Gå til innhold
Hundesonen.no

Skille innad i rasen( show/bruks/etc.)


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Har snakket med en kelpie mann som driver med gjeting også, og han sa samme som Nirm at han syntes kelpien var bedre på spælsau og i andre situasjoner enn der man typisk bruker BC. :)

Aussien passer vel best til kyr eller vanskelige/tøffe saueraser. Jeg har aldri ment at aussier burde ta plassen til BC'ene her i landet. De aller fleste sauene her i landet er for sky til å gjetes av kroppsgjetere tror jeg. De trenger avstanden som BC'ene gir dem ser jeg for meg :)

Og hvis du gidder å lese hva jeg skriver, så har jeg vel nevnt at det er en grunn til at man har de rasene man har og at BCen ikke eneste hund som kan gjete?

Men siden noe må ha det med teskje. I Norge er det en grunn til at folk velger BC. Det handler om terreng, sauehold og sauetype. Drar man ut på stepper i andre land, der flokker går med gjetere hele tiden, gjerne vokterhunder også, så har man en annen type sau. Med annen type atferd en eksempel spælsau. Der har man også andre typer hunder, fordi de trenger et annet "trykk" enn mange BCer har.

Likevel så hjelper det ikke at raser var avlet for gjeting (eller for jakt eller annen egenskap) for 40 år siden, dersom det ikke er beholdt i dag. Må man lete verden rundt etter de oppdretterne som avler for gjeting, som man og kan telle på en hånd, så er vel ikke rasen en godt bevart gjeterhund. Men det finnes enkelte linjer og individer med egenskaper i behold. Men de som anbefaler odde raser, har vel sjeldent erfaring fra gjeting enn Youtube uansett, hverken her til lands eller andre land...

Ja? Har jeg noen gang skrevet at aussien er best på norsk spelsau? De runde tønnene som vogger rundt i Norge? Nei det har jeg aldri skrevet.

Man kan ikke telle oppdretterne som avler på arbeidsaussier på èn hånd. Ikke to eller 5 hender heller. Neppe 10 engang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er

Ja, for border collie er det full krig. Men utseende messig er det ikke alltid så stor forskjell. Man finner gode gjeterhunder som ser veldig like ut som show-variantene, men i brukslinjene kan man i

Hvis ikke dette er gjeting, så vet ikke jeg! Gjeterkaninen sin det tenker jeg, den har iallefall predatoradferden sin i orden.

Ja? Har jeg noen gang skrevet at aussien er best på norsk spelsau? De runde tønnene som vogger rundt i Norge? Nei det har jeg aldri skrevet.

Man kan ikke telle oppdretterne som avler på arbeidsaussier på èn hånd. Ikke to eller 5 hender heller. Neppe 10 engang...

Lær deg litt om sauer du, så går det bedre. ;)

Og en annen ting. Hvorfor synes enkelte aussiefolk at det er så sabla stilig at hundene biter dyrene? Det er stadig dere poster bilder av hunder som biter, er det tøft, stilig, bevis for at de gjeter, at de er så gode hunder, supergjetere? Og hvor er alle disse superduperarbeidsaussiene? Må innrømme at jeg treffer de sjeldent på stevner i det minste, så de er kanskje bortgjemte stjerner som ingen ser eller noe...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bra BC skal IKKE være veik på sau! Den skal trykke sauen helt til den gir opp om den er vrang, med rolige bevegelser. Om den er helt oppi sauen og fører gir beskjed kan den også bruke tenner for å få den til å flytte seg. Hvorfor skulle aussien være noe bedre på vrange sauer når den bomper inn i sauen "uten mål og mening" eller biter først og spør etterpå? Sorry om jeg virker krass her altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir BC brukt på dala, spæl og vill sau..de funker bra på spæl og vill sau fordi bikkjene har god avstand til sauen også funker de bra på dala fordi dala sauen er ofte litt staere noe BC også takler bra. De kan gå tettere, lengere ut osv alt ettersom hva føreren vill. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett både aussie, briard, kelpie, wk og pyrre gjete. Og de gjeter på ganske så forskjellig måte. Vet dog også at flere som har gjetekurs i sverige ikke tar imot aussie fordi at de er for harde på sauene...

Ingen av disse rasene gjeter som bc, dog har jeg hört at wk kan gjete på en liknende måte.

Jeg er absolutt ingen ekspert på gjeting, men etter det jeg har forstått så er det en viss forskjell på å gjete og drive dyra rundt.

Er ikke greia at bc har eye og kan derfor gjete på lengre avstand, mens de andre er kroppsgjetere og vil derfor gjerne tettere inn på flokken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til trådens emne, så er det en ting jeg ikke kan se ha vært nevnt:

En utilsiktet, men likevel potensielt positiv bi-effekt av deling av avlen i en rase er at det kan bidra til å bevare genetisk variasjon i rasen. Spesielt i dag, der hundesporten er blitt så internasjonal, er det en risiko for at "alle" avler på de samme linjene over hele verden. Skulle det dukke opp problemer i f.eks. bruksvarianten av en rase, kan det vise seg nyttig at det finnes ubeslektede "show-hunder" - og vice versa.

Man kan godt si at en burde klare å ivareta genetisk mangfold uten en slik deling av rasene, men så langt har en vel ikke alltid klart det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en annen ting. Hvorfor synes enkelte aussiefolk at det er så sabla stilig at hundene biter dyrene? Det er stadig dere poster bilder av hunder som biter, er det tøft, stilig, bevis for at de gjeter, at de er så gode hunder, supergjetere? Og hvor er alle disse superduperarbeidsaussiene? Må innrømme at jeg treffer de sjeldent på stevner i det minste, så de er kanskje bortgjemte stjerner som ingen ser eller noe...

Det er vel fordi de i hovedsak er kveggjetere? Slike hunder er jo mye hardere og ikke alltid egnet for sau. Gobben (border collie) som jeg/Marthe hadde, var for hard for sau, han fungerte bare til kyr og han bet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel fortsatt til gode å se at utstilling gagner bruksraser med et funksjonsriktig eksteriør over tid.

Ekstremavl gagner ikke noen raser, hverken med tanke på bruksegenskaper eller funksjonelt eksteriør over tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

funksjonelt eksteriør henger jo gjerne sammen med bruksegenskaper da

Hva en eksteriørdommer mener er funksjonellt for en rase, og hva som faktisk er funksjonellt for rasen i praktisk bruk, er ofte ikke helt sammenfallende :angel:

Javel? Så det er derfor både BC'en og bruksmallene er så innmari funksjonelle altså? Det er nesten ingen sykdommer hos BC'en, om vi ser bort fra litt OCD og litt spondylose? (epilepsi er jo ingen funksjon-sykdom). Jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige her, men atter en gang: Det er bare bruksmallene (evt andre varianter med mye malle bak seg) som rutinemessig røntger ryggen. Litt merkelig at det bare er mallene som sliter med rygg, når de sjeldent avles for utstillingsresultater og derfor bør være mer funksjonelle enn de andre variantene?

Ekstremavl er usunt, punktum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

funksjonelt eksteriør henger jo gjerne sammen med bruksegenskaper da

Nja, ikke helt enig med deg der. Jeg vil heller si at bruksegenskaper henger sammen med hva bikkja har mellom øra.

Ensidig avl på bruk og bruksmeritter gir like ekstreme og avvikende hunder (men i en annen retning) Selv om bruksfolket gjerne prøver å si noe annet. De er heller ikke noe sunnere med tanke på defekter og sykdommer i de rasene jeg har kikket på. For ordens skyld jeg snakker ikke kun om egen rase her.

I egen rase opplever jeg jo at mange sier "utstillingsfolk" bruker "feil" bilder for å si at rasen ikke har endret seg så mye, men det gjør jammen bruksfolket også. De er veeeeldig glad i å bruke en bestemt hund som eksempel på hvordan rasen var. Når den hunden blir omtalt som "ekstrem" og "racy" i gamle bøker om rasen. Den var med andre ord ikke normen.

Men i det store og hele er jeg drittlei disse motsetningene som folk til stadighet pisker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva en eksteriørdommer mener er funksjonellt for en rase, og hva som faktisk er funksjonellt for rasen i praktisk bruk, er ofte ikke helt sammenfallende :angel:

Nei, dessverre er det ikke alltid det.

Nja, ikke helt enig med deg der. Jeg vil heller si at bruksegenskaper henger sammen med hva bikkja har mellom øra.

Ensidig avl på bruk og bruksmeritter gir like ekstreme og avvikende hunder (men i en annen retning) Selv om bruksfolket gjerne prøver å si noe annet. De er heller ikke noe sunnere med tanke på defekter og sykdommer i de rasene jeg har kikket på. For ordens skyld jeg snakker ikke kun om egen rase her.

I egen rase opplever jeg jo at mange sier "utstillingsfolk" bruker "feil" bilder for å si at rasen ikke har endret seg så mye, men det gjør jammen bruksfolket også. De er veeeeldig glad i å bruke en bestemt hund som eksempel på hvordan rasen var. Når den hunden blir omtalt som "ekstrem" og "racy" i gamle bøker om rasen. Den var med andre ord ikke normen.

Bruksegenskapene sitter mye mellom øra- men en funksjonell kropp er også viktig. Ekstremer er aldri bra for rasen. Men om man ensidig avler på resultater fra ringen- og prioriterer det høyest, og aldri tester om bruksegenskapene er der. Da blir det litt sånn "på lykke og fromme". Løpesett i ringen er dessuten ikke en god måte å bedømme løpesett under arbeid hos en trekkhund. Det bedømmer bare hvordan hunden løper i sakte tempo uten belastning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruksegenskapene sitter mye mellom øra- men en funksjonell kropp er også viktig. Ekstremer er aldri bra for rasen. Men om man ensidig avler på resultater fra ringen- og prioriterer det høyest, og aldri tester om bruksegenskapene er der. Da blir det litt sånn "på lykke og fromme". Løpesett i ringen er dessuten ikke en god måte å bedømme løpesett under arbeid hos en trekkhund. Det bedømmer bare hvordan hunden løper i sakte tempo uten belastning.

Er ikke alltid like lett å se en funksjonell kropp, heller. Kroppens struktur er jo en følge av hundens bruksegenskaper, ikke omvendt. I utstillingsringen er det kroppens struktur som kan bedømmes, altså noe som i realiteten er second-hand, også lager man noen fikse ideer om hva som er riktig - noe som ikke alltid er riktig, for erfaringer fra bruks viser flere ting, bl.a. at det er stor variasjon i utseende og struktur mellom de gode hundene. Det du sier om løpssettet i ringen gjelder også for min rase, og myndene forøvrig. I ringen blir man opptatt av "reach and drive" i hundens trav, mens trav i realiteten ikke er det viktigste for rasene og trav for hetsjakthunder bør være mest mulig energieffektivt så de skal ha energi til den virkelige jobben, jakten. Man lager seg også en del små, fikse ideer som kun er ren estetikk. Øyne er ofte dette. Øyenfarge, for eksempel. På whippeten skal øynene være mørk. Ingen har noen gang spurt om hvorfor. På salukiene skal øynene være fra mørke til hasselnøttbrune, ingen vet hvorfor (beduinene foretrakk lyse øyne, og mente lyse øyne ville kunne se bedre i sterk sol). Øyets funksjon er svært kompleks, derfor er det også lettere for oss å selektere etter rent estetiske kriterier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruksegenskapene sitter mye mellom øra- men en funksjonell kropp er også viktig. Ekstremer er aldri bra for rasen. Men om man ensidig avler på resultater fra ringen- og prioriterer det høyest, og aldri tester om bruksegenskapene er der. Da blir det litt sånn "på lykke og fromme". Løpesett i ringen er dessuten ikke en god måte å bedømme løpesett under arbeid hos en trekkhund. Det bedømmer bare hvordan hunden løper i sakte tempo uten belastning.

Det er jo en grunn til at hundene vises i nettopp trav i ringen. Det er fordi denne gangarten viser flest "feil" dersom hunden har noen. At hunden er trang bak eller foran, er løs i fronten, er kuhaset, har dårlig driv bak, er steil i fronten, dårlige fjærende mellomhender osv er jo ikke et funksjonelt godt eksteriør fordi om hunden kanskje kompenserer for disse feila med hva den har mellom øra.

Noen dommere er ikke så opptatt av bevegelser, men mer opptatte av den statiske hunden (står stille), noe som kanskje ikke er helt heldig på en rase som skal bevege seg mye og langt. Noen dommere virker til å dømme alle raser over samme "lest", heller ikke bra. Da raser er, og skal være, ulike.

Ensidig avl på bruk er i mine øyne ikke noe bedre enn ensidig avl på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ensidig avl på bruk er i mine øyne ikke noe bedre enn ensidig avl på utstilling.

Ensidig avl vil naturligvis ikke være bra, uansett hva det avles for. Men det er fint mulig å avle kun for bruks, uten at avlen blir ensidig av den grunn alene. Jeg tror det er vanskeligere, in the long run, å avle kun for utstilling.

Men det blir vanskelig å måle slikt, for det er mye ekstrem avl både blant utstilling- og bruksfolk, og det tror jeg har vel så mye med våre forestillinger om "rene" raser å gjøre, og gammeldagse tradisjoner for avl (en veldig sterk grad av linjeavl, som i bunn og grunn er innavl).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ensidig avl vil naturligvis ikke være bra, uansett hva det avles for. Men det er fint mulig å avle kun for bruks, uten at avlen blir ensidig av den grunn alene. Jeg tror det er vanskeligere, in the long run, å avle kun for utstilling.

Men det blir vanskelig å måle slikt, for det er mye ekstrem avl både blant utstilling- og bruksfolk, og det tror jeg har vel så mye med våre forestillinger om "rene" raser å gjøre, og gammeldagse tradisjoner for avl (en veldig sterk grad av linjeavl, som i bunn og grunn er innavl).

Dette kan jeg være helt enig i.

Personlig trives jeg best på midten. De hundene som ikke er ekstreme på noen måter er de jeg personlig liker best. Og jeg vil også at de skal være "brukbare".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...