Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


Recommended Posts

Skrevet

Men okei. Jeg tenker at kanskje flere raser å se på hadde vært noe? Her er mine øvrige forslag. Masse forskjellig, men man må såklart lese igjennom og se hva som kan passe. Som sagt - kun forslag:

- Boston terrier: Spretten, glad hund som jeg opplever som veldig sosial, flink med barn og lærevillig. Ikke bitteliten, men ikke stor.

- Griffon-rasene: Morsomme, spretne hunder som er ganske små av størrelse. De jeg har møtt har vært veldig menneskekjære.

- Japansk spisshund: En noe større hund igjen, men en ypperlig familie- og turhund. Nydelige er de jo og! En del pelsstell er det vel.

- Lhasa apso: Tidligere nevnt av madam mim. Trivelige, glade selskapshunder.

- Pomeranian/kleinspitz/mittelspitz: Intelligente og lettlærte, stort sett veldig sosiale hunder. Mye pels, men de jeg kjenner med rasene sier det er veldig greit å holde pelsen jevnt over.

- Affenpincher: Liten klovn, men har selv ingen erfaring med rasen. Verdt å sjekke ut mer om?

- (Basenji: Veldig flott, atletisk familiehund. Usikker på den sosiale biten, men det kan jo andre utdype? Opplever dem som utrolig allrighte, greie hunder.)

  • Like 1
  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Skrevet

Siden folk begynner å fortelle om eldre som håndterer store hunder kan jeg jo også nevne typen min sin mormor som er mellom 60 og 70 en plass, og som har en schäfer hannhund på 3-4år ca. Full i fart og liv, og meget sterk. Hun har ingen nevneverdige problemer med å håndtere eller holde igjen bikkja. Har selv holdt den i bånd og kan fortelle at det er godt med styrke når han rykker til. Hun driver forøvrig også med trening av travhest samt karate.

Ellers til trådstarter? Bor du i nærheten av din mor? Kunne ikke du eventuelt hjulpet henne med napping om det absolutt er napperase hun ønsker seg? Eller finne ut om det er noen i nærheten hun kjenner etc som kan hjelpe henne med dette for en billig penge? f.eks ha en hund på för/deleie for en oppdretter i nærheten? Som da kan gjøre nappe/pelsarbeidet?

Guest lijenta
Skrevet

Ja når vi snakker om alder og det å drive med hund. Ei jeg kjenner litt nordfra var på jaktprøve og havnet på parti med en aktiv kar på 80. Altså alder har ingen ting å si men helsa og hvor mye en er villig til å legge ned av tid i dressur eller andre tiltak for å gjøre hundeholdet trivlig.

Vet ikke om hun kan være interresert i Shipperke små, aktive, noen er løsmunnet, pelstell tror jeg bare er børsting en gang i mellom. Blir stortsett holdt som selskapshund. Noen går over til dem som har hatt aktive hunder før.

Lundehund blir vel opp i rundt 10 kg men tro pelstellet er lett.Børsting en gang i mellom.

Skrevet

Jeg holder med lijenta jeg, kanskje moren din kunne trivdes med en lundehund? Det er jo mange raser som kan passe inn i kriteriene her, men med lundehunden er man i tillegg med på å bevare en lite stykke norsk, utrydningstruet kulturarv, og en hunderase som er helt unik på flere måter.

Og så er de jo fryktelig sjarmerende, synes jeg. :ahappy:

Lundehunder er disponerte for fordøyelsessykdommen intestinal lymfangiektasi (IL) som du kan lese om her http://www.lundehund...lundehund/helse , men regnes til tross for det som en frisk rase.

Jeg hadde garantert skaffet meg lundehund for flere år siden, hadde det ikke vært for at jeg har en allergisk bror å ta hensyn til. Kvikke, morsomme og ukompliserte hunder, med et "naturlig" og sunt utseende og en spennende historie. :)

Skrevet

Min fars tante (min grandtante) hadde lundehund! Hunden døde et par år før henne. Hun ble vel rundt 80 tror jeg. Perfekt hund for henne i alle fall, til tross for at hun var veldig skrøpelig den siste tiden. Det var jo hunden og, nesten 15 år gammel. De var et skikkelig bra par de to.

  • Like 1
Skrevet

Men altså; om moren din liker Border Terrier så godt, så er det vel bare å gå for det? De fleste blir jo avlet som rene selskapshunder. Uansett er de jo enkle og greie å ha i hus. Og å ha løs. Nesten mer katt enn hund innendørs i hvertfall. Og selv om de tåler mye aktivitet og mosjon, så krever de det ikke. Bare finn en med mest mulig trimmefri pels, og sett evt. bort til napping om den får mer pels enn forventet.

Enkelt og greit :D

Skrevet

TUSEN takk for hjelpen! Dette gikk jo over all forventning :D

Ellers til trådstarter? Bor du i nærheten av din mor? Kunne ikke du eventuelt hjulpet henne med napping om det absolutt er napperase hun ønsker seg? Eller finne ut om det er noen i nærheten hun kjenner etc som kan hjelpe henne med dette for en billig penge? f.eks ha en hund på för/deleie for en oppdretter i nærheten? Som da kan gjøre nappe/pelsarbeidet?

Jeg begynner å studere til neste år, og da sannsynligvis i en annen by, så det eneste jeg vet sikkert er at jeg er tilgjengelig fram til neste sommer. Det med deleie var forsåvidt en god idé, må bare finne ut av eventuelle oppdrettere i nærheten :)

Jeg hadde garantert skaffet meg lundehund for flere år siden, hadde det ikke vært for at jeg har en allergisk bror å ta hensyn til. Kvikke, morsomme og ukompliserte hunder, med et "naturlig" og sunt utseende og en spennende historie. :)

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Men altså; om moren din liker Border Terrier så godt, så er det vel bare å gå for det? De fleste blir jo avlet som rene selskapshunder. Uansett er de jo enkle og greie å ha i hus. Og å ha løs. Nesten mer katt enn hund innendørs i hvertfall. Og selv om de tåler mye aktivitet og mosjon, så krever de det ikke. Bare finn en med mest mulig trimmefri pels, og sett evt. bort til napping om den får mer pels enn forventet.

Enkelt og greit :D

Jeg har tenkt på det, men vet ikke riktig. Har snakket med oppdretteren til min hund om kull og sånt, men jeg husker hvordan jeg holdt på da han var ungdom, og det er ikke noe jeg ville lempet på mamma nå :P Det hadde isåfall blitt tipse.

Men mer som katt enn hund inne? Hva mener du med det?

Skrevet (endret)

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Nå har jeg lite erfaring med border terrier, men ut fra det jeg har lest og hørt (vurderte rasen en stund), er en lundehund hakket mindre krevende enn en border terrier.

Det er flere med lundehund her inne som sikkert kan fortelle litt om hvordan de er å leve med, ellers kan du jo også prøve forumet til raseklubben. :)http://www.lundehund.no/forum/

Vet ikke hvor mye aktivitet det er der, men er kanskje verdt et forsøk?

Edit: I tilfelle det var uklart, så betyr ikke sammenligningen at jeg mener border terrier er en sykt krevende hund som ingen over 60 har sjans i havet til å klare... Jeg mener hvor mye "plass" og tid rasene generelt sett trenger i hverdagen, sett i forhold til hverandre.

Endret av Vims
Skrevet

Stusser litt over alle selskapshundene som omtales som krevende må jeg si.. Sikkert hundre raser som passer moren din, inkl Border Terrier. Men har jeg misforstått, eller er hun ikke en del av denne prosessen selv?

Skrevet

Moren min er snart 60 og sliter med leddgjikt, men hun klarer fint å gå tur med Nitro. Det finns også hjelpemilder som feks. grime som hjelper godt. Men hovedsaklig er det nok trening og lydighet som er cluet.

Er mange eldre damer med greys der ute i verden :)

Skrevet

Men har jeg misforstått, eller er hun ikke en del av denne prosessen selv?

Hehe, jo selvfølgelig er hun det. Det er bare, som jeg nevnte tidligere, mye enklere for meg å navigere meg rundt på nettet og finne info enn for henne. Hun titter innom denne tråden stadig vekk og ser på hva som blir foreslått :) Til syvende og sist blir det jo hun som avgjør etter at vi har hilst på de alternative rasene, men helt der er vi ikke enda.

Skrevet

Men mer som katt enn hund inne? Hva mener du med det?

At man knapt merker dem innomhus. Krøller seg sammen i en sofa eller krok, og der er de liksom...

  • Like 1
Skrevet

Mormor gikk med Chicka på 26kg helt til hun var 80år (nå er hun veldig syk og kan ikke gå med hun mer), hun hadde aldri noe problemer med Chicka, ikke engang når Chicka fant ut at hun ikke likte div hunder de møtte på turer, det skjedde aldri noe tull med dem på tur.

Chicka går pent i bånd, drar ikke så hardt og stikker ikke av når hun er løs, så hun var egentlig en perfekt hund for mormor å gå på tur med, de koste seg skikkelig :heart:

Guest Yellow
Skrevet

Bichon-rasene osv. har jo et fantastisk gemytt (synes jeg jo selvsagt selv), men de krever

veldig mye pelsstell, så om hun tenker i retning slike røytfrie raser, må hun også være innstilt på at dette må hun bruke mye tid på. :) Ser jo altfor mange nedtovede og generelt ustelte slike hunder.

Men når det er sagt, så kan en jo alltids få litt hjelp også, og har passet en Bichon Frisé mye tidligere som krevde mye mindre på dette området enn iallefall min Havanais gjør (floker seg etter en eneste dag med lengden han har på pelsen/hårene nå uten greing). Men jeg vet at f.eks min egen mor, selvom hun prøver, aldri hadde greid å holde han fin og velstelt over tid uten hjelp, for det krever mye innsats av eier. :)

Tenker i retning Phalene/Papillon kunne passet, en av de mindre Puddelvariantene/Bichon-rasene (Bichon Frisé, Coton de Tulear, Bichon Havanais, Bolognese, Løwchen, Malteser) dersom hun synes det er greit med mye pelsstell, muligens en Pomeranian/Kleinspitz/Mittelspitz, en stor variant av Chihuahua eller Am. eller Eng. Cocker Spaniel.

Kommer an på hva hun selv kunne tenkt seg, egentlig.

Skrevet

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Jeg er på min andre lundehund nå, første var hannhund og nå har vi tispe.

En veldig enkel rase etter mitt syn. De krever så og si ingenting, men blir selvfølgelig lykkelig for lange gode turer, det er en aktiv rase sånn sett! Og selvfølgelig mener jeg at de har krav på noen skikkelig gode lange turer i løpet av uka.

De bjeffer, tro meg! Folk kan si hva de vil om at det bare er å trene det bort, men vi er på vår andre der det ikke har gått å trene det bort, så det er uten tvil en jobb å få bort bjeffinga. Mens bichonen vår fikk vi det av relativt enkelt.

Så for min del, det eneste folk kanskje ikke vil like med rasen er nok bjeffinga. Jeg bryr meg ikke så mye lenger. Det går å få henne til å ti still liksom. Tispe eller hannhund spiller vel ikke så mye rolle, hannhundene er enkle, happygolucky sjeler. Tispene har gjerne litt mer meninger og kan være litt hurpete. Det ser vi tydelig på tispa vår, hun godtar langt mindre fra resten av dyrene her, enn hva hannhunden gjorde.

Og så har man IL, som er en relativt vanlig sykdom på rasen. De fleste overlever i dag, men det er en fæl sykdom og hundene kan bli ekstremt dårlig. Den kan du lese om ved å søke på IL, evt Intestinal lymfangiektasi.

Men alt i alt. Det er min absolutte drømmerase. Jeg elsker lundehunden og kan vel egentlig ikke se for meg et liv uten lundis. De er tilpasningsdyktige, artige små klovner. De lyser opp hverdagen enormt med alle sine sprø påfunn rett og slett. Enkel å få inn grei hverdagslydighet på også. Hannhunden var litt "jeg gjør hva jeg vil, når jeg vil". Mens tispa er veldig lydig!

En normal dag her hos oss er ca sånn her:

Morgentur på ca 15-30 min

Langtur minst 1 time

Kveldstur ca 15-30 min.

Og så blir det av og til luftingser mellom der også.

Men nå de siste dagene har vi hatt det veldig rolig. Da har de fått 3-5 x 15 min turer til dagen. Ikke no problem, lundisen ligger sammenkrøllet under pleddet ved min side og kooooser seg. Hannlundisen krevde jevnt over godt med trim for å trives optimalt. Han elsket å være ute.

Spør om du lurer på noe da :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...