Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepass borte-hjemme


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Jeg har lurt på dette en stund nå. Jeg kunne tenke meg å passe hunder i sommer, men pga huseier har en tispe som ikke liker andre kan jeg ikke ta på meg å ha hundene her.

Jeg tenkte litt på når man passer barn så passer man i barnet sitt hjem. Jeg har flere ganger vært en "fremmed" og det har aldri vært snakk om at ungene skal komme til meg. Hvordan er dette i hundeverden?

Jeg vil annonsere hundepass, men føler det blir merkelig å tilby pass hjemme hos hunden. Jeg skjønner veldig godt at folk er skeptiske til sånn. Hva tenker dere om det?

I fjor reiste jeg 3-4 timer hvor jeg hadde med hunden min og fikk bo hos de jeg passet hundene til. Disse kjente jeg ikke fra før og det var en super ordning.

Sånn på genrell basis. Hva tenker dere ang pass hjemme eller sette dem bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er et supert tilbud. Hvilken pris/avtale tenker du når du bor hjemme hos passerne? Vil du komme til Oslo og passe monstergutten min også, kanskje? :D

Tilført: Og jo, litt kjennskap må man ha til hundepasseren (metode, ro, ansvar osv), men overlater jeg min kjære hund til noen, da gir jeg så stor tillit at de kan gjerne få bo i hjemmet mitt også. Men det er jo min tankegang og prioritering da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert en god løsning for noen :) Så får man noen til å passe huset, vanne blomster og hente posten samtidig som hunden får sitt.

Jeg ville aldri brukt en slik løsning da jeg ikke er komfortabel med å "åpne" hjemmet og bikkja for en vilt fremmed, men vet om fler som har gjort det med god erfaring og det er nok mange som syntes det er suverent. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, vi lar kun folk vi kjenner godt passe hunden vår vi :P Oppdretterne våre passer ham mest, da er han hjemme hos de, men de har jo barn og en hund til, pluss at de har hus med inngjerda hage, så det hadde vært rart om de skulle kommet til vår lille leilighet, liksom :P Forrige helg kunne ikke de, så da skulle et vennepar passe ham, de fikk komme og bo i leiligheten vår ei natt mens vi var borte, for de kan ikke ha hund der de bor, så da var det den greieste løsninga. Funka fint det og, men jeg ville ikke gjort det med helt fremmede. Men nå ville ikke jeg latt helt fremmede passe hunden min heller, jeg er sær på sånt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå ville ikke jeg latt helt fremmede passe hunden min heller, jeg er sær på sånt..

Forstår deg så godt. Jeg er nok sær jeg også, men jeg må nok desverre gå for plan B siden jeg ikke har dine alternativer med kjentfolk som kan passe dyret. Det betyr ikke at hvemsomhelst ukjent person kommer gjennom nåløyet altså ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår deg så godt. Jeg er nok sær jeg også, men jeg må nok desverre gå for plan B siden jeg ikke har dine alternativer med kjentfolk som kan passe dyret. Det betyr ikke at hvemsomhelst ukjent person kommer gjennom nåløyet altså ;)

Hehe, ja, hadde vi ikke hatt de mulighetene så måtte vi jo sett litt andre steder, både plan B og C.. Men vi har oppdrettere som helst gjerne skulle passet hunden vår ukentlig, for de elsker å ha muligheten til å følge ham opp, dessuten kan de som oftest, så vi er tvert igjennom bortskjemt med hundepass. Altså, nå høres det jo ut som om vi trenger pass til hunden vår hele tida, og såå ille er det ikke altså, hehe. Men det er så fint hvis vi skal være borte en stund å ha ham der fremfor å ha gnagende dårlig samvittighet om vi skal være borte en lang dag, siden de så gjerne vil, og vi bor i gåavstand fra hverandre :) Fint å være bortskjemt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, hadde vi ikke hatt de mulighetene så måtte vi jo sett litt andre steder, både plan B og C.. Men vi har oppdrettere som helst gjerne skulle passet hunden vår ukentlig, for de elsker å ha muligheten til å følge ham opp, dessuten kan de som oftest, så vi er tvert igjennom bortskjemt med hundepass. Altså, nå høres det jo ut som om vi trenger pass til hunden vår hele tida, og såå ille er det ikke altså, hehe. Men det er så fint hvis vi skal være borte en stund å ha ham der fremfor å ha gnagende dårlig samvittighet om vi skal være borte en lang dag, siden de så gjerne vil, og vi bor i gåavstand fra hverandre :) Fint å være bortskjemt :D

Wow, dere er jo kjempeheldige! :) Jeg har ikke hatt hundefri ferie på cirka seks år nå.. Jeg har prøvd han i kennel, men det går ikke mtp sykdom og dårlig oppfølging i en kennel. Jeg har heller ikke noen form for hjelp fra andre, så jeg synes ditt forhold til oppdretterne hørtes ut som en drømmesituasjon. Heldiggriser! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, dere er jo kjempeheldige! :) Jeg har ikke hatt hundefri ferie på cirka seks år nå.. Jeg har prøvd han i kennel, men det går ikke mtp sykdom og dårlig oppfølging i en kennel. Jeg har heller ikke noen form for hjelp fra andre, så jeg synes ditt forhold til oppdretterne hørtes ut som en drømmesituasjon. Heldiggriser! :D

Ja, vi har vært så heldige at det nesten er flaut :P Vi fikk både valp fra den kombinasjonen vi ønsket oss mest av alle de vi vurderte, også har vi fått et kjempeforhold til de i etterkant, skulle nesten ikke vært lov (ikke kunne vi vært mer fornøyde med hunden heller, for den saks skyld, hehe)! Selv om et godt forhold til oppdretterne ikke er nødvendig for å ha et ålreit hundehold er det veldige mange positive sider med det, altså! Men nok OT, sorry Linda!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å høre deres meninger rundt dette. Skjønner veldig godt dere som er skeptisk og gjerne heller vil ha venner/fam som hundepassere. Jeg har ingen i fam som kan hund og vennene som kan hund mine bor ett stykke unna. (er det veldig langtidspass har jeg flere som stiller opp) men som feriepass stoler jeg mer på fremmede hvor jeg får hilse på på forhånd, blitt kjent med hundesyn og ansvar og se hundene/ hund og passer går godt sammen. Det er viktig å være trygg på hundepasser for å kunne klare å slappe godt av og ikke bare lengte hjem og bekymre seg.

Har ingen fast sommerjobb enda så foreløbig står jeg fritt til å reise rundt og passe hunder i sommer:-) Jeg har tenkt til å utdanne meg mot å kunne jobbe med hunder etterhvert og det gir meg så mye å passe hunder at jeg ser på det som erfaringer og liker å bli kjent med nye raser.

Så heldig du er Aslan. Høres ut som drømmeavtalen.Jeg har funnet oppdretter til min kommende valp og selv om avstanden er større så håper jeg på god kontakt. Blir min første valp så kjenner det er lett å gå seg bort i oppdretterjungelen.

For å drive diskusjonen litt til (synes det er ett spennende tema) om dere skulle hatt barnevakt. Hva ville vært anderledes med det?

Raksha: skulle du trenge pass en gang så send en PM ;-) tror nok ikke jeg er så veldig dyr iforhold til andre og pris kan i bli enige om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å drive diskusjonen litt til (synes det er ett spennende tema) om dere skulle hatt barnevakt. Hva ville vært anderledes med det?

Jeg hadde aldri brukt en fremmed person som barnevakt til sønnen min. Rett og slett fordi jeg ikke ville utsatt barnet for det. Barnet skal være trygg på og kjenne barnevakten godt. Ellers hadde jeg ganske enkelt latt være å gjøre det som krevde barnevakt, om det ikke kunne ordnes slik at f.eks besteforeldre eller andre kjente kunne passe barnet.

Jeg hadde nok heller aldri brukt en fremmed person hjemme hos meg til å passe hunden. Men jeg kunne satt bort hunden til privatpersoner som påtok seg hundepass eller drev en slags kennel, hvis de bodde slik til at det var spesielt godt egnet; landlig og fritt, inngjerdet område, rent og pent osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri tørt å latt en helt fremmed bodd her med dyra. Heldigvis har jeg naboer og familie som er til stor hjelp om vi en sjelden gang reiser bort. Da bor de her med dyrene, eller om vi har med hundene, så kommer naboen og tar seg av kattene og papegøyene. Så er veldig heldig som har så snille hjelpsomme folk rundt meg. Her er det nesten som en dyrehage hehe og jeg er suuuuupernøye når det kommer til stell av fuglene og de skal ha slik og slik mat, ikke alle artene skal ha samme osv. Så her hadde det ikke nytta å hatt hvem som helst til dyrepass. Jeg hadde heller aldri satt vekk hundene på kennel, har aldri gjort det så vet igrunn ikke hvordan det er på en kennel, men ikke noe jeg føler for. Men må man så man, hadde nok heller gjort det enn å hatt fremmede i huset vårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...