Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


PerH
 Share

Recommended Posts

Siden vi har begynt å bli litt personlige her :D Jeg er 53 og har hatt leddgikt det siste året. Når bikkjene rykker til, særlig hvis det medfører litt vridning av håndledd eller noe, gjør det inn i Hardanger(haha) vondt og det gjør vondt lenge. Jeg har også en liten følelse av at plagene ikke reverseres på noen måte, men at de ettehvert kan bli litt bedre med rett medisin, eller utviklingen av artroser kan forsinkes noe. Vel, framtidig hundehold planlegges med vonde hender (og knær) i tankene. Tenkte dere ville like å vite det, selvom jeg ikke har noen stor tro på at jeg har noen overvettes innflytelse på hundeholdet mitt, så blir det uaktuellt å arve store, uoppdragne angstbitere, liksom :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

En dame på 60 er for **** ikke "eldre dame" - seriøst (og det er ikke bare mynta på deg).

Mora mi har passert 70, og ja - jeg vil kanskje definere henne som eldre - hun har beinskjørhet og har ikke lenger samme styrke som før i bein og armer. Blant annet har hun stadige brudd i rygg og bekken - allikevel har hun INGEN problemer med å handtere mine to hunder. Dog blir det noe voldsomt når 30 kilo belger plutselig kaster seg mot henne - men bulldoggen på 12 kilo fullstendig uten båndkultur når andre holder i båndet takler hun helt fint.

Da hun var 60 (med samme skavankene) gikk hun tur med to belgere i bånd uten problemer. Og nei, det har ikke så mye med individuelle forskjeller å gjøre. Man skal være skikkelig krøpling for å ikke kunne handtere normale hunder.

Forøvrig holder jeg en knapp på Cavalier (som helt seriøst er noe av det minst krevende man kan ha), Papillon, Affenpincher eller en italiener.

Helt enig :)

Jeg tror mamma hadde blitt hissig om noen kalte hun en eldre dame :P

Mamma er 6..3 tror jeg :P eller 64 :aww: hun har en bc hun går på tur med hver dag (26kg med mye trekk og herjing) og hun går på ski med vinteren med den. Hun klarer også å gå tur med alle 3 (13kg+16kg+26kg) uten alt for store problemer. Hun har forvørig leddgikt og revmatisme og dårlige hofter. Men klarer det jo for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men okei. Jeg tenker at kanskje flere raser å se på hadde vært noe? Her er mine øvrige forslag. Masse forskjellig, men man må såklart lese igjennom og se hva som kan passe. Som sagt - kun forslag:

- Boston terrier: Spretten, glad hund som jeg opplever som veldig sosial, flink med barn og lærevillig. Ikke bitteliten, men ikke stor.

- Griffon-rasene: Morsomme, spretne hunder som er ganske små av størrelse. De jeg har møtt har vært veldig menneskekjære.

- Japansk spisshund: En noe større hund igjen, men en ypperlig familie- og turhund. Nydelige er de jo og! En del pelsstell er det vel.

- Lhasa apso: Tidligere nevnt av madam mim. Trivelige, glade selskapshunder.

- Pomeranian/kleinspitz/mittelspitz: Intelligente og lettlærte, stort sett veldig sosiale hunder. Mye pels, men de jeg kjenner med rasene sier det er veldig greit å holde pelsen jevnt over.

- Affenpincher: Liten klovn, men har selv ingen erfaring med rasen. Verdt å sjekke ut mer om?

- (Basenji: Veldig flott, atletisk familiehund. Usikker på den sosiale biten, men det kan jo andre utdype? Opplever dem som utrolig allrighte, greie hunder.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden folk begynner å fortelle om eldre som håndterer store hunder kan jeg jo også nevne typen min sin mormor som er mellom 60 og 70 en plass, og som har en schäfer hannhund på 3-4år ca. Full i fart og liv, og meget sterk. Hun har ingen nevneverdige problemer med å håndtere eller holde igjen bikkja. Har selv holdt den i bånd og kan fortelle at det er godt med styrke når han rykker til. Hun driver forøvrig også med trening av travhest samt karate.

Ellers til trådstarter? Bor du i nærheten av din mor? Kunne ikke du eventuelt hjulpet henne med napping om det absolutt er napperase hun ønsker seg? Eller finne ut om det er noen i nærheten hun kjenner etc som kan hjelpe henne med dette for en billig penge? f.eks ha en hund på för/deleie for en oppdretter i nærheten? Som da kan gjøre nappe/pelsarbeidet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ja når vi snakker om alder og det å drive med hund. Ei jeg kjenner litt nordfra var på jaktprøve og havnet på parti med en aktiv kar på 80. Altså alder har ingen ting å si men helsa og hvor mye en er villig til å legge ned av tid i dressur eller andre tiltak for å gjøre hundeholdet trivlig.

Vet ikke om hun kan være interresert i Shipperke små, aktive, noen er løsmunnet, pelstell tror jeg bare er børsting en gang i mellom. Blir stortsett holdt som selskapshund. Noen går over til dem som har hatt aktive hunder før.

Lundehund blir vel opp i rundt 10 kg men tro pelstellet er lett.Børsting en gang i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder med lijenta jeg, kanskje moren din kunne trivdes med en lundehund? Det er jo mange raser som kan passe inn i kriteriene her, men med lundehunden er man i tillegg med på å bevare en lite stykke norsk, utrydningstruet kulturarv, og en hunderase som er helt unik på flere måter.

Og så er de jo fryktelig sjarmerende, synes jeg. :ahappy:

Lundehunder er disponerte for fordøyelsessykdommen intestinal lymfangiektasi (IL) som du kan lese om her http://www.lundehund...lundehund/helse , men regnes til tross for det som en frisk rase.

Jeg hadde garantert skaffet meg lundehund for flere år siden, hadde det ikke vært for at jeg har en allergisk bror å ta hensyn til. Kvikke, morsomme og ukompliserte hunder, med et "naturlig" og sunt utseende og en spennende historie. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fars tante (min grandtante) hadde lundehund! Hunden døde et par år før henne. Hun ble vel rundt 80 tror jeg. Perfekt hund for henne i alle fall, til tross for at hun var veldig skrøpelig den siste tiden. Det var jo hunden og, nesten 15 år gammel. De var et skikkelig bra par de to.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså; om moren din liker Border Terrier så godt, så er det vel bare å gå for det? De fleste blir jo avlet som rene selskapshunder. Uansett er de jo enkle og greie å ha i hus. Og å ha løs. Nesten mer katt enn hund innendørs i hvertfall. Og selv om de tåler mye aktivitet og mosjon, så krever de det ikke. Bare finn en med mest mulig trimmefri pels, og sett evt. bort til napping om den får mer pels enn forventet.

Enkelt og greit :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TUSEN takk for hjelpen! Dette gikk jo over all forventning :D

Ellers til trådstarter? Bor du i nærheten av din mor? Kunne ikke du eventuelt hjulpet henne med napping om det absolutt er napperase hun ønsker seg? Eller finne ut om det er noen i nærheten hun kjenner etc som kan hjelpe henne med dette for en billig penge? f.eks ha en hund på för/deleie for en oppdretter i nærheten? Som da kan gjøre nappe/pelsarbeidet?

Jeg begynner å studere til neste år, og da sannsynligvis i en annen by, så det eneste jeg vet sikkert er at jeg er tilgjengelig fram til neste sommer. Det med deleie var forsåvidt en god idé, må bare finne ut av eventuelle oppdrettere i nærheten :)

Jeg hadde garantert skaffet meg lundehund for flere år siden, hadde det ikke vært for at jeg har en allergisk bror å ta hensyn til. Kvikke, morsomme og ukompliserte hunder, med et "naturlig" og sunt utseende og en spennende historie. :)

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Men altså; om moren din liker Border Terrier så godt, så er det vel bare å gå for det? De fleste blir jo avlet som rene selskapshunder. Uansett er de jo enkle og greie å ha i hus. Og å ha løs. Nesten mer katt enn hund innendørs i hvertfall. Og selv om de tåler mye aktivitet og mosjon, så krever de det ikke. Bare finn en med mest mulig trimmefri pels, og sett evt. bort til napping om den får mer pels enn forventet.

Enkelt og greit :D

Jeg har tenkt på det, men vet ikke riktig. Har snakket med oppdretteren til min hund om kull og sånt, men jeg husker hvordan jeg holdt på da han var ungdom, og det er ikke noe jeg ville lempet på mamma nå :P Det hadde isåfall blitt tipse.

Men mer som katt enn hund inne? Hva mener du med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Nå har jeg lite erfaring med border terrier, men ut fra det jeg har lest og hørt (vurderte rasen en stund), er en lundehund hakket mindre krevende enn en border terrier.

Det er flere med lundehund her inne som sikkert kan fortelle litt om hvordan de er å leve med, ellers kan du jo også prøve forumet til raseklubben. :)http://www.lundehund.no/forum/

Vet ikke hvor mye aktivitet det er der, men er kanskje verdt et forsøk?

Edit: I tilfelle det var uklart, så betyr ikke sammenligningen at jeg mener border terrier er en sykt krevende hund som ingen over 60 har sjans i havet til å klare... Jeg mener hvor mye "plass" og tid rasene generelt sett trenger i hverdagen, sett i forhold til hverandre.

Endret av Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stusser litt over alle selskapshundene som omtales som krevende må jeg si.. Sikkert hundre raser som passer moren din, inkl Border Terrier. Men har jeg misforstått, eller er hun ikke en del av denne prosessen selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min er snart 60 og sliter med leddgjikt, men hun klarer fint å gå tur med Nitro. Det finns også hjelpemilder som feks. grime som hjelper godt. Men hovedsaklig er det nok trening og lydighet som er cluet.

Er mange eldre damer med greys der ute i verden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har jeg misforstått, eller er hun ikke en del av denne prosessen selv?

Hehe, jo selvfølgelig er hun det. Det er bare, som jeg nevnte tidligere, mye enklere for meg å navigere meg rundt på nettet og finne info enn for henne. Hun titter innom denne tråden stadig vekk og ser på hva som blir foreslått :) Til syvende og sist blir det jo hun som avgjør etter at vi har hilst på de alternative rasene, men helt der er vi ikke enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mormor gikk med Chicka på 26kg helt til hun var 80år (nå er hun veldig syk og kan ikke gå med hun mer), hun hadde aldri noe problemer med Chicka, ikke engang når Chicka fant ut at hun ikke likte div hunder de møtte på turer, det skjedde aldri noe tull med dem på tur.

Chicka går pent i bånd, drar ikke så hardt og stikker ikke av når hun er løs, så hun var egentlig en perfekt hund for mormor å gå på tur med, de koste seg skikkelig :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Bichon-rasene osv. har jo et fantastisk gemytt (synes jeg jo selvsagt selv), men de krever

veldig mye pelsstell, så om hun tenker i retning slike røytfrie raser, må hun også være innstilt på at dette må hun bruke mye tid på. :) Ser jo altfor mange nedtovede og generelt ustelte slike hunder.

Men når det er sagt, så kan en jo alltids få litt hjelp også, og har passet en Bichon Frisé mye tidligere som krevde mye mindre på dette området enn iallefall min Havanais gjør (floker seg etter en eneste dag med lengden han har på pelsen/hårene nå uten greing). Men jeg vet at f.eks min egen mor, selvom hun prøver, aldri hadde greid å holde han fin og velstelt over tid uten hjelp, for det krever mye innsats av eier. :)

Tenker i retning Phalene/Papillon kunne passet, en av de mindre Puddelvariantene/Bichon-rasene (Bichon Frisé, Coton de Tulear, Bichon Havanais, Bolognese, Løwchen, Malteser) dersom hun synes det er greit med mye pelsstell, muligens en Pomeranian/Kleinspitz/Mittelspitz, en stor variant av Chihuahua eller Am. eller Eng. Cocker Spaniel.

Kommer an på hva hun selv kunne tenkt seg, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Jeg er på min andre lundehund nå, første var hannhund og nå har vi tispe.

En veldig enkel rase etter mitt syn. De krever så og si ingenting, men blir selvfølgelig lykkelig for lange gode turer, det er en aktiv rase sånn sett! Og selvfølgelig mener jeg at de har krav på noen skikkelig gode lange turer i løpet av uka.

De bjeffer, tro meg! Folk kan si hva de vil om at det bare er å trene det bort, men vi er på vår andre der det ikke har gått å trene det bort, så det er uten tvil en jobb å få bort bjeffinga. Mens bichonen vår fikk vi det av relativt enkelt.

Så for min del, det eneste folk kanskje ikke vil like med rasen er nok bjeffinga. Jeg bryr meg ikke så mye lenger. Det går å få henne til å ti still liksom. Tispe eller hannhund spiller vel ikke så mye rolle, hannhundene er enkle, happygolucky sjeler. Tispene har gjerne litt mer meninger og kan være litt hurpete. Det ser vi tydelig på tispa vår, hun godtar langt mindre fra resten av dyrene her, enn hva hannhunden gjorde.

Og så har man IL, som er en relativt vanlig sykdom på rasen. De fleste overlever i dag, men det er en fæl sykdom og hundene kan bli ekstremt dårlig. Den kan du lese om ved å søke på IL, evt Intestinal lymfangiektasi.

Men alt i alt. Det er min absolutte drømmerase. Jeg elsker lundehunden og kan vel egentlig ikke se for meg et liv uten lundis. De er tilpasningsdyktige, artige små klovner. De lyser opp hverdagen enormt med alle sine sprø påfunn rett og slett. Enkel å få inn grei hverdagslydighet på også. Hannhunden var litt "jeg gjør hva jeg vil, når jeg vil". Mens tispa er veldig lydig!

En normal dag her hos oss er ca sånn her:

Morgentur på ca 15-30 min

Langtur minst 1 time

Kveldstur ca 15-30 min.

Og så blir det av og til luftingser mellom der også.

Men nå de siste dagene har vi hatt det veldig rolig. Da har de fått 3-5 x 15 min turer til dagen. Ikke no problem, lundisen ligger sammenkrøllet under pleddet ved min side og kooooser seg. Hannlundisen krevde jevnt over godt med trim for å trives optimalt. Han elsket å være ute.

Spør om du lurer på noe da :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...