Gå til innhold
Hundesonen.no

Anbefaler: Full kontroll!


Djervekvinnen

Recommended Posts

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Nå var ikke det akkurat meningen at dette skulle bli en diskusjon om læring akkurat. hehe. Greit at folk kommer med synspunkter og slikt om boken, og det er jo greit at andre ikke likte den, men var liksom meningen at det skulle bli et emne om selve boken. Så hadde det blitt bedre hvis en annen tråd ble startet hvis dette blir en diskusjon om forskjellige måter å trene på, filosofier osv. For det er greit at andre får lest en ryddig "anmeldelse" om selve boken. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag råkade ha boken hemma och läste några utvalda kapitel. För egen del känns metoderna både väldigt gammaldags och väldigt tråkiga. Nordenstam har en del vettiga saker att säga också - han poängterar vikten av bra timing, han menar att "avledning" och mutor inte ger varaktiga resultat osv. Jag är säker på att metoderna fungerar, men jag har många anledningar till varför jag inte vill hålla på med dem:

- Jag tycker inte att det är stiligt eller trevligt, varken i vardagen eller på tävling, att behöva uttalla kommandon med "auktoritet" och högljud, arg stämma. Jag vill kunna prata med mina hundar på ett avslappnat sätt, med en trevlig och lågmäld röst.

- Om jag har ett val mellan att lära in något med fysisk hantering och obehag eller med metoder där hunden själv tar initiativ för att uppnå belöning så väljer jag det senare. Jag blir personligen mer tillfredställd av att ha en hund som ser kommandon som ett "grönt ljus" (yes! nu får jag!) än som ett hot om obehag.

- När jag lär ut hundträning till andra är jag övertygad om att det både är mer effektivt och mer riskfritt att lära folk att uppmärksamma det hunden gör bra och förstärka det, istället för att berätta för folk att de ska sätta på sig grovhandskarna och "ta hunden". Jag var själv i den situationen med min gamla terrier för ungefär 10 år sedan, och välmenande tips om att ta tillbaka ledarskapet med våld slutade med en hund som regerade med att gå i försvar redan när han hörde kommandot.

Hade jag varit enormt skicklig på den tiden hade det säkert fungerat, men det gjorde inte det när jag var nybörjare och hade en terrier med mycket integritet. När jag senare lärde mig att fokusera på vad jag ville att hunden skulle göra, och förstärka rätt beteende, fick jag en vänlig, arbetsvillig och glad terrier istället. Det har påverkat mycket av min syn på hundträning. Jag är alltså inte enig med Nordenstam om att det är så enormt svårt att använda sig av godis eller leksaker för nybörjare, och att fysiska korrigeringar är enklare att administrera.

- Jag tror inte på det ledarskapstänkandet som presenteras i boken. Jag är helt enig i att hundar gör det som lönar sig, och låter vi dem ta över så gör de det. Däremot koncentrerar jag mig på beteenden istället för hundens eventuella uppfattning om ledarskap. Jag bestämmer mig för hur jag vill att hunden ska uppföra sig, och jag lär den att uppföra sig så. Hundar gör det som lönar sig - de upprepar saker som leder till något bra (en "belöning" eller ett undslippande av obehag) och de undviker saker som leder till något dåligt (att något trevligt försvinner eller att det tillförs ett obehag). Jag kan inte se hur Nordenstams teorier faller utanför de ramarna - det bara presenteras på ett helt annat sätt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag råkade ha boken hemma och läste några utvalda kapitel. För egen del känns metoderna både väldigt gammaldags och väldigt tråkiga. Nordenstam har en del vettiga saker att säga också - han poängterar vikten av bra timing, han menar att "avledning" och mutor inte ger varaktiga resultat osv. Jag är säker på att metoderna fungerar, men jag har många anledningar till varför jag inte vill hålla på med dem:

- Jag tycker inte att det är stiligt eller trevligt, varken i vardagen eller på tävling, att behöva uttalla kommandon med "auktoritet" och högljud, arg stämma. Jag vill kunna prata med mina hundar på ett avslappnat sätt, med en trevlig och lågmäld röst.

- Om jag har ett val mellan att lära in något med fysisk hantering och obehag eller med metoder där hunden själv tar initiativ för att uppnå belöning så väljer jag det senare. Jag blir personligen mer tillfredställd av att ha en hund som ser kommandon som ett "grönt ljus" (yes! nu får jag!) än som ett hot om obehag.

- När jag lär ut hundträning till andra är jag övertygad om att det både är mer effektivt och mer riskfritt att lära folk att uppmärksamma det hunden gör bra och förstärka det, istället för att berätta för folk att de ska sätta på sig grovhandskarna och "ta hunden". Jag var själv i den situationen med min gamla terrier för ungefär 10 år sedan, och välmenande tips om att ta tillbaka ledarskapet med våld slutade med en hund som regerade med att gå i försvar redan när han hörde kommandot.  

Hade jag varit enormt skicklig på den tiden hade det säkert fungerat, men det gjorde inte det när jag var nybörjare och hade en terrier med mycket integritet. När jag senare lärde mig att fokusera på vad jag ville att hunden skulle göra, och förstärka rätt beteende, fick jag en vänlig, arbetsvillig och glad terrier istället. Det har påverkat mycket av min syn på hundträning. Jag är alltså inte enig med Nordenstam om att det är så enormt svårt att använda sig av godis eller leksaker för nybörjare, och att fysiska korrigeringar är enklare att administrera.

- Jag tror inte på det ledarskapstänkandet som presenteras i boken. Jag är helt enig i att hundar gör det som lönar sig, och låter vi dem ta över så gör de det. Däremot koncentrerar jag mig på beteenden istället för hundens eventuella uppfattning om ledarskap. Jag bestämmer mig för hur jag vill att hunden ska uppföra sig, och jag lär den att uppföra sig så. Hundar gör det som lönar sig - de upprepar saker som leder till något bra (en "belöning" eller ett undslippande av obehag) och de undviker saker som leder till något dåligt (att något trevligt försvinner eller att det tillförs ett obehag). Jag kan inte se hur Nordenstams teorier faller utanför de ramarna - det bara presenteras på ett helt annat sätt.

Utrolig bra og lettforståelig innlegg! =D> =D> =D> Banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag råkade ha boken hemma och läste några utvalda kapitel. För egen del känns metoderna både väldigt gammaldags och väldigt tråkiga. Nordenstam har en del vettiga saker att säga också - han poängterar vikten av bra timing, han menar att "avledning" och mutor inte ger varaktiga resultat osv. Jag är säker på att metoderna fungerar, men jag har många anledningar till varför jag inte vill hålla på med dem:

- Jag tycker inte att det är stiligt eller trevligt, varken i vardagen eller på tävling, att behöva uttalla kommandon med "auktoritet" och högljud, arg stämma. Jag vill kunna prata med mina hundar på ett avslappnat sätt, med en trevlig och lågmäld röst.

- Om jag har ett val mellan att lära in något med fysisk hantering och obehag eller med metoder där hunden själv tar initiativ för att uppnå belöning så väljer jag det senare. Jag blir personligen mer tillfredställd av att ha en hund som ser kommandon som ett "grönt ljus" (yes! nu får jag!) än som ett hot om obehag.

- När jag lär ut hundträning till andra är jag övertygad om att det både är mer effektivt och mer riskfritt att lära folk att uppmärksamma det hunden gör bra och förstärka det, istället för att berätta för folk att de ska sätta på sig grovhandskarna och "ta hunden". Jag var själv i den situationen med min gamla terrier för ungefär 10 år sedan, och välmenande tips om att ta tillbaka ledarskapet med våld slutade med en hund som regerade med att gå i försvar redan när han hörde kommandot.

Hade jag varit enormt skicklig på den tiden hade det säkert fungerat, men det gjorde inte det när jag var nybörjare och hade en terrier med mycket integritet. När jag senare lärde mig att fokusera på vad jag ville att hunden skulle göra, och förstärka rätt beteende, fick jag en vänlig, arbetsvillig och glad terrier istället. Det har påverkat mycket av min syn på hundträning. Jag är alltså inte enig med Nordenstam om att det är så enormt svårt att använda sig av godis eller leksaker för nybörjare, och att fysiska korrigeringar är enklare att administrera.

- Jag tror inte på det ledarskapstänkandet som presenteras i boken. Jag är helt enig i att hundar gör det som lönar sig, och låter vi dem ta över så gör de det. Däremot koncentrerar jag mig på beteenden istället för hundens eventuella uppfattning om ledarskap. Jag bestämmer mig för hur jag vill att hunden ska uppföra sig, och jag lär den att uppföra sig så. Hundar gör det som lönar sig - de upprepar saker som leder till något bra (en "belöning" eller ett undslippande av obehag) och de undviker saker som leder till något dåligt (att något trevligt försvinner eller att det tillförs ett obehag). Jag kan inte se hur Nordenstams teorier faller utanför de ramarna - det bara presenteras på ett helt annat sätt.

Applaus for et godt innlegg! Du legger frem ditt syn uten å dømme andre =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både gamle og nye varianten av "full kontroll" (og "DU er sjefen") , og har lest gjennom de (er det egentlig noe stor forskjell på den nye og gamle - annet enn nytt design?). Noe kan jeg være enig i (selv om kanskje tanken bak er noe anderledes). Men hele tanken bak treningsmetoden hana er jeg uenig i (hunden vil tilfredsstille eieren, lederskap og rangordning mellom hund og eier osv). Jeg vet at metoden fungerer, for metoden går under NF/PS, og selvsagt fungerer det.

Også var det noen som nevnte en ny bok av G.N. Er det ny variant av "DU er sjefen", eller er det en helt ny bok??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både gamle og nye varianten av "full kontroll" (og "DU er sjefen") , og har lest gjennom de (er det egentlig noe stor forskjell på den nye og gamle - annet enn nytt design?). Noe kan jeg være enig i (selv om kanskje tanken bak er noe anderledes). Men hele tanken bak treningsmetoden hana er jeg uenig i (hunden vil tilfredsstille eieren, lederskap og rangordning mellom hund og eier osv). Jeg vet at metoden fungerer, for metoden går under NF/PS, og selvsagt fungerer det.

Også var det noen som nevnte en ny bok av G.N. Er det ny variant av "DU er sjefen", eller er det en helt ny bok??

Hørte fra en som pratet med ham at det var en ny bok. Det skal visst være en del om avl tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er den kommentaren? Den kom en gang' date=' kanskje for et halvt år siden men når ellers? En løgnaktig påstand kaller jeg det der.[/quote']

Du sa det til meg?

Er det en løgnaktig påstand å si at du kaller Klikkertrening for bæsj?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var det ikke en gang for kanskje et halvt år siden? ting forandrer seg, og det er ikke kun det jeg har sagt hittil. Så der har vi en feilaktig påstand. Isåfall quote det hvis det var mer enn den ene gangen. Jeg sa det EN gang for LEEEEENNNGGGEEEEE siden, og det beklaget jeg da for. Tenk hvis jeg skulle gå rundt å huske på deres feil. Det gidder jeg rett og slett ikke å ta meg tid til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja' date=' jeg sier ikke at det ikke er noe bra i den men selve boka syns jeg er teit skrevet. Det er bare det. Men man finner selvsagt noe bra.[/quote']

Jeg bare lurer. Hva er egentlig så teit skrevet? Jeg er bare nysgjerrig altså. Har du noen eksempler? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg tar feil, men såvist jeg husker og kan se (så over boka nå) står det ingen ting om lederskap i den? Boka handler jo om læringsteoriene, og det hander for det meste ikke om hunder men andre dyr og mennesker..

EDIT: OPs du kom før meg Lili :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan du komme med eksempler på det som er bra med boka da' date=' siden du mener man kan finne noe positivt med det meste og at man må se en sak fra to sider?[/quote']

ikke dumt tenkt, men ikke slik jeg tenker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...