Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man? Påkjørsel av dyr.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Ja, nå har jeg, heldigvis, aldrig opplevd og kjøre på noe dyr.*bankibordet* Men, på vei til jobb i dag så sykkla jeg forbi åstedet for en kattepåkjørsel.. Den stakkars katten lå der med ødelagt bakpart og så ikke veldig komfortabel ut, mens 3 mennesker står på fortauet og prater.. Jeg fikk vondt inni meg og sykla videre ettersom det sto folk der allerede. 10 min etterpå kom en jeg jobber med, som også hadde gått forbi, og da hadde katten blitt redd og prøvd og stikke av.

For det første synes jeg det er utrolig dårlig og bare la katten ligge der, mens man står og prater. Men hva gjør man? Slår man ihjel de, eller tar man turen til veterinæren? Vil veterinæren gjøre noe uten at de vet hvem eier er? Ville dere punget ut (potensielt store) summer for og fixe en katt som lever sitt eget liv ute på gata, uten bånd o.l.?

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort, ærlig talt, og håper at jeg aldrig trenger og ta en slik beslutning.. Det eneste jeg vet er at jeg ikke ville latt den ligge der og ha vondt. Så det hadde jo enten blitt og kjøre til vet eller slå den ihjel med en gang(vertfall om det er snakk om store skader).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og ei venninne kjørte forbi en påkjørt katt for noen år siden. Den lå i grøfta og hadde knust bakpart. Det var ei villkatt (trodde vi iallefall). Vi fikk kastet en jakke over katten og fikk den i bilen. Hos veterinæren ble den avlivetog det kostet ikke oss noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff :(

Jeg har heller ikke opplevd det selv, heldigvis. En gang fant vi masse blod og elgspor i marka, det så ut som elgen hadde blitt skadet på noe vis og traska avgårde innover skogen. Da ringte vi viltnemnda, som var veldig takknemlige for at vi sa fra. De sa de skulle spore den, og det tror jeg må ha gått bra. Mye blod å følge..

Og samboeren avlivet en rev en gang. Han kom kjørende bak ei dame som kjørte på reven, stoppa og kikka bak, før hun kjørte videre :angry: Samboeren greide ikke å dra fra den, så han slo den ihjel. Den ville ikke overlevd, buken hadde revna og den lå bare og pintes.

Men ei katt, det er jo noens kjæledyr som regel. Jeg hadde nok ikke greid å slå den ihjel selv, men plukka den opp og kjørt til nærmeste veterinær, antagelig. Jeg ville ikke betalt noe for å operere den, så om den ikke var merket håper jeg veterinæren hadde tatt kostnaden med avliving.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk dessverre kjørt på en katt for noen år siden. Den døde før jeg fikk kommet meg til den. Jeg ringte vet og politiet (søndagskveld) for at vi kunne finne ut hvem eieren var så jeg fikk fortalt det. Vet sa jeg måtte komme inn med den dagen etter og politiet ville ikke gjøre noe. Jeg hadde et håndkle i bilen og surret katten i den og kjørte den hjem til meg i garasjen. Dagen etter tok jeg den med til vet. Den hadde dessverre ikke chip og jeg skrev også til avisa, itilfelle noen kjente den igjen. Ingen ringte.

Jeg glemte dessverre å spørre om hva de hadde gjordt hvis den bare var skadet og har tenkt på hva vis flere ganger. De skulle iallefall ha katten der en uke itilfelle eieren ringte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ved to anledninger slått i hjel harer som jeg har funnet i veibanen. Begge gangene hadde de åpenbart ryggskader, for de slepte seg fremover med frembeina, mens bakbeina bare hang på slep etter.

En ting er å kjøre på dyr, det kan skje, men man kjører ikke bort fra åstedet uten å "rydde opp" etter seg :sint_01:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jekken er gjerne et redskap for å slå i hjel dyr.

Elles så ville jeg tatt med til vetrinær eller ringt politiet og bedt om telefonnr til viltnemda i den kommunen du er i og vaslet dem om hendelsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter litt, men det er en vanesak egentlig.. Jeg har ikke kjørt på noen, men jeg har gått to år på landbruksskole, hvor det hendte seg vi måtte slå ihjel lam og høns. Det er verre for meg og se at de ligger der og har vondt enn og kakke de i hue.. Jekken er et godt redskap ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var passasjer i en bil som kjørte på en katt, den fikk bare knust buk/bakpart og hverken jeg eller hun som kjørte hadde noe å slå den ihjel med, og turte heller ikke, men vi visste jo at den ikke ville overleve. Heldigvis var det en bil rett etterpå, hvor det var en gutt som orket. Dessuten kom naboene av de som eide katten, og de kjente den igjen, så de fikk sagt ifra. Katten var ikke merket ellers, så var glad de kom, så de fikk ordentlig beskjed. Det føltes helt forjævelig, enda det ikke var jeg som kjørte.

Min andre katt ble påkjørt og drept (momentant, heldigvis), men det skjedde så godt som utenfor huset vårt, så sjåføren gikk til oss først, så vi fikk jo vite det med en gang.

Huff, jeg syns det er helt grusomt, og dette er noe av det jeg syns er verst med at jeg nå har begynt å kjøre bil :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri kjørt på et dyr og kommer nok ikke til å gjøre det heller, siden jeg ikke kjører bil. Har ikke førerkort og har aldri hatt det.

Men jeg er jo passasjer. Hadde jeg sittet på i en bil som kjørte på en katt f.eks., hadde jeg forlangt å få hjelpe dyret og ta hånd om det til veterinær.

Jeg hadde tatt med dyret til nærmeste veterinær, så fremt det var på den tiden av døgnet at det ville være mulig å få tak i en som hadde åpent. Hadde det vært midt på natten eller kvelden, hadde jeg ringt politiet og spurt om råd. Hvis katten var så maltraktert at den måtte avlives (og sjansene er store for at den ville vært det når en katt møter bil...), kanskje politiet kunne hjelpe, så ikke dyret måtte lide til morgenen kom og vet.kontoret åpnet. Evt om de visste om noen som kunne hjelpe...

Jeg vet iallefall med rimelig sikkerhet at jeg hadde aldri orket eller maktet å slå ihjel et dyr med egne hender...ihvertfall ikke noe så stort som en katt. Åh, hjelpe meg, nei, det hadde jeg aldri klart. :( Vet ikke om jeg hadde greid å kverke en mus ved å slå den ihjel engang, jeg. Det nærmeste jeg har kommet, er å sette ut musefeller da vi hadde mus på loftet. Fanget 2-3 mus på den måten, men da er det jo fella som gjør "mordet", ikke mine hender direkte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet iallefall med rimelig sikkerhet at jeg hadde aldri orket eller maktet å slå ihjel et dyr med egne hender...ihvertfall ikke noe så stort som en katt. Åh, hjelpe meg, nei, det hadde jeg aldri klart. :( Vet ikke om jeg hadde greid å kverke en mus ved å slå den ihjel engang, jeg. Det nærmeste jeg har kommet, er å sette ut musefeller da vi hadde mus på loftet. Fanget 2-3 mus på den måten, men da er det jo fella som gjør "mordet", ikke mine hender direkte.

Tro meg, man endrer veldig fort mening når man står ovenfor et dyr som er maltraktert beyond repair, og ligger og skriker i smerter og dødsangst :no:

Da gjør man dem en tjeneste, fremfor å føle seg som en bøddel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det føles riktig å avlive så hadde jeg nok klart det. Det hender jo av og til på jakttrening at man kommer over fasaner f.eks. som ikke er flyvedyktige (ofte sykdom) og da er det jo bare en ting å gjøre, og det er å ende lidelsene til en fugl som da risikerer å dø av sult (eller evt. rovdyr).

Spesielt den ene gangen når Chico (munsterlanderen til mor og far) kommer apporterende på en blunkende fasan..

En hund derimot hadde jeg slitt med, og de har jeg jo logisk nok et helt annet forhold til, samt at de fleste har chip. Så der tror jeg det hadde vært en rask tur til veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva gjør man? Slår man ihjel de, eller tar man turen til veterinæren? Vil veterinæren gjøre noe uten at de vet hvem eier er? Ville dere punget ut (potensielt store) summer for og fixe en katt som lever sitt eget liv ute på gata, uten bånd o.l.?

Veterinærer er så vidt jeg vet pliktige til å hjelpe dyret (avlive) uten at det koster "finneren" noe.

De kattene jeg har kommet over og dratt med til veterinær har vært enten skadet eller alvorlig syke, og de pusene har vært skikkelig heldige som fikk full behandling hos veterinæren fordi akkurat den veterinærklinikken jeg tok de med til hadde avtale med dyrebeskyttelsen - som da tok regningen på sin kappe. Den ene katten fikk omfattende behandling også.. jeg ble værende med den ene syke løskatten til hele undersøkelsen var ferdig, overhørte telefonsamtalen med dyrebeskyttelsen og dermed fikk med meg hva den katten fikk "innvilget". Det var med tårer i øyene jeg gikk derfra, for du verden hvilke gode dyrevenner det finnes der ute også :)

En stykk katt jeg fant ved veien var så stygt skadet at jeg valgte å kun frakte den med meg i jakken min til nærmeste sted med telefon, og der ringte jeg til Politiet for å få hjelp til avlivelse av katten. Jeg klarte ikke å avlive dyret med mine bare hender, så jeg lot den saken bli noen andres jobb. Jeg gjorde i hvert fall det jeg var i stand til å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar dere bare en stein og dæljer i huet på dem. Jeg vet de lider, men liker ikke tanken på å slå dem ihjel.... :cry:

Da den ene kaninen vår ble angrepet av en hund i hagen vår, så måtte mamma avlive den på stedet. Kaninen lå å ålte seg bortover gresset og hylskreik. Den hadde nok knekt ryggen eller noe. Mamma slo den med en stein mens hun sa høyt(mens hun grein) "Jeg må gjøre det, jeg må gjøre det". Jeg vet ikke om jeg hadde klart det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjørte på en katt en gang. Den lå å rullet rundt i veien bak meg, drog poten over øret og så egentlig hjerneskadet ut. Jeg løp inn til huset der den hadde kommet fra, spurte om det var deres katt, men det var det ikke. Så jeg gikk ut i veien for å se etter katten igjen, men da var den borte. Fant eieren tilslutt og hun har rapportert at katten hadde kommet tilbake med bare et sår på poten. Jeg hadde ikke kjørt fysisk over den, så jeg tror bare den slo seg i hodet under bilen min eller noe. Men jeg vet at jeg definitivt hadde tatt med en katt til veterinæren om noe slikt hadde skjedd igjen. Uansett hvilken tilstand den var i vil jeg tro. Jeg tror ikke jeg kunne slått den ihjel.. Men hvem vet. Når man er i situasjonen, så kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fant en påkjørt katt i Tønsberg en gang, når pappa kjørte meg hjem fra trening når jeg var mindre. Det var flere som hadde stoppet opp tydligvis. Vi ringte vetrinærvakta og fikk komme inn med den, betalte ingen ting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang jeg gikk inn i låven hjemme var det en skjære som ble skremt og prøvde å fly ut. Den fløy rett på vinduet, ble hardt skadd og datt ned på gulvet. Den lå der og vrei seg, men jeg klarte ikke gjøre noe, jeg løp avgårde for å ta bussen :cry: For hvert skritt jeg tok følte jeg meg bare mer og mer ræva. Angrer enda den dag idag på at jeg ikke bare tok en spade og gjorde ende på den (jeg var vel 17 eller noe). Det hadde vært bedre både for skjæra og min samvittighet. Da jeg kom tilbake på kvelden var den død, men jeg vil jo tro den led ganske mye før den døde.

Så, moralen er, det er bedre å bare gjøre det og få det overstått, enn at dyret plages (og på en dårlig andreplass, at man får dårlig samvittighet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig sperre for å skal ta livet av et dyr. Er så redd for å ikke klare det med en gang, og må gjøre det mange ganger. En gang fant jeg ei mus på en skogsti som var angrepet av en haug av maur. Musa levde og det så grusomt ut. Da tok jeg en stor stein og slapp den ned på den og så hoppet jeg opp på steinen. Da klarte jeg det. Men det er fordi den var så liten, og jeg slapp å se på, på en måte. Da er det værre med større dyr. Helt forferdelig å skulle ha gjort noe med ei katt feks.

Klarer ikke å ta livet av hønene mine. Det gjør samboer. Hadde det vært krise og jeg har vært alene, hadde jeg dratt til dyrlegen tror jeg.

Moren min fant en rev i skogen som hadde brukket begge bakbeina (påkjørt). den lå i et buskas og snerret. Da ringte hun noen som kunne komme å skyte den. Det hadde vært så mye lettere å hadde hatt en pistol eller noe. Å gjøre noe med hendene er helt umulig for meg. Så håper jeg ikke kommer borti noe slikt en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...