Gå til innhold
Hundesonen.no

Skille innad i rasen( show/bruks/etc.)


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er

Ja, for border collie er det full krig. Men utseende messig er det ikke alltid så stor forskjell. Man finner gode gjeterhunder som ser veldig like ut som show-variantene, men i brukslinjene kan man i

Hvis ikke dette er gjeting, så vet ikke jeg! Gjeterkaninen sin det tenker jeg, den har iallefall predatoradferden sin i orden.

Det er vel fordi de i hovedsak er kveggjetere? Slike hunder er jo mye hardere og ikke alltid egnet for sau. Gobben (border collie) som jeg/Marthe hadde, var for hard for sau, han fungerte bare til kyr og han bet.

Ja, eller ikke hovedsakelig var de kveghunder, men på den tiden trengte de hunder som kunne gjøre alt, for å slippe å ha så mange hunder å fore og huse. Og gjerne på stoooore flokker med maaaaange dyr. (flere aussier ble brukt samtidig) Aussien ble aussien brukt på alt fra ender, sau, kveg, gris og som vakthund på gården (derfor de tyr lett til streng bjeffing og kan blokkere/vokte eiendom og eiendeler).

Nå om dagen vet jeg at flere reineiere har hatt god hjelp i å ha en del aussier med seg når de skal flytte reinflokkene sine. Reineieren på scooter, og 2-3 aussier sammen med seg som hjelper til å styre flokken dit den skal, og hente inn eventuelle dyr som vimer ut av flokken. Scootere bråker, og aussien må jobbe selvstendig, noe de ofte er veldig flinke til. ;)

Mange aussier er for harde i bittet, og disse er jo såklart ingen god gjeter, iallefall ikke for sauer. Men denne "bitingen" aussien driver med under gjetingen er mer napping og dulting enn den er BITING som oftest. Det ser værre ut enn det er. De skal ikke bruke mer kraft enn de trenger. Aussien kan også bruke labbene istedenfor munnen, ser morsomt ut når man ser det på film :) I en über-rask bevegelse løfter de lappen og dasker kua på nesa :) Det ser jeg ofte på My under lek. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med utstilling er at veldig mye som er funksjonelt for en rase er umulig å se i utstillingsringen.

Nå ja. Som Snøfrost skrev over her, det er en grunn til at hundene vises i trav. En hund som ikke står på alle 4 beina når den står, har vel også en og annen konstruksjonsfeil.

Den hunden jeg har hatt, som har hatt steilest front og dårligst mellomhender, samt kuhasa bak, var merkelig nok ingen av utstillingshundene mine, det var alaska huskyen. En rein skjær bruksavla blandingshund. Men huet på han var bra da, trekke gjorde han samme f... hvordan formen hans ellers var. Halt, kennelhoste, sprengte blodkar i lungene - samme det, han jobba på allikevel. Så jeg er litt usikker på om disse sunne bruksavla bikkjene er så innmari sunne, kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ja. Som Snøfrost skrev over her, det er en grunn til at hundene vises i trav. En hund som ikke står på alle 4 beina når den står, har vel også en og annen konstruksjonsfeil.

Den hunden jeg har hatt, som har hatt steilest front og dårligst mellomhender, samt kuhasa bak, var merkelig nok ingen av utstillingshundene mine, det var alaska huskyen. En rein skjær bruksavla blandingshund. Men huet på han var bra da, trekke gjorde han samme f... hvordan formen hans ellers var. Halt, kennelhoste, sprengte blodkar i lungene - samme det, han jobba på allikevel. Så jeg er litt usikker på om disse sunne bruksavla bikkjene er så innmari sunne, kjenner jeg.

Selvsagt ser man hvordan hunden er bygget. Noe annet vil jeg ikke påstå. Men man ser IKKE hvordan den samme hunden fungerer med belastning i selen. Hvordan blir ganglaget da? Hvor effektivt er travet da? hva med galloppen? I løssnø med tunge forhold og brøyting? Det ser du ikke i ringen. Du ser om hunden er "konstruert" bra, eller dårlig/feil. Og om den traver fint uten belastning. og jeg legger gjerne til: en dommer med erfaring med sledehunder, kan nok kunne se på hunden og få noen indikasjoner på hvordan den fungerer i selen, selv om de ikke ser alt. De dommerene er dessverre i mindretall

Trekkhodet er det viktigste, men en god og sunn kropp trengs også. Hjelper lite om hunden jobber som en helt om den er konstruert feil og derfor får belastningsskader (steile mellomhender og steile front = mer utsatt for skulderproblem og håndleddsproblem sies det. Og hva er det hunder som regel går ut pga av på langdistanseløp? Jo. Skuldre og håndledd er en vanlig årsak). Det helper heller ikke om bikkja er godt bygget og jobber bra, om den blir blind som sjuåring pga øyesykdom. Man får ikke sunne hunder ved å fokusere på bruksegenskaper alene, er mitt syn. Ei heller om man fokuserer på utstillingsresultater alene. Der trengs bredere fokus: både helsetesting og fokus på en funksjonell kropp/eksteriør og bruksegenskaper er det som skal til for å bevare en bruksrase både eksteriørmessig og bruksmessig samt for holde helsen god

En ting jeg faktisk tror da- er at hunder som brukes, kanskje tidligere får avdekket at de har "feil og mangler". Men bruk alene er etter mitt syn, som tidligere nevnt, ikke nok, her må helsetesting til

red: la til noe

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt ser man hvordan hunden er bygget. Noe annet vil jeg ikke påstå. Men man ser IKKE hvordan den samme hunden fungerer med belastning i selen. Hvordan blir ganglaget da? Hvor effektivt er travet da? hva med galloppen? I løssnø med tunge forhold og brøyting? Det ser du ikke i ringen. Du ser om hunden er "konstruert" bra, eller dårlig/feil. Og om den traver fint uten belastning. og jeg legger gjerne til: en dommer med erfaring med sledehunder, kan nok kunne se på hunden og få noen indikasjoner på hvordan den fungerer i selen, selv om de ikke ser alt. De dommerene er dessverre i mindretall

Trekkhodet er det viktigste, men en god og sunn kropp trengs også. Hjelper lite om hunden jobber som en helt om den er konstruert feil og derfor får belastningsskader (steile mellomhender og steile front = mer utsatt for skulderproblem og håndleddsproblem sies det. Og hva er det hunder som regel går ut pga av på langdistanseløp? Jo. Skuldre og håndledd er en vanlig årsak). Det helper heller ikke om bikkja er godt bygget og jobber bra, om den blir blind som sjuåring pga øyesykdom. Man får ikke sunne hunder ved å fokusere på bruksegenskaper alene, er mitt syn. Ei heller om man fokuserer på utstillingsresultater alene. Der trengs bredere fokus: både helsetesting og fokus på en funksjonell kropp/eksteriør og bruksegenskaper er det som skal til for å bevare en bruksrase både eksteriørmessig og bruksmessig samt for holde helsen god

En ting jeg faktisk tror da- er at hunder som brukes, kanskje tidligere får avdekket at de har "feil og mangler". Men bruk alene er etter mitt syn, som tidligere nevnt, ikke nok, her må helsetesting til

red: la til noe

Jeg er ikke uenig med deg i at praktisk bruk av hunden er viktig, men i motsetning til deg, så mener jeg altså at utstilling har noe for seg. At ikke oppdrettere generelt klarer å se forskjell på en brukbar hund og en pen hund, er ikke poenget her, poenget er at reinspikka brukshunder som ikke stilles ut, nødvendigvis er noe sunnere konstruert eller har bedre enn hva utstillingshunder er. Det er bare så ****** lett å skylde på utstilling for all den dårlige avlen folk gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men et ensidig (merk uthevet) fokus på resultater fra utstillingsringen er ikke til gode for noe. Hverken for helse eller rasens bruksegenskaper.

Det er vel en grunn til at man ser at utstillingsvariantene i enkelte raser faktisk ikke er konstruert for å jobbe. Uansett hvor riktig bygget dommerene måtte mene de er.... (Retrivere, Spaniels, i andre land også stående fugliser, Dachshunder mfl)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig med deg i at praktisk bruk av hunden er viktig, men i motsetning til deg, så mener jeg altså at utstilling har noe for seg. At ikke oppdrettere generelt klarer å se forskjell på en brukbar hund og en pen hund, er ikke poenget her, poenget er at reinspikka brukshunder som ikke stilles ut, nødvendigvis er noe sunnere konstruert eller har bedre enn hva utstillingshunder er. Det er bare så ****** lett å skylde på utstilling for all den dårlige avlen folk gjør.

da tror jeg ikke du har forstått meg, eller at jeg har formulert meg dårlig. Beklager i såfall det. Jeg mener at utstilling har noe for seg, i den grad det bedømmer funksjonellt eksteriør. jeg mener bare at det IKKE skal være hovedfokus/enefokus, og i hvertfall ikke når enkelte trekk som premieres av en del dommere, er lite i samsvar med hva en brukshund trenger av egenskaper. Selv stiller jeg ut hunder, jeg kjører løp og jeg kommer til å helseteste om de skal avles på. Det er den måten jeg mener jeg kan bidra til å bevare en brukshund som det SH er.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ja. Som Snøfrost skrev over her, det er en grunn til at hundene vises i trav. En hund som ikke står på alle 4 beina når den står, har vel også en og annen konstruksjonsfeil.

Noe har det helt sikkert for seg, men jeg tror på følgende påstand: ting du ikke kan se er viktigere enn ting du kan se. Utstilling er et redskap vi har til å bedømme hunder, men ikke alltid et fullgodt redskap. Jeg har ikke noe imot utstilling som et supplement, men jeg vil være svært kritisk til en situasjon der utstilling er den eneste måten hundene blir bedømt på. Brukstester, karaktertester, helsetester, etc. er like viktig, om ikke viktigere. Det aller viktigste er uansett at hunden bedømmes i sin helhet, det er beste medisin mot ensidig avl. Når det gjelder raser som ikke har et tradisjonelt bruksområde, kan karaktertest og helsetester bli enda viktigere enn det kanskje ville vært om brukstester er tilgjengelig. Men jeg får av og til inntrykk av at utstilling har en særlig posisjon i dagens hundeverden, og kanskje at det er utstilling som har mest påvirkning på avlen av veldig mange raser. Det tror jeg ikke er bra.

Forøvrig blir dine erfaringer med denne huskyen litt for anekdotisk til at det egentlig er relevant for diskusjonen. Jeg har heller ikke inntrykk av at noen her mener det ikke finnes dårlig avl der det avles på brukshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel det jeg prøvde å si i noen innlegg her? Ekstremavl er usunt, uavhengig av om det er eksteriøret eller bruksegenskapene som vektlegges?

Det er kanskje uklart hvor vi er uenig. Jeg kom inn i diskusjonen ved å påpeke et problem jeg ser med utstilling som en måte å bedømme hunder på. At ekstemavl er usunt tror jeg ikke det er, eller har vært, uenighet om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje uklart hvor vi er uenig. Jeg kom inn i diskusjonen ved å påpeke et problem jeg ser med utstilling som en måte å bedømme hunder på. At ekstemavl er usunt tror jeg ikke det er, eller har vært, uenighet om.

Javel? Jeg skreiv:

Ekstremavl gagner ikke noen raser, hverken med tanke på bruksegenskaper eller funksjonelt eksteriør over tid.

Hvorpå du siterer og svarer:

Problemet med utstilling er at veldig mye som er funksjonelt for en rase er umulig å se i utstillingsringen.

Da beklager jeg virkelig at jeg misforsto, og er glad for at vi er enige om at ekstremavl også på bruksegenskaper er usunt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men så svarte jeg på det du svarte på først, da du svarte personen som var usikker på om utstilling gagner brukshunder med funksjonelt eksteriør over tid. Selv om jeg er enig i at ekstremavl ikke er bra, uansett retning, så er jeg altså noe enig i personen som var usikker på om utstilling virkelig kan bedømme eksteriør og funksjonalitet på en god nok måte, og jeg har senere gitt en begrunnelse på hvorfor jeg mener utstilling ikke kan dette. Vi må bli enige om hva vi diskuterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel til gode å se at utstilling og show gagner bruksdugelighet og et funksjonelt eksteriør. Å hevde at utstilling i all hovedsak har noe annet for seg en stor "missekåring" ønsker jeg gjerne utdypet.

Det blir også hevdet at brukavlede Maller har mer fysiske plager en andre. Her er statistikken kanskje noe misvisende. Du kan jo "prøve" å belaste utstillingsvariantene i like stor grad så vil du nok også se at (om utstillingshundene hadde blitt røntget for f.eks spondylose) hadde man nok sett sammenfallende statistikk.

Og hva er ekstremavl på brukshunder? Hvilken ekstremdel tenkes det på? Vis gjerne med eksempler på hunder som er EKSTREM avlet innen bruk slik at det har en negativ effekt på et funksjondyktig eksteriør? På utstilling så er det vel betydelig godt dokumentert hvor ille det går.

For min egen rase så er dette nå også en het debatt. Da syns jeg folk skal ta seg tiden til å titte på denne videon av visepresidenten i IFR (Internasjonal federasjon av Rottweilere) som uttaler følgende

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg tab, men ekstrem avl - for eksempel ekstrem linjeavl, i praksis innavl - kan også skje i brukslinjer. Det er i så fall måten det avles på det er noe galt med, ikke nødvendigvis hva det avles for. Jeg vil også tro at man ensidig kan avle på enkelte egenskaper innenfor brukslinjer, og dermed kunne risikere et dårlig resultat fordi man ikke har sett på hunden og linjene i sin helhet. Mye sitter i hodet på brukshundene, og det er mulig, i hvert fall teoretisk, å avle på mentale egenskaper samtidig som man ikke er obs nok på fysiske forutsetninger, og får hunder som er gode mentalt, men svake fysisk - eller omvendt. Det vil også være et eksempel på ekstrem avl, hvis det fortsetter over tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et eksempel på ekstremavl i brukslinjer finner man hos whippet. Der finnes det et gen som gjør at hunder med ett eksemplar av genet blir ekstra raske løpshunder, mens de som har to, blir "muskelmonstre" som ofte rammes av både bittfeil og hjerteproblemer:

http://www.vetdnacenter.com/canine-bully-test-whippets.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ikke tenkt å komme med eksempler på hvilke hunder som er ekstremavlet på bruksegenskaper, jeg pleier ikke å gå inn for å fornærme folk. At det stadig legges inn bilder på dårlig bygde utstillingshunder er en uting, så sant det ikke er eieren selv som legger det inn.

Men vi kan godt ta maller generelt som et eksempel. Greit at belgere (ingen av variantene) skal ha sånne snipehoder som mange langhårsbelgere har nå (igjen - ingen eksempler), men de skal heller ikke se ut som om de er etterkommere av bullehunder. Belgeren skal være kvadratisk, det er langt mellom mallene som er like høye som de er lange - heldigvis får man vel kanskje si, for det er jammen meg mange nok av de som er større enn de i følge rasestandarden skal være. Du veit, den greia som beskriver hvordan en rasehund skal se ut? Lange rygger er ikke spesielt sunt når vi sutrer over schäfer (eller dachs), da er det neppe noe særlig sunt for mallene heller - særlig ikke med tanke på hvordan de belastes. At du hevder det er bruken som gjør de dårlige i ryggen - greit nok, jeg er med på den teorien, men da kan jo kanskje du fortelle meg hvorfor de røntges i 1-2 års alder?

- Jeg har forøvrig røntget den ene utstillingsbelgeren jeg har hatt som hadde problemer med ryggen. Hun hadde begynnende spondylose i en alder av 6-7 år, helt uten å bli hardt brukt. Gjett hvorvidt hun var kort eller lang? Helt riktig det, hun hadde lang rygg (og før du gjør det til et tema - av 5 belgere jeg har hatt, var hun den eneste som var så lang. Hun var lengre enn de aller fleste langhårsbelgere jeg har sett).

I tillegg så tør jeg påstå at det å ha høye drifter, slik man avler på på brukshundene, ikke nødvendigvis gjør de bra mentalt. Når det skorter på motet men ikke skarpheta, da blir det bittelitt småskummelt. Det er også en vidt utbredt misforståelse om hva motor er (det er forøvrig ikke bare på bruksavla hunder, jeg ser en og annen utstillingsoppdretter også misforstå det ordet), stress er ikke motor. At de har høy jaktlyst og lekelyst og derfor går ut til figuranter, betyr heller ikke at de har høyt mot, det betyr bare at driftene deres drar de over bristene.

"Fordelen" (legg merke til gåseøynene) med crappy utstillingsbelgere fremfor crappy maller, er at utstillingsbelgerene sjeldent tør å bite, og når de gjør det så kjekser de forholdsvis lett (og stort sett ikke punkterer hud engang), der en crappy malle vil hugge til skikkelig. Det er viktig med ordentlig bitt, vet du.

Skal vi snakke om BC'ene, så tror jeg at jeg har sett 1 gå en MH jeg syns var bra. De sliter gjerne med mot og lydredsler de og. Det har også vært mye spondylose på hunder jeg kjenner til de siste årene, samt epilepsi. Da hjelper det lite at de er arbeidsvillige, sant? At de nå har bestemt seg for at å røntge for HD (AA er det vel et fåtall av de som røntger for uansett) er unødvendig, er ikke akkurat noe pluss for bruksoppdrettet. Og da har jeg ikke engang nevnt øyelysing, det er et par øyesykdommer på BC som de burde screene for, men hey.. Samma om bikkja er frisk eller ikke, så lenge den gjeter?

Jeg gjentar ønsket mitt fra tidligere jeg. Jeg ønsker meg en hund som kan konkurrere i bruks den ene dagen, og ta en CK på utstilling den andre dagen. De skal både kunne jobbe og være pene, i tillegg til å være friske. Det burde ikke være for mye forlangt syns jeg.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi kan godt ta maller generelt som et eksempel. Greit at belgere (ingen av variantene) skal ha sånne snipehoder som mange langhårsbelgere har nå (igjen - ingen eksempler), men de skal heller ikke se ut som om de er etterkommere av bullehunder. Belgeren skal være kvadratisk, det er langt mellom mallene som er like høye som de er lange - heldigvis får man vel kanskje si, for det er jammen meg mange nok av de som er større enn de i følge rasestandarden skal være. Du veit, den greia som beskriver hvordan en rasehund skal se ut? Lange rygger er ikke spesielt sunt når vi sutrer over schäfer (eller dachs), da er det neppe noe særlig sunt for mallene heller - særlig ikke med tanke på hvordan de belastes. At du hevder det er bruken som gjør de dårlige i ryggen - greit nok, jeg er med på den teorien, men da kan jo kanskje du fortelle meg hvorfor de røntges i 1-2 års alder?

- Jeg har forøvrig røntget den ene utstillingsbelgeren jeg har hatt som hadde problemer med ryggen. Hun hadde begynnende spondylose i en alder av 6-7 år, helt uten å bli hardt brukt. Gjett hvorvidt hun var kort eller lang? Helt riktig det, hun hadde lang rygg (og før du gjør det til et tema - av 5 belgere jeg har hatt, var hun den eneste som var så lang. Hun var lengre enn de aller fleste langhårsbelgere jeg har sett).

Litt OT, men spondylose har vel ikke så mye med rygglengden å gjøre, egentlig... Boxer er vel av de rasene med størst utbredelse av spondylose, og den rasen har vel ikke utpreget lang rygg, egentlig. Min rase SKAL jo være rektangulær, og man finner til dels svært langryggede hunder i rasen, men spondylose er ikke et utbredt problem på rasen. Spondylose regnes vel mer som en arvelig lidelse enn en som blir påført gjennom hardt arbeid.

Ellers er jeg helt enig... :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men spondylose har vel ikke så mye med rygglengden å gjøre, egentlig... Boxer er vel av de rasene med størst utbredelse av spondylose, og den rasen har vel ikke utpreget lang rygg, egentlig. Min rase SKAL jo være rektangulær, og man finner til dels svært langryggede hunder i rasen, men spondylose er ikke et utbredt problem på rasen. Spondylose regnes vel mer som en arvelig lidelse enn en som blir påført gjennom hardt arbeid.

Ellers er jeg helt enig... :).

Mye mulig, men Dina er en av 2-3 langhårsbelgere jeg har hørt om som har hatt problemer med ryggen. Hvordan lengden er på ryggen til de andre aner jeg ikke, men jeg er ganske sikker på at Dinas ryggproblemer ikke kommer av hardt arbeid :) På mallene derimot, er/var det vanlig å røntge for sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye mulig, men Dina er en av 2-3 langhårsbelgere jeg har hørt om som har hatt problemer med ryggen. Hvordan lengden er på ryggen til de andre aner jeg ikke, men jeg er ganske sikker på at Dinas ryggproblemer ikke kommer av hardt arbeid :) På mallene derimot, er/var det vanlig å røntge for sånt.

Men mallene røntges tidlig, sant? Det er kanskje før de er belastet så mye over tid også? FØR de kunne fått slitasjeskader? Ergo tenker jeg at spondylosen er en mer arvelig svakhet enn direkte relatert til rygglengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi kan godt ta maller generelt som et eksempel. Greit at belgere (ingen av variantene) skal ha sånne snipehoder som mange langhårsbelgere har nå (igjen - ingen eksempler), men de skal heller ikke se ut som om de er etterkommere av bullehunder. Belgeren skal være kvadratisk, det er langt mellom mallene som er like høye som de er lange - heldigvis får man vel kanskje si, for det er jammen meg mange nok av de som er større enn de i følge rasestandarden skal være. Du veit, den greia som beskriver hvordan en rasehund skal se ut?

Nå er det mye rart i mallelinjene, og selv om en del av dem på papiret er rene maller, så er det ikke helt ukjent at det er puttet inn en og en annen schäfer fra tid til annen. Om det forklarer bulleutseendet tror jeg dog ikke. Voksen hunder (spesielt ringhunder/tjenetehunder) som har kraftige kjevepartier er resultat av mye bitearbeid. Du vet når man trener visse muskegrupper så vokser de. Det høres kanskje rart ut men hunder som "biter mye" og bygger kjevemusklatur blir BREDE i kjeven ;) selv om det selvfølgelig også her finnes varianter i hodestørrelser som med andre raser.

Lange rygger er ikke spesielt sunt når vi sutrer over schäfer (eller dachs), da er det neppe noe særlig sunt for mallene heller - særlig ikke med tanke på hvordan de belastes. At du hevder det er bruken som gjør de dårlige i ryggen - greit nok, jeg er med på den teorien, men da kan jo kanskje du fortelle meg hvorfor de røntges i 1-2 års alder?

Årsaken til at hunder røntges i 1-2års alderen er vel for å avdekke på et tidlig tidspunkt om det foreligger tegn til spondylose enn å avdekke årsaker til symptomer primært. Folk som har maller (i all hovedsak) har disse for bruks, sport eller tjeneste og da er det greit å vite om hunden er "frisk" før man har lagt inn alt for mange timer/kost i hunden.

I tillegg så tør jeg påstå at det å ha høye drifter, slik man avler på på brukshundene, ikke nødvendigvis gjør de bra mentalt. Når det skorter på motet men ikke skarpheta, da blir det bittelitt småskummelt. Det er også en vidt utbredt misforståelse om hva motor er (det er forøvrig ikke bare på bruksavla hunder, jeg ser en og annen utstillingsoppdretter også misforstå det ordet), stress er ikke motor. At de har høy jaktlyst og lekelyst og derfor går ut til figuranter, betyr heller ikke at de har høyt mot, det betyr bare at driftene deres drar de over bristene.

Driftsanlegg og mentalitet trenger nødvendigvis ikke å henge sammen. Jaktlyst og kamplyst er som du sier heller ikke synonymt med sterk nervekonstitusjon, men det bærer dem ofte gjennom problemene.

"Fordelen" (legg merke til gåseøynene) med crappy utstillingsbelgere fremfor crappy maller, er at utstillingsbelgerene sjeldent tør å bite, og når de gjør det så kjekser de forholdsvis lett (og stort sett ikke punkterer hud engang), der en crappy malle vil hugge til skikkelig. Det er viktig med ordentlig bitt, vet du.

crappy hunder er uansett crappy. Hvis utstillingsbelgeren ikke har arbeidsevner så er den crappy uansett hvor "flott og fin" den er i utstillingsringen. En bruksavlet malle om har dårlig nervekonstitusjon er også crappy selv om den biter som et *******! Poenget er her at drift og mentalitet må henge sammen.

Jeg gjentar ønsket mitt fra tidligere jeg. Jeg ønsker meg en hund som kan konkurrere i bruks den ene dagen, og ta en CK på utstilling den andre dagen. De skal både kunne jobbe og være pene, i tillegg til å være friske. Det burde ikke være for mye forlangt syns jeg.

Beauty is what beauty does! ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjentar ønsket mitt fra tidligere jeg. Jeg ønsker meg en hund som kan konkurrere i bruks den ene dagen, og ta en CK på utstilling den andre dagen. De skal både kunne jobbe og være pene, i tillegg til å være friske. Det burde ikke være for mye forlangt syns jeg.

Vel, på din rase er ikke bra eksteriør (i dommeres øyne) i direkte konflikt med en bra funksjon. (ikke nødvendigvis på min heller, da det heldigvis fortsatt premieres funksjonelle Dachser i Norden - paralellt med de dysfunksjonelle) Men på enkelte raser får du faktisk ikke i pose og sekk. Her på berget er vel enkelte av Retrivere og Spanielraser (Lab, Golden og Cocker) de mest utpregede i den retningen. I verden forøvrig finner man langt større skiller på mange andre raser, enn hva vi har her til lands...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mallene røntges tidlig, sant? Det er kanskje før de er belastet så mye over tid også? FØR de kunne fått slitasjeskader? Ergo tenker jeg at spondylosen er en mer arvelig svakhet enn direkte relatert til rygglengden.

Mye mulig, det er fortsatt mer sånt på maller enn på langhårsbelgere :)

Nå er det mye rart i mallelinjene, og selv om en del av dem på papiret er rene maller, så er det ikke helt ukjent at det er puttet inn en og en annen schäfer fra tid til annen. Om det forklarer bulleutseendet tror jeg dog ikke. Voksen hunder (spesielt ringhunder/tjenetehunder) som har kraftige kjevepartier er resultat av mye bitearbeid. Du vet når man trener visse muskegrupper så vokser de. Det høres kanskje rart ut men hunder som "biter mye" og bygger kjevemusklatur blir BREDE i kjeven ;) selv om det selvfølgelig også her finnes varianter i hodestørrelser som med andre raser.

Det er vel ikke akkurat schäferen som har skylda for det kraftige kjevepartiet på mallene, det går rykter om både grand danios (uten at jeg helt skjønner hvorfor man vil blande GD i malle), amstaff, staff og andre bullehunder bak i mallene. Jeg anser meg som såpass oppegående at jeg skjønner at bitearbeid bygger kjevemuskelatur, men denne hunden (som er min, btw):

421133_10150731647796327_135868634_n.jpg

Ville ikke fått bullelignende hode om hun så dro tømmerstokker etter tennene hele dagen. Denne hunden (som er min datters):

531323_3170791923763_1397823_n.jpg

Ville heller ikke sett ut som hun hadde bolet kjevene sine, om hun så beit i figuranter hele dagen, selv om enkelte puddeleiere mener at man ikke skal kampe med hunden sin fordi de får for brede kjever (det var mest derfor jeg nevnte det, fordi at i enkelte puddelmiljøer så er drakamp fyfy). Så fortsatt. Maller har svært ofte utypiske belgerhoder. Så utypiske at når noen kommer med en blomstermallevalp, så tror ikke folk på at det er malle fordi de "skal jo ikke se sånn ut". Morsomt, sant? Det er nettopp sånn de skal se ut.

Årsaken til at hunder røntges i 1-2års alderen er vel for å avdekke på et tidlig tidspunkt om det foreligger tegn til spondylose enn å avdekke årsaker til symptomer primært. Folk som har maller (i all hovedsak) har disse for bruks, sport eller tjeneste og da er det greit å vite om hunden er "frisk" før man har lagt inn alt for mange timer/kost i hunden.

Jeg ser den :)

Driftsanlegg og mentalitet trenger nødvendigvis ikke å henge sammen. Jaktlyst og kamplyst er som du sier heller ikke synonymt med sterk nervekonstitusjon, men det bærer dem ofte gjennom problemene.

crappy hunder er uansett crappy. Hvis utstillingsbelgeren ikke har arbeidsevner så er den crappy uansett hvor "flott og fin" den er i utstillingsringen. En bruksavlet malle om har dårlig nervekonstitusjon er også crappy selv om den biter som et *******! Poenget er her at drift og mentalitet må henge sammen.

Jeg er helt enig :)

Beauty is what beauty does! ;)

Det er din mening. Jeg syns fortsatt at hunder skal se ut som den rasen de er :)

Vel, på din rase er ikke bra eksteriør (i dommeres øyne) i direkte konflikt med en bra funksjon. (ikke nødvendigvis på min heller, da det heldigvis fortsatt premieres funksjonelle Dachser i Norden - paralellt med de dysfunksjonelle) Men på enkelte raser får du faktisk ikke i pose og sekk. Her på berget er vel enkelte av Retrivere og Spanielraser (Lab, Golden og Cocker) de mest utpregede i den retningen. I verden forøvrig finner man langt større skiller på mange andre raser, enn hva vi har her til lands...

Det er vel ikke eksteriøret først og fremst som er problemet hos lab, golden og cocker, det er vel helst driftene? Men ellers er jeg enig. Belgeren er fortsatt en forholdsvis sunt konstruert rase, og de problemene som er, som f.eks steile fronter, er på både bruks og eksteriør-linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke eksteriøret først og fremst som er problemet hos lab, golden og cocker, det er vel helst driftene?

Njei... Selvsagt er nok ikke egenskapene helt i boks. Men jeg har problemer med å se for meg den jevne utst. Lab eller Cocker jobbe en dag i feltet. Men selvfølgelig - med nok arbeidslyst er det utrolig hva som går ann. Har et godt eksempel selv i hus. En rent jaktavlet hund som har slumpet til å se ut som en ganske ekstremavlet eksteriørhund. Dommerene elsker hunden - og titlene er deretter. MEN hun sliter fysisk i skogen og ved kondisjonstrening. Pga eksteriøret. At hun alikevel er en utmerket jakthund er kun pga en enorm jaktlyst, og på tross av det "korrekte" eksteriøret..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ang kjever*

Men er stort kjeveparti skadelig? Er det en ulempe at en hund (eksempelvis malle) har stort kjeveparti/hode?

Det er ikke etter standarden, men det er ingenting i en rasestandard som har noe med helse å gjøre. Alt det du påstår er fordelaktig med utstilling, er det som går på helsesjekk. Det er ingen ting i veien for å gjøre de samme helsesjekkene på en "ekstremavlet" brukshund.

For meg kan godt border collien se ut som en rottweiler, så lenge den er frisk og har gode gjeteregenskaper (og selvfølgelig en del andre egenskaper ift til tygghet, kamplyst osv). Utstilling har ingen fordeler i forhold til avl, sammenlinknet med andre hundeaktiviteter. Bruksprøver, helsesjekker og at hunden er funksjonelt bygget er viktig i forhold til avl. En veterinær eller kiropraktor kan gi svar på sånt, ikke en utstillingdommer. For det er vel ikke et ukjent fenomen at en hund får cert av en dommer, og gult av en annen dommer neste dag...

Selvfølgelig er det ymse avl blant de som avler opp reine brukshunder. Mange er trangsynte og ser KUN på en enkel arbeidsegenskap og driter i helse og mentalitet, akkurat som i utstillingsmiljøet. Det jeg vil frem til er at utstilling ikke har noe å si i forhold til helse, gemytt eller bruksegenskaper. Den biten må man uansett teste utenfor utstillingsringen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er stort kjeveparti skadelig? Er det en ulempe at en hund (eksempelvis malle) har stort kjeveparti/hode?

Nei? Men hvor ofte må jeg gjenta at jeg ønsker meg en hund som kan jobbe OG ser ut som den rasen den er da? Jeg mener, hva er poenget med rasehund om det er det samme hvordan den ser ut? Da er det jo bare å kjøpe seg en kjøter da?

Det jeg vil frem til er at utstilling ikke har noe å si i forhold til helse, gemytt eller bruksegenskaper. Den biten må man uansett teste utenfor utstillingsringen.

Helt riktig. Akkurat som at bruksegenskaper ikke sier så innmari mye om sunne konstruksjoner og helse. Igjen. Jeg vil ha hele pakka. En sunn, frisk, pen og arbeidssom hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...