åpnet såret seg når de begynte å fjerne sting så de måtte bare stoppe. Ikke kunne de sy det sammen igjen heller, så nå har Emma et ganske åpent sår i nakken igjen. Men hun ser ikke ut til å plages nevneverdig. :)

Vi skal tilbake på mandag for sjekk av sår og eventuelt fjerne flere sting.

Skrevet

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en gal, og syntes jeg kunne slippe henne ut på plenen så hun fikk hilse ordentlig :lol:

Hun er tydeligvis ikke blitt redd for fremmede hunder iallefall :D Kan tenke meg hun blir å være litt skeptisk om vi møter på en stor grå og ivrig hund da. Skal holde henne unna slike resten av livet :heart:

  • Like 13
  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

Renate kom og spurte om Emma under et bilde jeg la ut på facebook, så da husket jeg på denne tråden igjen *ler*

Emma går det kjempefint med, hun er blitt 100% seg selv igjen. Eneste som tilsier at det har skjedd henne noe for 1mnd siden, er at hun har noen få arr som er litt tykke og harde hvor det ikke har vokst pels enda. Men stort sett vart det bare slike "miniarr" som ikke vises, så nå som pelsen har vokst en del tilbake må man "lete" litt for å se arrene. :)

Hun har også hilst på flere store SNILLE hunder, og det har gått kjempefint. Emma er nok noe mer forsiktig/rolig og passer på å gjøre seg litt ekstra "liten og søt" når hun hilser, legger seg gjerne ned og demper mye. Men det har hun alltid gjort litt av, så er ikke mye forskjell man ser! Mistenker henne for å ville gått rett bort og lagt seg ned på rygg foran samme hunden som prøvde å drepe henne om hun hadde fått "hilst" på han igjen... Ikke sååå smart, men veldigveldig søt og tøff :D

Tror jeg kommer til å vente enda en stund med å bruke sele på henne siden hun virker noe støl i nakken. Hun har alltid dratt i båndet, men nå går hun som en prest i halsbåndet sitt, så er nok litt sår i halsen når det strammer til siden hun går så pent for å unngå at det strammer.

582114_10150916825825308_1795320174_n.jpg

523717_10150916834865308_765160537_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Så godt at hun har det bra :) Så bildene og kommentarene på FB, jeg også. Forresten rart at de ikke ville dope henne de som tok de første stingene. Scilos dopes bare han skal ta klørne (ja, han får panikk av slikt), fordi de ikke vil at han skal få hetta bare han ser klinikken. Da tar jeg tugger og tøfler med det samme.

Skrevet

Så bra at hun er blitt så fin igjen!

Er det ikke best å bruke en sele som ikke belaster nakken? Hvis hun ikke bare trekker mer da...

Har bare slike Y-seler til henne, halv-nomer eller hva de kalles. Kanskje hvis jeg graver lenge nok at jeg finner en slik brystsele (sykkelsele?) som går over brystet, men også der går den bakre delen over området bak nakken/på ryggen hvor huden var løs.

Halsbåndet hennes er litt for stort og veldig bredt (halvstrup), så tror nok det er en grei løsning til når hun må være i bånd. Lar henne stort sett løpe løs, men når jeg ikke gidder å løpe rundt etter henne for å plukke henne opp når det kommer folk, biler, barn eller hunder så er det greit å bare tre et halsbånd over hodet på henne så er hun "safe" :)

Skrevet

Så godt at hun har det bra :) Så bildene og kommentarene på FB, jeg også. Forresten rart at de ikke ville dope henne de som tok de første stingene. Scilos dopes bare han skal ta klørne (ja, han får panikk av slikt), fordi de ikke vil at han skal få hetta bare han ser klinikken. Da tar jeg tugger og tøfler med det samme.

Ja, syntes også det var litt rart. Damen spurte om hun trodde hun trengte å bedøves før hun tok stingene, og da så jeg og sambo på hverandre 2sek. og utbrøt samtidig: "Ja!" til veterinærdama.. Men hun bare hentet en munnkurv, og tvang henne igjennom det. Jeg klarte ikke være der inne mens de begynte, så jeg gikk ut, og hørte hylene langt ut i butikken.. Samboeren min måtte sitte å holde Emma på fanget før veterinæren begynte å ta på stingene, og da klikket hun så hardt på munnkurven at hun kanskje klorte opp et par sting selv i "panikkens hete" .. Dette var jo første gangen vi var for å ta stingene, så det var da det åpnet seg et sår i nakken som var ganske dypt hvor ikke det hadde grodd nok, eventuelt at Emma skrapte det opp selv når hun prøvde å få av seg munnkurven.

Når Emma først blir skikkelig vrang og får panikk, er hun ekstremt vanskelig å håndtere pga størrelsen. Hun "sloss for livet" virker det nesten som... Man får liksom ikke tak noen steder, og når hun var skadet i ryggen og nakken gjorde det jo alt ekstremt mye vanskeligere igjen. Houff. Mannen var helt svett og blank i øynene når han kom ut :sweat: Og jeg sto over neste tur til veterinæren.... :baby: Da var det iallefall den andre veterinæren som tok stingene, hun som trakk tennene til Emma faktisk. Hun er mye flinkere syns jeg, er hyggelig og rolig og trygg på seg selv. Den andre veterinæren virket usikker, og "skeptisk" til Emma på en måte. Som om hun ikke likte små hunder eller noe. Også var hun litt gammel :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...