Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


PerH
 Share

Recommended Posts

Siden vi har begynt å bli litt personlige her :D Jeg er 53 og har hatt leddgikt det siste året. Når bikkjene rykker til, særlig hvis det medfører litt vridning av håndledd eller noe, gjør det inn i Hardanger(haha) vondt og det gjør vondt lenge. Jeg har også en liten følelse av at plagene ikke reverseres på noen måte, men at de ettehvert kan bli litt bedre med rett medisin, eller utviklingen av artroser kan forsinkes noe. Vel, framtidig hundehold planlegges med vonde hender (og knær) i tankene. Tenkte dere ville like å vite det, selvom jeg ikke har noen stor tro på at jeg har noen overvettes innflytelse på hundeholdet mitt, så blir det uaktuellt å arve store, uoppdragne angstbitere, liksom :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

En dame på 60 er for **** ikke "eldre dame" - seriøst (og det er ikke bare mynta på deg).

Mora mi har passert 70, og ja - jeg vil kanskje definere henne som eldre - hun har beinskjørhet og har ikke lenger samme styrke som før i bein og armer. Blant annet har hun stadige brudd i rygg og bekken - allikevel har hun INGEN problemer med å handtere mine to hunder. Dog blir det noe voldsomt når 30 kilo belger plutselig kaster seg mot henne - men bulldoggen på 12 kilo fullstendig uten båndkultur når andre holder i båndet takler hun helt fint.

Da hun var 60 (med samme skavankene) gikk hun tur med to belgere i bånd uten problemer. Og nei, det har ikke så mye med individuelle forskjeller å gjøre. Man skal være skikkelig krøpling for å ikke kunne handtere normale hunder.

Forøvrig holder jeg en knapp på Cavalier (som helt seriøst er noe av det minst krevende man kan ha), Papillon, Affenpincher eller en italiener.

Helt enig :)

Jeg tror mamma hadde blitt hissig om noen kalte hun en eldre dame :P

Mamma er 6..3 tror jeg :P eller 64 :aww: hun har en bc hun går på tur med hver dag (26kg med mye trekk og herjing) og hun går på ski med vinteren med den. Hun klarer også å gå tur med alle 3 (13kg+16kg+26kg) uten alt for store problemer. Hun har forvørig leddgikt og revmatisme og dårlige hofter. Men klarer det jo for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men okei. Jeg tenker at kanskje flere raser å se på hadde vært noe? Her er mine øvrige forslag. Masse forskjellig, men man må såklart lese igjennom og se hva som kan passe. Som sagt - kun forslag:

- Boston terrier: Spretten, glad hund som jeg opplever som veldig sosial, flink med barn og lærevillig. Ikke bitteliten, men ikke stor.

- Griffon-rasene: Morsomme, spretne hunder som er ganske små av størrelse. De jeg har møtt har vært veldig menneskekjære.

- Japansk spisshund: En noe større hund igjen, men en ypperlig familie- og turhund. Nydelige er de jo og! En del pelsstell er det vel.

- Lhasa apso: Tidligere nevnt av madam mim. Trivelige, glade selskapshunder.

- Pomeranian/kleinspitz/mittelspitz: Intelligente og lettlærte, stort sett veldig sosiale hunder. Mye pels, men de jeg kjenner med rasene sier det er veldig greit å holde pelsen jevnt over.

- Affenpincher: Liten klovn, men har selv ingen erfaring med rasen. Verdt å sjekke ut mer om?

- (Basenji: Veldig flott, atletisk familiehund. Usikker på den sosiale biten, men det kan jo andre utdype? Opplever dem som utrolig allrighte, greie hunder.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden folk begynner å fortelle om eldre som håndterer store hunder kan jeg jo også nevne typen min sin mormor som er mellom 60 og 70 en plass, og som har en schäfer hannhund på 3-4år ca. Full i fart og liv, og meget sterk. Hun har ingen nevneverdige problemer med å håndtere eller holde igjen bikkja. Har selv holdt den i bånd og kan fortelle at det er godt med styrke når han rykker til. Hun driver forøvrig også med trening av travhest samt karate.

Ellers til trådstarter? Bor du i nærheten av din mor? Kunne ikke du eventuelt hjulpet henne med napping om det absolutt er napperase hun ønsker seg? Eller finne ut om det er noen i nærheten hun kjenner etc som kan hjelpe henne med dette for en billig penge? f.eks ha en hund på för/deleie for en oppdretter i nærheten? Som da kan gjøre nappe/pelsarbeidet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ja når vi snakker om alder og det å drive med hund. Ei jeg kjenner litt nordfra var på jaktprøve og havnet på parti med en aktiv kar på 80. Altså alder har ingen ting å si men helsa og hvor mye en er villig til å legge ned av tid i dressur eller andre tiltak for å gjøre hundeholdet trivlig.

Vet ikke om hun kan være interresert i Shipperke små, aktive, noen er løsmunnet, pelstell tror jeg bare er børsting en gang i mellom. Blir stortsett holdt som selskapshund. Noen går over til dem som har hatt aktive hunder før.

Lundehund blir vel opp i rundt 10 kg men tro pelstellet er lett.Børsting en gang i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder med lijenta jeg, kanskje moren din kunne trivdes med en lundehund? Det er jo mange raser som kan passe inn i kriteriene her, men med lundehunden er man i tillegg med på å bevare en lite stykke norsk, utrydningstruet kulturarv, og en hunderase som er helt unik på flere måter.

Og så er de jo fryktelig sjarmerende, synes jeg. :ahappy:

Lundehunder er disponerte for fordøyelsessykdommen intestinal lymfangiektasi (IL) som du kan lese om her http://www.lundehund...lundehund/helse , men regnes til tross for det som en frisk rase.

Jeg hadde garantert skaffet meg lundehund for flere år siden, hadde det ikke vært for at jeg har en allergisk bror å ta hensyn til. Kvikke, morsomme og ukompliserte hunder, med et "naturlig" og sunt utseende og en spennende historie. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fars tante (min grandtante) hadde lundehund! Hunden døde et par år før henne. Hun ble vel rundt 80 tror jeg. Perfekt hund for henne i alle fall, til tross for at hun var veldig skrøpelig den siste tiden. Det var jo hunden og, nesten 15 år gammel. De var et skikkelig bra par de to.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså; om moren din liker Border Terrier så godt, så er det vel bare å gå for det? De fleste blir jo avlet som rene selskapshunder. Uansett er de jo enkle og greie å ha i hus. Og å ha løs. Nesten mer katt enn hund innendørs i hvertfall. Og selv om de tåler mye aktivitet og mosjon, så krever de det ikke. Bare finn en med mest mulig trimmefri pels, og sett evt. bort til napping om den får mer pels enn forventet.

Enkelt og greit :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TUSEN takk for hjelpen! Dette gikk jo over all forventning :D

Ellers til trådstarter? Bor du i nærheten av din mor? Kunne ikke du eventuelt hjulpet henne med napping om det absolutt er napperase hun ønsker seg? Eller finne ut om det er noen i nærheten hun kjenner etc som kan hjelpe henne med dette for en billig penge? f.eks ha en hund på för/deleie for en oppdretter i nærheten? Som da kan gjøre nappe/pelsarbeidet?

Jeg begynner å studere til neste år, og da sannsynligvis i en annen by, så det eneste jeg vet sikkert er at jeg er tilgjengelig fram til neste sommer. Det med deleie var forsåvidt en god idé, må bare finne ut av eventuelle oppdrettere i nærheten :)

Jeg hadde garantert skaffet meg lundehund for flere år siden, hadde det ikke vært for at jeg har en allergisk bror å ta hensyn til. Kvikke, morsomme og ukompliserte hunder, med et "naturlig" og sunt utseende og en spennende historie. :)

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Men altså; om moren din liker Border Terrier så godt, så er det vel bare å gå for det? De fleste blir jo avlet som rene selskapshunder. Uansett er de jo enkle og greie å ha i hus. Og å ha løs. Nesten mer katt enn hund innendørs i hvertfall. Og selv om de tåler mye aktivitet og mosjon, så krever de det ikke. Bare finn en med mest mulig trimmefri pels, og sett evt. bort til napping om den får mer pels enn forventet.

Enkelt og greit :D

Jeg har tenkt på det, men vet ikke riktig. Har snakket med oppdretteren til min hund om kull og sånt, men jeg husker hvordan jeg holdt på da han var ungdom, og det er ikke noe jeg ville lempet på mamma nå :P Det hadde isåfall blitt tipse.

Men mer som katt enn hund inne? Hva mener du med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Nå har jeg lite erfaring med border terrier, men ut fra det jeg har lest og hørt (vurderte rasen en stund), er en lundehund hakket mindre krevende enn en border terrier.

Det er flere med lundehund her inne som sikkert kan fortelle litt om hvordan de er å leve med, ellers kan du jo også prøve forumet til raseklubben. :)http://www.lundehund.no/forum/

Vet ikke hvor mye aktivitet det er der, men er kanskje verdt et forsøk?

Edit: I tilfelle det var uklart, så betyr ikke sammenligningen at jeg mener border terrier er en sykt krevende hund som ingen over 60 har sjans i havet til å klare... Jeg mener hvor mye "plass" og tid rasene generelt sett trenger i hverdagen, sett i forhold til hverandre.

Endret av Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stusser litt over alle selskapshundene som omtales som krevende må jeg si.. Sikkert hundre raser som passer moren din, inkl Border Terrier. Men har jeg misforstått, eller er hun ikke en del av denne prosessen selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min er snart 60 og sliter med leddgjikt, men hun klarer fint å gå tur med Nitro. Det finns også hjelpemilder som feks. grime som hjelper godt. Men hovedsaklig er det nok trening og lydighet som er cluet.

Er mange eldre damer med greys der ute i verden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har jeg misforstått, eller er hun ikke en del av denne prosessen selv?

Hehe, jo selvfølgelig er hun det. Det er bare, som jeg nevnte tidligere, mye enklere for meg å navigere meg rundt på nettet og finne info enn for henne. Hun titter innom denne tråden stadig vekk og ser på hva som blir foreslått :) Til syvende og sist blir det jo hun som avgjør etter at vi har hilst på de alternative rasene, men helt der er vi ikke enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mormor gikk med Chicka på 26kg helt til hun var 80år (nå er hun veldig syk og kan ikke gå med hun mer), hun hadde aldri noe problemer med Chicka, ikke engang når Chicka fant ut at hun ikke likte div hunder de møtte på turer, det skjedde aldri noe tull med dem på tur.

Chicka går pent i bånd, drar ikke så hardt og stikker ikke av når hun er løs, så hun var egentlig en perfekt hund for mormor å gå på tur med, de koste seg skikkelig :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Bichon-rasene osv. har jo et fantastisk gemytt (synes jeg jo selvsagt selv), men de krever

veldig mye pelsstell, så om hun tenker i retning slike røytfrie raser, må hun også være innstilt på at dette må hun bruke mye tid på. :) Ser jo altfor mange nedtovede og generelt ustelte slike hunder.

Men når det er sagt, så kan en jo alltids få litt hjelp også, og har passet en Bichon Frisé mye tidligere som krevde mye mindre på dette området enn iallefall min Havanais gjør (floker seg etter en eneste dag med lengden han har på pelsen/hårene nå uten greing). Men jeg vet at f.eks min egen mor, selvom hun prøver, aldri hadde greid å holde han fin og velstelt over tid uten hjelp, for det krever mye innsats av eier. :)

Tenker i retning Phalene/Papillon kunne passet, en av de mindre Puddelvariantene/Bichon-rasene (Bichon Frisé, Coton de Tulear, Bichon Havanais, Bolognese, Løwchen, Malteser) dersom hun synes det er greit med mye pelsstell, muligens en Pomeranian/Kleinspitz/Mittelspitz, en stor variant av Chihuahua eller Am. eller Eng. Cocker Spaniel.

Kommer an på hva hun selv kunne tenkt seg, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Jeg er på min andre lundehund nå, første var hannhund og nå har vi tispe.

En veldig enkel rase etter mitt syn. De krever så og si ingenting, men blir selvfølgelig lykkelig for lange gode turer, det er en aktiv rase sånn sett! Og selvfølgelig mener jeg at de har krav på noen skikkelig gode lange turer i løpet av uka.

De bjeffer, tro meg! Folk kan si hva de vil om at det bare er å trene det bort, men vi er på vår andre der det ikke har gått å trene det bort, så det er uten tvil en jobb å få bort bjeffinga. Mens bichonen vår fikk vi det av relativt enkelt.

Så for min del, det eneste folk kanskje ikke vil like med rasen er nok bjeffinga. Jeg bryr meg ikke så mye lenger. Det går å få henne til å ti still liksom. Tispe eller hannhund spiller vel ikke så mye rolle, hannhundene er enkle, happygolucky sjeler. Tispene har gjerne litt mer meninger og kan være litt hurpete. Det ser vi tydelig på tispa vår, hun godtar langt mindre fra resten av dyrene her, enn hva hannhunden gjorde.

Og så har man IL, som er en relativt vanlig sykdom på rasen. De fleste overlever i dag, men det er en fæl sykdom og hundene kan bli ekstremt dårlig. Den kan du lese om ved å søke på IL, evt Intestinal lymfangiektasi.

Men alt i alt. Det er min absolutte drømmerase. Jeg elsker lundehunden og kan vel egentlig ikke se for meg et liv uten lundis. De er tilpasningsdyktige, artige små klovner. De lyser opp hverdagen enormt med alle sine sprø påfunn rett og slett. Enkel å få inn grei hverdagslydighet på også. Hannhunden var litt "jeg gjør hva jeg vil, når jeg vil". Mens tispa er veldig lydig!

En normal dag her hos oss er ca sånn her:

Morgentur på ca 15-30 min

Langtur minst 1 time

Kveldstur ca 15-30 min.

Og så blir det av og til luftingser mellom der også.

Men nå de siste dagene har vi hatt det veldig rolig. Da har de fått 3-5 x 15 min turer til dagen. Ikke no problem, lundisen ligger sammenkrøllet under pleddet ved min side og kooooser seg. Hannlundisen krevde jevnt over godt med trim for å trives optimalt. Han elsket å være ute.

Spør om du lurer på noe da :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...