Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook!

Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror kjempe bra, og hun blir mer oh mer seg selv for hver dag som går. Igår begynte hun å strekke seg forsiktig igjen, og sparke i bakken etter hun har risset/bajset. :D

Natt til tirsdag var første gangen hun skulle prøve å bæsje siden angrepet natt til søndag (Wow, det et jo bare noen dager siden!) og ble plaget med sterk forstoppelse. Hun hylte å skrek, og hvis jeg prøvde å se på rumpa hennes ble hun rene villkatta. Det satte seg helt fast i åpningen, og til slutt ringte vi dyrlegen som ba oss gi henne matolje. 1 time senere kom bajsen ut, og siden da har hun bare blitt bedre og bedre for hver dag. Spiser og drikker godt, og er flink å passe på seg selv når jeg lufter henne (løs). Hun bare rusler eller jogger rolig rundt, og gjør det hun skal. Nabohundene titter hun bare rolig bort på uten å engang tenke på å bli ivrig eller redd. :) Hun er litt skvetten for plutselige litt høye lyder, men det er jo ikke rart.

Så marerittet våknet vi vel ganske fort ifra, takk gud for det. Jeg er så glad hun kom seg så fort til dyrlege som hun gjorde. Det sa dyrlegen også, at det var nok utslagsgivende for lille Emma. En slik skade på en stor hund ville vært helt sinnsyk sa dyrlegen som lappet henne sammen. Hun var forresten ung, men hun må ha gjort en veldig god jobb med Emma. Pga henne så blir ikke all llshuden å råtne bort, noe som ville tatt tid, vært vondt og dyrt. Og Emma er kanskje enda tøffere enn vi trodde som takler alt så bra og enda har humør... Lille terriertrollet <3

  • Like 13
  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke so

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook! Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en g

Skrevet

Go, Emma! :cheer:

Er de ikke helt utrolige vesener disse hundene våre? Så hardføre når alt kommer til alt, og de ser seg liksom aldri tilbake. En kilde til inspirasjon egentlig. :)

  • Like 2
Skrevet

åh, for en historie, og opplevelse det må ha vært for dere! :/

Men godt å høre at hun viser stor framgang! Hunder er fantastiske sånn! :D god bedring videre til lille Emma! :)

Skrevet

For en forferdelig opplevelse! Har selv opplevd noe lignende, men hunden kom seg etter skadene og fikk ikke noe varige mèn :) Heldigvis! Masse god bedring videre til Lille Emma :):hug:

Skrevet

Igår var vi hos veterinær for å ta stingene til Emma. Pga dårlig råd, kjørte vi ikke helt til byen, men til Fauske. Derfor måtte vi bruke en veterinær som ikke visste så mye om skadene til Emma enn det man ser "utenifra", som gjorde meg litt nervøs..

Veterinæren ville ikke gi henne beroligende, og tok heller på henne en munnkurv (som hun aldri har hatt på før i sitt liv). Emma enset ikke munnkurven noe særlig før veterinæren begynte å holde henne fast og ta på stingene... Da klikket hun på munnkurven, og klorte mye for å få den av.

De fleste stingene nederst hvor det var sydd fra den ene siden av kroppen hennes, over ryggen og til andre siden er fjernet. Er bare noen få igjen nede på sidene hvor hun har slikket og klødd litt av og til. Ovenfor gror det kjempe fint selv uten sting :)

På neste "remse" med som er i nakken over muskelen, var det endel dypere sår og der åpnet såret seg når de begynte å fjerne sting så de måtte bare stoppe. Ikke kunne de sy det sammen igjen heller, så nå har Emma et ganske åpent sår i nakken igjen. Men hun ser ikke ut til å plages nevneverdig. :)

Vi skal tilbake på mandag for sjekk av sår og eventuelt fjerne flere sting.

Skrevet

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en gal, og syntes jeg kunne slippe henne ut på plenen så hun fikk hilse ordentlig :lol:

Hun er tydeligvis ikke blitt redd for fremmede hunder iallefall :D Kan tenke meg hun blir å være litt skeptisk om vi møter på en stor grå og ivrig hund da. Skal holde henne unna slike resten av livet :heart:

  • Like 13
  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

Renate kom og spurte om Emma under et bilde jeg la ut på facebook, så da husket jeg på denne tråden igjen *ler*

Emma går det kjempefint med, hun er blitt 100% seg selv igjen. Eneste som tilsier at det har skjedd henne noe for 1mnd siden, er at hun har noen få arr som er litt tykke og harde hvor det ikke har vokst pels enda. Men stort sett vart det bare slike "miniarr" som ikke vises, så nå som pelsen har vokst en del tilbake må man "lete" litt for å se arrene. :)

Hun har også hilst på flere store SNILLE hunder, og det har gått kjempefint. Emma er nok noe mer forsiktig/rolig og passer på å gjøre seg litt ekstra "liten og søt" når hun hilser, legger seg gjerne ned og demper mye. Men det har hun alltid gjort litt av, så er ikke mye forskjell man ser! Mistenker henne for å ville gått rett bort og lagt seg ned på rygg foran samme hunden som prøvde å drepe henne om hun hadde fått "hilst" på han igjen... Ikke sååå smart, men veldigveldig søt og tøff :D

Tror jeg kommer til å vente enda en stund med å bruke sele på henne siden hun virker noe støl i nakken. Hun har alltid dratt i båndet, men nå går hun som en prest i halsbåndet sitt, så er nok litt sår i halsen når det strammer til siden hun går så pent for å unngå at det strammer.

582114_10150916825825308_1795320174_n.jpg

523717_10150916834865308_765160537_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Så godt at hun har det bra :) Så bildene og kommentarene på FB, jeg også. Forresten rart at de ikke ville dope henne de som tok de første stingene. Scilos dopes bare han skal ta klørne (ja, han får panikk av slikt), fordi de ikke vil at han skal få hetta bare han ser klinikken. Da tar jeg tugger og tøfler med det samme.

Skrevet

Så bra at hun er blitt så fin igjen!

Er det ikke best å bruke en sele som ikke belaster nakken? Hvis hun ikke bare trekker mer da...

Har bare slike Y-seler til henne, halv-nomer eller hva de kalles. Kanskje hvis jeg graver lenge nok at jeg finner en slik brystsele (sykkelsele?) som går over brystet, men også der går den bakre delen over området bak nakken/på ryggen hvor huden var løs.

Halsbåndet hennes er litt for stort og veldig bredt (halvstrup), så tror nok det er en grei løsning til når hun må være i bånd. Lar henne stort sett løpe løs, men når jeg ikke gidder å løpe rundt etter henne for å plukke henne opp når det kommer folk, biler, barn eller hunder så er det greit å bare tre et halsbånd over hodet på henne så er hun "safe" :)

Skrevet

Så godt at hun har det bra :) Så bildene og kommentarene på FB, jeg også. Forresten rart at de ikke ville dope henne de som tok de første stingene. Scilos dopes bare han skal ta klørne (ja, han får panikk av slikt), fordi de ikke vil at han skal få hetta bare han ser klinikken. Da tar jeg tugger og tøfler med det samme.

Ja, syntes også det var litt rart. Damen spurte om hun trodde hun trengte å bedøves før hun tok stingene, og da så jeg og sambo på hverandre 2sek. og utbrøt samtidig: "Ja!" til veterinærdama.. Men hun bare hentet en munnkurv, og tvang henne igjennom det. Jeg klarte ikke være der inne mens de begynte, så jeg gikk ut, og hørte hylene langt ut i butikken.. Samboeren min måtte sitte å holde Emma på fanget før veterinæren begynte å ta på stingene, og da klikket hun så hardt på munnkurven at hun kanskje klorte opp et par sting selv i "panikkens hete" .. Dette var jo første gangen vi var for å ta stingene, så det var da det åpnet seg et sår i nakken som var ganske dypt hvor ikke det hadde grodd nok, eventuelt at Emma skrapte det opp selv når hun prøvde å få av seg munnkurven.

Når Emma først blir skikkelig vrang og får panikk, er hun ekstremt vanskelig å håndtere pga størrelsen. Hun "sloss for livet" virker det nesten som... Man får liksom ikke tak noen steder, og når hun var skadet i ryggen og nakken gjorde det jo alt ekstremt mye vanskeligere igjen. Houff. Mannen var helt svett og blank i øynene når han kom ut :sweat: Og jeg sto over neste tur til veterinæren.... :baby: Da var det iallefall den andre veterinæren som tok stingene, hun som trakk tennene til Emma faktisk. Hun er mye flinkere syns jeg, er hyggelig og rolig og trygg på seg selv. Den andre veterinæren virket usikker, og "skeptisk" til Emma på en måte. Som om hun ikke likte små hunder eller noe. Også var hun litt gammel :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...