Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og baby


mara
 Share

Recommended Posts

Familien øker med tobent valp enmgang i oktober/tidlig nov.

Hvordan forberede hundene best mulig? De er vant til å være mitt sentrum, for å si det sånn. De ligger i sofaen osv. Noen endringer blir det naturlig nok med baby i hus. Hvordan gjorde dere det med hund?

Noe av det viktigste for meg, som jeg forsåvidt har gjort allerede, er å avgrense et område forbeholdt hundene (to ytterganger, der skal jeg sette opp grind = fristed)

Hundene er forøvrig rimelig forskjellige. Tispa er VELDIG begeistret for barn. Ikke så bekymra for henne i grunnen. Men hanhunden, han har ryggproblemer. I et uheldig øyeblikk var det et barn som kastet seg over ryggen hans, og det oppsto en ufin situasjon for å si det sånn. Han blir veldig anspent rundt fremmede småbarn. Jeg stoler ikke på han for å si det rett ut. Men så vet jeg ikke..vedvarer problemene kommer jeg til å la han slippe leve med smertene i lange tider. Men går de over, vet jeg ikke om hans atferd overfor barn likevel vil endre seg..?

Drømmer selvsagt om barn og hund i harmoni :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :)

Da tofotingen min kom i hus gjorde jeg ingen forbredelser i det hele tatt. Jeg kom hjem fra sykehuset med småtten, bikkjene fikk lukte og ferdig med det. Livet fortsatte sin vante gang. Nå var aldri hundene midtpunktet i familien, det er de heller ikke i dag. Det er oss mennesker som er det her, så slik sett var det ingen problemer eller at jeg måtte gjøre noe tiltak.

Da poden ble eldre, begynte krabbe, sørget jeg for at han ikke krabbet seg bort til kurven hvor Rottweileren lå (hadde bare en på det tidspunktet). Jeg lot dem aldri alene, og skulle jeg noe (på do, kjøkkenet eller slik) så puttet jeg gutten i lekegrinda.

Har et vennepar som har to hunder som har vært familiens absolutte midpunkt (sove i senga, sofa osv). De gjorde heller ikke noen forberedelser før deres tofoting kom. Hundene har fått hilse, de ligger i sofaen og senga nå som da - a big happy family med to hunder, to voksne og en liten tofoting :) Fungerer bra for dem. Skal de gjøre noe så puttes ungen i vogga, senere blir det i lekegrind. De må grunnet trapper sette opp grind når gutten begynner krabbe, da har de også mulighet til å "sperre" av hundene slik at de slippe runna eventuelle ivrige fingre. Men, de bekymrer seg ikke på det området heller. De har en formening om hvordan de vil ha det, og slik har de fått det.

Men man vet jo aldri hvordan det vil bli, selv om man tenker seg ut en bane og hvordan man vil ting skal være når man får et tofotet medlem i familien. Som regel går det bra så lenge foreldrene/eierene har hodet på rett plass.

Ang hannen din er det vanskelig å si. Men, det er jo ingne grunn til at du skal dytte ungen på han. Og det tar litt tid før ungen begynner krabbe, og innen den tid kan det jo hende han er vant med at dere har en liten tobeint i huset. Du må nesten bare se det an og følge magefølelsen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fornuftig svar, det er mulig jeg gjør det til en større greie enn det egentlig er..hundene er jo i utgangspunktet snille og greie, så kan hende sunn fornuft er nok. Men så er det den ene episoden med hanhunden da. Som gjør at jeg tenker at jeg kanskje må ta noen grep på forhånd, samt litt press fra familien. Er jo ingen i familien min som skjønner hvorfor jeg gidder å ha "så mange dyr", som de sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

85914294.jpg

Her ble det ikke gjort mye forberedelser, hun ligger fortsatt i sofaen, og vi trener fortsatt litt agility/lydighet/spor når det passer. De første mnd før han begynte å bevege seg noe særlig så brydde hun seg ikke så mye. Nå passer jeg på at hun får fred ved å sperre av med grind f.eks.

Red: Gratulerer! Jeg er sikker på at det kommer til å gå helt fint! :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn vil jeg det skal bli Kiyomi!

Har masse fine filmer også. :wub: La hundene styre litt hvor mye de vil delta selv. De kommer fort til å skjønne at den lille, rare er familie og at mamsen elsker den lille over alt på jord! Bare forbered deg på at du kommer til å glemme deg selv oppi alt sammen! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er ikke vant med barn i det hele tatt, men tilbrakte nylig en langhelg hos oppdretterne mine som har ei datter på 11 måneder. Det endte sånn (barnet er ikke mitt, så sensurerte jeg henne bort). Null problem. De lot jentungen og hunden finne ut av hverandre, og pushet ikke i noen retning. Nå er riktignok denne jenta veldig vant til hunder, og er ikke fullt så klåete som endel andre unger kan være. Men generelt passer de på at hundene (sin egen, og vår) alltid hadde en utvei når de fikk nok, og alltid fikk fred når de ønsket det. Generelt får hunden deres styre kontakta endel selv, og det har vært problemfritt for dem. Har ei venninne med to hunder som fikk barn for ikke så lenge sida, hun har skrevet litt om hvordan hun har gjort det her og her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fornuftig svar, det er mulig jeg gjør det til en større greie enn det egentlig er..hundene er jo i utgangspunktet snille og greie, så kan hende sunn fornuft er nok. Men så er det den ene episoden med hanhunden da. Som gjør at jeg tenker at jeg kanskje må ta noen grep på forhånd, samt litt press fra familien. Er jo ingen i familien min som skjønner hvorfor jeg gidder å ha "så mange dyr", som de sier.

Klart slike episoder setter sine spor. Men, du er fornuftig, du tenker fremover, du vil ta tiltak, og som det også nevnes her: la hundene selv bestemme litt om de vil innvolvere seg eller ikke. Dette her kommer du nok til å fiske greit :) Og hunder er som regel veldig tilpassningsdyktige :)

Sett opp grind, eller lag et sted hvor hundene kan trekke seg tilbake fra styr og støy.

Familie ja, de skjønner ikke bestandig :) Selv fikk jeg det ikke fra familie da, men fra andre: Guri! Baby og Rottweilere :no:

Her er bilde av småtten min og hunden han vokste opp med. Er siste dagen dems sammen. Selv etter fire år savner han henne og snakker om henne. Hun er forresten sjefen i himmelen og den største stjerna vi ser, i følge poden :heart:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare bifalle innleggene ovenfor. I tillegg vil jeg påpeke at så lenge hundene får markkur jevnlig, så er det fint lite som kan smitte fra hund til baby (men sussing og nussing fra slektninger og andre, er derimot en svært stor smittekilde!) slik at om hunden slikker babyen er det helt greit.

Selv fikk vi hundevalp da datteren min var 7 måneder og hadde akkurat begynt å krabbe. Bevares for et strev det var (ungen likte å klaske oppi tissedammene og valpen likte å taue ungen etter ørene..!). Men det gikk fint og barn&hund hang etterhvert sammen som 2 erteris (det var en flatcoated retriever og de synes ofte barn finner på sykt morsomme ting..). Da datteren min var 2 år, brukte hun hunden som skammel for å klatre over ting (så mye for grind i trappa liksom..). Vi hadde 2 flatter den gangen, og den andre flat-tispa var annerledes - hun var svært svært beskyttende og kunne finne på å true folk som lekte vilt med datteren min sånn at hun hylte av latter - da misforstod bikkja fullstendig.

Så bare kos dere og ta det med ro uten å stresse!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det viktigste er at hundene kjenner igjen lukten av barnet og forbinder det med ro og som et nytt medlem (de skal jo ikke kunne herse med barnet eller prøve å "oppdra" han/henne. så det at de ikke får gjøre som de vil rundt barnet er viktig. Pass på det å "avskille" hundene fra dere og barnet da det kan oppfattes som om de blir satt vekk og ekskludert fra flokken... heller vis dem hvordan dere vil at de skal oppføre seg rundt (lukten) av barnet! :) Så når barnet begynner å vokse opp og utforske som barn skal er det også viktig å lære barnet hvordan man oppfører seg rundt dyr (dette blir jo fra han/hun er 1,5-2 år og oppover da og ikke like lett som det å trene opp hunder :b )

å forberede seg er ganske vitalt for begge parter men spes. for det å lage føringer så tidlig som mulig for hundene :) du skal nok få et harmonisk liv skal du se! masse gode tips å plukke opp i denne tråden hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde to hunder der ene var ikke fylt året når vi fikk Soph. Så fikk vi en valp itillegg og ting kunne ikke ha gått bedre. Nå i januar fikk vi ei tispe på 9 mnd som ikke var vandt til unger, men babyen var den første hun godtok.. Jeg har aldri tenkt over "sjalusi", og aldri overtenkt det med å ha hunder og barn. Det skulle bare gå bra... Og det gjorde det :) Jeg fatter ikke hvordan folk kan ha barn uten hund jeg, herregud så mye hjelp jeg får av dem :) ! (Jeg tuller ikke engang, jeg tror helt og virkelig på at jeg har en så trygg fin liten unge fordi hun får noe enormt å ha hundene rundt seg og utvikle seg med dem, hun vet at de er der alltid og er veldig bevisst på å inkludere dem... Allerede som 15 mnd gammel.)

Men, jeg har jo ikke kuttet ut hundetreninger/kurs/utstillinger og har fortsatt som før. Livet deres på den måten ble ikke forandret og de mistet ingen ting men det ble bare tilført noe nytt.

Vi styra aldri med tepper, ta med teppe fra sykehuset bla bla bla før vi kom hjem med babyen. Kom hjem, satt ned bilstolen, de nussa og to min etterpå fortsatte livet som før :P

222123_10150172211660256_766815255_6643322_4090084_n.jpg

320470_10150283069715256_766815255_7574572_4678184_n.jpg

Men obs! Dette er et risikomoment :aww:

430579_10150591526125256_766815255_8842754_1669049752_n.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare bifalle innleggene ovenfor. I tillegg vil jeg påpeke at så lenge hundene får markkur jevnlig, så er det fint lite som kan smitte fra hund til baby (men sussing og nussing fra slektninger og andre, er derimot en svært stor smittekilde!) slik at om hunden slikker babyen er det helt greit.

Jeg må bare spørre. Er det sånn da at du tenker hunder bør få jevnlig markkur når man har baby i hus? For til vanlig skal de jo ikke lenger ha markkur fast, bare ved mistanke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre. Er det sånn da at du tenker hunder bør få jevnlig markkur når man har baby i hus? For til vanlig skal de jo ikke lenger ha markkur fast, bare ved mistanke?

Jeg gjør som Tonje, og gir markkur "fast" til alle her, både katter og hunder og varierer på merket. Rett og slett fordi Sophia virkelig kliner med dem minst 20 ganger iløpet av en dag så jeg føler jeg ta noe sjans der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke all verdens bilder av Ask og Loke sammen, siden det var x'n som tok seg av knipsingen.

Dette er fra rett før Ask begynte å reagere og jeg måtte holde de mer adskilt.

Jeg har aldri latt bikkjene ligge i teppene til ungen etc pga allergihistorien i familien. Ikke at det hjalp...

Edit: burde vel forklare bildet, siden det betyr mye for meg. Ask var /er en skravlekopp uten like og han bablet hele tiden i den alderen (han er ca 5 mnd på bildet). Han har alltid vært en sterk gutt så han likte å ligge på magen sånn og prate hull i hodet på Loke. Og Loke lå der og viftet med ørene og lyttet nøye etter. I mens de andre i barselgruppa knapt orket ligge sånn i 20 sekunder kunne Ask ligge sånn superlenge fordi han hadde en flott motivasjon i å skravle med bikkja :lol: Hvem bryr seg om rangler liksom..

195930_10150161705181133_721861132_8827579_6542160_n.jpg

Jonas brydde seg ikke noe om Ask, han var bare der. Loke forgudet Ask fra første dag og kunne sitte å betrakte han i lengre tid.Han kunne plutselig komme bort og putte snuta si under armen til ungen og bare sukke. Han passet på når ungen gråt, hentet leker til han, passet på når vi var ute med vogna osv.

Jeg stolte på Loke når det gjaldt Ask, ikke Jonas. Jonas stoler jeg fortsatt ikke 100% på.

Mozza stolte jeg selvfølgelig også på, hun er bare snill hun.. :wub:

Men med stole på så mener jeg at jeg stoler på at hunden har høy biteterskel rundt barnet. Ikke at hunden aldri vil bite.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff deg lekegrind, ei sånn ei som kan reguleres i flere høyder. De er fine til å oppbevare barnet når du ikke kan ha øyne i nakken (på do, det ringer på døra, osv. ellers er den fin til oppbevaring av leker).

Ellers kan det være greit med fristeder til hunden, så ei grind er nok ikke dumt nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...