Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har ikke hund nå, men vil så gjerne ha en. Da jeg var barn ønsket jeg meg intenst en hund og maste jevnlig på mine foreldre. Overaskelsen var stor da de endelig sa ja. Jeg var da 13 år og ble eier av verdens beste golden. Hun var med på alt, og levde til hun var 14 år.

Nå er jo dette endel år siden (jeg er jo snart 40 -grøss og gru:)).

Nå vil jeg ha hund igjen, men det er så mange "forstyrrende" elementer så som hus og heim, jobb og unger. "Alle" sier til meg at det ikke passer å få hund nå, men når passer det da? Når jeg er pensjonist? Tenker på det selv også- har jeg nok tid og omsorg å tilby en hund?

Husarbeid blir det mer av.

Skal jeg bort må jeg skaffe hundevakt i tilegg til barnevakt.

Ungene kan komme til å "sabotere" treningen.

På den annen side ser jeg jo at folk i alle livsstuasjoner har hund og det går stort sett greit.

Bør jeg vente?

Ungene mine er 6 og 9 år. Eldste kommer tidlig hjem fra skolen, så hunden bli alene maks 6 timer daglig.

Vi har diger hage og bor landlig til.

Mye hjort og sau i umiddelbar nærhet (dette vil jo ikke endre seg med tiden, er mer viktig med tanke på rasevalg).

Det er ingen hundeklubb her, så kursmulighetene er dårlige. Må basere meg på egentrening og boklig lærdom.

Det er masse hunder i nabolaget, og de fleste går løse. Så sosialisering skal gå fint.

Mannen i huset reiser mye i jobben, så jeg er mye alene med ansvaret.

Ble nok litt rotete dette her, og jeg har enda ikke kommet til rasevalg.

Jeg vil ha en liten-mellomstor hund som ikke røyter. Den må være glad i folk og være mottakelig for trening. Kommer nok ikke til å konkurrere, men synes lydighet, agility og spor er gøy. Jakter ikke lenger, men ser ikke bort fra at vi kunne begynt med slikt igjen.

Kunne en border terrier passet i vår familie? Er usikker på det med jaktegenskapene Her finnes ikke hidyr annet enn en og annen mink, men hjort vil det være overalt.

Første innlegget mitt, etter å ha lest her inne i flere måneder. Litt skummelt.

Hilsen Hundeløs dobbeltarbeidende dame som nå maser på seg selv om å få hund;)

Skrevet

Jeg synes ikke det er et spørsmål om når, men mer om tid og penger. Har man tid og råd til å ha hund, så spiller det ingen rolle hvor i livet man er, så lenge man er myndig og kaskje allerhelst ikke så gammel at man ikke kan ta seg av hunden.

Synes du selv at du har tid, penger og ork til alt det det innbærer med å ha en hund, så hvorfor ikke? Man må jo ikke få seg en valp, det finnes nok av voksene hunder som trenger nye hjem :)

Skrevet

Men hvor mye er nok tid? Jeg har jo ikke 3-4 timer "til overs" hver dag. Hvordan tenker dere som har familie og jobb og hus? Blir hunden et slit oppå alt annet eller blir det en naturlig del av dagens gang. Jeg vet det blir annerledes å ha hund nå enn da jeg hadde som tenåring.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det passer aldri. Du tilrettelegger så det passer fordi det er noe du er interessert i :)

Skrevet (endret)

Jeg synes ikke det er et spørsmål om når, men mer om tid og penger.

Først og fremst tid, man behøver ikke å være rik for å ha hund. Vi har vært studenter disse to årene siden vi fikk vår første hund, har på ingen måte mye penger utover det vi trenger for å få ting til å gå rundt, og har likevel overlevd operasjoner og mindre kostbare turer til veterinæren. I hverdagen er en hund ekstremt billig i drift :)

Men litt tid, i hvert fall muligheten til å ta seg ferie den første perioden, er nok viktig. Også må man ta seg tid når man har tid utover jobb og andre ting som nødvendigvis vil fylle hverdagen.

Men hvor mye er nok tid? Jeg har jo ikke 3-4 timer "til overs" hver dag. Hvordan tenker dere som har familie og jobb og hus? Blir hunden et slit oppå alt annet eller blir det en naturlig del av dagens gang. Jeg vet det blir annerledes å ha hund nå enn da jeg hadde som tenåring.

Dette spørs jo helt hvilken type hund det er snakk om, og hvor mye den vil kreve. De fleste familiehunder krever ikke aktivitet 3-4 timer for dagen, men den vil gjerne være med sin familie hele dagen, så langt det lar seg gjøre. Med gode rutiner i bunnen, med turer og slikt, så går det nok helt fint. Bare husk å la hunden få være med på deres aktiviteter også, i den grad det lar seg gjøre. Det er ikke snakk om at du må aktivisere hunden din hele dagen.

Endret av Hermes
Guest lijenta
Skrevet

Passer vel i grunnen aldri. Men lyst og sant som gjør at vi skalffer oss hund.

Jeg var gal og skaffet meg en flatccuted retriever da jeg var alene med sønn på 5 år det gikk kjempefint. De to fikk god kontakt og hadde det helt fantastisk. Men hvordan jeg organiserte dagene. Hunden ble med på det meste. Jeg måtte ha mulighet til å gå ut med hunden når den måtte tisse og gjøre fra seg og helst en time for turing for dagen. Den timen så ble sønn noen ganger med og andre gnager så dro jeg alene. Men så komm organisering av aktiviteter og jeg måtte kjøre et sted så tok jeg med hunden og trente med den når sønn var på aktivitet så hadde vi resten av kvelden sammen. Når dere ikke har hundeklubb så hender det at det lokale jeger og fisk foreningen har blodsporkurs san i det skulte elelr noe sant. Ikke alle er like flinke til å reklamere. Jeg hadde med meg sønn på dressurkurs og han oppfattet lenge før meg hva jeg skulel gjøre og hva jeg gjorde feil. Ellers når det var sykt barn så jeg ikke fikk gått tur så ble det dresurtrening inne på stuegulvet og godbitleting inne og bare ut for å tisse og sant nædvendig. Du kan også bruke hagen til triks og dresurtrening. Så klart komemr det inn mer grass,jord og hybelkaniner men jaggu er det verdt det

Skrevet

Det er aldri en perfekt til å få hund på for det vil alltid være noe som er i veien. Er du interessert nok så får du det til å gå. Du klarer å trene hunden og gi den det den trenger for de hu har lyst. Noen dager blir det gjerne rolig for hunden men sånn tror jeg det er for de fleste.

Mtt hjertebarn Ivo fikk jeg for 5 år siden når jeg var 15 år gammel. Han har vært med meg gjennom mye, mye flytting, perioder med myyye trening og perioder med ingen trening. For 1 år siden flyttet jeg i en leilighet med samboer og hunden gikk fra at det så og si alltid var noen hjemme med han store deler av dagen til å være hjemme alene fra 10.00 til max 17.00 hver eneste dag. Jeg jobbet 100% og studerte 100%(nettgymnas). Pga. av mine dårlige arbeidstider så ble det en utfordring med treningen, men jeg klarte å få det til. For snart 2 mnd siden ble jeg syk og samtidig flyttet jeg hjem til min mormor. På disse 2 mnd har han bodd noen uker med meg hos mormor, noen uker hjemme med meg hos min mor og nå bor vi hos mormor igjen for en god mnd tid. Hunden har fått så og si ingen trening disse 2 mnd. Jeg er syk og lange turer kan jeg bare glemme. Det har blitt noen korte turer og så prøver jeg så godt jeg kan å trening inne. Vi har trent neseprøve(øvelse i lydighet), apport av forskjellige gjenstander og litt annet. Jeg får til en 15 min her og 15 min der i løpet av dagen.

Selv om hunden har vært med meg på mye forskjellig, flyttet mye siden den var liten, perioder med mye trening, med lite trening osv. Så er han den mest trygge og stabile hunden jeg kjenner. Ja det har vært noen få dagen denne mnd der han har vært litt masete men han er som regel veldig rolig å grei å ha med å gjøre selv om dagene hans er snudd på hode for tiden. Han ligger stort sett her på siden av meg og sover, koser litt og slapper av, selv om han nå har hatt svært lite trening på 2 mnd.

Poenge mitt er vell det at enn ikke trener å kunne tilby hunden fast en god morgentur, en lang tur midt på dagen, 1 times hjernetrim ++ hele tiden. Nå er ikke situasjonen så veldig bra for mine hunder akkurat nå, men sånn er det og det må de klare til jeg er frisk. Enn trenger ikke få dårlig samvittighet for at en uke er veldig hektisk og hunden ikke får mye tur den uken. Jeg tror ikke hundene trenger en fast rutine hver eneste dag, de må lære seg at enkelte dager er rolige. Kan du gi hunden det den trenger når hverdagen er "normal" hos dere så ja da er det bra nok. Noen dager går ikke som "normal", ting oppstår osv. og da må hunden faktisk bare finne seg i det at turene er kortere, treningen er mindre. :)

  • Like 1
Skrevet

Om man skal tenke slik, så passer det egentlig aldri å få hund, eller andre dyr forsåvidt.

Har man små barn, så har man nok å gjøre.

Men jeg ser ikke på hunden som en byrde, den er et familiemedlem. Og der det er hjerterom, er det husrom (og tid).

Hele familien bidrar i hundeholdet, for det er ikke bare min hund, det er familiens hund.

Barna må også slippe hunden ut og inn, eldstemann må slippe hunden ut når han kommer hjem fra skolen.

Barna leker og aktiviserer hunden, og når vi som familie gjøre noe så er hunden med.

Vi vi tur med hunden, er gjerne barna med (det setter barna også pris på).

Og så har jeg egentid med hunden også da, for den skal også trenes i hverdagslydighet. Og det er noe jeg trives med, ta med hunden på treninger i klubben, eller ha hunden med i stallen :)

Her hos oss så er det bare jeg som tar meg av den biten, mens mannen min nyter godt av det jeg lærer hunden :)

Alle har sin rolle, og noen har en større rolle enn andre.

Mine barn er yngre enn dine, og i tillegg så driver jeg med hest, føler jeg får det meste til å gå rundt, men jeg kan ikke trene hund hver dag. Vi kommer ikke til å bli noen agilitystjerner, eller konkurrere innen lydighet. Vi har ikke tid og råd å dra på mange utstillinger. Men vi har tid til å ha en familiehund, og alle koser seg med det :) Og snart får vi nurk nr 2 i hus. Alle gleder seg :heart:

Skrevet

Det handler om motivasjon, tror jeg. Hvor lyst du har på hund. Har du veldig lyst på hund, er du også villig til å ta de forhåndsreglene og gjøre de prioriteringene som trengs :) Men man må være realistisk. Har man ikke tid, så har man ikke tid og har man ikke råd, så har man ikke råd. Likevel tror jeg man kan strekke seg langt, bare man har motivasjonen i bunn for hvorfor man gjør det :)

Skrevet

Har man genuin interesse, så greier man garantert å rydde nødvendig tid for hunden. Og selv om man ikke har 3 − 4 timer "til rådighet" per dag til hundetrening, så går det utmerket så lenge hunden er en del av familien og får være med på det som skjer. Jeg tar med mine hunder på besøk til andre hundefiolk, på familietreff, utflukter og feks til fotballkampene der ungene mine spiller, og de får være med å se på. Og får masse oppmerksomhet før og etter kampene av hundegale unger. (Så mine hunder blir ekstatiske av glede når de ser barn med den lokale fotballdrakten på seg. De forbinder nok de klærne med masse kos og oppmerksomhet, turer i nærområdene rundt fotballbanene (av andre barns eldre søsken som får gå tur mens de yngre ungene spiller kamp), og masse godbiter.)

Ser man hele tiden til de andre omstendighetene i livet og grubler over om man har TID, så blir det aldri tid noen gang. Før man ev blir så gammel at man ikke lenger greier fysisk å ta seg av en hund. Og da er det for sent…. :ustol:

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen. Dere er jo helt fantastiske:) Slike bekymringer med dersomatte hvisomatte er nok noe som kommer med alder. Hunden jeg hadde før var med på alt jeg gjorde, og det gikk jo supert.

Mye handler jo om prioriteringer, og det er sant som dere sier at hvis en virkelig vil så har en tid.

Det er mye som har endret seg siden jeg hadde hund. Det mest overaskende er bur. Hva er greia med det? Vi hadde ikke bur i bilen engang- festet henne i sele hvis hun satt framme og ellers lå hun bak. Blir vel bilbur denne gang, men inne ser jeg ikke poenget.

Treningsmetoder har også endret seg. Klikker fantes ikke og heller ikke all denne godbitfokuseringen. Må nok lære litt slikt:)

Jeg er overbevist om at dette er rette tiden å få hund på. Nå gjenstår å overbevise mannen:)

Må jo finne rase også. Jeg vil ha border terrier, mannen vil ha leonberger og yngstejenta vil ha en hvit liten fluffy hund. Tror jeg vinner;)

  • Like 1
Skrevet

Dette er vel som med barn - EGENTLIG passer det sjelden å få barn heller, men når de brått er der, så får man det til likevel :).

En borderterrier synes jeg høres ut som et smart valg - en liten med robust hund som tåler det meste (har jeg inntrykk av). Bur har jeg heller aldri skjønt hensikten med i hjemmet, dog smart å ha i bilen (men vi hadde aldri bur i verken bil eller heim da jeg vokste opp på 70-80-tallet, og både hunder og inventar overlevde :)).

  • Like 1
Skrevet

det passer når man har tid, vilje og anledning. DVS når som helst, bare kan man/vil gjøre plass til hunden i livet sitt. Noen perioder er det vanskeligere enn andre...

Skrevet

Mye handler jo om prioriteringer, og det er sant som dere sier at hvis en virkelig vil så har en tid.

Det er mye som har endret seg siden jeg hadde hund. Det mest overaskende er bur. Hva er greia med det? Vi hadde ikke bur i bilen engang- festet henne i sele hvis hun satt framme og ellers lå hun bak. Blir vel bilbur denne gang, men inne ser jeg ikke poenget.

Treningsmetoder har også endret seg. Klikker fantes ikke og heller ikke all denne godbitfokuseringen. Må nok lære litt slikt:)

Slike ting kan dere sikkert ta etter hvert, men bur er ingen nødvendighet nei, og det mener nok de aller fleste her inne også :)

En godt valpekurs er sikkert ikke dumt, når den tiden kommer.

Skrevet

Beardis! (mye pels, men så lenge du gjør en gjennombørsting en gang i uka er det greit) Perfekt med barn, ungene dine er forresten i perfekt alder for å være interessert i dyr og lære seg hvordan man skal oppføre seg RUNDT DYR. du kan til og med inkludere dem i treninga. Barn får mye mestringsfølelse av å jobbe med dyr, jeg kan skrive under på det; vokste opp med hunder og har lært utrolig mye og er svært takknemelig for det. Samtidig blir hunden en del av familien og speiler dere på den mest fantastiske måten bare dyr kan gjøre. :)

Jeg skal ikke skryte frem rasen da jeg har beardis selv, men de er fantastiske dyr. Lærevillig, valp hele livet, utrolig nysgjerrig, glad i kos, mellomstor rase, flotte barter, utrolig rolig rundt unger som bare vil klappe og hilse og stryke og snakke, glad i å hoppe og har de flotteste, livligste øyne! :D

Dette med kennel og reiser og ditt og datt; hvis du finner et privat penjsonat som driver med turgåing og ikke så mye kennelgåing, går det som regel greit; men jeg lover deg. Når du først har hund, vil du ikke reise fra den, men heller ta den med spes hvis dere bare skal kjøre bil. Ellers, tid til valpen må dere ha. Valper tar tid og krever sitt. Anbefaler deg å lese noen hundebøker og spesielt valpebøker så du får god innsikt i hva valpen krever av deg og vice versa. Da vil du finne ut om du er klar eller fortsatt ønsker å få hund i hus.

:D

Skrevet

Dansk svensk gårdshund er veldig fine familiehunder =) De trenger et aktivt liv, men kan fint sløve i sofaen også. Ei venninne fikk nesten ikke lufta sin i vinter fordi det var så kaldt, men det gikk helt fint. Siden de ikke er terriere skal de visst ikke være sååå gærne på det jaktinstinktet.

Men jeg må si jeg har falt litt for border terrier, også altså ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...