Gå til innhold
Hundesonen.no

Når i livet passer det å få seg hund?


Trixie
 Share

Recommended Posts

Har ikke hund nå, men vil så gjerne ha en. Da jeg var barn ønsket jeg meg intenst en hund og maste jevnlig på mine foreldre. Overaskelsen var stor da de endelig sa ja. Jeg var da 13 år og ble eier av verdens beste golden. Hun var med på alt, og levde til hun var 14 år.

Nå er jo dette endel år siden (jeg er jo snart 40 -grøss og gru:)).

Nå vil jeg ha hund igjen, men det er så mange "forstyrrende" elementer så som hus og heim, jobb og unger. "Alle" sier til meg at det ikke passer å få hund nå, men når passer det da? Når jeg er pensjonist? Tenker på det selv også- har jeg nok tid og omsorg å tilby en hund?

Husarbeid blir det mer av.

Skal jeg bort må jeg skaffe hundevakt i tilegg til barnevakt.

Ungene kan komme til å "sabotere" treningen.

På den annen side ser jeg jo at folk i alle livsstuasjoner har hund og det går stort sett greit.

Bør jeg vente?

Ungene mine er 6 og 9 år. Eldste kommer tidlig hjem fra skolen, så hunden bli alene maks 6 timer daglig.

Vi har diger hage og bor landlig til.

Mye hjort og sau i umiddelbar nærhet (dette vil jo ikke endre seg med tiden, er mer viktig med tanke på rasevalg).

Det er ingen hundeklubb her, så kursmulighetene er dårlige. Må basere meg på egentrening og boklig lærdom.

Det er masse hunder i nabolaget, og de fleste går løse. Så sosialisering skal gå fint.

Mannen i huset reiser mye i jobben, så jeg er mye alene med ansvaret.

Ble nok litt rotete dette her, og jeg har enda ikke kommet til rasevalg.

Jeg vil ha en liten-mellomstor hund som ikke røyter. Den må være glad i folk og være mottakelig for trening. Kommer nok ikke til å konkurrere, men synes lydighet, agility og spor er gøy. Jakter ikke lenger, men ser ikke bort fra at vi kunne begynt med slikt igjen.

Kunne en border terrier passet i vår familie? Er usikker på det med jaktegenskapene Her finnes ikke hidyr annet enn en og annen mink, men hjort vil det være overalt.

Første innlegget mitt, etter å ha lest her inne i flere måneder. Litt skummelt.

Hilsen Hundeløs dobbeltarbeidende dame som nå maser på seg selv om å få hund;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er et spørsmål om når, men mer om tid og penger. Har man tid og råd til å ha hund, så spiller det ingen rolle hvor i livet man er, så lenge man er myndig og kaskje allerhelst ikke så gammel at man ikke kan ta seg av hunden.

Synes du selv at du har tid, penger og ork til alt det det innbærer med å ha en hund, så hvorfor ikke? Man må jo ikke få seg en valp, det finnes nok av voksene hunder som trenger nye hjem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor mye er nok tid? Jeg har jo ikke 3-4 timer "til overs" hver dag. Hvordan tenker dere som har familie og jobb og hus? Blir hunden et slit oppå alt annet eller blir det en naturlig del av dagens gang. Jeg vet det blir annerledes å ha hund nå enn da jeg hadde som tenåring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er et spørsmål om når, men mer om tid og penger.

Først og fremst tid, man behøver ikke å være rik for å ha hund. Vi har vært studenter disse to årene siden vi fikk vår første hund, har på ingen måte mye penger utover det vi trenger for å få ting til å gå rundt, og har likevel overlevd operasjoner og mindre kostbare turer til veterinæren. I hverdagen er en hund ekstremt billig i drift :)

Men litt tid, i hvert fall muligheten til å ta seg ferie den første perioden, er nok viktig. Også må man ta seg tid når man har tid utover jobb og andre ting som nødvendigvis vil fylle hverdagen.

Men hvor mye er nok tid? Jeg har jo ikke 3-4 timer "til overs" hver dag. Hvordan tenker dere som har familie og jobb og hus? Blir hunden et slit oppå alt annet eller blir det en naturlig del av dagens gang. Jeg vet det blir annerledes å ha hund nå enn da jeg hadde som tenåring.

Dette spørs jo helt hvilken type hund det er snakk om, og hvor mye den vil kreve. De fleste familiehunder krever ikke aktivitet 3-4 timer for dagen, men den vil gjerne være med sin familie hele dagen, så langt det lar seg gjøre. Med gode rutiner i bunnen, med turer og slikt, så går det nok helt fint. Bare husk å la hunden få være med på deres aktiviteter også, i den grad det lar seg gjøre. Det er ikke snakk om at du må aktivisere hunden din hele dagen.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Passer vel i grunnen aldri. Men lyst og sant som gjør at vi skalffer oss hund.

Jeg var gal og skaffet meg en flatccuted retriever da jeg var alene med sønn på 5 år det gikk kjempefint. De to fikk god kontakt og hadde det helt fantastisk. Men hvordan jeg organiserte dagene. Hunden ble med på det meste. Jeg måtte ha mulighet til å gå ut med hunden når den måtte tisse og gjøre fra seg og helst en time for turing for dagen. Den timen så ble sønn noen ganger med og andre gnager så dro jeg alene. Men så komm organisering av aktiviteter og jeg måtte kjøre et sted så tok jeg med hunden og trente med den når sønn var på aktivitet så hadde vi resten av kvelden sammen. Når dere ikke har hundeklubb så hender det at det lokale jeger og fisk foreningen har blodsporkurs san i det skulte elelr noe sant. Ikke alle er like flinke til å reklamere. Jeg hadde med meg sønn på dressurkurs og han oppfattet lenge før meg hva jeg skulel gjøre og hva jeg gjorde feil. Ellers når det var sykt barn så jeg ikke fikk gått tur så ble det dresurtrening inne på stuegulvet og godbitleting inne og bare ut for å tisse og sant nædvendig. Du kan også bruke hagen til triks og dresurtrening. Så klart komemr det inn mer grass,jord og hybelkaniner men jaggu er det verdt det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er aldri en perfekt til å få hund på for det vil alltid være noe som er i veien. Er du interessert nok så får du det til å gå. Du klarer å trene hunden og gi den det den trenger for de hu har lyst. Noen dager blir det gjerne rolig for hunden men sånn tror jeg det er for de fleste.

Mtt hjertebarn Ivo fikk jeg for 5 år siden når jeg var 15 år gammel. Han har vært med meg gjennom mye, mye flytting, perioder med myyye trening og perioder med ingen trening. For 1 år siden flyttet jeg i en leilighet med samboer og hunden gikk fra at det så og si alltid var noen hjemme med han store deler av dagen til å være hjemme alene fra 10.00 til max 17.00 hver eneste dag. Jeg jobbet 100% og studerte 100%(nettgymnas). Pga. av mine dårlige arbeidstider så ble det en utfordring med treningen, men jeg klarte å få det til. For snart 2 mnd siden ble jeg syk og samtidig flyttet jeg hjem til min mormor. På disse 2 mnd har han bodd noen uker med meg hos mormor, noen uker hjemme med meg hos min mor og nå bor vi hos mormor igjen for en god mnd tid. Hunden har fått så og si ingen trening disse 2 mnd. Jeg er syk og lange turer kan jeg bare glemme. Det har blitt noen korte turer og så prøver jeg så godt jeg kan å trening inne. Vi har trent neseprøve(øvelse i lydighet), apport av forskjellige gjenstander og litt annet. Jeg får til en 15 min her og 15 min der i løpet av dagen.

Selv om hunden har vært med meg på mye forskjellig, flyttet mye siden den var liten, perioder med mye trening, med lite trening osv. Så er han den mest trygge og stabile hunden jeg kjenner. Ja det har vært noen få dagen denne mnd der han har vært litt masete men han er som regel veldig rolig å grei å ha med å gjøre selv om dagene hans er snudd på hode for tiden. Han ligger stort sett her på siden av meg og sover, koser litt og slapper av, selv om han nå har hatt svært lite trening på 2 mnd.

Poenge mitt er vell det at enn ikke trener å kunne tilby hunden fast en god morgentur, en lang tur midt på dagen, 1 times hjernetrim ++ hele tiden. Nå er ikke situasjonen så veldig bra for mine hunder akkurat nå, men sånn er det og det må de klare til jeg er frisk. Enn trenger ikke få dårlig samvittighet for at en uke er veldig hektisk og hunden ikke får mye tur den uken. Jeg tror ikke hundene trenger en fast rutine hver eneste dag, de må lære seg at enkelte dager er rolige. Kan du gi hunden det den trenger når hverdagen er "normal" hos dere så ja da er det bra nok. Noen dager går ikke som "normal", ting oppstår osv. og da må hunden faktisk bare finne seg i det at turene er kortere, treningen er mindre. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal tenke slik, så passer det egentlig aldri å få hund, eller andre dyr forsåvidt.

Har man små barn, så har man nok å gjøre.

Men jeg ser ikke på hunden som en byrde, den er et familiemedlem. Og der det er hjerterom, er det husrom (og tid).

Hele familien bidrar i hundeholdet, for det er ikke bare min hund, det er familiens hund.

Barna må også slippe hunden ut og inn, eldstemann må slippe hunden ut når han kommer hjem fra skolen.

Barna leker og aktiviserer hunden, og når vi som familie gjøre noe så er hunden med.

Vi vi tur med hunden, er gjerne barna med (det setter barna også pris på).

Og så har jeg egentid med hunden også da, for den skal også trenes i hverdagslydighet. Og det er noe jeg trives med, ta med hunden på treninger i klubben, eller ha hunden med i stallen :)

Her hos oss så er det bare jeg som tar meg av den biten, mens mannen min nyter godt av det jeg lærer hunden :)

Alle har sin rolle, og noen har en større rolle enn andre.

Mine barn er yngre enn dine, og i tillegg så driver jeg med hest, føler jeg får det meste til å gå rundt, men jeg kan ikke trene hund hver dag. Vi kommer ikke til å bli noen agilitystjerner, eller konkurrere innen lydighet. Vi har ikke tid og råd å dra på mange utstillinger. Men vi har tid til å ha en familiehund, og alle koser seg med det :) Og snart får vi nurk nr 2 i hus. Alle gleder seg :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler om motivasjon, tror jeg. Hvor lyst du har på hund. Har du veldig lyst på hund, er du også villig til å ta de forhåndsreglene og gjøre de prioriteringene som trengs :) Men man må være realistisk. Har man ikke tid, så har man ikke tid og har man ikke råd, så har man ikke råd. Likevel tror jeg man kan strekke seg langt, bare man har motivasjonen i bunn for hvorfor man gjør det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man genuin interesse, så greier man garantert å rydde nødvendig tid for hunden. Og selv om man ikke har 3 − 4 timer "til rådighet" per dag til hundetrening, så går det utmerket så lenge hunden er en del av familien og får være med på det som skjer. Jeg tar med mine hunder på besøk til andre hundefiolk, på familietreff, utflukter og feks til fotballkampene der ungene mine spiller, og de får være med å se på. Og får masse oppmerksomhet før og etter kampene av hundegale unger. (Så mine hunder blir ekstatiske av glede når de ser barn med den lokale fotballdrakten på seg. De forbinder nok de klærne med masse kos og oppmerksomhet, turer i nærområdene rundt fotballbanene (av andre barns eldre søsken som får gå tur mens de yngre ungene spiller kamp), og masse godbiter.)

Ser man hele tiden til de andre omstendighetene i livet og grubler over om man har TID, så blir det aldri tid noen gang. Før man ev blir så gammel at man ikke lenger greier fysisk å ta seg av en hund. Og da er det for sent…. :ustol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen. Dere er jo helt fantastiske:) Slike bekymringer med dersomatte hvisomatte er nok noe som kommer med alder. Hunden jeg hadde før var med på alt jeg gjorde, og det gikk jo supert.

Mye handler jo om prioriteringer, og det er sant som dere sier at hvis en virkelig vil så har en tid.

Det er mye som har endret seg siden jeg hadde hund. Det mest overaskende er bur. Hva er greia med det? Vi hadde ikke bur i bilen engang- festet henne i sele hvis hun satt framme og ellers lå hun bak. Blir vel bilbur denne gang, men inne ser jeg ikke poenget.

Treningsmetoder har også endret seg. Klikker fantes ikke og heller ikke all denne godbitfokuseringen. Må nok lære litt slikt:)

Jeg er overbevist om at dette er rette tiden å få hund på. Nå gjenstår å overbevise mannen:)

Må jo finne rase også. Jeg vil ha border terrier, mannen vil ha leonberger og yngstejenta vil ha en hvit liten fluffy hund. Tror jeg vinner;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel som med barn - EGENTLIG passer det sjelden å få barn heller, men når de brått er der, så får man det til likevel :).

En borderterrier synes jeg høres ut som et smart valg - en liten med robust hund som tåler det meste (har jeg inntrykk av). Bur har jeg heller aldri skjønt hensikten med i hjemmet, dog smart å ha i bilen (men vi hadde aldri bur i verken bil eller heim da jeg vokste opp på 70-80-tallet, og både hunder og inventar overlevde :)).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye handler jo om prioriteringer, og det er sant som dere sier at hvis en virkelig vil så har en tid.

Det er mye som har endret seg siden jeg hadde hund. Det mest overaskende er bur. Hva er greia med det? Vi hadde ikke bur i bilen engang- festet henne i sele hvis hun satt framme og ellers lå hun bak. Blir vel bilbur denne gang, men inne ser jeg ikke poenget.

Treningsmetoder har også endret seg. Klikker fantes ikke og heller ikke all denne godbitfokuseringen. Må nok lære litt slikt:)

Slike ting kan dere sikkert ta etter hvert, men bur er ingen nødvendighet nei, og det mener nok de aller fleste her inne også :)

En godt valpekurs er sikkert ikke dumt, når den tiden kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beardis! (mye pels, men så lenge du gjør en gjennombørsting en gang i uka er det greit) Perfekt med barn, ungene dine er forresten i perfekt alder for å være interessert i dyr og lære seg hvordan man skal oppføre seg RUNDT DYR. du kan til og med inkludere dem i treninga. Barn får mye mestringsfølelse av å jobbe med dyr, jeg kan skrive under på det; vokste opp med hunder og har lært utrolig mye og er svært takknemelig for det. Samtidig blir hunden en del av familien og speiler dere på den mest fantastiske måten bare dyr kan gjøre. :)

Jeg skal ikke skryte frem rasen da jeg har beardis selv, men de er fantastiske dyr. Lærevillig, valp hele livet, utrolig nysgjerrig, glad i kos, mellomstor rase, flotte barter, utrolig rolig rundt unger som bare vil klappe og hilse og stryke og snakke, glad i å hoppe og har de flotteste, livligste øyne! :D

Dette med kennel og reiser og ditt og datt; hvis du finner et privat penjsonat som driver med turgåing og ikke så mye kennelgåing, går det som regel greit; men jeg lover deg. Når du først har hund, vil du ikke reise fra den, men heller ta den med spes hvis dere bare skal kjøre bil. Ellers, tid til valpen må dere ha. Valper tar tid og krever sitt. Anbefaler deg å lese noen hundebøker og spesielt valpebøker så du får god innsikt i hva valpen krever av deg og vice versa. Da vil du finne ut om du er klar eller fortsatt ønsker å få hund i hus.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk svensk gårdshund er veldig fine familiehunder =) De trenger et aktivt liv, men kan fint sløve i sofaen også. Ei venninne fikk nesten ikke lufta sin i vinter fordi det var så kaldt, men det gikk helt fint. Siden de ikke er terriere skal de visst ikke være sååå gærne på det jaktinstinktet.

Men jeg må si jeg har falt litt for border terrier, også altså ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...