Gå til innhold
Hundesonen.no

Skille innad i rasen( show/bruks/etc.)


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Har snakket med en kelpie mann som driver med gjeting også, og han sa samme som Nirm at han syntes kelpien var bedre på spælsau og i andre situasjoner enn der man typisk bruker BC. :)

Aussien passer vel best til kyr eller vanskelige/tøffe saueraser. Jeg har aldri ment at aussier burde ta plassen til BC'ene her i landet. De aller fleste sauene her i landet er for sky til å gjetes av kroppsgjetere tror jeg. De trenger avstanden som BC'ene gir dem ser jeg for meg :)

Og hvis du gidder å lese hva jeg skriver, så har jeg vel nevnt at det er en grunn til at man har de rasene man har og at BCen ikke eneste hund som kan gjete?

Men siden noe må ha det med teskje. I Norge er det en grunn til at folk velger BC. Det handler om terreng, sauehold og sauetype. Drar man ut på stepper i andre land, der flokker går med gjetere hele tiden, gjerne vokterhunder også, så har man en annen type sau. Med annen type atferd en eksempel spælsau. Der har man også andre typer hunder, fordi de trenger et annet "trykk" enn mange BCer har.

Likevel så hjelper det ikke at raser var avlet for gjeting (eller for jakt eller annen egenskap) for 40 år siden, dersom det ikke er beholdt i dag. Må man lete verden rundt etter de oppdretterne som avler for gjeting, som man og kan telle på en hånd, så er vel ikke rasen en godt bevart gjeterhund. Men det finnes enkelte linjer og individer med egenskaper i behold. Men de som anbefaler odde raser, har vel sjeldent erfaring fra gjeting enn Youtube uansett, hverken her til lands eller andre land...

Ja? Har jeg noen gang skrevet at aussien er best på norsk spelsau? De runde tønnene som vogger rundt i Norge? Nei det har jeg aldri skrevet.

Man kan ikke telle oppdretterne som avler på arbeidsaussier på èn hånd. Ikke to eller 5 hender heller. Neppe 10 engang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er

Ja, for border collie er det full krig. Men utseende messig er det ikke alltid så stor forskjell. Man finner gode gjeterhunder som ser veldig like ut som show-variantene, men i brukslinjene kan man i

Hvis ikke dette er gjeting, så vet ikke jeg! Gjeterkaninen sin det tenker jeg, den har iallefall predatoradferden sin i orden.

Ja? Har jeg noen gang skrevet at aussien er best på norsk spelsau? De runde tønnene som vogger rundt i Norge? Nei det har jeg aldri skrevet.

Man kan ikke telle oppdretterne som avler på arbeidsaussier på èn hånd. Ikke to eller 5 hender heller. Neppe 10 engang...

Lær deg litt om sauer du, så går det bedre. ;)

Og en annen ting. Hvorfor synes enkelte aussiefolk at det er så sabla stilig at hundene biter dyrene? Det er stadig dere poster bilder av hunder som biter, er det tøft, stilig, bevis for at de gjeter, at de er så gode hunder, supergjetere? Og hvor er alle disse superduperarbeidsaussiene? Må innrømme at jeg treffer de sjeldent på stevner i det minste, så de er kanskje bortgjemte stjerner som ingen ser eller noe...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bra BC skal IKKE være veik på sau! Den skal trykke sauen helt til den gir opp om den er vrang, med rolige bevegelser. Om den er helt oppi sauen og fører gir beskjed kan den også bruke tenner for å få den til å flytte seg. Hvorfor skulle aussien være noe bedre på vrange sauer når den bomper inn i sauen "uten mål og mening" eller biter først og spør etterpå? Sorry om jeg virker krass her altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir BC brukt på dala, spæl og vill sau..de funker bra på spæl og vill sau fordi bikkjene har god avstand til sauen også funker de bra på dala fordi dala sauen er ofte litt staere noe BC også takler bra. De kan gå tettere, lengere ut osv alt ettersom hva føreren vill. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett både aussie, briard, kelpie, wk og pyrre gjete. Og de gjeter på ganske så forskjellig måte. Vet dog også at flere som har gjetekurs i sverige ikke tar imot aussie fordi at de er for harde på sauene...

Ingen av disse rasene gjeter som bc, dog har jeg hört at wk kan gjete på en liknende måte.

Jeg er absolutt ingen ekspert på gjeting, men etter det jeg har forstått så er det en viss forskjell på å gjete og drive dyra rundt.

Er ikke greia at bc har eye og kan derfor gjete på lengre avstand, mens de andre er kroppsgjetere og vil derfor gjerne tettere inn på flokken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til trådens emne, så er det en ting jeg ikke kan se ha vært nevnt:

En utilsiktet, men likevel potensielt positiv bi-effekt av deling av avlen i en rase er at det kan bidra til å bevare genetisk variasjon i rasen. Spesielt i dag, der hundesporten er blitt så internasjonal, er det en risiko for at "alle" avler på de samme linjene over hele verden. Skulle det dukke opp problemer i f.eks. bruksvarianten av en rase, kan det vise seg nyttig at det finnes ubeslektede "show-hunder" - og vice versa.

Man kan godt si at en burde klare å ivareta genetisk mangfold uten en slik deling av rasene, men så langt har en vel ikke alltid klart det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en annen ting. Hvorfor synes enkelte aussiefolk at det er så sabla stilig at hundene biter dyrene? Det er stadig dere poster bilder av hunder som biter, er det tøft, stilig, bevis for at de gjeter, at de er så gode hunder, supergjetere? Og hvor er alle disse superduperarbeidsaussiene? Må innrømme at jeg treffer de sjeldent på stevner i det minste, så de er kanskje bortgjemte stjerner som ingen ser eller noe...

Det er vel fordi de i hovedsak er kveggjetere? Slike hunder er jo mye hardere og ikke alltid egnet for sau. Gobben (border collie) som jeg/Marthe hadde, var for hard for sau, han fungerte bare til kyr og han bet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel fortsatt til gode å se at utstilling gagner bruksraser med et funksjonsriktig eksteriør over tid.

Ekstremavl gagner ikke noen raser, hverken med tanke på bruksegenskaper eller funksjonelt eksteriør over tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

funksjonelt eksteriør henger jo gjerne sammen med bruksegenskaper da

Hva en eksteriørdommer mener er funksjonellt for en rase, og hva som faktisk er funksjonellt for rasen i praktisk bruk, er ofte ikke helt sammenfallende :angel:

Javel? Så det er derfor både BC'en og bruksmallene er så innmari funksjonelle altså? Det er nesten ingen sykdommer hos BC'en, om vi ser bort fra litt OCD og litt spondylose? (epilepsi er jo ingen funksjon-sykdom). Jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige her, men atter en gang: Det er bare bruksmallene (evt andre varianter med mye malle bak seg) som rutinemessig røntger ryggen. Litt merkelig at det bare er mallene som sliter med rygg, når de sjeldent avles for utstillingsresultater og derfor bør være mer funksjonelle enn de andre variantene?

Ekstremavl er usunt, punktum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

funksjonelt eksteriør henger jo gjerne sammen med bruksegenskaper da

Nja, ikke helt enig med deg der. Jeg vil heller si at bruksegenskaper henger sammen med hva bikkja har mellom øra.

Ensidig avl på bruk og bruksmeritter gir like ekstreme og avvikende hunder (men i en annen retning) Selv om bruksfolket gjerne prøver å si noe annet. De er heller ikke noe sunnere med tanke på defekter og sykdommer i de rasene jeg har kikket på. For ordens skyld jeg snakker ikke kun om egen rase her.

I egen rase opplever jeg jo at mange sier "utstillingsfolk" bruker "feil" bilder for å si at rasen ikke har endret seg så mye, men det gjør jammen bruksfolket også. De er veeeeldig glad i å bruke en bestemt hund som eksempel på hvordan rasen var. Når den hunden blir omtalt som "ekstrem" og "racy" i gamle bøker om rasen. Den var med andre ord ikke normen.

Men i det store og hele er jeg drittlei disse motsetningene som folk til stadighet pisker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva en eksteriørdommer mener er funksjonellt for en rase, og hva som faktisk er funksjonellt for rasen i praktisk bruk, er ofte ikke helt sammenfallende :angel:

Nei, dessverre er det ikke alltid det.

Nja, ikke helt enig med deg der. Jeg vil heller si at bruksegenskaper henger sammen med hva bikkja har mellom øra.

Ensidig avl på bruk og bruksmeritter gir like ekstreme og avvikende hunder (men i en annen retning) Selv om bruksfolket gjerne prøver å si noe annet. De er heller ikke noe sunnere med tanke på defekter og sykdommer i de rasene jeg har kikket på. For ordens skyld jeg snakker ikke kun om egen rase her.

I egen rase opplever jeg jo at mange sier "utstillingsfolk" bruker "feil" bilder for å si at rasen ikke har endret seg så mye, men det gjør jammen bruksfolket også. De er veeeeldig glad i å bruke en bestemt hund som eksempel på hvordan rasen var. Når den hunden blir omtalt som "ekstrem" og "racy" i gamle bøker om rasen. Den var med andre ord ikke normen.

Bruksegenskapene sitter mye mellom øra- men en funksjonell kropp er også viktig. Ekstremer er aldri bra for rasen. Men om man ensidig avler på resultater fra ringen- og prioriterer det høyest, og aldri tester om bruksegenskapene er der. Da blir det litt sånn "på lykke og fromme". Løpesett i ringen er dessuten ikke en god måte å bedømme løpesett under arbeid hos en trekkhund. Det bedømmer bare hvordan hunden løper i sakte tempo uten belastning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruksegenskapene sitter mye mellom øra- men en funksjonell kropp er også viktig. Ekstremer er aldri bra for rasen. Men om man ensidig avler på resultater fra ringen- og prioriterer det høyest, og aldri tester om bruksegenskapene er der. Da blir det litt sånn "på lykke og fromme". Løpesett i ringen er dessuten ikke en god måte å bedømme løpesett under arbeid hos en trekkhund. Det bedømmer bare hvordan hunden løper i sakte tempo uten belastning.

Er ikke alltid like lett å se en funksjonell kropp, heller. Kroppens struktur er jo en følge av hundens bruksegenskaper, ikke omvendt. I utstillingsringen er det kroppens struktur som kan bedømmes, altså noe som i realiteten er second-hand, også lager man noen fikse ideer om hva som er riktig - noe som ikke alltid er riktig, for erfaringer fra bruks viser flere ting, bl.a. at det er stor variasjon i utseende og struktur mellom de gode hundene. Det du sier om løpssettet i ringen gjelder også for min rase, og myndene forøvrig. I ringen blir man opptatt av "reach and drive" i hundens trav, mens trav i realiteten ikke er det viktigste for rasene og trav for hetsjakthunder bør være mest mulig energieffektivt så de skal ha energi til den virkelige jobben, jakten. Man lager seg også en del små, fikse ideer som kun er ren estetikk. Øyne er ofte dette. Øyenfarge, for eksempel. På whippeten skal øynene være mørk. Ingen har noen gang spurt om hvorfor. På salukiene skal øynene være fra mørke til hasselnøttbrune, ingen vet hvorfor (beduinene foretrakk lyse øyne, og mente lyse øyne ville kunne se bedre i sterk sol). Øyets funksjon er svært kompleks, derfor er det også lettere for oss å selektere etter rent estetiske kriterier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruksegenskapene sitter mye mellom øra- men en funksjonell kropp er også viktig. Ekstremer er aldri bra for rasen. Men om man ensidig avler på resultater fra ringen- og prioriterer det høyest, og aldri tester om bruksegenskapene er der. Da blir det litt sånn "på lykke og fromme". Løpesett i ringen er dessuten ikke en god måte å bedømme løpesett under arbeid hos en trekkhund. Det bedømmer bare hvordan hunden løper i sakte tempo uten belastning.

Det er jo en grunn til at hundene vises i nettopp trav i ringen. Det er fordi denne gangarten viser flest "feil" dersom hunden har noen. At hunden er trang bak eller foran, er løs i fronten, er kuhaset, har dårlig driv bak, er steil i fronten, dårlige fjærende mellomhender osv er jo ikke et funksjonelt godt eksteriør fordi om hunden kanskje kompenserer for disse feila med hva den har mellom øra.

Noen dommere er ikke så opptatt av bevegelser, men mer opptatte av den statiske hunden (står stille), noe som kanskje ikke er helt heldig på en rase som skal bevege seg mye og langt. Noen dommere virker til å dømme alle raser over samme "lest", heller ikke bra. Da raser er, og skal være, ulike.

Ensidig avl på bruk er i mine øyne ikke noe bedre enn ensidig avl på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ensidig avl på bruk er i mine øyne ikke noe bedre enn ensidig avl på utstilling.

Ensidig avl vil naturligvis ikke være bra, uansett hva det avles for. Men det er fint mulig å avle kun for bruks, uten at avlen blir ensidig av den grunn alene. Jeg tror det er vanskeligere, in the long run, å avle kun for utstilling.

Men det blir vanskelig å måle slikt, for det er mye ekstrem avl både blant utstilling- og bruksfolk, og det tror jeg har vel så mye med våre forestillinger om "rene" raser å gjøre, og gammeldagse tradisjoner for avl (en veldig sterk grad av linjeavl, som i bunn og grunn er innavl).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ensidig avl vil naturligvis ikke være bra, uansett hva det avles for. Men det er fint mulig å avle kun for bruks, uten at avlen blir ensidig av den grunn alene. Jeg tror det er vanskeligere, in the long run, å avle kun for utstilling.

Men det blir vanskelig å måle slikt, for det er mye ekstrem avl både blant utstilling- og bruksfolk, og det tror jeg har vel så mye med våre forestillinger om "rene" raser å gjøre, og gammeldagse tradisjoner for avl (en veldig sterk grad av linjeavl, som i bunn og grunn er innavl).

Dette kan jeg være helt enig i.

Personlig trives jeg best på midten. De hundene som ikke er ekstreme på noen måter er de jeg personlig liker best. Og jeg vil også at de skal være "brukbare".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...