Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


Recommended Posts

Skrevet

Men okei. Jeg tenker at kanskje flere raser å se på hadde vært noe? Her er mine øvrige forslag. Masse forskjellig, men man må såklart lese igjennom og se hva som kan passe. Som sagt - kun forslag:

- Boston terrier: Spretten, glad hund som jeg opplever som veldig sosial, flink med barn og lærevillig. Ikke bitteliten, men ikke stor.

- Griffon-rasene: Morsomme, spretne hunder som er ganske små av størrelse. De jeg har møtt har vært veldig menneskekjære.

- Japansk spisshund: En noe større hund igjen, men en ypperlig familie- og turhund. Nydelige er de jo og! En del pelsstell er det vel.

- Lhasa apso: Tidligere nevnt av madam mim. Trivelige, glade selskapshunder.

- Pomeranian/kleinspitz/mittelspitz: Intelligente og lettlærte, stort sett veldig sosiale hunder. Mye pels, men de jeg kjenner med rasene sier det er veldig greit å holde pelsen jevnt over.

- Affenpincher: Liten klovn, men har selv ingen erfaring med rasen. Verdt å sjekke ut mer om?

- (Basenji: Veldig flott, atletisk familiehund. Usikker på den sosiale biten, men det kan jo andre utdype? Opplever dem som utrolig allrighte, greie hunder.)

  • Like 1
  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Skrevet

Siden folk begynner å fortelle om eldre som håndterer store hunder kan jeg jo også nevne typen min sin mormor som er mellom 60 og 70 en plass, og som har en schäfer hannhund på 3-4år ca. Full i fart og liv, og meget sterk. Hun har ingen nevneverdige problemer med å håndtere eller holde igjen bikkja. Har selv holdt den i bånd og kan fortelle at det er godt med styrke når han rykker til. Hun driver forøvrig også med trening av travhest samt karate.

Ellers til trådstarter? Bor du i nærheten av din mor? Kunne ikke du eventuelt hjulpet henne med napping om det absolutt er napperase hun ønsker seg? Eller finne ut om det er noen i nærheten hun kjenner etc som kan hjelpe henne med dette for en billig penge? f.eks ha en hund på för/deleie for en oppdretter i nærheten? Som da kan gjøre nappe/pelsarbeidet?

Guest lijenta
Skrevet

Ja når vi snakker om alder og det å drive med hund. Ei jeg kjenner litt nordfra var på jaktprøve og havnet på parti med en aktiv kar på 80. Altså alder har ingen ting å si men helsa og hvor mye en er villig til å legge ned av tid i dressur eller andre tiltak for å gjøre hundeholdet trivlig.

Vet ikke om hun kan være interresert i Shipperke små, aktive, noen er løsmunnet, pelstell tror jeg bare er børsting en gang i mellom. Blir stortsett holdt som selskapshund. Noen går over til dem som har hatt aktive hunder før.

Lundehund blir vel opp i rundt 10 kg men tro pelstellet er lett.Børsting en gang i mellom.

Skrevet

Jeg holder med lijenta jeg, kanskje moren din kunne trivdes med en lundehund? Det er jo mange raser som kan passe inn i kriteriene her, men med lundehunden er man i tillegg med på å bevare en lite stykke norsk, utrydningstruet kulturarv, og en hunderase som er helt unik på flere måter.

Og så er de jo fryktelig sjarmerende, synes jeg. :ahappy:

Lundehunder er disponerte for fordøyelsessykdommen intestinal lymfangiektasi (IL) som du kan lese om her http://www.lundehund...lundehund/helse , men regnes til tross for det som en frisk rase.

Jeg hadde garantert skaffet meg lundehund for flere år siden, hadde det ikke vært for at jeg har en allergisk bror å ta hensyn til. Kvikke, morsomme og ukompliserte hunder, med et "naturlig" og sunt utseende og en spennende historie. :)

Skrevet

Min fars tante (min grandtante) hadde lundehund! Hunden døde et par år før henne. Hun ble vel rundt 80 tror jeg. Perfekt hund for henne i alle fall, til tross for at hun var veldig skrøpelig den siste tiden. Det var jo hunden og, nesten 15 år gammel. De var et skikkelig bra par de to.

  • Like 1
Skrevet

Men altså; om moren din liker Border Terrier så godt, så er det vel bare å gå for det? De fleste blir jo avlet som rene selskapshunder. Uansett er de jo enkle og greie å ha i hus. Og å ha løs. Nesten mer katt enn hund innendørs i hvertfall. Og selv om de tåler mye aktivitet og mosjon, så krever de det ikke. Bare finn en med mest mulig trimmefri pels, og sett evt. bort til napping om den får mer pels enn forventet.

Enkelt og greit :D

Skrevet

TUSEN takk for hjelpen! Dette gikk jo over all forventning :D

Ellers til trådstarter? Bor du i nærheten av din mor? Kunne ikke du eventuelt hjulpet henne med napping om det absolutt er napperase hun ønsker seg? Eller finne ut om det er noen i nærheten hun kjenner etc som kan hjelpe henne med dette for en billig penge? f.eks ha en hund på för/deleie for en oppdretter i nærheten? Som da kan gjøre nappe/pelsarbeidet?

Jeg begynner å studere til neste år, og da sannsynligvis i en annen by, så det eneste jeg vet sikkert er at jeg er tilgjengelig fram til neste sommer. Det med deleie var forsåvidt en god idé, må bare finne ut av eventuelle oppdrettere i nærheten :)

Jeg hadde garantert skaffet meg lundehund for flere år siden, hadde det ikke vært for at jeg har en allergisk bror å ta hensyn til. Kvikke, morsomme og ukompliserte hunder, med et "naturlig" og sunt utseende og en spennende historie. :)

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Men altså; om moren din liker Border Terrier så godt, så er det vel bare å gå for det? De fleste blir jo avlet som rene selskapshunder. Uansett er de jo enkle og greie å ha i hus. Og å ha løs. Nesten mer katt enn hund innendørs i hvertfall. Og selv om de tåler mye aktivitet og mosjon, så krever de det ikke. Bare finn en med mest mulig trimmefri pels, og sett evt. bort til napping om den får mer pels enn forventet.

Enkelt og greit :D

Jeg har tenkt på det, men vet ikke riktig. Har snakket med oppdretteren til min hund om kull og sånt, men jeg husker hvordan jeg holdt på da han var ungdom, og det er ikke noe jeg ville lempet på mamma nå :P Det hadde isåfall blitt tipse.

Men mer som katt enn hund inne? Hva mener du med det?

Skrevet (endret)

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Nå har jeg lite erfaring med border terrier, men ut fra det jeg har lest og hørt (vurderte rasen en stund), er en lundehund hakket mindre krevende enn en border terrier.

Det er flere med lundehund her inne som sikkert kan fortelle litt om hvordan de er å leve med, ellers kan du jo også prøve forumet til raseklubben. :)http://www.lundehund.no/forum/

Vet ikke hvor mye aktivitet det er der, men er kanskje verdt et forsøk?

Edit: I tilfelle det var uklart, så betyr ikke sammenligningen at jeg mener border terrier er en sykt krevende hund som ingen over 60 har sjans i havet til å klare... Jeg mener hvor mye "plass" og tid rasene generelt sett trenger i hverdagen, sett i forhold til hverandre.

Endret av Vims
Skrevet

Stusser litt over alle selskapshundene som omtales som krevende må jeg si.. Sikkert hundre raser som passer moren din, inkl Border Terrier. Men har jeg misforstått, eller er hun ikke en del av denne prosessen selv?

Skrevet

Moren min er snart 60 og sliter med leddgjikt, men hun klarer fint å gå tur med Nitro. Det finns også hjelpemilder som feks. grime som hjelper godt. Men hovedsaklig er det nok trening og lydighet som er cluet.

Er mange eldre damer med greys der ute i verden :)

Skrevet

Men har jeg misforstått, eller er hun ikke en del av denne prosessen selv?

Hehe, jo selvfølgelig er hun det. Det er bare, som jeg nevnte tidligere, mye enklere for meg å navigere meg rundt på nettet og finne info enn for henne. Hun titter innom denne tråden stadig vekk og ser på hva som blir foreslått :) Til syvende og sist blir det jo hun som avgjør etter at vi har hilst på de alternative rasene, men helt der er vi ikke enda.

Skrevet

Men mer som katt enn hund inne? Hva mener du med det?

At man knapt merker dem innomhus. Krøller seg sammen i en sofa eller krok, og der er de liksom...

  • Like 1
Skrevet

Mormor gikk med Chicka på 26kg helt til hun var 80år (nå er hun veldig syk og kan ikke gå med hun mer), hun hadde aldri noe problemer med Chicka, ikke engang når Chicka fant ut at hun ikke likte div hunder de møtte på turer, det skjedde aldri noe tull med dem på tur.

Chicka går pent i bånd, drar ikke så hardt og stikker ikke av når hun er løs, så hun var egentlig en perfekt hund for mormor å gå på tur med, de koste seg skikkelig :heart:

Guest Yellow
Skrevet

Bichon-rasene osv. har jo et fantastisk gemytt (synes jeg jo selvsagt selv), men de krever

veldig mye pelsstell, så om hun tenker i retning slike røytfrie raser, må hun også være innstilt på at dette må hun bruke mye tid på. :) Ser jo altfor mange nedtovede og generelt ustelte slike hunder.

Men når det er sagt, så kan en jo alltids få litt hjelp også, og har passet en Bichon Frisé mye tidligere som krevde mye mindre på dette området enn iallefall min Havanais gjør (floker seg etter en eneste dag med lengden han har på pelsen/hårene nå uten greing). Men jeg vet at f.eks min egen mor, selvom hun prøver, aldri hadde greid å holde han fin og velstelt over tid uten hjelp, for det krever mye innsats av eier. :)

Tenker i retning Phalene/Papillon kunne passet, en av de mindre Puddelvariantene/Bichon-rasene (Bichon Frisé, Coton de Tulear, Bichon Havanais, Bolognese, Løwchen, Malteser) dersom hun synes det er greit med mye pelsstell, muligens en Pomeranian/Kleinspitz/Mittelspitz, en stor variant av Chihuahua eller Am. eller Eng. Cocker Spaniel.

Kommer an på hva hun selv kunne tenkt seg, egentlig.

Skrevet

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Jeg er på min andre lundehund nå, første var hannhund og nå har vi tispe.

En veldig enkel rase etter mitt syn. De krever så og si ingenting, men blir selvfølgelig lykkelig for lange gode turer, det er en aktiv rase sånn sett! Og selvfølgelig mener jeg at de har krav på noen skikkelig gode lange turer i løpet av uka.

De bjeffer, tro meg! Folk kan si hva de vil om at det bare er å trene det bort, men vi er på vår andre der det ikke har gått å trene det bort, så det er uten tvil en jobb å få bort bjeffinga. Mens bichonen vår fikk vi det av relativt enkelt.

Så for min del, det eneste folk kanskje ikke vil like med rasen er nok bjeffinga. Jeg bryr meg ikke så mye lenger. Det går å få henne til å ti still liksom. Tispe eller hannhund spiller vel ikke så mye rolle, hannhundene er enkle, happygolucky sjeler. Tispene har gjerne litt mer meninger og kan være litt hurpete. Det ser vi tydelig på tispa vår, hun godtar langt mindre fra resten av dyrene her, enn hva hannhunden gjorde.

Og så har man IL, som er en relativt vanlig sykdom på rasen. De fleste overlever i dag, men det er en fæl sykdom og hundene kan bli ekstremt dårlig. Den kan du lese om ved å søke på IL, evt Intestinal lymfangiektasi.

Men alt i alt. Det er min absolutte drømmerase. Jeg elsker lundehunden og kan vel egentlig ikke se for meg et liv uten lundis. De er tilpasningsdyktige, artige små klovner. De lyser opp hverdagen enormt med alle sine sprø påfunn rett og slett. Enkel å få inn grei hverdagslydighet på også. Hannhunden var litt "jeg gjør hva jeg vil, når jeg vil". Mens tispa er veldig lydig!

En normal dag her hos oss er ca sånn her:

Morgentur på ca 15-30 min

Langtur minst 1 time

Kveldstur ca 15-30 min.

Og så blir det av og til luftingser mellom der også.

Men nå de siste dagene har vi hatt det veldig rolig. Da har de fått 3-5 x 15 min turer til dagen. Ikke no problem, lundisen ligger sammenkrøllet under pleddet ved min side og kooooser seg. Hannlundisen krevde jevnt over godt med trim for å trives optimalt. Han elsket å være ute.

Spør om du lurer på noe da :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...