Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere og valpekjøpere. Hva blir gjort, og hva forventes?


Jauda.
 Share

Recommended Posts

Du som er oppdretter. Hva kan (forutsatt vedlikehold) valpene fra ditt oppdrett når de reiser til ny eier? Hvordan blir de sosialisert, på hva, og når?

Og du som kjøper valp. Hva forventer du at valpene "kan", og hva forventer du er gjort av sosialisering?

Nysgjerringe Nils.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Forventer bare å få en søt liten dum klump, som ikke kan noen ting, men er åpen for verden, trygg, nysgjerrig og har vært med på noe, men nødvendigvis så mye. Forventer en valp som har en positiv inst

Jeg forventer ikke en gang at valpen har blitt utsatt for så voldsomt mye erfaringer, jeg. Jeg forventer å få en valp som er vant til vanlige lyder, folk og kanskje noen fremmede hunder. Dog forventer

Jeg syns dette er litt kult!

Guest Gråtass

Valpene kan ingenting når de reiser herfra. De har fått erfaringer på å kjøre bil, se andre hunder, hatt på seg halsbånd, sett katt og hest, men ikke noe kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Noen grunn til det?

Nei, hvorfor det. Jeg bruker heller tiden min på å la valpene få erfaringer og riktig miljøtrening. Eierne kan bruke de neste 10 årene til å trene hundene. Det er ikke min jobb å lære de innkalling og sitt liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ingenting av at de skal kunne ting som husren, sitt, o.l. Jeg ser helst at de ikke kan det og stusser litt over folk som sender valpene avgårde og da kan de allerede sitt, dekk, gi labb osv. Det vil JEG gjøre, jeg vil ha en valp fra "bunn".

Men jeg krever at de er kjent med bil, forskjellige miljøer, at de har fått prøve seg litt individuelt. Men jeg ser på det som en selvfølge at seriøse oppdrettere tar seg av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har fått en rekke erfaringer: bilkjøring, møte med barn og hunder jeg føler meg trygg på, de erfarer at å komme til meg når jeg roper er stor stas, de har erfart de fleste lyder som finnes i et hjem med litt ekstra skrammel. Ut over det lærer jeg dem ikke noe, det får ny eier gjøre.

Skal jeg ha en valp så forventer jeg ikke så mye mer fra oppdretter enn at denne har gjort et godt forarbeide når det kommer til kombinasjonen, valg rundt dette og at valpene er i den form og det hold jeg mener at en valp som er leveringsklar skal være. Sosialisering og trening har jeg kunnskaper nok til at jeg fint kan gjør det selv, så om valpene ikke er vant med barn eller andre hunder ser jeg ikke på det som noe stor greie. Men klart, det er lettere å jobbe med dersom valpen har fått opplevet noe da. Det er grunnen til at jeg legger ned slikt arbeide i de valpekull jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ingenting av at de skal kunne ting som husren, sitt, o.l. Jeg ser helst at de ikke kan det og stusser litt over folk som sender valpene avgårde og da kan de allerede sitt, dekk, gi labb osv. Det vil JEG gjøre, jeg vil ha en valp fra "bunn".

Men jeg krever at de er kjent med bil, forskjellige miljøer, at de har fått prøve seg litt individuelt. Men jeg ser på det som en selvfølge at seriøse oppdrettere tar seg av det.

Hvorfor ser du helst at de ikke kan det? Pga. evt metodebruk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som valpekjøper ønsker jeg en oppdretter som har gjort et godt forarbeide mtp miljø og lage gode forutsetninger for trygghet hos valpene sine.

Nå tenker jeg på valpekjøp på valp som er åtte uker ved henting når jeg skriver nedenfor her.

Jeg har møtt oppdrettere som har dratt strikken alt for langt og tatt med (skrekkslagne) valper til ganske ekstreme forhold for "miljøtrening", vokst opp i et galehus av stress og fjas (virkelig av den gale sorten), latt barn feilhåndtere valpene og bære de rundt etter beina og i den duren. Skrekk og gru. Da er det fra mitt ståsted mye bedre å få en valp fra et fjøsoppdrett, selv om det heller ikke er ønskelig.

Jeg ønsker ikke at en oppdretter driver på å oppdrar valpen nevneverdig heller. Jeg har sett oppdrettere bruke vann og NEEEEI på små valper for for å liksom lære de av med oppførsel oppdretteren da anser som uønsket, og jeg har sett oppdrettere være kløppere på positiv forsterkning for å oppfordre til gjentakelse av ønsket atferd. Vel, sistnevnte er jo forsåvidt greit det, men helt ærlig så ønsker jeg å ta meg av læring av denslags selv, og mitt fokus er på at jeg ønsker å kjøpe tryggest mulig individer som er "blanke ark" som jeg kan jobbe videre med i den retningen jeg da ønsker.

Så jeg ønsker nok det jeg anser som en fornuftig oppdretter som legger tilrette for trygghet for valpene samtidig som de gradvis tilvenner de på en positiv og hensiktsmessig måte å kjøre bil, være i hus og utendørs, oppegående unger og mennesker for sosialisering, gjerne flere dyr, tar kullet med på noen kjøreturer, håndterer valpene positivt og vennlig - og gir de trygghet og gode forutsetninger for livet videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene herfra har blitt kjent med mye lyder, mange slags underlag, sett en del folk på hjemmebane, lært å kjenne mine hunder (utover mora) kanskje sett en eller to fremmede av annet utseende, har lært å takle litt utfordringer gitt av terrenget de beveger seg i. Tar de med på valpeturer fra de er ca. 5 uker, innen de flytter går de glatt 2-3 km i eget tempo (løse). De har kjørt bil og de har blitt forsterket på at å komme til meg er kjempestas. De har blitt håndtert mye, sjekket tenner, ører, pels, munn, nesa, labber. Klippet klør, gitt markkurer med påfølgende nam nam osv

Utover det kan de ingenting.

Jeg forventer samme behandlig når jeg kjøper valp. At den først og fremst er godt preget og sosialisert slik at den er en så trygg valp som mulig. Miljøtrening og innlæring står jeg for selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ser du helst at de ikke kan det? Pga. evt metodebruk?

For eksempel. Og fordi jeg vil at de skal lære det korrekt med en gang, sånn som jeg vil ha øvelsene. Og fordi jeg har lyst selv. Min valp, noe av det morsomme er jo de første gangene de faktisk forstår trening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forventer bare å få en søt liten dum klump, som ikke kan noen ting, men er åpen for verden, trygg, nysgjerrig og har vært med på noe, men nødvendigvis så mye. Forventer en valp som har en positiv instilling til verden, og at "alt" er mulig og høy på seg selv der den er trygg. Forventer også å se at den ikke er like trygg på alt, eller like glad i alt, at bilkjøring er noe dritt, dusj er djevelens verk, kloklipp er tortur, fremmede hunder/mennesker kan være ekle og skumle, den tisser inne, den biter og at den rett og slett oppfører seg som en helt ordinær valp. Det har jeg fått, hver gang jeg har kjøpt valp selv (og lupin da :lol: )

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forventer også å se at den ikke er like trygg på alt, eller like glad i alt, at bilkjøring er noe dritt, dusj er djevelens verk, kloklipp er tortur, fremmede hunder/mennesker kan være ekle og skumle, den tisser inne, den biter og at den rett og slett oppfører seg som en helt ordinær valp. Det har jeg fått, hver gang jeg har kjøpt valp selv (og lupin da :lol: )

Jomen, jeg vil ha en valp som ikke har noen erfaring i at kloklipp er tortur, dusj er djevelens verk osv. fra oppdretterens side. Jeg vil ha en valp som ikke mener noe om det, slik at jeg kan fortsette og legge tilrette for at det blir ting jeg kan lære valpen at det faktisk er åkei ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jomen, jeg vil ha en valp som ikke har noen erfaring i at kloklipp er tortur, dusj er djevelens verk osv. fra oppdretterens side. Jeg vil ha en valp som ikke mener noe om det, slik at jeg kan fortsette og legge tilrette for at det blir ting jeg kan lære valpen at det faktisk er åkei ting.

tenker ikke på tillært men mine valper har hvertfall ment at å bli holdtfast er noe dritt. :lol: Og oppdretter må vel klippe klør noen ganger før levering . Og dusj, ok, snusern syns dysj var dritartig fra dag en, fange vannet! Men tenker mer sånn naturlige valpefakter.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tenker ikke på tillært men mine valper har hvertfall ment at å bli holdtfast er noe dritt. :lol:Og oppdretter må vel klippe klør noen ganger før levering . Og dusj, ok, snusern syns dysj var dritartig fra dag en, fange vannet! Men tenker mer sånn naturlige valpefakter.

Ja, klørne blir klippet ganske mange ganger før de flytter herfra i alle fall. Men de første gangene er de jo så små at de ikke egentlig enser hva som skjer.

Verre når de er 7 uker gamle "pøbler" og har begynt å få litt meninger ;)

Men de gikk nå greit med både dusj og kloklipp på mine 6 i alle fall. Så håper jeg at evt. fremtidige kull blir like greie!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer at valpen har opplevd ulike ting, mennesker, lyder, osv. Men forventer (og håper) at den kan minst mulig :P

Ikke bare fordi jeg synes det er utrolig gøy å trene valper fra starten av, og ville bli litt skuffet om valpen kunne en del av de grunnleggende tingene. Men også fordi at jeg har spesifikke ting jeg ikke vil lære valpen (som feks å gi labb, jeg liker ikke hunder som driver og skraper på meg hver gang den vil noe). Og fordi jeg er såpass lydighetsnerd, at jeg har veldig klare formeninger om hvordan momenter skal se ut. Det er også grunnen til at jeg vil kjøpe en valp på 8 uker, og ikke en eldre valp eller unghund. Jeg vil forme hunden som jeg forhåpenligvis skal ha i 12-15 år.

Nå er det jo ikke noe stort problem å lære en valp inn ting på nytt, men jeg liker det når valpen for første gang plutselig forstår hva jeg mener med "sitt", eller "på plass".

Rina var 11 uker da hun kom til meg, og det var tydelig at oppdretter hadde trent en del med henne (det var også avtalen, siden jeg ikke kunne få henne tilsendt tidligere). Men siden jeg ikke kan finsk, så merket jeg lite til nøyaktig hva hun hadde lært :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan jeg bare slenge inn ett spørsmål?? :)

Ett av våre familiemedlem har en golden tispe som hadde valper for endel år siden, denne tispa er og har alltid vært stresset og nervøs (tørr ikke gå på parkett/tre gulv f.eks). Hvorfor de sette valper på henne er uvist, men uansett så blei hvertfall 2 av desse valpene igjen hos 2 andre familiemedlem, å de er omtrent like nervøse som moren...

Er det fordi de har vokst opp med henne fra første stund til den dag i dag eller er det sannsynlig att de andre valpene i kullet er slik også?

Den moren liker heller ikke å kjøre bil, men når valpene var små så skulle de til vet eller noe og da putta de dem i samme bur som moren i bilen, hun kastet opp. Er det derfor hvertfal den ene valpen ikke er glad i å kjøre bil??

Også har begge "valpene" rare ting de er redde for...den ene er redd hardt gulv som moren, mens den andre er redd trapper...Er det slik pga hvordan moren er og kunne disse "nye" eierene til valpene ha gjort noe?

(PS Eieren til moren er også ei nervøs dame og veldig negativ til hunden sin "hun klarer da ingenting" er noe hun altid sier)

Hva tror dere? :) Dette er ikke noe jeg kan "fikse eller ordne opp i" men er bare nysgjerrig siden jeg en gang i livet vill kanskje avle litt, så vill jeg vite hva jeg burde og ikke burde gjøre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hvorfor det. Jeg bruker heller tiden min på å la valpene få erfaringer og riktig miljøtrening. Eierne kan bruke de neste 10 årene til å trene hundene. Det er ikke min jobb å lære de innkalling og sitt liksom..

Dette er det jeg vil at min valp ska ha vært med på og også det jeg ville prioritert om jeg skulle hadt kull :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalpane her får møte fremmede mennesker og hundar, blir håndtert av andre, kloklipp, miljøtrening, bur-/ og biltrening. Men ellers så kan dei ingenting når dei reiser herifrå.

Og eg som kjøpar ønsker ikkje at kvalpen skal kunne noko. Ønsker heller å trene kvalpen sjølv, men gjer ingenting om den er stuerein i frå før av akkurat :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan jeg bare slenge inn ett spørsmål?? :)

Ett av våre familiemedlem har en golden tispe som hadde valper for endel år siden, denne tispa er og har alltid vært stresset og nervøs (tørr ikke gå på parkett/tre gulv f.eks). Hvorfor de sette valper på henne er uvist, men uansett så blei hvertfall 2 av desse valpene igjen hos 2 andre familiemedlem, å de er omtrent like nervøse som moren...

Er det fordi de har vokst opp med henne fra første stund til den dag i dag eller er det sannsynlig att de andre valpene i kullet er slik også?

Den moren liker heller ikke å kjøre bil, men når valpene var små så skulle de til vet eller noe og da putta de dem i samme bur som moren i bilen, hun kastet opp. Er det derfor hvertfal den ene valpen ikke er glad i å kjøre bil??

Også har begge "valpene" rare ting de er redde for...den ene er redd hardt gulv som moren, mens den andre er redd trapper...Er det slik pga hvordan moren er og kunne disse "nye" eierene til valpene ha gjort noe?

(PS Eieren til moren er også ei nervøs dame og veldig negativ til hunden sin "hun klarer da ingenting" er noe hun altid sier)

Hva tror dere? :) Dette er ikke noe jeg kan "fikse eller ordne opp i" men er bare nysgjerrig siden jeg en gang i livet vill kanskje avle litt, så vill jeg vite hva jeg burde og ikke burde gjøre! :)

Det er ikke alltid så lett å skille på hva som er arv og hva som er miljøpåvirkning, men ofte så er det en arvelig faktor som påvirker hvor lett miljøpåvirket en valp vil bli. Dvs at valpene antakelig har arvet mye av sine redsler fra sin mamma og dermed lettere har utviklet disse redslene enn andre valper ville gjort under samme miljøbetingelser.... Var det forståelig tro? :).

Da jeg hadde valper for snart 12 år siden, så kunne ikke valpene noe som jeg hadde lært dem, men de var håndtert, hadde klippet klør, hadde badet, hadde kjørt mye bil, vært med rundt på ulike steder, truffet noen få ulike hunder, preget på mennesker etc etc. Og det er sånn jeg forventer at oppdretter gjør i forhold til valp jeg skal kjøpe også. Siste valpen som kom i hus hos meg, hadde en god ballast mht preging fra oppdretters side, og jeg vet hun hadde trent mye kontakt med ham faktisk. DET satte jeg pris på og var ikke noe problem for meg, fordi vi har samme treningsfilosofi stort sett. Ut over det, så ser jeg ikke noe behov for at valpen skal ha lært noe som helst annet enn at bilkjøring er greit, kloklipp er greit (men jeg tror alle valper får perioder der det uansett er verdens undergang - sånn rundt 4 mnd alder?), andre hunder er ufarlige, mennesker er greie etc etc. Altså normal preging av liten valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får som regel valpen ved 8 ukers alder. Hva i all verden kan man egentlig forvente at hunden KAN ?? Det er snakk om en bitteliten baby, med konsentrasjon sammenlignbart med en ert. Erfaringen som blandt annet Gråtass nevner er for meg så utrolig mye viktigere enn hva en liten valp kan.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil at valpen skal ha fått positive opplevelser med mennesker, håndtering og kos. At de har blitt båret rundt og at de har fått se og oppleve ting som skjer i et hjem. At de har møtt hunder utover moren (men jeg bryr meg ikke så mye om at det skal være andre raser, det kan jeg godt styre sjøl), og at de har kjørt bil.

Hva valpene får oppleve og hva de "kan" når de kommer fra meg, er noe prematurt å snakke om. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er fint om oppdretter bruker tid på valpene og lar de få oppleve litt. Både ute og inne, med litt ulike folk, og at valpene får være i et hjemmemiljø med lyder. Syns ikke det er så bra hvis de blir veldig skånet hele perioden, eller ikke vokser oppe inne. Bilkjøring er også noe jeg ønsker. At valpen få vennet seg litt til flybur er bra, med tanke på flyturen.

Sånn utenom det, forventer jeg ikke at valpen skal kunne noe spesiellt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ikke at de skal kunne noe som helst, som så mange andre her. Men jeg forventer at de har opplevd noe av verden, ikke bare vært i en stue i 8 uker med familiens dyr/barn. Bilkjøring er et pluss, selvom mine hunder har hata det som valper selvom de har kjørt med oppdretter. Så vet ikke om det har noe å si.. Ulike miljøer ute osv er nok viktigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene kan ingenting når de reiser herfra. De har fått erfaringer på å kjøre bil, se andre hunder, hatt på seg halsbånd, sett katt og hest, men ikke noe kunnskap.

Samme her

Nei, hvorfor det. Jeg bruker heller tiden min på å la valpene få erfaringer og riktig miljøtrening. Eierne kan bruke de neste 10 årene til å trene hundene. Det er ikke min jobb å lære de innkalling og sitt liksom..

Enig :)

Noen grunn til det?

Har du selv hatt valper? Spør i beste mening altså ;)

Det er kke akkurat bare bare å begynne å lære 4-5-6-7 valper å sitte på de få ukene man har med de.

Ja valpen er leveringsklar ved 8uker, men det er jo fysisk umulig og lære en valp som feks ikke har øyne, kan gå osv noe. :)

Valpene her som ble levert for 4uker siden, hadde vært med på kjørerturer, de hadde fått sett på andre hunder, ble ikke noe hilsing pga valpene ikke var vaksinert. :) De er jo oppvokst med barna mine, og naboens unger, hehe, så godt vant med barn. De har klipt klørne flere ganger og badet.

Tilbakemeldingene jeg har fått på de små per idag, de er jo enda bare 12uker. Er at det er trygge valper, som er veldig glad i andre mennesker, og andre dyr er fyllt med spenning. :) De er lærevillige og de nye eierne har hatt det veldig gøy med å lære hundene de forskjellige triksene DE ønsker å lære de ;)

Jeg som driver med utstiling feks, er jo litt preget av det til tider :P

Så JEG ville jo ikke lært valpen min sitt som første ting, hehe.

Jeg har en snart 3åring (Mor til kullet) som enda ikke kan komandoen sitt :P

Rett og slett fordi jeg har prentet inn "Stå" istedenfor ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...