Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere og valpekjøpere. Hva blir gjort, og hva forventes?


Recommended Posts

Skrevet

Du som er oppdretter. Hva kan (forutsatt vedlikehold) valpene fra ditt oppdrett når de reiser til ny eier? Hvordan blir de sosialisert, på hva, og når?

Og du som kjøper valp. Hva forventer du at valpene "kan", og hva forventer du er gjort av sosialisering?

Nysgjerringe Nils.

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Forventer bare å få en søt liten dum klump, som ikke kan noen ting, men er åpen for verden, trygg, nysgjerrig og har vært med på noe, men nødvendigvis så mye. Forventer en valp som har en positiv inst

Jeg forventer ikke en gang at valpen har blitt utsatt for så voldsomt mye erfaringer, jeg. Jeg forventer å få en valp som er vant til vanlige lyder, folk og kanskje noen fremmede hunder. Dog forventer

Jeg syns dette er litt kult!

Guest Gråtass
Skrevet

Valpene kan ingenting når de reiser herfra. De har fått erfaringer på å kjøre bil, se andre hunder, hatt på seg halsbånd, sett katt og hest, men ikke noe kunnskap.

Skrevet

Valpene kan ingenting når de reiser herfra. De har fått erfaringer på å kjøre bil, se andre hunder, hatt på seg halsbånd, sett katt og hest, men ikke noe kunnskap.

Noen grunn til det?

Guest Gråtass
Skrevet

Noen grunn til det?

Nei, hvorfor det. Jeg bruker heller tiden min på å la valpene få erfaringer og riktig miljøtrening. Eierne kan bruke de neste 10 årene til å trene hundene. Det er ikke min jobb å lære de innkalling og sitt liksom..

Skrevet

Jeg forventer ingenting av at de skal kunne ting som husren, sitt, o.l. Jeg ser helst at de ikke kan det og stusser litt over folk som sender valpene avgårde og da kan de allerede sitt, dekk, gi labb osv. Det vil JEG gjøre, jeg vil ha en valp fra "bunn".

Men jeg krever at de er kjent med bil, forskjellige miljøer, at de har fått prøve seg litt individuelt. Men jeg ser på det som en selvfølge at seriøse oppdrettere tar seg av det.

Skrevet

De har fått en rekke erfaringer: bilkjøring, møte med barn og hunder jeg føler meg trygg på, de erfarer at å komme til meg når jeg roper er stor stas, de har erfart de fleste lyder som finnes i et hjem med litt ekstra skrammel. Ut over det lærer jeg dem ikke noe, det får ny eier gjøre.

Skal jeg ha en valp så forventer jeg ikke så mye mer fra oppdretter enn at denne har gjort et godt forarbeide når det kommer til kombinasjonen, valg rundt dette og at valpene er i den form og det hold jeg mener at en valp som er leveringsklar skal være. Sosialisering og trening har jeg kunnskaper nok til at jeg fint kan gjør det selv, så om valpene ikke er vant med barn eller andre hunder ser jeg ikke på det som noe stor greie. Men klart, det er lettere å jobbe med dersom valpen har fått opplevet noe da. Det er grunnen til at jeg legger ned slikt arbeide i de valpekull jeg har.

Skrevet

Jeg forventer ingenting av at de skal kunne ting som husren, sitt, o.l. Jeg ser helst at de ikke kan det og stusser litt over folk som sender valpene avgårde og da kan de allerede sitt, dekk, gi labb osv. Det vil JEG gjøre, jeg vil ha en valp fra "bunn".

Men jeg krever at de er kjent med bil, forskjellige miljøer, at de har fått prøve seg litt individuelt. Men jeg ser på det som en selvfølge at seriøse oppdrettere tar seg av det.

Hvorfor ser du helst at de ikke kan det? Pga. evt metodebruk?

Skrevet

Som valpekjøper ønsker jeg en oppdretter som har gjort et godt forarbeide mtp miljø og lage gode forutsetninger for trygghet hos valpene sine.

Nå tenker jeg på valpekjøp på valp som er åtte uker ved henting når jeg skriver nedenfor her.

Jeg har møtt oppdrettere som har dratt strikken alt for langt og tatt med (skrekkslagne) valper til ganske ekstreme forhold for "miljøtrening", vokst opp i et galehus av stress og fjas (virkelig av den gale sorten), latt barn feilhåndtere valpene og bære de rundt etter beina og i den duren. Skrekk og gru. Da er det fra mitt ståsted mye bedre å få en valp fra et fjøsoppdrett, selv om det heller ikke er ønskelig.

Jeg ønsker ikke at en oppdretter driver på å oppdrar valpen nevneverdig heller. Jeg har sett oppdrettere bruke vann og NEEEEI på små valper for for å liksom lære de av med oppførsel oppdretteren da anser som uønsket, og jeg har sett oppdrettere være kløppere på positiv forsterkning for å oppfordre til gjentakelse av ønsket atferd. Vel, sistnevnte er jo forsåvidt greit det, men helt ærlig så ønsker jeg å ta meg av læring av denslags selv, og mitt fokus er på at jeg ønsker å kjøpe tryggest mulig individer som er "blanke ark" som jeg kan jobbe videre med i den retningen jeg da ønsker.

Så jeg ønsker nok det jeg anser som en fornuftig oppdretter som legger tilrette for trygghet for valpene samtidig som de gradvis tilvenner de på en positiv og hensiktsmessig måte å kjøre bil, være i hus og utendørs, oppegående unger og mennesker for sosialisering, gjerne flere dyr, tar kullet med på noen kjøreturer, håndterer valpene positivt og vennlig - og gir de trygghet og gode forutsetninger for livet videre.

  • Like 1
Skrevet

Valpene herfra har blitt kjent med mye lyder, mange slags underlag, sett en del folk på hjemmebane, lært å kjenne mine hunder (utover mora) kanskje sett en eller to fremmede av annet utseende, har lært å takle litt utfordringer gitt av terrenget de beveger seg i. Tar de med på valpeturer fra de er ca. 5 uker, innen de flytter går de glatt 2-3 km i eget tempo (løse). De har kjørt bil og de har blitt forsterket på at å komme til meg er kjempestas. De har blitt håndtert mye, sjekket tenner, ører, pels, munn, nesa, labber. Klippet klør, gitt markkurer med påfølgende nam nam osv

Utover det kan de ingenting.

Jeg forventer samme behandlig når jeg kjøper valp. At den først og fremst er godt preget og sosialisert slik at den er en så trygg valp som mulig. Miljøtrening og innlæring står jeg for selv.

Skrevet

Hvorfor ser du helst at de ikke kan det? Pga. evt metodebruk?

For eksempel. Og fordi jeg vil at de skal lære det korrekt med en gang, sånn som jeg vil ha øvelsene. Og fordi jeg har lyst selv. Min valp, noe av det morsomme er jo de første gangene de faktisk forstår trening.

  • Like 1
Skrevet

Forventer bare å få en søt liten dum klump, som ikke kan noen ting, men er åpen for verden, trygg, nysgjerrig og har vært med på noe, men nødvendigvis så mye. Forventer en valp som har en positiv instilling til verden, og at "alt" er mulig og høy på seg selv der den er trygg. Forventer også å se at den ikke er like trygg på alt, eller like glad i alt, at bilkjøring er noe dritt, dusj er djevelens verk, kloklipp er tortur, fremmede hunder/mennesker kan være ekle og skumle, den tisser inne, den biter og at den rett og slett oppfører seg som en helt ordinær valp. Det har jeg fått, hver gang jeg har kjøpt valp selv (og lupin da :lol: )

  • Like 6
Skrevet

Forventer også å se at den ikke er like trygg på alt, eller like glad i alt, at bilkjøring er noe dritt, dusj er djevelens verk, kloklipp er tortur, fremmede hunder/mennesker kan være ekle og skumle, den tisser inne, den biter og at den rett og slett oppfører seg som en helt ordinær valp. Det har jeg fått, hver gang jeg har kjøpt valp selv (og lupin da :lol: )

Jomen, jeg vil ha en valp som ikke har noen erfaring i at kloklipp er tortur, dusj er djevelens verk osv. fra oppdretterens side. Jeg vil ha en valp som ikke mener noe om det, slik at jeg kan fortsette og legge tilrette for at det blir ting jeg kan lære valpen at det faktisk er åkei ting.

Skrevet

Jomen, jeg vil ha en valp som ikke har noen erfaring i at kloklipp er tortur, dusj er djevelens verk osv. fra oppdretterens side. Jeg vil ha en valp som ikke mener noe om det, slik at jeg kan fortsette og legge tilrette for at det blir ting jeg kan lære valpen at det faktisk er åkei ting.

tenker ikke på tillært men mine valper har hvertfall ment at å bli holdtfast er noe dritt. :lol: Og oppdretter må vel klippe klør noen ganger før levering . Og dusj, ok, snusern syns dysj var dritartig fra dag en, fange vannet! Men tenker mer sånn naturlige valpefakter.
  • Like 1
Skrevet

tenker ikke på tillært men mine valper har hvertfall ment at å bli holdtfast er noe dritt. :lol:Og oppdretter må vel klippe klør noen ganger før levering . Og dusj, ok, snusern syns dysj var dritartig fra dag en, fange vannet! Men tenker mer sånn naturlige valpefakter.

Ja, klørne blir klippet ganske mange ganger før de flytter herfra i alle fall. Men de første gangene er de jo så små at de ikke egentlig enser hva som skjer.

Verre når de er 7 uker gamle "pøbler" og har begynt å få litt meninger ;)

Men de gikk nå greit med både dusj og kloklipp på mine 6 i alle fall. Så håper jeg at evt. fremtidige kull blir like greie!

  • Like 1
Skrevet

Jeg forventer at valpen har opplevd ulike ting, mennesker, lyder, osv. Men forventer (og håper) at den kan minst mulig :P

Ikke bare fordi jeg synes det er utrolig gøy å trene valper fra starten av, og ville bli litt skuffet om valpen kunne en del av de grunnleggende tingene. Men også fordi at jeg har spesifikke ting jeg ikke vil lære valpen (som feks å gi labb, jeg liker ikke hunder som driver og skraper på meg hver gang den vil noe). Og fordi jeg er såpass lydighetsnerd, at jeg har veldig klare formeninger om hvordan momenter skal se ut. Det er også grunnen til at jeg vil kjøpe en valp på 8 uker, og ikke en eldre valp eller unghund. Jeg vil forme hunden som jeg forhåpenligvis skal ha i 12-15 år.

Nå er det jo ikke noe stort problem å lære en valp inn ting på nytt, men jeg liker det når valpen for første gang plutselig forstår hva jeg mener med "sitt", eller "på plass".

Rina var 11 uker da hun kom til meg, og det var tydelig at oppdretter hadde trent en del med henne (det var også avtalen, siden jeg ikke kunne få henne tilsendt tidligere). Men siden jeg ikke kan finsk, så merket jeg lite til nøyaktig hva hun hadde lært :rofl:

Skrevet

kan jeg bare slenge inn ett spørsmål?? :)

Ett av våre familiemedlem har en golden tispe som hadde valper for endel år siden, denne tispa er og har alltid vært stresset og nervøs (tørr ikke gå på parkett/tre gulv f.eks). Hvorfor de sette valper på henne er uvist, men uansett så blei hvertfall 2 av desse valpene igjen hos 2 andre familiemedlem, å de er omtrent like nervøse som moren...

Er det fordi de har vokst opp med henne fra første stund til den dag i dag eller er det sannsynlig att de andre valpene i kullet er slik også?

Den moren liker heller ikke å kjøre bil, men når valpene var små så skulle de til vet eller noe og da putta de dem i samme bur som moren i bilen, hun kastet opp. Er det derfor hvertfal den ene valpen ikke er glad i å kjøre bil??

Også har begge "valpene" rare ting de er redde for...den ene er redd hardt gulv som moren, mens den andre er redd trapper...Er det slik pga hvordan moren er og kunne disse "nye" eierene til valpene ha gjort noe?

(PS Eieren til moren er også ei nervøs dame og veldig negativ til hunden sin "hun klarer da ingenting" er noe hun altid sier)

Hva tror dere? :) Dette er ikke noe jeg kan "fikse eller ordne opp i" men er bare nysgjerrig siden jeg en gang i livet vill kanskje avle litt, så vill jeg vite hva jeg burde og ikke burde gjøre! :)

Skrevet

Nei, hvorfor det. Jeg bruker heller tiden min på å la valpene få erfaringer og riktig miljøtrening. Eierne kan bruke de neste 10 årene til å trene hundene. Det er ikke min jobb å lære de innkalling og sitt liksom..

Dette er det jeg vil at min valp ska ha vært med på og også det jeg ville prioritert om jeg skulle hadt kull :)
Skrevet

Kvalpane her får møte fremmede mennesker og hundar, blir håndtert av andre, kloklipp, miljøtrening, bur-/ og biltrening. Men ellers så kan dei ingenting når dei reiser herifrå.

Og eg som kjøpar ønsker ikkje at kvalpen skal kunne noko. Ønsker heller å trene kvalpen sjølv, men gjer ingenting om den er stuerein i frå før av akkurat :P

Skrevet
kan jeg bare slenge inn ett spørsmål?? :)

Ett av våre familiemedlem har en golden tispe som hadde valper for endel år siden, denne tispa er og har alltid vært stresset og nervøs (tørr ikke gå på parkett/tre gulv f.eks). Hvorfor de sette valper på henne er uvist, men uansett så blei hvertfall 2 av desse valpene igjen hos 2 andre familiemedlem, å de er omtrent like nervøse som moren...

Er det fordi de har vokst opp med henne fra første stund til den dag i dag eller er det sannsynlig att de andre valpene i kullet er slik også?

Den moren liker heller ikke å kjøre bil, men når valpene var små så skulle de til vet eller noe og da putta de dem i samme bur som moren i bilen, hun kastet opp. Er det derfor hvertfal den ene valpen ikke er glad i å kjøre bil??

Også har begge "valpene" rare ting de er redde for...den ene er redd hardt gulv som moren, mens den andre er redd trapper...Er det slik pga hvordan moren er og kunne disse "nye" eierene til valpene ha gjort noe?

(PS Eieren til moren er også ei nervøs dame og veldig negativ til hunden sin "hun klarer da ingenting" er noe hun altid sier)

Hva tror dere? :) Dette er ikke noe jeg kan "fikse eller ordne opp i" men er bare nysgjerrig siden jeg en gang i livet vill kanskje avle litt, så vill jeg vite hva jeg burde og ikke burde gjøre! :)

Det er ikke alltid så lett å skille på hva som er arv og hva som er miljøpåvirkning, men ofte så er det en arvelig faktor som påvirker hvor lett miljøpåvirket en valp vil bli. Dvs at valpene antakelig har arvet mye av sine redsler fra sin mamma og dermed lettere har utviklet disse redslene enn andre valper ville gjort under samme miljøbetingelser.... Var det forståelig tro? :).

Da jeg hadde valper for snart 12 år siden, så kunne ikke valpene noe som jeg hadde lært dem, men de var håndtert, hadde klippet klør, hadde badet, hadde kjørt mye bil, vært med rundt på ulike steder, truffet noen få ulike hunder, preget på mennesker etc etc. Og det er sånn jeg forventer at oppdretter gjør i forhold til valp jeg skal kjøpe også. Siste valpen som kom i hus hos meg, hadde en god ballast mht preging fra oppdretters side, og jeg vet hun hadde trent mye kontakt med ham faktisk. DET satte jeg pris på og var ikke noe problem for meg, fordi vi har samme treningsfilosofi stort sett. Ut over det, så ser jeg ikke noe behov for at valpen skal ha lært noe som helst annet enn at bilkjøring er greit, kloklipp er greit (men jeg tror alle valper får perioder der det uansett er verdens undergang - sånn rundt 4 mnd alder?), andre hunder er ufarlige, mennesker er greie etc etc. Altså normal preging av liten valp.

  • Like 1
Skrevet

Man får som regel valpen ved 8 ukers alder. Hva i all verden kan man egentlig forvente at hunden KAN ?? Det er snakk om en bitteliten baby, med konsentrasjon sammenlignbart med en ert. Erfaringen som blandt annet Gråtass nevner er for meg så utrolig mye viktigere enn hva en liten valp kan.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil at valpen skal ha fått positive opplevelser med mennesker, håndtering og kos. At de har blitt båret rundt og at de har fått se og oppleve ting som skjer i et hjem. At de har møtt hunder utover moren (men jeg bryr meg ikke så mye om at det skal være andre raser, det kan jeg godt styre sjøl), og at de har kjørt bil.

Hva valpene får oppleve og hva de "kan" når de kommer fra meg, er noe prematurt å snakke om. :P

Skrevet

Jeg syns det er fint om oppdretter bruker tid på valpene og lar de få oppleve litt. Både ute og inne, med litt ulike folk, og at valpene får være i et hjemmemiljø med lyder. Syns ikke det er så bra hvis de blir veldig skånet hele perioden, eller ikke vokser oppe inne. Bilkjøring er også noe jeg ønsker. At valpen få vennet seg litt til flybur er bra, med tanke på flyturen.

Sånn utenom det, forventer jeg ikke at valpen skal kunne noe spesiellt.

Skrevet

Jeg forventer ikke at de skal kunne noe som helst, som så mange andre her. Men jeg forventer at de har opplevd noe av verden, ikke bare vært i en stue i 8 uker med familiens dyr/barn. Bilkjøring er et pluss, selvom mine hunder har hata det som valper selvom de har kjørt med oppdretter. Så vet ikke om det har noe å si.. Ulike miljøer ute osv er nok viktigere.

Skrevet
Valpene kan ingenting når de reiser herfra. De har fått erfaringer på å kjøre bil, se andre hunder, hatt på seg halsbånd, sett katt og hest, men ikke noe kunnskap.

Samme her

Nei, hvorfor det. Jeg bruker heller tiden min på å la valpene få erfaringer og riktig miljøtrening. Eierne kan bruke de neste 10 årene til å trene hundene. Det er ikke min jobb å lære de innkalling og sitt liksom..

Enig :)

Noen grunn til det?

Har du selv hatt valper? Spør i beste mening altså ;)

Det er kke akkurat bare bare å begynne å lære 4-5-6-7 valper å sitte på de få ukene man har med de.

Ja valpen er leveringsklar ved 8uker, men det er jo fysisk umulig og lære en valp som feks ikke har øyne, kan gå osv noe. :)

Valpene her som ble levert for 4uker siden, hadde vært med på kjørerturer, de hadde fått sett på andre hunder, ble ikke noe hilsing pga valpene ikke var vaksinert. :) De er jo oppvokst med barna mine, og naboens unger, hehe, så godt vant med barn. De har klipt klørne flere ganger og badet.

Tilbakemeldingene jeg har fått på de små per idag, de er jo enda bare 12uker. Er at det er trygge valper, som er veldig glad i andre mennesker, og andre dyr er fyllt med spenning. :) De er lærevillige og de nye eierne har hatt det veldig gøy med å lære hundene de forskjellige triksene DE ønsker å lære de ;)

Jeg som driver med utstiling feks, er jo litt preget av det til tider :P

Så JEG ville jo ikke lært valpen min sitt som første ting, hehe.

Jeg har en snart 3åring (Mor til kullet) som enda ikke kan komandoen sitt :P

Rett og slett fordi jeg har prentet inn "Stå" istedenfor ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...