Gå til innhold
Hundesonen.no

Raptus-valp


Recommended Posts

Raptuser vil en valp ha uansett. Men om du mener at han egentlig er overtrøtt og ikke helt kjenner sine begrensninger,så har ihvertfall jeg hatt god erfaring med å legge valpen litt i buret når det blir litt for mye,da blir den "tvunget" til å roe seg litt ned.

Ellers så må en valp få være valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aktiviserer du han? type går små turer, utforsker ting, trener litt på hverdagslydighet, kaste godbiter i gress, gir han pusleoppgaver ol? :)

Raptus er ganske normalt og jeg måtte tvangskose min valp ganske mye fordi det tok overhånd, tok hun på fanget og roet ned til hun slappet helt av og fikk gå videre igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp hadde raptus hver eneste kveld. Spesielt om jeg hadde gått litt for langt med ham, eller aktivisert ham for mye, da ble han helt varm i topplokket og kokte over omtrent, helt vill :lol: (savner det faktisk litt jeg). Det jeg gjorde da var å sende ham ut, eller tvangskose rett og slett. Noe og tygge på kan og distrahere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott å høre at dere ikke bruker bur, og det trenger dere ikke begynne med heller! (Ja, jeg måtte bare, hehe). Mine har begge hatt raptuser, og får det fortsatt, spesielt hun som snart er 3 år. :lol: Det jeg har pleid å gjøre med stort hell, er rett å slette å plukke opp valpen og ha den på fanget eller hengene over armen, mens vi puster sammen og tar det helt piano. :) Idet ro og orden er gjenoppretta og den skjønner at det er hyggelig og fredelig på fanget/armen, kan den få gå ned igjen om den vil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vente til det går over? :P Da min var valp fikk han raptuser hele tiden og kan få det enda også, men de går over og jeg kan ikke komme på at jeg har måttet roe han ned, det har han gjort selv etter ei stund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vente til det går over? :P Da min var valp fikk han raptuser hele tiden og kan få det enda også, men de går over og jeg kan ikke komme på at jeg har måttet roe han ned, det har han gjort selv etter ei stund.

Det kommer jo an på hvor lenge de holder på, tenker jeg. Aiko ga seg etterhvert, mens Imouto nærmest økte i intensitet. Hun måtte roes ned. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så er det raptuser og raptuser da. Forskjellige grader, liksom. :P Noen av raptusene til Kuro var morsomme. Og når han får dem ute på tur (for eksempel fordi han finner våt mose han kan gni seg i), så er det bare kjempemorsomt. Men når det begynte å nærme seg kvarteret innendørs, med tilhørende lyd, så ble det litt mye, liksom. :lol: Så jeg er enige i folk her - ta ham på fanget og hold ham i ro! Det fungerte på Kuro. Greit nok at han vred seg og gjorde seg skikkelig kålorm, men når han endelig var rolig NOK, slapp vi ham ned - og da la han seg ofte dunk ned og sovnet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok at han vred seg og gjorde seg skikkelig kålorm......

Var dette som var problemet her,jeg sleit med å holde henne.(Er mye kraft i en liten bestemt dachs altså ,pluss svake armer :aww: ) Og jeg ville ikke holde henne for hardt heller. Så da var en kjapp tur i buret løsningen :)

Du må nesten finne ut hva som passer for deg og din valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var dette som var problemet her,jeg sleit med å holde henne.(Er mye kraft i en liten bestemt dachs altså ,pluss svake armer :aww: ) Og jeg ville ikke holde henne for hardt heller. Så da var en kjapp tur i buret løsningen :)

Du må nesten finne ut hva som passer for deg og din valp.

Kuro lærte seg raskt at å vri seg ikke nyttet noe særlig - men han begynte til gjengjeld å sutre. Og en shiba som sutrer, vel... :lol: Det er MYE sutring. Ikke akkurat flink til å lide i stillhet, han. :P Men vi har jo ikke bur. Hadde vi hatt og brukt det, kunne jeg nok funnet på det. Men i går var jeg veldig glad for denne rolig-treningen på fanget som valp, for han var slitsom og irriterende og klarte ikke roe seg, så jeg tok ham på fanget og lot ham ligge med kroppen opp mot brystet mitt - og sånn sovnet han nesten. :wub: Men for all del - han protesterer fortsatt litt, og han holdt gooodt igjen, frem til han skjønte at han kom til å sovne uansett - da slapp jeg ham ned og han sluknet umiddelbart på gulvet :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et kort leiebånd (ca 1,5meter) knytt fast i peisen. Når bikkja løp tulling knipsa jeg bare hunden fast i båndet også fikk den slippe løs når den var rolig (la seg ned og sukket dypt). Raptuser ute så jeg aldri noe galt i, men innendørs vil jeg ha litt "ordnung".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine valper har hatt raptuser og jeg har gjort lite med det.

Men da Tesh (grand danois) var klønete valp og fikk raptus som fikk alt som sto på alle bord til å fly veggimellom så bandt jeg henne fast eller satt meg ned sammen med henne og tvangskoste. Hun får fortsatt (17mnd) raptuser ute, men aldri inne. De to små har raptus inne ganske ofte (17 mnd og 2 år) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halen mellom beina, opptrekte munnviker, øra klistra bakover, gjerne tunge harke/snorkelyder mens bikkja løper tulling rundt. Valpen min hadde en gjenganger på dette ute på verandaen, hvor den tok springfart og hoppet inn i vinduene (vi har vinuer fra gulv til tak langs hele verandaen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det nå jeg skal være litt motbydelig og si at jeg fremdeles venter på at valpen min skal begynne med raptuser innendørs? :P

Gud, han er god. Foreløpig i alle fall. :teehe: Ute er det full fres, men inne roer han seg veldig greit heldigvis. I stedet for raptuser får han bjeffeanfall når han er overtrøtt, og det er egentlig ikke særlig mye bedre. Vanskeligere å tvangskose bort bjeffing og overtrøtte kjeftebrøl, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halen mellom beina, opptrekte munnviker, øra klistra bakover, gjerne tunge harke/snorkelyder mens bikkja løper tulling rundt. Valpen min hadde en gjenganger på dette ute på verandaen, hvor den tok springfart og hoppet inn i vinduene (vi har vinuer fra gulv til tak langs hele verandaen).

Akkurat sånn her. :lol: Bare med litt høyere tempo enn shibaen på filmen. Og ennå lavere hale. Og gjerne med bjeff. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...