Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Raptuser vil en valp ha uansett. Men om du mener at han egentlig er overtrøtt og ikke helt kjenner sine begrensninger,så har ihvertfall jeg hatt god erfaring med å legge valpen litt i buret når det blir litt for mye,da blir den "tvunget" til å roe seg litt ned.

Ellers så må en valp få være valp :)

Skrevet

aktiviserer du han? type går små turer, utforsker ting, trener litt på hverdagslydighet, kaste godbiter i gress, gir han pusleoppgaver ol? :)

Raptus er ganske normalt og jeg måtte tvangskose min valp ganske mye fordi det tok overhånd, tok hun på fanget og roet ned til hun slappet helt av og fikk gå videre igjen.

Skrevet

Min valp hadde raptus hver eneste kveld. Spesielt om jeg hadde gått litt for langt med ham, eller aktivisert ham for mye, da ble han helt varm i topplokket og kokte over omtrent, helt vill :lol: (savner det faktisk litt jeg). Det jeg gjorde da var å sende ham ut, eller tvangskose rett og slett. Noe og tygge på kan og distrahere.

Skrevet

Flott å høre at dere ikke bruker bur, og det trenger dere ikke begynne med heller! (Ja, jeg måtte bare, hehe). Mine har begge hatt raptuser, og får det fortsatt, spesielt hun som snart er 3 år. :lol: Det jeg har pleid å gjøre med stort hell, er rett å slette å plukke opp valpen og ha den på fanget eller hengene over armen, mens vi puster sammen og tar det helt piano. :) Idet ro og orden er gjenoppretta og den skjønner at det er hyggelig og fredelig på fanget/armen, kan den få gå ned igjen om den vil.

  • Like 1
Skrevet

Vente til det går over? :P Da min var valp fikk han raptuser hele tiden og kan få det enda også, men de går over og jeg kan ikke komme på at jeg har måttet roe han ned, det har han gjort selv etter ei stund.

  • Like 1
Skrevet

Vente til det går over? :P Da min var valp fikk han raptuser hele tiden og kan få det enda også, men de går over og jeg kan ikke komme på at jeg har måttet roe han ned, det har han gjort selv etter ei stund.

Det kommer jo an på hvor lenge de holder på, tenker jeg. Aiko ga seg etterhvert, mens Imouto nærmest økte i intensitet. Hun måtte roes ned. :P
Skrevet

Men så er det raptuser og raptuser da. Forskjellige grader, liksom. :P Noen av raptusene til Kuro var morsomme. Og når han får dem ute på tur (for eksempel fordi han finner våt mose han kan gni seg i), så er det bare kjempemorsomt. Men når det begynte å nærme seg kvarteret innendørs, med tilhørende lyd, så ble det litt mye, liksom. :lol: Så jeg er enige i folk her - ta ham på fanget og hold ham i ro! Det fungerte på Kuro. Greit nok at han vred seg og gjorde seg skikkelig kålorm, men når han endelig var rolig NOK, slapp vi ham ned - og da la han seg ofte dunk ned og sovnet. :P

Skrevet

Greit nok at han vred seg og gjorde seg skikkelig kålorm......

Var dette som var problemet her,jeg sleit med å holde henne.(Er mye kraft i en liten bestemt dachs altså ,pluss svake armer :aww: ) Og jeg ville ikke holde henne for hardt heller. Så da var en kjapp tur i buret løsningen :)

Du må nesten finne ut hva som passer for deg og din valp.

Skrevet

Var dette som var problemet her,jeg sleit med å holde henne.(Er mye kraft i en liten bestemt dachs altså ,pluss svake armer :aww: ) Og jeg ville ikke holde henne for hardt heller. Så da var en kjapp tur i buret løsningen :)

Du må nesten finne ut hva som passer for deg og din valp.

Kuro lærte seg raskt at å vri seg ikke nyttet noe særlig - men han begynte til gjengjeld å sutre. Og en shiba som sutrer, vel... :lol: Det er MYE sutring. Ikke akkurat flink til å lide i stillhet, han. :P Men vi har jo ikke bur. Hadde vi hatt og brukt det, kunne jeg nok funnet på det. Men i går var jeg veldig glad for denne rolig-treningen på fanget som valp, for han var slitsom og irriterende og klarte ikke roe seg, så jeg tok ham på fanget og lot ham ligge med kroppen opp mot brystet mitt - og sånn sovnet han nesten. :wub: Men for all del - han protesterer fortsatt litt, og han holdt gooodt igjen, frem til han skjønte at han kom til å sovne uansett - da slapp jeg ham ned og han sluknet umiddelbart på gulvet :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde et kort leiebånd (ca 1,5meter) knytt fast i peisen. Når bikkja løp tulling knipsa jeg bare hunden fast i båndet også fikk den slippe løs når den var rolig (la seg ned og sukket dypt). Raptuser ute så jeg aldri noe galt i, men innendørs vil jeg ha litt "ordnung".

Skrevet

Alle mine valper har hatt raptuser og jeg har gjort lite med det.

Men da Tesh (grand danois) var klønete valp og fikk raptus som fikk alt som sto på alle bord til å fly veggimellom så bandt jeg henne fast eller satt meg ned sammen med henne og tvangskoste. Hun får fortsatt (17mnd) raptuser ute, men aldri inne. De to små har raptus inne ganske ofte (17 mnd og 2 år) :P

Skrevet

Um, hva er raptus..? :icon_confused:

Er det .. olle-bolle-løping-overalt-med-tunga-ute-og-ingen-styre-kontroll? ..eller noe annet?

  • Like 4
Skrevet

Halen mellom beina, opptrekte munnviker, øra klistra bakover, gjerne tunge harke/snorkelyder mens bikkja løper tulling rundt. Valpen min hadde en gjenganger på dette ute på verandaen, hvor den tok springfart og hoppet inn i vinduene (vi har vinuer fra gulv til tak langs hele verandaen).

Skrevet

Er det nå jeg skal være litt motbydelig og si at jeg fremdeles venter på at valpen min skal begynne med raptuser innendørs? :P

Gud, han er god. Foreløpig i alle fall. :teehe: Ute er det full fres, men inne roer han seg veldig greit heldigvis. I stedet for raptuser får han bjeffeanfall når han er overtrøtt, og det er egentlig ikke særlig mye bedre. Vanskeligere å tvangskose bort bjeffing og overtrøtte kjeftebrøl, hehe.

Skrevet

I stedet for raptuser får han bjeffeanfall når han er overtrøtt, og det er egentlig ikke særlig mye bedre. Vanskeligere å tvangskose bort bjeffing og overtrøtte kjeftebrøl, hehe.

Jeg har nå opplevd begge varianter, og det er ikke tvil om hva jeg foretrekker. :teehe:
Skrevet

Hva gjør hundene deres når de får raptuser? Helt spesifikt.

Springer som et h******* rundt og rundt stuebordet. Mister hodet fullstendig.

Guest lijenta
Skrevet

Det jeg husker nå på de seinere hundene så har det bare vært raptusser ute. Og godt er det. Ps! Har nok litt med plassen å gjøre også

Skrevet

Halen mellom beina, opptrekte munnviker, øra klistra bakover, gjerne tunge harke/snorkelyder mens bikkja løper tulling rundt. Valpen min hadde en gjenganger på dette ute på verandaen, hvor den tok springfart og hoppet inn i vinduene (vi har vinuer fra gulv til tak langs hele verandaen).

Akkurat sånn her. :lol: Bare med litt høyere tempo enn shibaen på filmen. Og ennå lavere hale. Og gjerne med bjeff. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...