Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere og valpekjøpere. Hva blir gjort, og hva forventes?


Jauda.
 Share

Recommended Posts

Du som er oppdretter. Hva kan (forutsatt vedlikehold) valpene fra ditt oppdrett når de reiser til ny eier? Hvordan blir de sosialisert, på hva, og når?

Og du som kjøper valp. Hva forventer du at valpene "kan", og hva forventer du er gjort av sosialisering?

Nysgjerringe Nils.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Forventer bare å få en søt liten dum klump, som ikke kan noen ting, men er åpen for verden, trygg, nysgjerrig og har vært med på noe, men nødvendigvis så mye. Forventer en valp som har en positiv inst

Jeg forventer ikke en gang at valpen har blitt utsatt for så voldsomt mye erfaringer, jeg. Jeg forventer å få en valp som er vant til vanlige lyder, folk og kanskje noen fremmede hunder. Dog forventer

Jeg syns dette er litt kult!

Guest Gråtass

Valpene kan ingenting når de reiser herfra. De har fått erfaringer på å kjøre bil, se andre hunder, hatt på seg halsbånd, sett katt og hest, men ikke noe kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Noen grunn til det?

Nei, hvorfor det. Jeg bruker heller tiden min på å la valpene få erfaringer og riktig miljøtrening. Eierne kan bruke de neste 10 årene til å trene hundene. Det er ikke min jobb å lære de innkalling og sitt liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ingenting av at de skal kunne ting som husren, sitt, o.l. Jeg ser helst at de ikke kan det og stusser litt over folk som sender valpene avgårde og da kan de allerede sitt, dekk, gi labb osv. Det vil JEG gjøre, jeg vil ha en valp fra "bunn".

Men jeg krever at de er kjent med bil, forskjellige miljøer, at de har fått prøve seg litt individuelt. Men jeg ser på det som en selvfølge at seriøse oppdrettere tar seg av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har fått en rekke erfaringer: bilkjøring, møte med barn og hunder jeg føler meg trygg på, de erfarer at å komme til meg når jeg roper er stor stas, de har erfart de fleste lyder som finnes i et hjem med litt ekstra skrammel. Ut over det lærer jeg dem ikke noe, det får ny eier gjøre.

Skal jeg ha en valp så forventer jeg ikke så mye mer fra oppdretter enn at denne har gjort et godt forarbeide når det kommer til kombinasjonen, valg rundt dette og at valpene er i den form og det hold jeg mener at en valp som er leveringsklar skal være. Sosialisering og trening har jeg kunnskaper nok til at jeg fint kan gjør det selv, så om valpene ikke er vant med barn eller andre hunder ser jeg ikke på det som noe stor greie. Men klart, det er lettere å jobbe med dersom valpen har fått opplevet noe da. Det er grunnen til at jeg legger ned slikt arbeide i de valpekull jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ingenting av at de skal kunne ting som husren, sitt, o.l. Jeg ser helst at de ikke kan det og stusser litt over folk som sender valpene avgårde og da kan de allerede sitt, dekk, gi labb osv. Det vil JEG gjøre, jeg vil ha en valp fra "bunn".

Men jeg krever at de er kjent med bil, forskjellige miljøer, at de har fått prøve seg litt individuelt. Men jeg ser på det som en selvfølge at seriøse oppdrettere tar seg av det.

Hvorfor ser du helst at de ikke kan det? Pga. evt metodebruk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som valpekjøper ønsker jeg en oppdretter som har gjort et godt forarbeide mtp miljø og lage gode forutsetninger for trygghet hos valpene sine.

Nå tenker jeg på valpekjøp på valp som er åtte uker ved henting når jeg skriver nedenfor her.

Jeg har møtt oppdrettere som har dratt strikken alt for langt og tatt med (skrekkslagne) valper til ganske ekstreme forhold for "miljøtrening", vokst opp i et galehus av stress og fjas (virkelig av den gale sorten), latt barn feilhåndtere valpene og bære de rundt etter beina og i den duren. Skrekk og gru. Da er det fra mitt ståsted mye bedre å få en valp fra et fjøsoppdrett, selv om det heller ikke er ønskelig.

Jeg ønsker ikke at en oppdretter driver på å oppdrar valpen nevneverdig heller. Jeg har sett oppdrettere bruke vann og NEEEEI på små valper for for å liksom lære de av med oppførsel oppdretteren da anser som uønsket, og jeg har sett oppdrettere være kløppere på positiv forsterkning for å oppfordre til gjentakelse av ønsket atferd. Vel, sistnevnte er jo forsåvidt greit det, men helt ærlig så ønsker jeg å ta meg av læring av denslags selv, og mitt fokus er på at jeg ønsker å kjøpe tryggest mulig individer som er "blanke ark" som jeg kan jobbe videre med i den retningen jeg da ønsker.

Så jeg ønsker nok det jeg anser som en fornuftig oppdretter som legger tilrette for trygghet for valpene samtidig som de gradvis tilvenner de på en positiv og hensiktsmessig måte å kjøre bil, være i hus og utendørs, oppegående unger og mennesker for sosialisering, gjerne flere dyr, tar kullet med på noen kjøreturer, håndterer valpene positivt og vennlig - og gir de trygghet og gode forutsetninger for livet videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene herfra har blitt kjent med mye lyder, mange slags underlag, sett en del folk på hjemmebane, lært å kjenne mine hunder (utover mora) kanskje sett en eller to fremmede av annet utseende, har lært å takle litt utfordringer gitt av terrenget de beveger seg i. Tar de med på valpeturer fra de er ca. 5 uker, innen de flytter går de glatt 2-3 km i eget tempo (løse). De har kjørt bil og de har blitt forsterket på at å komme til meg er kjempestas. De har blitt håndtert mye, sjekket tenner, ører, pels, munn, nesa, labber. Klippet klør, gitt markkurer med påfølgende nam nam osv

Utover det kan de ingenting.

Jeg forventer samme behandlig når jeg kjøper valp. At den først og fremst er godt preget og sosialisert slik at den er en så trygg valp som mulig. Miljøtrening og innlæring står jeg for selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ser du helst at de ikke kan det? Pga. evt metodebruk?

For eksempel. Og fordi jeg vil at de skal lære det korrekt med en gang, sånn som jeg vil ha øvelsene. Og fordi jeg har lyst selv. Min valp, noe av det morsomme er jo de første gangene de faktisk forstår trening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forventer bare å få en søt liten dum klump, som ikke kan noen ting, men er åpen for verden, trygg, nysgjerrig og har vært med på noe, men nødvendigvis så mye. Forventer en valp som har en positiv instilling til verden, og at "alt" er mulig og høy på seg selv der den er trygg. Forventer også å se at den ikke er like trygg på alt, eller like glad i alt, at bilkjøring er noe dritt, dusj er djevelens verk, kloklipp er tortur, fremmede hunder/mennesker kan være ekle og skumle, den tisser inne, den biter og at den rett og slett oppfører seg som en helt ordinær valp. Det har jeg fått, hver gang jeg har kjøpt valp selv (og lupin da :lol: )

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forventer også å se at den ikke er like trygg på alt, eller like glad i alt, at bilkjøring er noe dritt, dusj er djevelens verk, kloklipp er tortur, fremmede hunder/mennesker kan være ekle og skumle, den tisser inne, den biter og at den rett og slett oppfører seg som en helt ordinær valp. Det har jeg fått, hver gang jeg har kjøpt valp selv (og lupin da :lol: )

Jomen, jeg vil ha en valp som ikke har noen erfaring i at kloklipp er tortur, dusj er djevelens verk osv. fra oppdretterens side. Jeg vil ha en valp som ikke mener noe om det, slik at jeg kan fortsette og legge tilrette for at det blir ting jeg kan lære valpen at det faktisk er åkei ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jomen, jeg vil ha en valp som ikke har noen erfaring i at kloklipp er tortur, dusj er djevelens verk osv. fra oppdretterens side. Jeg vil ha en valp som ikke mener noe om det, slik at jeg kan fortsette og legge tilrette for at det blir ting jeg kan lære valpen at det faktisk er åkei ting.

tenker ikke på tillært men mine valper har hvertfall ment at å bli holdtfast er noe dritt. :lol: Og oppdretter må vel klippe klør noen ganger før levering . Og dusj, ok, snusern syns dysj var dritartig fra dag en, fange vannet! Men tenker mer sånn naturlige valpefakter.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tenker ikke på tillært men mine valper har hvertfall ment at å bli holdtfast er noe dritt. :lol:Og oppdretter må vel klippe klør noen ganger før levering . Og dusj, ok, snusern syns dysj var dritartig fra dag en, fange vannet! Men tenker mer sånn naturlige valpefakter.

Ja, klørne blir klippet ganske mange ganger før de flytter herfra i alle fall. Men de første gangene er de jo så små at de ikke egentlig enser hva som skjer.

Verre når de er 7 uker gamle "pøbler" og har begynt å få litt meninger ;)

Men de gikk nå greit med både dusj og kloklipp på mine 6 i alle fall. Så håper jeg at evt. fremtidige kull blir like greie!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer at valpen har opplevd ulike ting, mennesker, lyder, osv. Men forventer (og håper) at den kan minst mulig :P

Ikke bare fordi jeg synes det er utrolig gøy å trene valper fra starten av, og ville bli litt skuffet om valpen kunne en del av de grunnleggende tingene. Men også fordi at jeg har spesifikke ting jeg ikke vil lære valpen (som feks å gi labb, jeg liker ikke hunder som driver og skraper på meg hver gang den vil noe). Og fordi jeg er såpass lydighetsnerd, at jeg har veldig klare formeninger om hvordan momenter skal se ut. Det er også grunnen til at jeg vil kjøpe en valp på 8 uker, og ikke en eldre valp eller unghund. Jeg vil forme hunden som jeg forhåpenligvis skal ha i 12-15 år.

Nå er det jo ikke noe stort problem å lære en valp inn ting på nytt, men jeg liker det når valpen for første gang plutselig forstår hva jeg mener med "sitt", eller "på plass".

Rina var 11 uker da hun kom til meg, og det var tydelig at oppdretter hadde trent en del med henne (det var også avtalen, siden jeg ikke kunne få henne tilsendt tidligere). Men siden jeg ikke kan finsk, så merket jeg lite til nøyaktig hva hun hadde lært :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan jeg bare slenge inn ett spørsmål?? :)

Ett av våre familiemedlem har en golden tispe som hadde valper for endel år siden, denne tispa er og har alltid vært stresset og nervøs (tørr ikke gå på parkett/tre gulv f.eks). Hvorfor de sette valper på henne er uvist, men uansett så blei hvertfall 2 av desse valpene igjen hos 2 andre familiemedlem, å de er omtrent like nervøse som moren...

Er det fordi de har vokst opp med henne fra første stund til den dag i dag eller er det sannsynlig att de andre valpene i kullet er slik også?

Den moren liker heller ikke å kjøre bil, men når valpene var små så skulle de til vet eller noe og da putta de dem i samme bur som moren i bilen, hun kastet opp. Er det derfor hvertfal den ene valpen ikke er glad i å kjøre bil??

Også har begge "valpene" rare ting de er redde for...den ene er redd hardt gulv som moren, mens den andre er redd trapper...Er det slik pga hvordan moren er og kunne disse "nye" eierene til valpene ha gjort noe?

(PS Eieren til moren er også ei nervøs dame og veldig negativ til hunden sin "hun klarer da ingenting" er noe hun altid sier)

Hva tror dere? :) Dette er ikke noe jeg kan "fikse eller ordne opp i" men er bare nysgjerrig siden jeg en gang i livet vill kanskje avle litt, så vill jeg vite hva jeg burde og ikke burde gjøre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hvorfor det. Jeg bruker heller tiden min på å la valpene få erfaringer og riktig miljøtrening. Eierne kan bruke de neste 10 årene til å trene hundene. Det er ikke min jobb å lære de innkalling og sitt liksom..

Dette er det jeg vil at min valp ska ha vært med på og også det jeg ville prioritert om jeg skulle hadt kull :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalpane her får møte fremmede mennesker og hundar, blir håndtert av andre, kloklipp, miljøtrening, bur-/ og biltrening. Men ellers så kan dei ingenting når dei reiser herifrå.

Og eg som kjøpar ønsker ikkje at kvalpen skal kunne noko. Ønsker heller å trene kvalpen sjølv, men gjer ingenting om den er stuerein i frå før av akkurat :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan jeg bare slenge inn ett spørsmål?? :)

Ett av våre familiemedlem har en golden tispe som hadde valper for endel år siden, denne tispa er og har alltid vært stresset og nervøs (tørr ikke gå på parkett/tre gulv f.eks). Hvorfor de sette valper på henne er uvist, men uansett så blei hvertfall 2 av desse valpene igjen hos 2 andre familiemedlem, å de er omtrent like nervøse som moren...

Er det fordi de har vokst opp med henne fra første stund til den dag i dag eller er det sannsynlig att de andre valpene i kullet er slik også?

Den moren liker heller ikke å kjøre bil, men når valpene var små så skulle de til vet eller noe og da putta de dem i samme bur som moren i bilen, hun kastet opp. Er det derfor hvertfal den ene valpen ikke er glad i å kjøre bil??

Også har begge "valpene" rare ting de er redde for...den ene er redd hardt gulv som moren, mens den andre er redd trapper...Er det slik pga hvordan moren er og kunne disse "nye" eierene til valpene ha gjort noe?

(PS Eieren til moren er også ei nervøs dame og veldig negativ til hunden sin "hun klarer da ingenting" er noe hun altid sier)

Hva tror dere? :) Dette er ikke noe jeg kan "fikse eller ordne opp i" men er bare nysgjerrig siden jeg en gang i livet vill kanskje avle litt, så vill jeg vite hva jeg burde og ikke burde gjøre! :)

Det er ikke alltid så lett å skille på hva som er arv og hva som er miljøpåvirkning, men ofte så er det en arvelig faktor som påvirker hvor lett miljøpåvirket en valp vil bli. Dvs at valpene antakelig har arvet mye av sine redsler fra sin mamma og dermed lettere har utviklet disse redslene enn andre valper ville gjort under samme miljøbetingelser.... Var det forståelig tro? :).

Da jeg hadde valper for snart 12 år siden, så kunne ikke valpene noe som jeg hadde lært dem, men de var håndtert, hadde klippet klør, hadde badet, hadde kjørt mye bil, vært med rundt på ulike steder, truffet noen få ulike hunder, preget på mennesker etc etc. Og det er sånn jeg forventer at oppdretter gjør i forhold til valp jeg skal kjøpe også. Siste valpen som kom i hus hos meg, hadde en god ballast mht preging fra oppdretters side, og jeg vet hun hadde trent mye kontakt med ham faktisk. DET satte jeg pris på og var ikke noe problem for meg, fordi vi har samme treningsfilosofi stort sett. Ut over det, så ser jeg ikke noe behov for at valpen skal ha lært noe som helst annet enn at bilkjøring er greit, kloklipp er greit (men jeg tror alle valper får perioder der det uansett er verdens undergang - sånn rundt 4 mnd alder?), andre hunder er ufarlige, mennesker er greie etc etc. Altså normal preging av liten valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får som regel valpen ved 8 ukers alder. Hva i all verden kan man egentlig forvente at hunden KAN ?? Det er snakk om en bitteliten baby, med konsentrasjon sammenlignbart med en ert. Erfaringen som blandt annet Gråtass nevner er for meg så utrolig mye viktigere enn hva en liten valp kan.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil at valpen skal ha fått positive opplevelser med mennesker, håndtering og kos. At de har blitt båret rundt og at de har fått se og oppleve ting som skjer i et hjem. At de har møtt hunder utover moren (men jeg bryr meg ikke så mye om at det skal være andre raser, det kan jeg godt styre sjøl), og at de har kjørt bil.

Hva valpene får oppleve og hva de "kan" når de kommer fra meg, er noe prematurt å snakke om. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er fint om oppdretter bruker tid på valpene og lar de få oppleve litt. Både ute og inne, med litt ulike folk, og at valpene får være i et hjemmemiljø med lyder. Syns ikke det er så bra hvis de blir veldig skånet hele perioden, eller ikke vokser oppe inne. Bilkjøring er også noe jeg ønsker. At valpen få vennet seg litt til flybur er bra, med tanke på flyturen.

Sånn utenom det, forventer jeg ikke at valpen skal kunne noe spesiellt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ikke at de skal kunne noe som helst, som så mange andre her. Men jeg forventer at de har opplevd noe av verden, ikke bare vært i en stue i 8 uker med familiens dyr/barn. Bilkjøring er et pluss, selvom mine hunder har hata det som valper selvom de har kjørt med oppdretter. Så vet ikke om det har noe å si.. Ulike miljøer ute osv er nok viktigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene kan ingenting når de reiser herfra. De har fått erfaringer på å kjøre bil, se andre hunder, hatt på seg halsbånd, sett katt og hest, men ikke noe kunnskap.

Samme her

Nei, hvorfor det. Jeg bruker heller tiden min på å la valpene få erfaringer og riktig miljøtrening. Eierne kan bruke de neste 10 årene til å trene hundene. Det er ikke min jobb å lære de innkalling og sitt liksom..

Enig :)

Noen grunn til det?

Har du selv hatt valper? Spør i beste mening altså ;)

Det er kke akkurat bare bare å begynne å lære 4-5-6-7 valper å sitte på de få ukene man har med de.

Ja valpen er leveringsklar ved 8uker, men det er jo fysisk umulig og lære en valp som feks ikke har øyne, kan gå osv noe. :)

Valpene her som ble levert for 4uker siden, hadde vært med på kjørerturer, de hadde fått sett på andre hunder, ble ikke noe hilsing pga valpene ikke var vaksinert. :) De er jo oppvokst med barna mine, og naboens unger, hehe, så godt vant med barn. De har klipt klørne flere ganger og badet.

Tilbakemeldingene jeg har fått på de små per idag, de er jo enda bare 12uker. Er at det er trygge valper, som er veldig glad i andre mennesker, og andre dyr er fyllt med spenning. :) De er lærevillige og de nye eierne har hatt det veldig gøy med å lære hundene de forskjellige triksene DE ønsker å lære de ;)

Jeg som driver med utstiling feks, er jo litt preget av det til tider :P

Så JEG ville jo ikke lært valpen min sitt som første ting, hehe.

Jeg har en snart 3åring (Mor til kullet) som enda ikke kan komandoen sitt :P

Rett og slett fordi jeg har prentet inn "Stå" istedenfor ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...