Gå til innhold
Hundesonen.no

Å spise som huleboerne


Hermes
 Share

Recommended Posts

  • Svar 200
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Åå nå trodde jeg tråden handlet om å spise grisete jeg.

Kalle det for noe fancy med -diett bakom,lansere det som noe nytt og vips som fluer på papir. ubehandlet og naturlig er ikke så vanskelig at vi trenger å la noen tjene store penger på oss?

Guest lijenta

Takk for tips. Tror jeg klarer meg med å lese boken, da det blir en del billigere, selv om jeg er usikker på om jeg vil ha dette kleine bokomslaget i bokhyllene mine :D

9789186283148.jpg

Ps1 KAn få bokomslaget j ;) Skulle gjerne vært på sanne foredrag men blir alt for dyrt for en som i tilleg må reise inn til Oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. Tror jeg klarer meg med å lese boken, da det blir en del billigere, selv om jeg er usikker på om jeg vil ha dette kleine bokomslaget i bokhyllene mine :D

9789186283148.jpg

Den første boka er bedre,og den tidlige Jonas Colting var mye mere rett fra levra. Er synd han har byttet og slettet blogg så mange ganger opp igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne damen har spist seg frisk fra MS på paleodiett:

http://youtu.be/KLjgBLwH3Wc

Hvordan kan dette argumentet fungere som "bevis" eller anbefaling av en diett, mens lignende glanshistorier ikke kan gjøres gjeldende for homeopati? :icon_confused: Jeg ser virkelig ikke forskjellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan dette argumentet fungere som "bevis" eller anbefaling av en diett, mens lignende glanshistorier ikke kan gjøres gjeldende for homeopati? :icon_confused: Jeg ser virkelig ikke forskjellen.

Nå gidder jeg ikke å se filmen, men det finnes ingen bevis på at man kan spise seg frisk fra MS på verken det ene eller det andre. Jeg kunne sikkert ført "bevis" på at potetgull har gjort meg frisk fra MS også - siden jeg jo har blitt frisk etter å ha hatt schub - OG har spist mye potetgull samtidig liksom...

Det er jo bare tøv. Man blir ikke frisk av MS, men man kan ha perioder der man ikke er syk av sin MS. Jeg har vært "frisk" i 8 år, jeg, helt uten symptomer, inntil det dukket opp igjen nå i sommer. Jeg har verken spist det ene eller det andre i de 8 årene, for å si det sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gidder jeg ikke å se filmen, men det finnes ingen bevis på at man kan spise seg frisk fra MS på verken det ene eller det andre. Jeg kunne sikkert ført "bevis" på at potetgull har gjort meg frisk fra MS også - siden jeg jo har blitt frisk etter å ha hatt schub - OG har spist mye potetgull samtidig liksom...

Det er jo bare tøv. Man blir ikke frisk av MS, men man kan ha perioder der man ikke er syk av sin MS. Jeg har vært "frisk" i 8 år, jeg, helt uten symptomer, inntil det dukket opp igjen nå i sommer. Jeg har verken spist det ene eller det andre i de 8 årene, for å si det sånn.

My point exactly. Og jeg har heller ikke sett filmen, bare tittelen sier nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My point exactly. Og jeg har heller ikke sett filmen, bare tittelen sier nok.

Alle slike titler om "Ble frisk av MS" får det til å vrenge seg i meg... Bare tull og tøv alt sammen. Men man kan være frisk selv om man har MS - men det er en stor forskjell liksom :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle slike titler om "Ble frisk av MS" får det til å vrenge seg i meg... Bare tull og tøv alt sammen. Men man kan være frisk selv om man har MS - men det er en stor forskjell liksom :D.

Nå uttaler jeg meg om sykdom generelt og ikke MS spesielt, men det er klart at for enkelte kan dietten gjøre markant forskjell for hvordan kroppen fungerer i hverdagen. Nei, man "blir ikke kvitt" MS eller andre sykdommer som sådan, men enkelte kan ved det som for dem er riktig kosthold være symptomfri og medisinfri. At det ikke gjelder deg er nå så, men det gjelder andre og mange kan med fordel prøve å endre kostholdet for å se om hverdagen bedres. Men det er jo bare tull og tøv?..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå uttaler jeg meg om sykdom generelt og ikke MS spesielt, men det er klart at for enkelte kan dietten gjøre markant forskjell for hvordan kroppen fungerer i hverdagen. Nei, man "blir ikke kvitt" MS eller andre sykdommer som sådan, men enkelte kan ved det som for dem er riktig kosthold være symptomfri og medisinfri. At det ikke gjelder deg er nå så, men det gjelder andre og mange kan med fordel prøve å endre kostholdet for å se om hverdagen bedres. Men det er jo bare tull og tøv?..

Det jeg sier er at man blir ikke frisk av MS - og det er jo gjerne det folk "promoterer" når de har funnet sin "vidunderkur", sant? Men at kosthold har stor betydning for ve og vel er vel ingen hemmelighet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Alle slike titler om "Ble frisk av MS" får det til å vrenge seg i meg... Bare tull og tøv alt sammen. Men man kan være frisk selv om man har MS - men det er en stor forskjell liksom :D.

Så forstår jeg deg rett så avviser du enhver mulighet for at det er noe annet enn ren tilfeldighet at du har vært "frisk" i de årene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en periode i 2010/2011 der jeg var "frisk". I den perioden spiste jeg mye frukt, og jeg møtte en fyr ute på byen som skulle få slektningene sine til å fjernheale meg. Lurer på om det er frukten eller fjernhealinga jeg kan takke for at jeg hadde en så bra periode som jeg hadde da?

Når det er sagt, så veit jeg at det er ting som trigger revmatismen, og at det er mat som ikke nødvendigvis demper den, men i det minste ikke gir økt risiko for betennelser, så hva du spiser har selvsagt noe å si. Men at man blir frisk av en spesiell diett, det har jeg liten tro på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så forstår jeg deg rett så avviser du enhver mulighet for at det er noe annet enn ren tilfeldighet at du har vært "frisk" i de årene?

Det er neppe mitt fantastiske kosthold som har holdt sykdommen i sjakk iallefall.... men jeg ser ikke bort fra at de svindyre medisinene som jeg tar 3 ganger i uka har hatt en sterkt medvirkende årsak :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det finnes sammenhenger mellom kosthold og helse er det ingen tvil om. Dårlig kosthold vil føre til predisponering ovenfor en rekke sykdommer vi ikke ønsker å ha. Riktig ernæring når man først har blitt syk, er viktig for å få best mulig livskvalitet.

Forøvrig; jeg synes Siri burde lage en film om at hun ble frisk fra MS ved å spise potetgull og sjokolade! Tenk så mye penger hun kunne tjent! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig; jeg synes Siri burde lage en film om at hun ble frisk fra MS ved å spise potetgull og sjokolade! Tenk så mye penger hun kunne tjent! :D

Det kommer til å bli et Oscarvinnende konsept :lol: :lol:. Og JEG har selvsagt hovedrollen og kan meske meg, sant? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første boka er bedre,og den tidlige Jonas Colting var mye mere rett fra levra. Er synd han har byttet og slettet blogg så mange ganger opp igjennom.

Er boken "Hvordan se bra ut naken" eller noe slikt? Har lest bloggen litt, men den er vel ikke veldig aktiv nå.

Dette innlegget til Colting kan nok overføres til norske forhold også: Svenska dietister borde skämmas! Ta ansvar, nu!

Jeg kommer ikke til å legge om til kosthold med mye kjøtt (er tidvis vegetarianer/pescianer, men klarer ikke å leve fullt ut som vegetarianer heller), men jeg vurderer mer og mer å legge om til et kosthold med mindre korn og uten tilsatt sukker (til tross for at jeg er veldig glad i brødskiver).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer til å bli et Oscarvinnende konsept :lol: :lol:. Og JEG har selvsagt hovedrollen og kan meske meg, sant? :D

Jepp, så lenge du deler av overskuddet med dine medsoniser, er alt lov. :sleep:

Hvordan kan du da trekke paralleller mellom en kostholdstråd og homeopati? :P

:P Fordi de lover mer enn de kan holde? Men for all del; min mening er at man kan få lov å prøve. Det som ikke skader andre, er det bare å kjøre på med. Tap de pengene man vil, eller noe i den dur. Jeg har jo selv positiv erfaring med homeopati, men jeg er like fullt skeptisk fremdeles. :blink:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...