Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Med utgangspunkt i dette:

Det er fremdeles ingen som forteller meg hvorfor en farge som er godkjent i Tyskland, plutselig gjør hundene til doodlevalper (noe vi ikke liker, meg inkludert) når de kommer til verden i Norge. Når det gjerlder disse tan-valpene, er jeg fremdeles litt usikker, altså.

Jeg har jo selv en rase som er utsatt for fargeendringer, så synes dette er interessant. For meg er det logisk at man følger raseklubbens hjemlands anbefalinger, da det er de som har et spesialansvar for forvaltning av rasen.

Men samtidig kan man ikke stikke hodet i sanden og nekte å innse at jo, endringer i rasestandarden skjer - både hva angår farger og det meste annet. Noen ganger er det positivt, mens andre ganger lurer man på hva i heite raseklubben har tenkt på. Hvilke positive og negative sider kan man få ut av å endre tillatte farger i en rasestandard?

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I min rase har innskrenking av farger vært mer negativt enn positivt i mine øyne. Innskrenkingen startet ganske tidlig i rasens historie. De tidligste standardene sa at alle farger var tillatt; etterh

På raser hvor fargen har betydning for bruksområdet synes jeg det er et ganske viktig særtrekk å beholde "riktig". Det kan være farger eller tegninger for å synes i terrenget, eller ikke synes så godt

Det hadde ikke gjort meg noe om Black & Tan hadde blitt godkjent hos Staffen.

Skrevet

For min del kan hunden være født rosa eller turkis, så lenge den er frisk. Men det har vel seg sånn at enkelte farger bærer med seg sykdommer, og det er greit å unngå. Men er hunden frisk uavhengig av farge, blåser jeg egentlig i det. Så det så.

  • Like 2
Skrevet

En god hund har ikke farge. Så lenge det er snakk om friske hunder, burde det ikke være absolutte krav på farge.

Det er mye diskusjon blant salukifolk om farge, særlig når det gjelder brindle (som er uønsket), men også andre farger. For eksempel var det en evig lang diskusjon tidligere i vår og i vinter om black and tan, og om en viss brigadier Lance, som var en av de som var med å skrive den britiske salukistandarden i 1923, selv avlet aridales og var påvirket av terrierstandardene da salukistandarden ble skrevet. Et problem med hele argumentet var at airdales knapt var en etablert rase da Lance evt. hadde de selv, og at det muligens var en blanding av den nå utdødde black and tan terrier og otterhound. Men uttrykket "grizzle and tan" ble KUN brukt i terrierstandarder på denne tiden, og brukt da salukistandarden ble skrevet, så man kan lure på om det sniker seg inn slike påvirkninger fra andre raser når en ny standard skal skrives.

Skrevet

På raser hvor fargen har betydning for bruksområdet synes jeg det er et ganske viktig særtrekk å beholde "riktig". Det kan være farger eller tegninger for å synes i terrenget, eller ikke synes så godt, for å minne om noe historisk, eller kanskje bare vise "renhet" i linjene, osv, osv.

På raser hvor fargen ikke har noen historisk eller praktisk betydning skal evt. feilfarge vurderes som hvilken annen feil som helst på en renraset hund - vurdert etter hvor alvorlig det egentlig er.

På beardisene har vi veldig tydelig forklart hvordan de hvite tegningene skal/skal ikke være. Men en feiltegnet kan likevel gå på utstilling også blir det opp til dommeren om den ser eller bryr seg om det. Flere feilfargede som har både cert og titler på utstillinger.

Men det er trist når noen farger er godkjent i visse land, men ikke andre. Særlig nå når verden bare blir mindre og mindre, og man får lettere tak i avlsmateriale rundt om i verden. Da vil man kunne risikere å få feilfargede valper som i værste fall avlives fordi de er født på "feil" side av grensen, liksom.. DET er jo ganske ille, da.

Vi i beardismiljøet har en alvorlig fargediskusjon akkurat nå, da det er noen som vil avle inn "gode gamle" gjeterhundlinjer inn i rasen igjen - men da får vi inn merlefargen. Merle eksisterer ikke på rasen i dag, og mange vil nok hevde at en merle valp i et beardiskull kun tilsier innblanding av annen rase relativt nærme på stamtavlen. Og det er jo faktisk et gen som i feil kombinasjon gir sykdommer - ergo er det ikke ønskelig for de fleste av oss å få det inn i rasen i det hele tatt.

(Selv om det sikkert kunne vært meget stilig!)

Så valget blir da om det å få "nye" linjer/mere genemateriale å leke med er verdt problemene med å få innblanding av kanskje collie/border collie, merlegenet (og disse problemene) OG kanskje også endel øyesykdommer som de rasene er belemret med (som vi IKKE har i dag)... Og da er valget ganske enkelt: "If it's a merle - it is not a bearded collie"

Susanne

  • Like 3
Skrevet

Hum, jeg har ikke satt meg så mye inn i dette, for på lapphund er bortimot alt godkjent, så det skal endel til å få en feilfarget finsk lapphund (tror det bare er merle som ikke er ønsket, også lurer jeg på om altfor mye hvitt også er uønsket, men litt usikker). Men, jeg ser litt tendenser til at folk ønsker å avle på de mer spesielle fargene, for å få en sjelden farge. Vet ikke helt om jeg liker det.. Altså, så lenge det ikke går utover helse og gemytt, så joda, men jeg syns det blir feil fokus. Selv om "alt" er lov, syns jeg fokus bør være på en god kombinasjon hvor hundene utfyller hverandre, og fargen bør være irrelevant, men, i søken på å få noe som ingen andre har så er jo farge det som er mest synlig. Og det er vel der noe av det ligger, man vil ha noe sjeldent, noe som skiller seg ut etc. Jeg syns ikke noe om det, men skal ikke klandre folk for å ønske seg en hund de syns er pen og spesiell, det er ikke det. Så lenge det ikke går utover andre ting.. Jeg bare frykter at veien da blir kort til å avle på andre spesielle trekk for å få mer av dét igjen, for det er jo kult og spesielt og sjeldent.

Guest Jonna
Skrevet

Tja min rase har to farger som dukker opp i ny og nee som ikke er godkjente. Det er fawn og tan, blue i tan.

Det dukker jo også opp langhårete som er like "feil". Jeg har ingen problemer med at det dukker opp eller man avler på en bra hund med de feilene så lenge mann bevist ikke prøver dobble det. AK er først og fremst er brukshund.

Det har forøvrig ikke blitt utdelt KIP på noen hun med de feilene. Alle jeg vet om er godkjent for avl.

(men de ironiske er at på WK er det fargeavl på de fargene. Og det er en rase som er en ren gjeterhund og ikke kan stilles)

Skrevet

Nå heter rasen min irsk RØD OG HVIT setter, så hadde det stadig dukket opp f.eks. svarte hunder så burde rasen kanskje skiftet navn. :lol: Det forekommer dog fargefeil i den forstand at noen hunder har veldig mye rødt mens noen hunder er nesten helt hvite. De røde og hvite tegningene er jo rasens særpreg, og noe som bør holdes på, men jeg ser ikke noe galt med å bruke feiltegnede hunder i avl. Min hund er f.eks. resultat av en parring for en av foreldrene er nesten helt hvit, og den hunden aldri ville oppnådd noen god premiering på utstilling. De kan likevel ha mye annet fint å bringe videre, og det er andre egenskaper enn farge som bør vektlegges i avl, især når dette er en jaktrase, ikke en selskapshund.

Når det gjelder andre raser som finnes i flere fargevarianter så ser jeg personlig ikke noe galt i å godkjenne fargene som finnes, så sant de ikke fører med seg helseproblemer. Det hadde ikke gjort meg noe om labrador hadde vært vanlig i tanfarge bare for å ta et eksempel ut av luften. Den hadde da fremdeles vært en labrador.

Skrevet

Men spørsmålet er vel også hvorvidt det finnes anlegg for en farge innen rasen eller om noen blander inn annet for å oppnå noe som ikke naturlig ligger latent der. På DS er det ikke mulig å få flere enn de fire godkjente fargene om man ikke blander inn en annen rase, noe som er gjort i USA for å få particolour og blue merle f eks.

Skrevet

http://clubducaniche...mid=105&lang=fr

Kan noen oversette? Jeg syns det ser ut til at tan kanskje muligens ikke er lov i puddelens hjemland, Frankrike, men at de nevner at den er lov i Tyskland. Eller så tar jeg feil. Pommes frittes :icon_redface:

Edit: Er ikke en farge FCI godkjent, er jeg for at man jobber for å endre regler for eventuelle fargebegrensninger før man avler bevisst fram fargene. Egentlig er jeg kanskje imot rigide fargeregler, hvis disse ikke medfører helsemessige konsekvenser, men for å ta et standpunkt velger jeg å holde meg til internasjonale regler. Til jeg bestemmer meg for noe annet. Jeg burde dermed ikke ha delt linken på FB.

Skrevet

Jeg har ikke så veldig mye meninger om avl på diverse farger, på min rase er alt lov. Men grunnen til at jeg reagerte på det som ble lagt ut, er at det er bevist avl - med dobling på feilfargede hunder - som dermed gjør at valpene (hvis jeg har skjønt riktig) ikke kan registreres. Å dermed blir det jo i mitt hode bevist blandingsavl - på lik linje med ett vennepar jeg kjenner som driver "oppdrett" av JR uten papirer.

Skrevet

http://clubducaniche...mid=105&lang=fr

Kan noen oversette? Jeg syns det ser ut til at tan kanskje muligens ikke er lov i puddelens hjemland, Frankrike, men at de nevner at den er lov i Tyskland. Eller så tar jeg feil. Pommes frittes :icon_redface:

Edit: Er ikke en farge FCI godkjent, er jeg for at man jobber for å endre regler for eventuelle fargebegrensninger før man avler bevisst fram fargene. Egentlig er jeg kanskje imot rigide fargeregler, hvis disse ikke medfører helsemessige konsekvenser, men for å ta et standpunkt velger jeg å holde meg til internasjonale regler. Til jeg bestemmer meg for noe annet. Jeg burde dermed ikke ha delt linken på FB.

Oversatte det med google oversetter:

FARGER:

Self-farget hår

Svart,

hvit,

brun,

grå,

Orange fawn (Apricot),

Red Fawn.

Påminnelse:

FCI-Standard N ° 172 / 04.18.2007 / F

Farger og fatale feil:

- Temaer som kjolen er ikke en farge.

- Hvite flekker og hvite hår på føttene

Vedtak av CFI:

Kommisjonen Utstilling av CFI :

• Spør General Committee å treffe tiltak mot Tyskland og andre land der det er klasser for to-farge Poodles.

VDH bes om å endre navnet på såkalte to-farge Poodles. Faktisk er denne fargen ikke anerkjent av FCI og hundene kan ikke kalles "pudler". Et rundskriv vil bli publisert

Skrevet

Hmm, i dalmatineren er det flere farger som KAN komme. Brun/lever og sort er de godkjente fargene :) Og jeg synes det bør overholdes!

Det kan komme lemonvalper, og man kan via av prøve (ikke dyrt heller) sjekke om hunden er bærer av gult-gen :) Om man ikke dobler på genet vil det ikke komme gule dalmatinervalper. Jeg ser ingen grunn til å ikke bruke hunder som er bærer av gult i avl, men en gul dalmis ville jeg ikke brukt i avl :) vet ikke helt hvorfor, men det er nå bare slik...

Bilde av en sort og en gul dalmatiner (lemon), Kilde: Google

upe22B3.jpg

I andre land (vet ikke hvor) kan man jo også oppleve dalmatiner i brindler, tricolor, blå farge, blå øyne, langhår osv... Vet ikke helt men jeg ville ikke avlet på dem fordi da ville det nok blitt mer utbredt? :) I Norge tror jeg det kun har vært gul i farge og dalmiser med blå øyne kommer igrunn regelmessig...

becket_12_15_aframe.jpg

Dizzy1.jpg

bluepatch.jpg

bluang.jpg

  • Like 2
Skrevet

Jeg har ikke så veldig mye meninger om avl på diverse farger, på min rase er alt lov. Men grunnen til at jeg reagerte på det som ble lagt ut, er at det er bevist avl - med dobling på feilfargede hunder - som dermed gjør at valpene (hvis jeg har skjønt riktig) ikke kan registreres. Å dermed blir det jo i mitt hode bevist blandingsavl - på lik linje med ett vennepar jeg kjenner som driver "oppdrett" av JR uten papirer.

Du har sett at jeg har forstått litt mer nå? :)

Skrevet

Du har sett at jeg har forstått litt mer nå? :)

Jeg siktet ikke til deg altså, sorry om du følte det slik :) hehe, ja, jeg måtte bare spøre, om disse valpene blir registrerte eller ikke.

Skrevet

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=35110353 :icon_confused:

Jeg hadde ikke hatt noe i mot at det hadde blitt tilatt, men sånne annonser som dette får meg til å stusse. "høy prisklasse"

For meg spiller det jo ingen rolle så lenge hunden er frisk, men at folk skal bruke "sjeldne farger" som ett trekkplaster og selge for ville priser synes jeg fryktelig lite om. I mine øyne er puddler "helfarget" og føler de ser rare ut når de blir f.eks black and tan

Skrevet

Jeg er litt delt. Farge er jo absolutt ikke det viktigste, men ta feks malamuten.. Det dukker opp hunder med mer hvitt en de skal ha, flekker over ryggen osv, det er jo forsåvidt ingen grov eller skadelig feil, men hadde man avlet på slike så hadde jo malamuten blitt ca det samme som en grønnlandshund. Så i utgangspunktet så synes jeg det er greit og ha en standard som ikke nødvendigvis prisgir alle farger, men står det mellom farge og helse er det klart man velger helse forran farge.

  • Like 2
Guest Dratini
Skrevet (endret)

For hovawart er det 3 godkjente farger:

Sort:

biko.jpg

Blond:

odin130507.jpg

og Sort med tegninger (nei, det heter ikke black & tan på hoffene):

zuma.jpg

Man kan få noe som "på folkemunnet" blir kalt for "Viltfarget", dette er hoffer som er sort med tegninger som er overtegnet (dvs de blonde tegningene går mer utover enn hva de skal):

Markblk2.jpg

(med tillatelse av kennel Minches i Scotland)

Sort med tegninger som er undertegnet:

cuno16mai07.jpg

(for de som er inne i dette med farger og genetikk, så ligger størrelse og farge-styrke på tegningene i allelene, så man kan få godt tegnede/overtegnede/undertegnede smt i samme kull). Hovawarten er forøvrig "unntaket for regelen" hvor to smt blir paret kommer det ikke bare smt, men det kan også komme blonde.

Utenom dette vet jeg om to hunder fra Finland som var hvit og sort, det som er bemerkelsesverdig er at ingen av hundene bak de to (halvsøsken) har doble blonde kombinasjoner (altså blond-blond kull, slike kull gir kun blonde avkom og de gir videre hvitt). Om man er litt rasenerd så ser man markante forandringer i benstammen bak de, og det skulle ikke forundre meg at det er paret inn sort/hvit newfoundland bak der...

hoffiloves_v_v.jpg

Vet også at det kan komme forskjellige dilluted-versjoner av de godkjente. Bl.a. blå med tegninger (dillutet sort med tegninger), sølv (dilluted blond), blå (dilluted sort). Men de har fått mange forskjellige fargebetegnelser i de forskjellige landene.

BlueColour.jpg

Bilde med tillatelse fra kennel Minches i Scotland.

Om det kommer noen av de ikke-godkjente fargene i kull avlet av medlemmer i raseklubb tilknyttet IHF, blir valpene registrert med avlssperre (men det hindrer dessverre ikke de som avler "gatemixer", eller de som avler i raseklubber som ikke er tilknyttet IHF).

Slik som "blond med tegninger", noe som ligner mer på en leonberger (noen med maske, noen uten maske):

wildmarken.gif

Eller denne, som er avlet frem av han som begynte redningsaksjonen da rasen holdt på å dø ut på 1920-tallet:

Nordmann-%28K%F6nig%29-----80QvbUkvfV2xY8CPoHzH--w3WRLMm7QPt7Q-gvU8CQg,.jpg

ZB371/36, Nordmann, født 23/6-1936, "Wildmarken", Oppdretter Kurt F. König. Blide lånt av working-dog.eu

Kun 4 generasjoner bak Nordmann finner man de aller første som er registrert i Tyskland.

Det er ikke ønskelig med uventede farger, men slikt kan skje (overtegnet, undertegnet, dilluted). Andre farger er ikke ønskelig, f.eks. blond uten lysninger i pelsen, "leonbergerfarget", Hvit/sort osv.

(beklager, "noen" puttet på meg ei krone og jeg skriver som en foss. Holder faktisk på med innlegg i medlemsbladet til raseklubben om dette med pelsfarge og arv på hoffene).

Endret av Dratini
Skrevet

Jeg er stort sett nay, kjenner jeg. Fordi: nei, det viktigste med en hund er ikke fargen, jeg ville ikke hatt problemer med å kjøpe en feilfarget hund, men jeg ser ingen grunn til å bevisst avle frem feilfargede hunder - særlig ikke når grunnen til å bruke nettopp disse hundene stort sett er at de er "spesielle". Drit i helse og mentalitet, den har annerledes farge enn sine søsken, da må den bare avles på. Blås i at de blir papirløse eller får avlssperre - de har en spesiell farge, da er den helt sikkert noe for seg selv!

Ironisk, ikke sant? Fargen skal liksom ikke bety noe, men alle vil ha bikkjer med spesiell farge allikevel..

Skrevet (endret)

Må innrømme at jeg syntes noen hunder med uvanlige farger er fint. Likte godt den langhåra dalmisen og jeg. :P Men at fokuset skal ligge på farge og hundens kvaliteter ellers havner i skyggen er jo nesten like håpløst som andre utseenderelaterte ting, så jeg sier nay til fargeendring. Er hunden bra ellers, spiller det jo ingen rolle, men jeg ville ikke valgt en belger uten maske f.eks. Heller ikke en gul eller beige. :lol: Ja jeg lo av meg selv.

Forresten, alle dissa gulbleika mallene jeg ser "over alt" for tiden, er det en ny trend eller er det bare jeg som ikke har lagt merke til det før nå? Syntes flere av disse har hatt fæle ører også, og vært direkte stygge. Vet ikke om det har noen samenheng, men likevel. Ellers har jeg aldri sett belgere med rare farger. Hender det at det dukker opp noenav de og?

http://www.terrificpets.com/dog_breeds/belgian_tervuren.asp isj, er denne renrasa? FÆL.

Endret av Grim
Skrevet

Må innrømme at jeg syntes noen hunder med uvanlige farger er fint. Likte godt den langhåra dalmisen og jeg. :P Men at fokuset skal ligge på farge og hundens kvaliteter ellers havner i skyggen er jo nesten like håpløst som andre utseenderelaterte ting, så jeg sier nay til fargeendring. Er hunden bra ellers, spiller det jo ingen rolle, men jeg ville ikke valgt en belger uten maske f.eks. Heller ikke en gul eller beige. :lol: Ja jeg lo av meg selv.

Forresten, alle dissa gulbleika mallene jeg ser "over alt" for tiden, er det en ny trend eller er det bare jeg som ikke har lagt merke til det før nå? Syntes flere av disse har hatt fæle ører også, og vært direkte stygge. Vet ikke om det har noen samenheng, men likevel. Ellers har jeg aldri sett belgere med rare farger. Hender det at det dukker opp noenav de og?

http://www.terrificp...an_tervuren.asp isj, er denne renrasa? FÆL.

For mye charbonnage (som på den på bildet) ser du oftere i USA (jeg lurer på om de ikke hadde en oversettingsfeil tidligere ang. mengde (more is more..), men må titte gjennom enten x antall grupper på fb eller en av de gamle belgerbøkene for å sjekke...) Jeg syns jo ikke det er pent når de ser ut som de har sal. Når det gjelder intensitet i farge (mtp. de lyse du snakker om) har det alltid vært variasjoner, så sammenheng med ører er det nok ikke.

For min del har ikke jeg problemer med farger som har vært der fra begynnelsen som ligger der ressesivt (f.eks svart korthår, som jeg godt kunne tenkt meg som godkjent farge/variant). Annet som dukker opp er black and tan (sett både fra groenendael og laekenois), og det har vært tigret, men jeg har aldri sett bilder. En annen farge du ser er blått, gjerne på bruksmaller og det er en farge som ikke var der fra begynnelsen. Jeg har også sett bilder av både laken og terv med hvite bliss.

Blå malle: http://www.sevenpine...or sale/Max.jpg

Belgerpia her inne har noen bilder av en b&t fra groenendael om hun vil dele (jeg finner dem ikke online lenger utenom en lukket fargegruppe på fb (som du jo kan melde deg inn, gi meg en lyd om du vil ha navnet), samme med bilder av b&t laeken).

Skrevet

Hvilke positive og negative sider kan man få ut av å endre tillatte farger i en rasestandard?

I min rase har innskrenking av farger vært mer negativt enn positivt i mine øyne. Innskrenkingen startet ganske tidlig i rasens historie. De tidligste standardene sa at alle farger var tillatt; etterhvert innskrenket man litt mer og sa at (hel)hvite eller setter-røde hunder var uønsket og at "showily marked dogs" var å foretrekke. Men det var heller ikke nok, så til slutt endte man opp med at kun tre fargevarianter var tillatt i rasen: Sobel, tricolour og blue merle. Og disse skal i tillegg være overveiende fargede, altså ikke ha for mye hvitt på kroppen.

Konsekvensen i dag, ihvertfall i alt for mange collie-miljøer her i Europa, er at oppdrettere og utstillingsorienterte valpekjøpere har en fryktelig restriktiv holdning til hva som er "godtatt", langt utover det standarden dikterer. Har en stakkars collie en liten hvit flekk på ryggen eller litt høye hvite sokker på bakbeina så er det nesten verdens undergang (for hvitfaktor e fali det!) selv om det er helt greit ifølge standarden. Er redd for at slike holdninger fort kan føre til at man kasserer endel hunder i avl av redsel for å få fram farger/tegninger som man tror er fy-fy. Ofte fordi oppdrettere ikke har satt seg godt nok inn i fargegenetikken og er redd for det ukjente. Så selv om man ikke har mange godkjente farger i en rase så er det dessverre slik at oppdrettere likevel kan finne på å avle for farge mer enn de tar hensyn til andre, viktigere egenskaper. Redselen for hvitt i collie-rasen har ført til at det ikke lenger er mange langhårscollies å se med de klassiske hele og store, hvite kragene. Har lenge vært mest vanlig å se halve, små krager eller helt manglende hvite krager. Så den usunne "fascinasjonen" for farge tror jeg vi dessverre må leve med en stund til enten en rase har få eller mange godkjente farger.

Personlig mener jeg at for min rase har ikke innskrenking av farge vært et gode, så slutter meg til dem som mener at en god hund har ingen farge (da snakker jeg selvfølgelig ikke om farger som er en følge av skadelige gener).

  • Like 4
Skrevet

Med fare for å fremstå som totalt overfladisk, så er jeg veldig restriktiv når det gjelder farge på belgeren også, kjenner jeg. Groenendaelen skal være sort, helst ikke med hvitt i det hele tatt. Terven skal være rød, ikke beige, gul eller en eller annen form for blass rød, og er den grå, så skal den være mer grå enn gul/beige, og den skal ha sort maske. Jeg liker ikke charbonnage som ser ut som en sal jeg heller, men det skal være charbonnage. Mallene skal være røde med sort maske og charbonnage de også, og laekken skal ha ru pels med rødgul farge,

Det er mulig jeg bare er godt vant til god farge på groenendael, men jeg syns det er mer og mer rødskjær i pelsen eller grått i buksene nå om dagen enn det var for bare noen år siden. Jeg veit ikke om det faktisk er sånn, eller om det bare er det at jeg legger merke til det nå, men det er faktisk en feil i følge rasestandarden. De skal være sorte. På terven har det vært variasjoner i hvor røde de er i alle år jeg har hatt belger, men på terven så syns jeg at en dårlig maske (eller totalt mangel på den, for den saks skyld) er forstyrrende. Det er fint lite laekker, så de har jeg ikke noen spesiell mening om, men jeg syns det er latterlig når ei venninne med en mallevalp som faktisk ser ut som en belger, får beskjed om at hun må ha blitt lurt, for mallevalper ser ikke sånn ut. Eh jo, de skal liksom være belgere de og, faktisk :aww:

Jeg er ganske restriktiv på pelsraser også, for å være helt ærlig. Jeg syns ikke en nedklippet puddel eller cocker er en ordentlig puddel eller cocker. Greit nok at man barberer ned en pelsstell-hund i perioden hvor de bytter fra valp til voksen-pels, for da er pelsen helt håpløs å håndtere, men hvor mye stress er det egentlig å la det være igjen litt bukser og en topp, selv om man ikke liker pelsstell, liksom? Frisyrene er en del av rasepreget, og en helt nedklippet puddel eller cocker, ser bare rar ut.

Og jeg forbeholder meg retten til å mene at en hund skal se ut som rasen den er, selv om jeg syns det er viktig at de er bra mentalt også. Jeg anser meg selv som såpass oppegående at jeg klarer å bry meg om både utsiden og innsiden av en hund :aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...